Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning by Universitetsforlaget

Denne boken viser hvordan læreren kan forstå og legge til rette for løsningsfokuserte og emosjonelle mestringsstrategier, bygge resiliens og positiv selvoppfatning, samt gi reguleringsstøtte til elever mens de er på skolen. På bakgrunn av flere forsknings- og utviklingsprosjekter fra skole og lærerutdanning presenterer boken ulike perspektiver, praksiser og verktøy for å fremme folkehelse og livsmestring hos barn og unge. Målgruppe for boken er alle som direkte eller indirekte berører livet til barn og unge i hele utdanningsfeltet fra grunnskole til lærerutdanning.

ISBN: 978-82-15-03450-8

788215

034508

Bjorndal og Bergan (red.)

Redaktører for boken er førsteamanuensis i pedagogikk Kristin E. W. Bjørndal og førsteamanuensis i naturfagdidaktikk Veronica Bergan, begge fra UiT Norges arktiske universitet. Deres forskningsinteresse dreier seg om å skape rom for folkehelse, livsmestring og bærekraft i hele utdanningsfeltet.

SKAPE ROM

Hvordan kan skolens ledere og lærere legge til rette for det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i elevenes skolehverdag?

Kristin Bjorndal og Veronica Bergan (red.)

S KAPE ROM for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.

Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lĂŚrerutdanning

9788215034508_BjĂ¸rndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lĂŚrerutdanning.indd 1

24.11.2020 13:45

9788215034508_BjĂ¸rndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lĂŚrerutdanning.indd 2

24.11.2020 13:45

Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Veronica Bergan

Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning

univer site tsforl age t

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 3

24.11.2020 13:45

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03450-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14 Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 4

24.11.2020 13:45

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Hvorfor denne antologien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Veronica Bergan

Hvorfor er antologien relevant? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Hva rommer denne antologien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kapitteloversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 1 Folkehelse – et helsefremmende perspektiv i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Silje C. Wangberg

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Hva er folkehelse og helsefremmende arbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Faktorer som er relatert til god helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Å vite hva som er sunt, er noe annet enn å faktisk gjøre det . . . . . . . . . 31 Helhetlig innfallsvinkel til helsefremmende arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Hva er en helsefremmende skole? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Kapittel 2 Livsmestring – hva kan det romme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Veronica Bergan

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Følelsers betydning for psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Livsmestring – hva handler det om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Klassifisering av mestringsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 5

24.11.2020 13:45

Innhold

Resiliens og salutogenese – å bygge robusthet hos barn . . . . . . . . . . . . . 54 Aksept og selvmedfølelse for å mestre livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kapittel 3 Livsmestring i et relasjonelt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Anne Sælebakke

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Sosial, emosjonell og interkulturell kompetanse (SEI) . . . . . . . . . . . . . 62 Hva kjennetegner relasjonskompetanse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Oppmerksomt nærvær – og mental trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Femkanten – fem naturlige evner og ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 HEI – tre grunnprinsipper i treningen av oppmerksomt nærvær . . . . . 70 Det betyr noe hvordan du trener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Hvordan skape rom og tilrettelegge for treningen? . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Oppsummering og veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Kapittel 4 Traumeinformerte skoler og reguleringsbevisste lærere . . . . . . . . . . . . . . 79 Siri Kristine Engstad

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Potensielt traumatiske hendelser og psykososiale livsbelastninger . . . . . 81 En traumeinformert skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Lærerens avvergingsplikt ved vold og overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Grunnleggende traumeforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Det teoretiske grunnlaget for traumeforståelse – hjernens funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Elever i konstant overlevelsesmodus lærer dårligere . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Reguleringsstøtte i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 6

24.11.2020 13:45

Innhold

Kapittel 5 Livsmestring – arbeid med å styrke elevers selvoppfatning . . . . . . . . . . . . 99 Yvonne Sørensen, Marte Djupvik Johansen og Martine Pettersen

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Hvordan etableres og utvikles vår selvoppfatning? . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Selvoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Selvfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Mestringsforventning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Hvordan arbeide med selvoppfatning i skolen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Digital dømmekraft og nettvett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Et sosialt og inkluderende læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Tilpasset opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Kapittel 6 Hvorfor setter lærere elever til å øve på det de er dårlige til? . . . . . . . . . . . 117 Svein-Erik Andreassen

