BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi by Universitetsforlaget

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

MORTEN HELBÆK er utdannet både siviløkonom (NHH) og dr.ing. (NTNU). Han er dosent ved Nord universitet. Helbæk har mange års undervisningserfaring fra høgskoler og universiteter og har tidligere utgitt lærebøker i blant annet operasjonsanalyse, finansmodellering i Excel, finansiering og investering og statistikk.

med bidrag av Trond Bjørnenak

KJELL GUNNAR HOFF er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har omfattende praktisk og teoretisk erfaring etter over 20 år som næringslivsleder innen industri, handel og petroleumstjenester og tilsvarende lang undervisningserfaring innen høyere utdanning. Hoff er dosent emeritus innen foretaksøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU og æresdoktor ved Riga Technical University i Latvia. Han har utgitt mange toneangivende lærebøker innen regnskap og økonomi- og virksomhetsstyring.

TROND BJØRNENAK er utdannet siviløkonom og dr.oecon. fra Norges Handelshøyskole, hvor han er professor i økonomisk styring. Han er også programdirektør for NHHs Executive MBA i økonomisk styring og ledelse. Bjørnenak har publisert flere bøker og en lang rekke artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Han har sittet i flere offentlige utvalg og er aktiv som konsulent og foredragsholder for både privat og offentlig sektor.

ISBN 978-82-15-03459-1

788215

034591

GRUNNLEGGENDE BEDRIFTSØKONOMI

Bøkenes nettressurser www.nettressurser.no/hoff har blant annet interaktive oppgaver og videoforelesninger.

En sammenstilt lærebok for NHH

– Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse av Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk, 8. utgave, Universitetsforlaget (2020) – Økonomistyring 2. Driftsregnskap og budsjettering av Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk med bidrag av Trond Bjørnenak, 7. utgave, Universitetsforlaget (2020)

BED1

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk med bidrag av Trond Bjørnenak

BED1

GRUNNLEGGENDE BEDRIFTSØKONOMI En sammenstilt lærebok for NHH

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk med bidrag av Trond Bjørnenak

BED1

Grunnleggende bedriftsøkonomi En sammenstilt lærebok for NHH

u n i ve r s i t e ts f o r l ag e t

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 1

12.06.2020 14:55

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03459-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 90 g Arctic Matt

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 2

12.06.2020 14:55

Forord

Denne læreboken er tilpasset bachelorkurset BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi, som er et obligatorisk kurs som gis i første semester ved Norges Handelshøyskole (NHH). Boken inneholder utvalgte kapitler fra to lærebøker: – Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse av Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk, 8. utgave (Universitetsforlaget 2020) – Økonomistyring 2. Driftsregnskap og budsjettering av Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk med bidrag av Trond Bjørnenak, 7. utgave (Universitetsforlaget, 2020) Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse gir en innføring i det bedriftsøkonomiske fagområdet. Grunnleggende begreper og sammenhenger tas opp. Kalkulasjonsprinsipper og -metoder er viktige temaer. Kostnad-resultat-volumana lyser og investeringsanalyser drøftes også. Økonomistyring 2. Driftsregnskap og budsjettering er en noe mer dyptgående og avansert lærebok. Den gir en praktisk vektlegging av internregnskap og økonomistyring. Viktige temaer som budsjettering, standardkostnader og avviksanalyser dekkes. Som student kan du få tilgang til interaktive oppgaver og videoforelesninger på bokverkenes hjemmesider www.nettressurser.no/hoff. Passord får du av din faglærer. Stikkordregistrene for både Økonomistyring 1 og Økonomistyring 2 finner du samlet bakerst i boken. Kongsberg/Levanger, mai 2020 Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 3

12.06.2020 14:55

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsĂ¸konomi.indb 4

12.06.2020 14:55

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Økonomistyring 1 Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 8. utgave

u n i ve r s i t e ts f o r l ag e t

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 1

12.06.2020 14:55

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsĂ¸konomi.indb 2

12.06.2020 14:55

Innhold Kapittel 1 Økonomi og bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 1.1 Bokens organisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 1.2 Det økonomiske fagområdet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori. . . . . . . . . . . . . . . 19 1.4 Alternativkostnaden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 1.5 De bedriftsøkonomiske hoveddisipliner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 1.6 Organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 1.7 Industribedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 1.8 Den tjenesteytende virksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 1.9 Handelsbedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 1.10 Bedrift, virksomhet og foretak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 1.11 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . 33 Kapittel 2 Verdiskapning, mål og beslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Strategi og verdiskapning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Verdiskapning i det offentlige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Mål, valg og beslutninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Bedrifters økonomiske målsetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Mål i offentlig virksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Et globalt marked. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7 Muliggjørende teknologier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8 Den datadrevne teknologien – digitaliseringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.9 Valg av selskapsform. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.10 Konsern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.11 Flernasjonale selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.12 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . .

36 37 41 42 45 48 50 51 52 54 60 62 62

Kapittel 3 Styring, digitalisering, bærekraft og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Økonomistyringssystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Informasjonssystemene og digitaliseringen av interne arbeidsprosesser og aktiviteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Bedriftens styringssløyfe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Innovasjon og entreprenørskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7 Etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.8 Arbeidsmiljøloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.9 Historien om en bedrift: SMåFOLK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.10 Hva kan oppstarten av SMåFOLK lære oss?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.11 Risiko og avkastning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.12 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . .

64 65

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 3

66 70 70 72 77 80 82 83 85 86 87

12.06.2020 14:55

Innhold

Kapittel 4 Bedriftens kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Hva er kostnader?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Tidsavgrensninger (periodiseringer) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Kostnadsgruppering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Varekostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Lønnskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6 Driftskostnader og salgs- og administrative kostnader. . . . . . . . . . . . . . 4.7 Avskrivninger – metoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.8 Avskrivninger med utrangeringsverdi (restverdi). . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9 Saldoavskrivninger og saldogrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.10 Finanskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.11 Kalkulatoriske kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.12 Merverdiavgift (moms). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . .

88 89 90 94 95 97 105 105 111 112 113 113 116 118

Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Kostnader og aktivitetsnivå. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Faste kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Variable kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Bedriftens totale kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5 Grensekostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.6 Matematisk beskrivelse av kostnadsfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.7 Det relevante kapasitetsintervallet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.8 Flere kostnadsbegreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.9 Behovet for enhetskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.10 Kostnadsstruktur i nettselskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.11 Stordriftsfordeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.12 Alternativkostnaden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . .

120 121 122 124 127 128 134 136 137 139 140 141 142 145

Kapittel 8 Produktkalkulasjon. Prinsipper og metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.1 Direkte og indirekte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Forkalkyler og etterkalkyler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Selvkostprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Divisjonskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5 Ekvivalenskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.6 Tilleggskalkulasjon etter selvkostprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.7 Eksempel på tilleggskalkulasjon etter selvkostprinsippet i industribedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.8 Bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.9 Tilleggskalkulasjon etter bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.10 Bidragskalkulasjon eller selvkostkalkulasjon?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.11 Kalkyleobjekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.12 Eksempler på virksomhetstyper og kalkulasjonsmetoder. . . . . . . . . . . . 8.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i dette kapitlet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

196 197 199 199 201 202 204

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 4

208 211 213 216 217 218 218

12.06.2020 14:55

Innhold

Kapittel 9 Kostnadsfordelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.1 Generelt om kostnadsfordelingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 Registrering av de direkte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3 Registrering av de indirekte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4 Kostnadsgrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5 Kostnadsfordelingen til kostnadsgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.6 Kostnadsfordelingen på produktene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.7 Kostnadsfordelingen ved bidragskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.8 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.9 En oversikt over ulike uttrykk og kostnadsbegreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

222 223 224 225 227 228 235 237 237

Kapittel 13 Resultatberegning og beholdningsendringer . . . . . . . . . . . . . . . 13.1 Verdiskapningen og inntektsbegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.2 Resultatberegningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.3 Beholdningsendringer – selvkostprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.4 Beholdningsendringer – bidragsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.5 Sammenligning av resultatene etter selvkostprinsippet og bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.6 Produktkostnadene for Varer i arbeid og Ferdigvarer. . . . . . . . . . . . . . 13.7 Produktkostnader for Varer i arbeid – divisjons-/ekvivalens kalkulasjon og tilleggskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.8 Produktkostnader for Varer i arbeid i divisjons-/ekvivalens kalkuasjon og tilleggskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.9 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . .

288 289 290 294 296

Kapittel 15 Kostnad – resultat – volumanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.1 Grunnleggende om KRV-analyser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.2 Eksempler med KRV-analyser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.3 Nullpunktsanalyse i envareproduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.4 Nullpunktsanalyse i flervarebedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.5 Nullpunktsanalyse i handelsbedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.6 Målsatte driftsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.7 Konsekvensene av endret produktmiks. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.8 Kostnadsstruktur og overskuddsstabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.9 Driftsgiring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.10 Trend mot mer faste kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.11 Begrensende forutsetninger ved bruk av KRV- og nullpunktsanalyser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15.12 Et eksempel på bruk av nullpunktsanalyse i en handelsbedrift. . . . . . . 15.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . .

336 337 340 343 348 351 352 352 354 356 357

Kapittel 17 Investeringsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17.1 Investeringstyper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17.2 Investeringsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17.3 Investeringsprosjektets kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

380 381 382 384

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 5

238

298 299 302 303 303

358 359 360

12.06.2020 14:55

Innhold

17.4 17.5 17.6 17.7 17.8 17.9 17.10 17.11 17.12 17.13 17.14 17.15 17.16 17.17

Investeringsprosjektets økonomiske levetid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærmere om investeringsprosjektets kontantstrømmer. . . . . . . . . . . . Andre forhold som påvirker kontantstrømmene positivt. . . . . . . . . . . Eksempler på budsjettering av kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbakebetalingsmetoden (pay back-metoden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pengenes tidsverdi (finansmatematikk). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lønnsomhetsberegninger ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer – kalkulasjonsrenten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nåverdimetoden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internrentemetoden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annuitetsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler på ulike investeringskalkyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Investeringer i offentlig virksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beregning av netto nåverdi ved hjelp av regneark (Excel) . . . . . . . . . . En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . .

385 386 388 389 391 392 398 398 400 402 403 405 406 407

Stikkord (sidetall gjelder for Økonomistyring 2) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 6

12.06.2020 14:55

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsĂ¸konomi.indb 7

12.06.2020 14:55

Foto: © Norsk Hydro

Når vi drøfter bedriftsøkonomisk analyse, bruker vi normalt industribedriften (tilvirkningsbedriften) som hovedeksempel. En viktig grunn til det er at den er mer komplisert sammensatt enn de to andre bedriftstypene vi møter i denne boken; den tjenesteytende virksomheten og handelsbedriften. Vi kan derfor lære mye av å arbeide med kostnads- og kalkulasjonsmessige utfordringer knyttet til det å tilvirke produkter; lærdom som vi kan få god bruk for når vi drøfter de andre bedriftstypene. Bildet viser Hydros aluminiumsverk på Husnes, Kvinnherad kommune, Vestland. Norsk Hydro ASA er en av Norges største industrivirksomheter og en global leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 36 000 ansatte i 40 land, hvorav 4000 i Norge. Konsernet omsatte i 2019 for 149,7 milliarder kroner med et resultat etter skatt på 4,7 milliarder kroner.

LÆRINGSM ÅL

Når du har studert dette kapitlet, skal du kunne: 1 skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi 2 skille mellom markeds-, kommando- og blandingsøkonomier 3 forklare hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel 4 beskrive produksjonsfaktorene og forklare hvorfor ressursknapphet er en av de viktigste begrensningene for økonomisk virksomhet 5 forklare på generell basis hvordan den tradisjonelle forståelsen av økonomisk teori som mekanisme bygger bro mellom ressursknapphet og samfunnets ubegrensede eller umettelige behov og ønsker for varer og tjenester 6 forklare hva som menes med naturkapitalen og hvordan det begrepet utford rer tradisjonell økonomisk teori 7 forklare begrepet alternativkostnaden 8 skissere de bedriftsøkonomiske hoveddisipliner 9 forklare hva en organisasjon er, skille mellom organisasjonens linje og stabsansvar og tegne et enkelt organisasjonskart 10 forklare forskjellen på industri-, handels- og tjenesteytende bedrifter

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 10

12.06.2020 14:56

Økonomi og bedrift

Det økonomiske fagområdet handler om å studere hvordan hver enkelt av oss, bedriften og det offentlige bør tilpasse seg i en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser. Ressursene kan være naturressurser i form av ulike råvarer, fysisk og intellektuell arbeidskraft og maskiner og utstyr. Utfordringen er å maksimere verdiskapningen basert på de begrensede ressursene som er til rådighet. Bedriftenes verdiskapning er knyttet til å utvikle, produsere og selge ulike produkter og tjenester for å tilfredsstille de ulike behovene som kundene har. Kundene kan være andre bedrifter, det offentlige og ikke minst oss forbrukere. Bedriftene må i tillegg tilpasse sin virksomhet slik at de også skaper lønnsomhet for å tilfredsstille dem som har investert penger i bedriften (investorene) og for å kunne bidra til fremtidig økonomisk vekst både for bedriften og samfunnet rundt gjennom sysselsetting, annen økonomisk aktivitet og, ikke minst, skatteinntekter. Økonomistyring omfatter prinsipper, metoder og analyseverktøy fra både fagområdene bedriftsøkonomi og organisasjonsteori, da økonomistyring også har med atferd og bedrifts kultur å gjøre. De skal bidra til å løse de styringsmessige utfordringene som en bedriftsledelse står overfor i den daglige driften, slik at de begrensede ressursene kan utnyttes best mulig, og hvor det endelige målet er å skape verdier både for kunder og eiere. Økonomistyring tar i likhet med bedriftsøkonomisk teori som prinsipielt utgangspunkt at det som er bra for bedriften, i realiteten eierne, er bra for bedriftens øvrige interessenter, som ansatte og samfunnet for øvrig. Bedrifter skal og må tjene penger. Uten fortjeneste vil den enkelte bedrift ikke kunne overleve på sikt. Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke er uvesentlig på hvilken måte pengene tjenes. Bedriftens eiere, ledere og medarbeidere trenger derfor både etiske – og andre «kjøreregler» som skal hjelpe dem til å ta gode og forsvarlige beslutninger også ut fra samfunns- og miljømessige hensyn. I offentlig virksomhet, det være seg statlig eller kommunal, skjer verdiskapningen i hovedsak gjennom å utvikle, finansiere og drive skoler, brannvesen, politi, veier og ulike former for helse- og velferdstilbud. Her erstattes lønnsomhet med krav om at en effektiv og god tjenesteproduksjon til glede for oss alle. Offentlig virksomhet er mangfoldig, men har også begrensede ressurser til rådighet til sine aktiviteter. Mange av de prinsippene, metodene og analyseverktøyene som drøftes i boken, har også anvendelse i offentlig virksomhet.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 11

12.06.2020 14:56

1 Økonomi og bedrift

1.1 Bokens organisering Nedenfor finner du en oversikt over og forklaringer på noen av de «faste innslagene» som leseren vil finne igjen i de ulike kapitlene: Hvert kapittel har læringsmål, også dette. Dersom du ved repetisjon og eksamensforberedelse kan forklare eller beskrive de enkelte læringsmålene, har du fått med deg de vesentlige momenter eller poenger som kapitlet tar opp, og vil være godt forberedt til å gjennomføre eksamen. Bruk derfor læringsmålene aktivt ved forberedelse til eksamen. Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene som drøftes i de enkelte kapitler, er skrevet innenfor ovale, rastrerte felt, normalt integrert i teksten: Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene er vist på denne måten Eksempler fra virksomheter er sammen med beskrivelser av aktuelle problemstillinger eller forhold for en stor del samlet i faktabokser som vist nedenfor.

PRAKSIS OG CASEBESKRIVELSER I tilknytning til enkelte temaer illustreres bruk eller praksis med casebeskrivelser fra ulike virksomheter. Casebeskrivelsene vil normalt identifiseres med virksom hetens logo plassert øverst til venstre. Et grunnleggende fag byr på mange nye ord og begreper. For lettere å få disse på plass er det i eget avsnitt på slutten av kapitlene laget en samleoversikt med forklaringer av viktige ord og begreper som er omtalt i kapitlet. Avsnittet har følgende overskrift:

En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. Men ingen ting kommer av seg selv. Både konsentrert lesing og ikke minst oppgaveløsning er nødvendig for å kunne tilegne seg de metoder og analyseteknikker som gjennomgås. Som en liten sjekk på at du har fått med deg poengene, er det lagt inn små egentreningsoppgaver i teksten. De er identifisert på følgende måte:

Stopp opp og løs oppgavene etter hvert som du gjennomgår teksten. Løsninger finner du bakerst i kapitlet.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 12

12.06.2020 14:56

1.1 Bokens organisering

Arbeidsbok til Økonomistyring 1 Mange vil hevde at den virkelige forståelsen for faget kun oppnås gjennom utstrakt arbeid med oppgaver. Det er utarbeidet en omfattende arbeidsbok til denne boken. Arbeidsboken, som følger kapittelinndelingen i hovedboken, består av riktige og gale påstander og flervalgsspørsmål, som er utarbeidet for å teste om leseren behersker de temaer som er tatt opp i forelesningen eller teksten, utfyllingsoppgaver med spørsmål som også tester forståelse og gir sammenhenger, samt mange og varierte oppgaver. Arbeids boken inneholder forklarende løsningsforslag for de aller fleste oppgavene. Løsningsforslagene til de øvrige oppgavene kan fås ved henvendelse til faglærer. Arbeidsboken kan benyttes i undervisingen, i grupper hvor diskusjonen rundt spørsmålene bør være en del av læringen, samt til selvstudier. Årstallene: for eksempel 20x1 Både i boken og i arbeidsheftet er årstall skrevet som f.eks. 20x1. Årsaken til at «x» erstatter et tall, er i hovedsak praktisk. Tiden løper, og nye utgaver av bøkene blir trykket. De fleste oppgaver og eksempler er tidsnøytrale, og endring av årstallene representerer en feilkilde som vi helst vil unngå. Internettstøtte www.nettressurser.no/hoff

Boken har også egne internettsider med ovennevnte adresse. Faglærer vil opplyse deg om brukernavn og passord, og du får tilgang til inntil tjue interaktive oppgaver for hvert kapittel. Disse er utformet som riktige og gale påstander og flervalgsoppgaver med fire valg. Disse bør brukes aktivt når du studerer de ulike temaene og kapitlene. Noen av påstandene og flervalgsspørsmålene er de samme som er tatt med i arbeidsheftet. I tillegg inneholder sidene eventuelle rettelister for læreboken og arbeidsboken, skjemaer til oppgaveløsning og internettlenker til enkelte av de virksomheter eller etater som omhandles i de ulike kapitlene. Her finner du også flere oppgaver med løsningsforslag.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 13

12.06.2020 14:56

1 Økonomi og bedrift

1.2 Det økonomiske fagområdet Vi deler normalt det økonomiske fagområdet inn i tre hovedområder: makroøkonomi, mikroøkonomi og bedriftsøkonomi, hvorav de to første inngår i det vi kaller samfunnsøkonomi. La oss se nærmere på de tre:

Makroøkonomi Makroøkonomien omhandler de store sammenhengene i en nasjons økonomi som helhet, som for eksempel samlet arbeidsledighet, samlet produksjon, rentenivået, inflasjonstakten, det generelle prisnivået og økonomisk vekst. Endringer i disse størrelsene påvirker nasjonalinntekten i et land. Eksempler på forhold som makroøkonomene forsøker å finne svar på, er hvorfor enkelte land har hatt større vekst enn andre, hvorfor arbeidsledigheten går opp eller ned og hvordan ulike nivåer på renten vil påvirke et lands økonomi. Bruttonasjonalproduktet (BNP), som er verdien av alt som er skapt eller produsert i et land i løpet av ett år, er det sentrale målet for verdiskapningen i et land og blir mye brukt i sammenligningen mellom land eller beskrivelsen av et lands økonomiske utvikling. Makroøkonomien kan igjen forklares gjennom tre former å organisere et lands økonomi på: 1 Markedsøkonomi Her er det markedene som i prinsippet bestemmer hva, hvor, for hvem og til hvilken pris varer og tjenester blir produsert. Markedet er i økonomisk forstand en måte å organisere kjøp og salg på Et marked består følgelig av en etterspørselsside og en tilbudsside. Det beskriver en interaksjon mellom kjøpere og selgere av varer og tjenester, og kan bety alt fra tradisjonell torghandel til kjøp og salg foretatt av for eksempel oljemeglere via datalinjer. Markedsøkonomien er i realiteten uten moral og «rettferdighet».1 Den bestemmer kun hvordan ressursene allokeres2 til ulike formål til en gitt etterspørsel (behov) og til en gitt fordeling av inntekt. I sin reneste form er imidlertid markedsøkonomien kun å finne i lærebøker. Vi har på neste side beskrevet hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel av varer og tjenester. 2 Kommandoøkonomien Den kan illustreres ved den planøkonomien som var sentral i den kommunistiske ideo logi. I det tidligere Sovjetunionen hadde for eksempel kommunistpartiet gjennom et sentralisert planleggingsorgan overtatt markedets funksjoner for å bestemme hva som skulle produseres, og hvordan denne produksjonen skulle være organisert. Økonomi1 Vi har skrevet «rettferdighet» i anførselstegn, da rettferdighet ikke er noe objektivt begrep. Hva som synes rettferdig, avhenger i stor grad av den enkeltes verdimessige ståsted. 2 Allokere = anvise, tildele, fordele. Brukes i økonomisk sammenheng for å understreke at det er økonomien, som mekanisme, som fordeler. 3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst. De tilbudsog etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 14

12.06.2020 14:56

1.2 Det økonomiske fagområdet

MARKEDETS GRUNNLEGGENDE EGENSKAPER I en perfekt markedsøkonomi er reguleringen av hva de enkelte bedriftene har å tilby markedene og hva kundene etterspør, overlatt til de enkelte markeder, med prisen på produktene og tjenestene som den dominerende regulator. La oss tenke oss at kundene etterspør mer av en vare enn det bedriftene tilbyr for salg. Dette betyr at ikke alle kan få kjøpt den varen de ønsker. En prisøkning på varen vil skape balanse i tilbud og etterspørsel. En høyere pris vil gjøre bedriftene interessert i å investere i økt produksjonskapasitet, men en høyere pris vil også redusere etterspørselen, da ikke alle kundene lenger ønsker varen på grunn av dens høyere pris. Spesielt vil dette være tilfellet dersom det finnes alternative varer – såkalte substitutter eller konkurrerende varer – som tilfredsstiller kundenes ønsker og behov. Eksempler på slike substitutter kan være hamburgere og pølser, fisk og kjøtt, smør og margarin, buss og bil, olje og elektrisitet. I figur 1.1 har vi tegnet inn en stigende tilbudskurve for en bestemt vare og en fallende etterspørselskurve. X-aksen viser det antall vareenheter bedriftene er villige til å tilby markedet ved ulike priser som uttrykt på Y-aksen. Tilsvarende viser X-aksen mengden kundene er villige til å kjøpe ved de ulike prisene. I skjæringspunktet L mellom tilbuds-og etterspørselskurvene oppstår det balanse mellom den mengde kundene ønsker å kjøpe, og det bedriftene ønsker å tilby til den gitte prisen. Det har oppstått markedslikevekt. Ved en pris lavere enn likevektsprisen, PL, oppstår det overskuddsetterspørsel; bedriften anser prisen for lav til å forsyne markedet med nok varer. Overskuddet i etterspørsel driver prisen oppover, og flere varer kommer på markedet. Ved en høyere pris får vi overskuddstilbud. Det er langt flere varer i markedet enn det kundene etterspør, da mange finner prisen for høy. Overskuddstilbudet får prisene til å falle ved at bedriftene innser at de ikke kan få solgt det de ønsker til de rådende priser. Prisfallet fortsetter helt til likevektspunktet L er nådd. Pris per Et annet eksempel: I perfekte markeder vil høy arbeidsledighet føre til nedgang i prisen på arbeidskraft.3 En prisnedgang på arbeidskraft kan derfor føre til at bedriftene heller ansetter flere medarbeidere i stedet for å øke innkjøpet av ma skiner (investeringer). Arbeidskraft og maskiner representerer konkurrerende produksjonsfaktorer. Høy pris og knapphet på arbeidskraft vil øke automatiseringsgraden i bedriftene.

enhet kr 5

Overskuddstilbud 4 L

3 2

Samlet etterspørsel

Overskuddsetterspørsel

3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst. De tilbudsog etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.