Innledning og forskningsspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Forskningsstrategi og metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Teoretiske begreper som redskap for diskusjon av case . . . . . . . . . . . . . 120 Imaginære caser og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Oppsummering og svar på forskningsspørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Kapittel 7 Skolemåltidet i ungdomsskolen – et mulighetsrom for gode helsevalg . . . 135 Line Husjord og Kristin Emilie Willumsen Bjørndal

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen . . . . . . . . . . . 137 Forskningsdesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Resultater og drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Oppsummering og veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 7

24.11.2020 13:45

Innhold

Kapittel 8 Lærerstudenters erfaringer med oppmerksomt nærvær som stressmestringsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Anne Ragnhild Grini

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Oppmerksomt nærvær som metode for stressmestring . . . . . . . . . . . . . 155 Undervisningsoppleggets innhold og gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . 157 Datamateriale og metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Resultater og drøfting av funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Oppsummering og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Kapittel 9 Helsefremming og livsmestring på timeplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Veronica Bergan

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Helsestatus i utdanningssektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Oppmerksomt nærvær og drømmen om det gode . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Beskrivelse av undervisningen i helsefremming og livsmestring . . . . . . 185 Et forskningsblikk på undervisningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Analyse og tolkning av resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Drøfting og implikasjoner for videre utvikling av undervisningsopplegget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Kapittel 10 Mat og musikk for livsmestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Bengt Haugseth og Line Husjord

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Bakgrunnen for prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Forarbeidet i prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Gjennomføringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Musikkfagets egenart og relevans til folkehelse og livsmestring . . . . . . . 208 Mat og helse-fagets egenart og relevans til folkehelse og livsmestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Innsamling av data i prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Resultater og drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 8

24.11.2020 13:45

Innhold

Oppsummering og videre arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Kapittel 11 Elevmassasje for å fremme positive elev–elev-relasjoner . . . . . . . . . . . . . . 224 Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Gisken Mariann Meløe

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Kjennetegn på et godt læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Relasjonsbygging mellom elevene ved hjelp av elevmassasje . . . . . . . . . 228 Tilrettelegging for elevmassasje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Hvordan elevmassasje kan utfordre ulike elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Kapittel 12 Friluftsliv og natur som kilde til helse og livsmestring . . . . . . . . . . . . . . . 238 Inger Wallem Krempig

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Hva er friluftsliv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Friluftsliv i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Friluftsliv i et folkehelseperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Samhandling og trivsel gjennom friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Motivasjon og mestringstro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Tradisjonell kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Naturopplevelse og tilstedeværelse i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Friluftsliv og livsmestring – implikasjoner for fremtidens skole . . . . . . 249 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 9

24.11.2020 13:45

9788215034508_BjĂ¸rndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lĂŚrerutdanning.indd 10

24.11.2020 13:45

Forord

Vi som er redaktører for denne antologien, heter Kristin Emilie Willumsen Bjørdal og Veronica Bergan, og vi jobber som lærerutdannere ved UiT, Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Kristin er pedagog og underviser i faget pedagogikk og elevkunnskap ved grunnskolelærerutdanningen 1.–7. og 5.–10. trinn. Veronica er naturfagdidaktiker og underviser ved barnehagelærerutdanningen. Vi er gode kollegaer som har blitt kjent gjennom et felles engasjement knyttet til å styrke grunnskole- og barnehagelærerstudenters livsmestring, stressmestring og relasjonskompetanse. Vi har også vært redaktører for boken Bærekraft i praksis i barnehagen fra Universitetsforlaget som kom ut i 2019. Vår interesse og vårt engasjement for å skrive denne boken om å skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning er direkte knyttet til vår forskningsinteresse og behovet for å imøtekomme fagfornyelsen av Kunnskapsløftet (LK20). Vi har begge jobbet med tematikken livsmestring i relasjon til skole (praksisfeltet) og lærerutdanning siden 2013. Vi er derfor veldig begeistret for at skolen nå har åpnet opp rom for viktige temaer som folkehelse, livsmestring, bærekraft og demokrati. Vår intensjon og ønsker med denne forskningsbaserte antologien er å styrke læreres og lærerutdanneres arbeid med å tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. For å få et større mangfold av perspektiver på hva livsmestring og folkehelse i skolen kan være, har vi invitert bidragsytere til antologien fra både praksisfeltet og lærerutdanningen med ulik fagbakgrunn, men med en felles brennende interesse for temaet. Vi vil rette en stor hjertelig takk til våre dyktige medforfattere for et veldig godt samarbeid gjennom hele skriveprosessen. Denne prosessen har vært drevet av positivitet og engasjement fra alle sammen. Vi vil også rette en stor takk til vår forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst for god kommunikasjon, veiledning og støtte i prosessen. Vi vil også rette en stor varm takk til våre døtre som har bidratt til bokomslaget. Viktoria Dorthea W. Bjørndal (15 år) for å ha illustrert forsiden til denne antologien. Hun har tegnet denne vakre danseren som balanserer på et skjørt strå som