Samlet tilbud

Mengde, enheter

Figur 1.1: Likevekt mellom pris og omsatt mengde for en gitt vare basert på tilbud og etterspørsel i det vi kaller markedskrysset. Figur 7.7

en ble gjerne styrt gjennom fem-og tiårsplaner, med liten eller ingen tilpasningsevne til de reelle behovene i samfunnet. Den ineffektivitet og manglende dynamikk som dette førte til, var en grunnleggende årsak til kommunismens fall. Og den tok følgelig den rene kommandoøkonomien med seg i fallet.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 15

12.06.2020 14:56

1 Økonomi og bedrift

3 Blandingsøkonomi Med ett unntak4 er i dag (2020) alle lands økonomier i praksis det vi kaller blandings økonomier. Det betyr at markedskreftene reguleres gjennom for eksempel omfordeling av inntekt eller andre politiske og verdimessige beslutninger, nettopp for å bygge inn både moral og «rettferdighet». Graden av samspill vil imidlertid variere fra land til land. I USA er for eksempel markedets koordineringsoppgaver langt sterkere enn det offentliges rolle, mens det er motsatt i de skandinaviske landene. Hos oss har det of fentlige i alle etterkrigsårene vært svært aktiv i å søke å påvirke økonomien gjennom inngrep og reguleringer. Markedets rolle har imidlertid fått økende innflytelse i å ko ordinere de beslutninger som kundene og bedriftene tar. Makroøkonomi er derfor ikke noe entydig begrep utover at det forholder seg til de aggregerte (= sammenslåtte) økonomiske størrelsene i et samfunn, som for eksempel brut tonasjonalproduktet. Men det er viktig å understreke at makroøkonomer bruker et felles og tallfestet begrepsapparat slik at det kan skapes enighet om den faktiske utviklingen i et lands økonomi. Det er også stor enighet om det teoretiske grunnlaget. At makroøko nomer likevel ikke alltid er enige om svarene på ulike makroøkonomiske spørsmål og utfordringer, vil ofte skyldes ulik politisk og verdimessig tilnærming hos den enkelte.

Mikroøkonomi Mikroøkonomi omhandler de små enhetene i økonomien; dvs. de enkelte bedriftene og husholdningene. Mikroøkonomisk teori studerer bl.a. hvordan priser, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for den enkelte vare. Mikroøkonomi deles gjerne opp i tre deler: konsumentteori, produsentteori og markedsteori. 1 Konsumentteorien I et varemarked er forbrukerne det vi kaller etterspørrere av ulike konsumgoder. Vi kaller derfor forbrukerne for konsumenter. Konsumentteorien studerer konsumentenes atferd, som for eksempel hva som bestemmer en konsuments etterspørsel. Sentrale problemsstillinger er hvordan konsumenten reagerer på endringer i prisene på de pro duktene han eller hun bruker, eller på lønnsnivået. 2 Produksjonsteori I produksjonsteorien studeres produsentenes, tilbydernes, atferd: Hvor mange produkt enheter skal produsenten produsere, hvilken pris skal den ta og hvor mye ressurser skal den bruke, og det for å oppnå størst mulig lønnsomhet. Vi kaller dette for økonomisk tilpasning, som vi skal komme tilbake til i kapittel 7. 3 Markedsteori Markedsteorien kalles også likevektsteorien eller pristeorien. Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i et marked og man studerer prisdannelsen. Markedet kan or ganiseres på forskjellige måter. Det avhenger for eksempel av antall tilbydere og antall etterspørrere, hvor mye informasjon tilbyderne og etterspørrerne har om varen som omsettes, om det er såkalte merkevarer («brands») eller om det er like varer, det vi 4 Nord-Korea.

9788215037110_Hoff_Økonomistyring 1_kap01 280320.indd 16

13.06.2020 08:12

1.2 Det økonomiske fagområdet

kaller standardvarer. For å kunne anta de ulike aktørenes handlingsmønster må vi ha kunnskap om hvordan markedene det opereres i er organisert. Markedsteorien studerer følgelig ulike markedsformer, noe vi også skal gjøre i kapittel 6, mens vi i kapittel 7 skal vise hvordan pris og mengdetilpasninger foregår i to av markedsformene. Det er nær sammenheng mellom makroøkonomi og mikroøkonomi når vi skal søke å forstå hva som skjer i økonomien som helhet. Utgangspunktet for analysene er hvordan enkeltindividene, bedriftene og det offentlige handler i gitte situasjoner. Samfunnsøkonomene gjør utstrakt bruk av matematiske modeller i sine økonomiske analyser.

Bedriftsøkonomi Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament er mikroøkonomien. Vi kan si at bedrifts økonomien er den praktiske anvendelsen av den, men skiller seg fra den ved at den kombinerer ulike former for bedriftsledelse sammen med økonomien. Bedriftsledelse går ut på å planlegge, organisere og ta beslutninger med hensyn til bruken av bedriftens ressurser, og det på en slik måte at den oppnår ulike mål med minst mulig ressursbruk, hvorav det viktigste målet normalt vil være lønnsomhet. Bedriftsøkonomi kan beskrives som det fagområdet som kombinerer styringsmessige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av bedriftens knappe ressurser med det formål å skape størst mulig lønnsomhet. Bedriftsøkonomien inkluderer derfor mange ulike disipliner, som vist i figur 1.2.

Bedriftskultur

Operasjonsanalyse Lineær programmering Beslutningsmodeller Prognoser

Finans Investeringer Finansiering

Virksomhetsstyring Markedsføring Etterspørsel Valg av konkurransemidler Priselastisitet

Strategi Utvikle vedvarende konkurransefortrinn Produkt- og markedsvalg

Finansregnskap (årsregnskap) Resultatregnskapet Balanseregnskapet Kontantstrømanalyse Regnskapsanalyse

Økonomistyring Målfastsettelse Budsjettering Tiltaksplaner Kostnader og kalkulasjon Driftsregnskap Nullpunktsanalyser Beslutningsanalyser

Ledelse

Organisasjon

Figur 1.2: Bedrifts økonomien og dets viktigste disipliner oppdelt iht. de vanlige kursenhetene en student møter.

Begrepet økonomistyring omfatter i realiteten operasjonsanalyse, finans og investering, finansregnskap og det som er vist under Økonomistyring i avsnitt 1.5 senere i kapitlet. Vi har imidlertid delt fagområdene opp slik de fleste studenter innen økonomisk-administrative studier møter de ulike fagdisiplinene som egne kurs.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 17

12.06.2020 14:56

1 Økonomi og bedrift

For å få til best mulig samordning av de ulike disiplinene må virksomhetene ha en struktur i form av en egnet organisasjon og en ledelse som skal sørge for optimal samhandling mellom dem, slik at målene nås. Hvilken måte denne samhandlingen foregår på, påvirkes i stor grad av bedriftskulturen som råder i virksomheten. Fagdisiplinen organisasjon og ledelse drøfter nettopp forutsetningene for god ledelse og representerer følgelig konteksten («sammenvevningen») som samordningen og samhandlingen skjer i. Vi vil vise ulike bedriftsorganisasjoner gjennom bedriftseksempler i tilknytningen til de ulike kalkulasjonskapitlene. De øvrige fagdisiplinene innen økonomistyringsområdet, med unntak av operasjonsanalyse, er obligatoriske fag i et økonomisk-administrativt studium. Vi skal senere i dette kapitlet beskrive disse nærmere. Strategi kommer vi tilbake til i kapittel 2, markedsføring i forbindelse med inntektsdannelsen i kapittel 6 og investeringer i kapittel 17.

BEDRIFTSØKONOMIENS HISTORIE Betegnelsen bedriftsøkonomi ble første gang brukt i formell sammenheng ved oppstarten av Norges Handelshøyskole i 1936. Ulike elementer av det vi i dag kaller bedriftsøkonomi har imidlertid en lang historie. Dette gjelder for eksempel regnskap. Allerede 3000 år før Kristus fantes enkle oversikter over eiendelene til et tempel i Sumer, som var et oldtidsrike i Mesopotamia.

De første handelshøyskolene i Tyskland ble etablert rundt 1900. Faget ble i begynnelsen kalt handelsteknikk, og spilte i starten en relativt beskjeden rolle, men ble etter hvert brakt til et høyere nivå. Faget fikk nå navnet bedriftsøkonomi («Betriebswirtschaftslehre»). Alle nordiske handelshøyskoler var i begynnelsen sterkt preget av de tyske handelshøyskolene. E tter 1945 overtok USA den rollen som Tyskland tidligere hadde hatt. En rekke norske lærere reiste til USA for kortere studieopphold og i 1960-årene tok sine doktorgrader der. Mange av dem har kommet med vektige bidrag også til det amerikanske miljøet.

Økt handel førte til at betydningsfulle bedrifter utviklet dobbelt bokføring i Italia rundt år 1300. Den første trykte fremstilling av det dobbelte bokholderi ble skrevet av matematikeren, forretningsmannen og munken Lucca Pacioli i 1494. Franskmannen Jacques Savary, som var kjøpmann og jurist, skrev i 1675 boken med norsk tittel Den perfekte kjøpmann, som ble et standard- Det var lenge en særlig sterk forbindelse mellom verk. Bokens styrke ligger i kombinasjonen av be- bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. I dag har driftsøkonomi og rettsvitenskap. bedriftsøkonomiske forskere kontakt med spesialister innen en rekke atferdsfag, som for eksempel Fra 1750 ble tysk innflytelse særlig betydningsfull sosiologi og psykologi. Det har samtidig skjedd for Norge og de andre nordiske landene. Lære- en utvikling mot mer empirisk basert forskning. planene ved Oslo Handelsgymnasium, som ble etablert i 1875, bygget på læreplanene ved han- Kilde: Norstrøm, Carl Julius: Bedriftsøkonomiens historie – glimt og portretter, Fagbokforlaget, Bergen, 2009 delsskolene i Dresden, Leipzig og Chemnitz.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 18

12.06.2020 14:56

1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori

1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori Vi nevnte ovenfor at det økonomiske fagområdet omhandler det å tilpasse seg i en verden med knapphet på de fleste ressurser med det formål å skape størst mulig verdier eller velferd. Forutsetningen om knappe ressurser er en av to fundamentale forutsetninger i økonomisk teori. La oss ta dem i riktig rekkefølge. Forutsetning 1: Samfunnets materielle og immaterielle5 ønsker, det vil si de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige. Forutsetning 2: Det er knapphet på økonomiske ressurser.

Forutsetning 1: Samfunnets materielle og immaterielle ønsker er i prinsippet ubegrensede eller umettelige Materielle og immaterielle ønsker har, som kaninen, en særdeles høy reproduksjonsrate! Tenk bare på de behov vi uttrykker overfor vårt helsevesen. De er nærmest ubegrensede. Våre egne ønsker for materiell velstand er også ubegrensede i omfang. Enkelte av våre ønsker er skapt av biologiske behov, som mat, klær og husly. Andre er bestemt av sosiale og kulturelle forhold. Over tid vil ønskene endres og øke i omfang, oppmuntret av høyere inntekter og nye produkter og tjenester. Materielle og immaterielle ønsker omfatter ønsker som både næringsvirksomheter og offentlige institusjoner søker å oppfylle. Bedrifter trenger fabrikkbygninger, maskiner, lastebiler og datautstyr. De offentlige institusjonene skal tilfredsstille våre fellesønsker, som skole, veier, sykehus, eldreomsorg, forsvar osv. De samlede materielle og immaterielle ønskene er det ikke mulig å tilfredsstille fullt ut, men det endelige mål for all økonomisk aktivitet er å forsøke å få dem tilfredsstilt. Ser vi denne forutsetningen ut fra den enkelte bedrifts synspunkt, blir bedriftens utfordring å vite hva kundene etterspør, og hvordan bedriftens produkter eller tjenester best kan tilfredsstille kundenes krav og ønsker. Tilfredse kunder kjøper igjen og igjen. Forutsetning 2: Knapphet på økonomiske ressurser La oss først klargjøre nærmere hva vi legger i begrepet økonomiske ressurser. Tradisjonelt deler vi gjerne ressursene i tre kategorier: 1 Naturressurser Dette er de ressursene som naturen har gitt oss, som råolje, skog, vann, fossefall, fisken i havet, metall, mineraler og landarealer som benyttes til produksjon av mat, skog eller rekreasjon.

5 Det motsatte av materielle: det vi ikke kan ta eller føle på. Et eksempel er omsorgstjenester.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 19

12.06.2020 14:56

1 Økonomi og bedrift

2 Arbeidskraft Den omfatter både manuell og kunnskapsbasert arbeidskraft fordelt på et utall yrker og profesjoner. 3 Produserte produksjonsmidler Dette er ressurser som vi mennesker selv har skapt gjennom produksjon. Dette er fysiske gjenstander og omfatter produksjonsanlegg, maskiner, bygninger, inventar, utstyr, biler osv. som benyttes i produksjonen og distribusjonen av varer og tjenester som kjøpes av kundene. Vi kaller de produserte produksjonsmidlene og de råvarene som ligger på lager, for realkapitalen. Legg merke til at penger mangler i den ovennevnte oversikten. I makroøkonomisk forstand er penger ingen ressurs, men et verdimål som verdsetter de nevnte økonomiske ressursene i forhold til hverandre. For deg, meg eller bedriften – altså i mikroøkonomisk forstand – er imidlertid penger i form av kontantbeholdninger eller lånemuligheter (finanskapitalen) i høyeste grad en ressurs. Og den ressursen vil normalt alltid være knapp! Vi kaller disse økonomiske ressurskategoriene for produksjonsfaktorene. De må være til stede for at en produksjon skal kunne finne sted. Hvordan produksjonsfaktorene kombineres, varierer med ulike typer produksjon og hvordan den er organisert. Produksjonsfaktorene har imidlertid alle én ting felles: De er begrenset i tilgjengelighet. De ytterst få som er fornybare, har sin begrensning i f.eks. antall damanlegg eller beliggenhet hva gjelder vann og elektrisitet, eller tiden det tar for at skoger igjen vokser opp og kan høstes. Likeledes vil det alltid være knapphet på de beste hjernene, mens høy økonomisk aktivitet fører til generell knapphet på arbeidskraft og andre innsatsfaktorer. I tillegg til knapphet på økonomiske ressurser erfarer vi også at tid er begrenset. Det er den samme tankegangen som ligger bak: Du har lyst til å delta på krokveld, men bør bruke kvelden til å gjøre ferdig en innleveringsoppgave. Siden de økonomiske ressursene er begrenset i tilgjengelighet, vil vi ikke ha nok ressurser til å fremskaffe alle de varer og tjenester som ønskes. Vi må velge hva vi skal benytte ressursene til. Ulike samfunn, bedrifter og enkeltpersoner kan velge forskjellig, men nødvendigheten av å velge – prioritere – er felles for alle. Vi har på neste side belyst dette nærmere gjennom produksjonsmulighetskurven, hvis lærdom er uavhengig av skillet mellom makro- og mikroøkonomi.

Dersom vi alle ønsker oss mer penger, hvorfor kan ikke Finansdepartementet be Norges Bank sette i gang seddelpressen slik at vi raskt eliminerer knapphets problemet? Kommentarer til spørsmålet finner du bakerst i kapitlet.

9788215034591_Hoff_BED1 Grunnleggende bedriftsøkonomi.indb 20

12.06.2020 14:56

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

med bidrag av Trond Bjørnenak

ISBN 978-82-15-03459-1

788215

034591

GRUNNLEGGENDE BEDRIFTSØKONOMI

Bøkenes nettressurser www.nettressurser.no/hoff har blant annet interaktive oppgaver og videoforelesninger.

En sammenstilt lærebok for NHH

BED1

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk med bidrag av Trond Bjørnenak

BED1

GRUNNLEGGENDE BEDRIFTSØKONOMI En sammenstilt lærebok for NHH