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 11

24.11.2020 13:45

Forord

kan symbolisere hvordan man i livet må finne balanse med verdighet i livets mange utfordringer. Kayla Marie Bergan (17 år) vil vi takke for å ha hjulpet Viktoria med å digitalisere illustrasjonen. Vi vil også benytte anledningen til å takke våre kjære familier for god støtte og rom til å skrive til alle døgnets tider. Helt til slutt vil vi takke hverandre for nærværende samarbeid i en prøvende tid med koronapandemi og livets mange usvinger. I skrivende stund tenker vi særlig på at det å mestre livet er noe mange mennesker er blitt mer oppmerksomme på etter at koronaepidemien kom til landet. Krisen skaper angst og usikkerhet for veldig mange i alle aldersgrupper. Vi trenger gode livsmestringsstrategier som kan hjelpe oss til å ta bevisste valg, til å ta vare på oss selv som verdige mennesker og handle klokt for å ta vare på hverandre og verden. Tromsø, 26. juni 2020 Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Veronica Bergan

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 12

24.11.2020 13:45

Hvorfor denne antologien? Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Veronica Bergan

Folkehelse og livsmestring er et nytt tverrfaglig tema i norsk grunnskole. Temaet blir beskrevet i ny overordnet del av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) som utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 1). Verdigrunnlaget beskrives slik i formålsparagrafen: Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. (Opplæringsloven, 1998, § 1)

Prinsippene for læring, utvikling og danning blir beskrevet i overordnet del, LK20, kapittel 2, og skal hjelpe skolen til å løse sitt dannings- og utdanningsoppdrag. Blant annet skal «opplæringen gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å gjøre gode valg i livet» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 8). Prinsippene er definert som 1) sosial læring og utvikling, 2) kompetanse i fagene, 3) grunnleggende ferdigheter, 4) å lære å lære samt 5) tverrfaglige temaer. Skolen skal legge til rette for læring om de tverrfaglige temaene «demokrati og medborgerskap», «bærekraftig utvikling» og «folkehelse og livsmestring» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 11). Denne antologien retter oppmerksomheten mot folkehelse og livsmestring som i overordnet del av LK20 beskrives slik: Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 13

24.11.2020 13:45

Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Veronica Bergan

faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 12)

Ifølge overordnet del av LK20 skal elevene utvikle kompetanse knyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. Dette utdypes på følgende måte: Elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. De skal forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på problemer innenfor temaene finnes i mange fag, og temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, uttrykkes i kompetansemål for fag der det er relevant. (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 12)

Figur 1 nedenfor illustrerer hvordan myndighetene fremstiller oppbygningen av LK20 med opplæringsloven som grunnmur: For at skolen skal lykkes i arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, kreves det lærere som er godt kvalifisert. Lærerutdanningen har i denne sammenhengen en sentral oppgave i å forberede lærerstudentene gjennom å gi dem kompetanse i hva som fremmer god psykisk og fysisk helse, og hva som gir elever mulighet til å ta ansvarlige livsvalg. Med denne antologien ønsker vi å bidra til oppmerksomhet om det tverrfaglige temaet samt bidra med ulike perspektiver på hvordan folkehelse og livsmestring kan forstås i arbeidet med temaet i både skole og lærerutdanning. Målgruppen for antologien er lærere, lærerutdannere og lærerstudenter, det vil si alle som direkte eller indirekte berører livet til barn og unge i hele utdanningsfeltet fra grunnskole til lærerutdanning (grunnskole, videregående skole, lærerutdanning), men også forskere innen pedagogikk og fagdidaktikk som har interesse for temaet. Antologien vil også kunne være aktuell for helsesykepleiere som jobber inn mot barn og unge, saksbehandlere og psykologer i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), samt andre interessenter som berører barn og unge i et utdanningsløp.

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 14

24.11.2020 13:45

Hvorfor denne antologien?

Norsk Naturfag

Engelsk

Verdigrun

lese, å kun un n e ne Åk s kr iv k r a o t i m o e g D me d

gitale ferdighet g di er ro

lke he

Opplæringloven § 1-1

tvikling ig u

a ft kr

Samfunnsfag

æringen pl

KRLE

Matematikk

te he

Fremmedspråk

e, muntli e regn ge n n f er ku i dg å , p e ska B r e æ re rg bo fo a ge t r o p nl

g rin lse og livsmeste

Musikk

Kunst og håndverk

Mat og helse

Utdanningsvalg

Valgfag

Kroppsøving

Figur 1. En skjematisk fremstilling av hvordan opplæringsloven, verdigrunnlaget og prinsippene for opplæringen, de tverrfaglige temaene og grunnferdighetene skal inngå i alle fag i skolen. Hentet fra Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Hvorfor er antologien relevant? Barn, ungdom og en rekke fagfolk innenfor ulike fagområder har i de senere år etterlyst psykisk helse i skolen fordi omfanget av psykiske helseplager blant barn og unge øker i Norge (Norsk Psykologiforening, 2015; Nordtug & Engelsrud, 2017; NOVA, 2019). Bakgrunnen for dette behovet gjenspeiles blant annet i en omfattende undersøkelse som kartlegger hvordan det er å være ung i Norge i dag – Ungdata-rapporten (NOVA, 2019). Denne undersøkelsen omfatter et bredt spekter av temaområder (foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoadferd og vold) og besvares elektronisk av alle elever

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 15

24.11.2020 13:45

Kristin Emilie Willumsen Bjørndal og Veronica Bergan

på ungdomstrinnet og i videregående skole. Flertallet av ungdommene rapporterer om god fysisk og psykisk helse, men andelen ungdom som rapporterer mye psykiske plager har de siste årene økt betydelig. De som i gjennomsnitt krysser av for «ganske mye plaget» eller mer, regnes for å ha et høyt nivå av psykiske plager. Andelen barn og unge med mange psykiske plager fordobler seg i ungdomsårene fra 8. trinn til Vg3 fra 6 til 14 prosent for gutter og 16 til 33 prosent for jenter (figur 2). Den samme tendensen ses også for temaet press og stress, hvor mer enn en av tre jenter opplever mye press med hensyn til spesielt skolearbeid og det å se bra ut eller å ha en fin kropp (figur 3).

Prosentandel som har mange psykiske plager – etter kjønn og klassetrinn 24 10

6 8. trinn

9. trinn

10. trinn

Vg1

Vg2

Vg3

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Vg1

Vg2

Vg3

GUTTER

JENTER

Figur 2. Prosentandel gutter (blå) og jenter (gul) som har mange psykiske plager fordelt etter klassetrinn på ungdomsskole (8.–10. trinn) og videregående (Vg1–Vg3). Kilde: NOVA, 2019.

Prosentandel som opplever mye press på minst to områder – etter kjønn og klassetrinn 37

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Vg1

Vg2

Vg1

Vg2

Vg3

28 15

Vg3

8. trinn

9. trinn

10. trinn

GUTTER

JENTER

Figur 3. Prosentandel gutter (blå) og jenter (gul) som opplever mye press på minst to områder, fordelt etter klassetrinn på ungdomsskole (8.–10. trinn) og videregående (Vg1–Vg3). Kilde: NOVA, 2019 (Stolpen for jenter 10. trinn er rettet).

9788215034508_Bjørndal og Bergan_Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.indd 16

24.11.2020 13:45

ISBN: 978-82-15-03450-8

788215

034508

Bjorndal og Bergan (red.)

SKAPE ROM

Hvordan kan skolens ledere og lærere legge til rette for det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i elevenes skolehverdag?

Kristin Bjorndal og Veronica Bergan (red.)

S KAPE ROM for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning.