Medvirkning i psykisk helse- og rusarbeid by Universitetsforlaget

Politiske føringer og forskning har de senere årene vektlagt betydningen av å ansette personer med egenerfaring. Det kan gi en ny helse-, sosial-, og velferdstjeneste. For å lykkes krever det en holdningsendring og et kulturelt skifte som anerkjenner menneskelig erfaring som kunnskap med samme gyldighet som andre former for kunnskap.

De empirisk orienterte kapitlene er skrevet av bidragsytere fra ulike forsknings- og praksisfelt som rus og psykisk helse, familieterapi, pedagogikk, folkehelsevitenskap, barn og unges psykiske helse / barne vern, minoritetshelse, samisk helseforskning, demensomsorgen og sosialt arbeid.

RITA SØRLY er seniorforsker i NORCE, leder av Nettverk for samarbeidsbasert forskning innen psykisk helse og rus i Nord-Norge, og redaktør i Tidsskrift for psykisk helsearbeid. BENGT E. KARLSSON er professor i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Drammen. TOMMY SJÅFJELL er vernepleier med egenerfaring fra rus og psykisk helse. Han er i dag ansatt i bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm og er rådgiver ved Universitet i Sørøst-Norge.

ISBN 978-82-15-03594-9

Medvirkning i psykisk helseog rusarbeid

I denne boken har forfatterne ønsket å se nærmere på, utforske og beskrive hvilke endringer dette medfører både for brukerne selv, pårørende, dem som arbeider i tjenestene (både erfaringsmedarbeidere og øvrige ansatte), dem som styrer tjenestene, og dem som forsker innenfor feltet.

RITA SØRLY, BENGT E. KARLSSON OG TOMMY SJÅFJELL (RED.)

Brukermedvirkning er et praksis- og forskningsfelt i vekst innenfor mange ulike fag og disipliner.

RITA SØRLY, BENGT E. KARLSSON OG TOMMY SJÅFJELL (RED.)

Medvirkning i psykisk helseog rusarbeid

Medvirkning i psykisk helseog rusarbeid

9788215035949_SĂ¸rly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 1

08.02.2021 14:41

9788215035949_SĂ¸rly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 2

08.02.2021 14:41

Rita Sørly, Bengt Karlsson og Tommy Sjåfjell (red.)

Medvirkning i psykisk helseog rusarbeid

Universitetsforlaget

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 3

08.02.2021 14:41

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-03594-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Cecilie Mohr Omslagsillustrasjon: © Hilde Mjøs Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 4

08.02.2021 14:41

Innhold

Introduksjon Velkommen til denne boka om medvirkning innen psykisk helse og rus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Tommy Sjåfjell, Rita Sørly og Bengt Karlsson Medvirkning utfordrer forståelser og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Et mangfoldig og utfordrende landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Bokas oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 DEL 1 TEORETISK DEL Kapittel 1 Medvirkning, makt og muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kenneth Arctander Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litt om brukerforeningene på rusfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medvirkning som styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra straff til styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21 21 24 25 27 30

Kapittel 2 Perspektiver på medvirkning, medborgerskap og menneskerettigheter i psykisk helse-feltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Bengt Karlsson Et historisk blikk på psykisk helse-feltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Det psykiatriske paradigmes krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Hva kan medvirkning være – om deltakelse, medborgerskap og likeverdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Medborgerskap og menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Behovet for aksjon i psykisk helse-feltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 5

08.02.2021 14:41

Innhold

Konkrete handlinger for aktivt medborgerskap i psykisk helsefeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Kapittel 3 Medvirkning på ulike nivåer og i ulike tjenester . . . . . . . 48 Tommy Sjåfjell Ulike nivåer for medvirkning, påvirkning og tjenesteutvikling . . . . . Rammer for medvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå . . . . . . Medvirkning på tjeneste- og systemnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systematiske lovbrudd i pasientenes helsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . Helse- og sosialtjenestene våre er demokratiske . . . . . . . . . . . . . . . . . Som ansatt i en brukerorganisasjon jobber man for medlemmene . . . Hvorfor ble jeg opptatt av medvirkning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen erfaringer med medvirkning fra brukerrådsrollen . . . . . . . . . . . Meningsløse møter kan gi ny mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et bedre liv. Undervisning i rusbehandling for pasienter og fagpersoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tett kontakt med praksisfeltet gir kunnskap og legitimitet . . . . . . . . Betydningen av samarbeid i medvirkningsfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . Representerer vi mer enn oss selv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi har et stykke igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 49 51 52 52 53 54 55 55 56 57 58 58 59 60

Kapittel 4 Medvirkningens etikk og refleksivitet – en duoetnografisk øvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Bengt Karlsson og Rita Sørly Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Forandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Rita: forandring, samarbeid og språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Noen avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Bengt og Rita . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Kapittel 5 Vilje til demokratisk deltakelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Fra begrepsavklaring til kollektiv handling Marit Borg Om begreper og deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Nivåer for deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 6

08.02.2021 14:41

Innhold

Symbolsk deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Hvem inviteres inn i samarbeidet som «bruker»? . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Deltakelse som forbruker eller som en rettighet . . . . . . . . . . . . . . . 81 Demokratisk deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Samarbeidskulturer og endringsvilje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Å mene reell brukerdeltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Gode intensjoner hjelper lite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Viktige områder for brukerdeltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Kollektiv handling for demokratisk deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Brukerdeltakelsens utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Fra deltakelse til samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 DEL 2 ULIKE PERSPEKTIVER Kapittel 6 Brukeren om medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Tommy Sjåfjell Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hvem er jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Erfaringsbasert kunnskap: en personlig kunnskap som endres av nye erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Fagpersoner og tjenester må anerkjenne min erfaringsbaserte kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Medvirkning i et livsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Erfaringer fra samarbeid med helsepersonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 «Kanskje litt mer omsorg og litt mindre latin?» . . . . . . . . . . . . . . . 98 «Du har nå fastlege, om du vil ha meg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 «Husk at jeg er ekspert på meg selv» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Medvirkning krever at jeg møtes som et subjekt, ikke en diagnose eller kategori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Erfaringer fra samarbeid med ansatte i Nav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 «En sånn som du kan ikke bli vernepleier» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 «Jeg ringer egentlig bare for å ønske deg en god sommer» . . . . . . . 102 Omsorg og personorienterte hjelpere skaper god medvirkning i møte med meg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Erfaringer fra samarbeid med tannlegen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 «Vi blir aldri ferdig om du holder på slik» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 «Ønsker du mer bedøvelse, Tommy?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Smerte krever stor grad av medvirkning for meg . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Erfaringer fra samarbeid med fagpersoner i rusbehandling . . . . . . . . 105

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 7

08.02.2021 14:41

Innhold

«Vil du ha en innleggelse?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 «Dette fungerer ikke for meg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Medvirkning i møte med fagpersoner i rusbehandling . . . . . . . . . . . . 106 Hvorfor er medvirkning viktig for meg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Kapittel 7 Forskeren om medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Rita Sørly Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosjekt, data og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forventninger om brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etisk tilstedeværelse og refleksivitet i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervjuet med Sarah . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tanker i etterkant av intervjuet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning som behandlingssamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . Tilsynelatende eller reell brukermedvirkning? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

108 110 111 111 112 113 114 117 118

Kapittel 8 Pårørende om medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Martine Kihle Dalsrud og Bente Weimand Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Hovedtrekk fra forsknings- og evalueringsstudier . . . . . . . . . . . . . . . 122 Personlige erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Martine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Bente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Pårørende i møte med helsetjenestene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Martine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Bente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Pårørende i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Martine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Bente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Martine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Pårørende i brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Martine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 8

08.02.2021 14:41

Innhold

Kapittel 9 Erfaringskonsulenter kan skape endring . . . . . . . . . . . . . 135 Astrid Karine Weber Erfaringskonsulenters inntreden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møtet mellom ulike kunnskapsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erfaringskonsulentenes plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike kilder til kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskyvning av makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning som aktiv handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kraften til endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veien videre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

135 137 138 140 141 142 143 143 145

Kapittel 10 Medarbeidere med brukererfaring – en historie fra Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Audun Pedersen Hvordan MB-programmet startet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid og inspirasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MB-programmets teoretiske og praktiske innhold . . . . . . . . . . . . . . . Praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan ansette Medarbeidere med brukererfaring? . . . . . . . . . . . . . Motstand mot MB-programmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjedde nasjonalt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2013 – et tidsskille . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personer med ruserfaringer i MB-programmet . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansettelser av MB-ere i spesialisthelsetjenestene . . . . . . . . . . . . . . . . Andre resultater av MB-programmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonal oppmerksomhet omkring MB-programmet . . . . . . . . . Etablering av nettverk for erfaringsmedarbeidere i Bergens-området . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning på MB-programmet i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering og fremtidsperspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

148 149 151 152 152 153 154 154 155 156 157 158 159 160 160

Kapittel 11 Medvirkning – en bruker- og organisasjonsrepresentants erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Erik Torjussen og Bengt Karlsson Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Brukerorganisasjonene og medvirkning i psykisk helse og rusfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 9

08.02.2021 14:41

Innhold

Lovmessig grunnlag for medvirkning i psykisk helseog rusfeltet . . . 165 Hvordan evaluerer myndighetene medvirkning? . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Funn fra en undersøkelse av brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . 168 A-larms organisatoriske arbeid for medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Medvirkning – erfaringer og refleksjoner fra en brukerrepresentant . . . 170 Brukerrepresentantenes og organisasjonenes arbeidsbetingelser . . . . . 171 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 DEL 3 PRAKTISKE EKSEMPLER Kapittel 12 Medforskning i barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 En diskusjon av rolle og mandat i et medforskningsprosjekt i barnevernet Ellen Syrstad Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Medforskerens rolle i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Å være en medforsker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Å representere en gruppe mennesker som opplever å være stigmatisert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Å representere en gruppe mennesker som er i konflikt med barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Å innordne seg et forskerteam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Hva skal medforskeren bidra med? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Kapittel 13 Med livet som skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Å anvende erfaringer med rusutfordringer i profesjonell praksis Lise Størkersen Bakgrunn for ansettelse av erfaringskonsulenter i psykisk helseog rustjenesten i Asker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utforske mulige måter å ta i bruk en ny rolle i psykisk helseog rustjenesten på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forberedelse av tjenesten – rom for undring og usikkerhet . . . . . . . . Rekruttering – når arbeidserfaring og formell utdanning ikke er gyldig veiviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håpsbærer, brobygger og rollemodell – en utradisjonell stillingsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplæring og arenaer for kunnskapsutvikling i praksis . . . . . . . . . . .

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 10

192 193 194 195 196 196

08.02.2021 14:41

Innhold

Å bli ansatt som erfaringskonsulent i en avdeling hvor du selv har mottatt tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erfaringskonsulentrollen 2017 – usikkerhet og resignasjon . . . . . . . . Fagmøtenes betydning – å bli tydelige i møte med hverandre . . . . . . Erfaringskonsulentveiledning – et trygt rom for å utforske egne erfaringer og hvordan anvende disse i profesjonell praksis . . . . . . . Erfaringskonsulentrollen 2019 – en rolle og et oppdrag i utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

197 198 200 201 202 203

Kapittel 14 «Folk møter folk» – utdannelse til en demokratisk samtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Hilde Mjøs Strategier for integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et praksiseksempel: «Folk møter folk» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den åpne samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Folk møter folk» forstått som eksistensiell utdannelse . . . . . . . . . . . Medvirkning som forstyrrende praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207 209 211 212 214 215

Kapittel 15 Brukermedvirkning i Sápmi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Rita Sørly,Vår Mathisen og Vigdis Nygaard Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Samene – et urfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Forskning om urfolk og psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Forskning fra Sápmi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Metodologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Den teoretiske tilnærmingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Studiens kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Deltagere og datainnsamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Forskningsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Analyse av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Presentasjon av samhandlingsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Første kategori med forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 1. Kunnskap om fornorskningsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 2. Kunnskap om samisk barneoppdragelse og fellesskapet . . . . . . 225 3. Kunnskap om natur i et bærekraftig perspektiv . . . . . . . . . . . . 225 Andre kategori med forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 1. Utøvelse av likeverdige og handlingsrettede relasjoner . . . . . . . 226 2. Utøvelse av hverdagsfortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 11

08.02.2021 14:41

Innhold

3. Anerkjennelse av samisk identitet og utøvelse av verdier og tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Noen avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Kapittel 16 Medvirkning for eldre pårørende . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Anne Grethe Terjesen, Anita Vatland og Rita Sørly Utviklingen i befolkningen i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alder og helseutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Karl og kona Magnhild . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planlegge egen alderdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebygge ensomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjemme lengst mulig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helse og levevaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomisk trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitale forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forholdet til familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Magnhild som pårørende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interesseutfordringer mellom Karl og Magnhild . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem så Magnhild? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den usynlige ressursen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykehjemmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

234 234 235 236 236 237 237 237 238 239 239 240 240 241 242 242

Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 12

08.02.2021 14:41

Introduksjon

Velkommen til denne boka om medvirkning innen psykisk helse og rus Tommy Sjåfjell, Rita Sørly og Bengt Karlsson

Denne boka er skrevet for psykisk helseog rusfeltet og for deg som er nysgjerrig på og ønsker å lære mer om brukermedvirkning. Brukermedvirkning er i dag etablert som et ideal i praksis. Dette støttes opp av lovverk og mange sentrale føringer fra myndighetene. Imidlertid er det et uklart, mangetydig og komplekst begrep som skal fylles med mål og mening i praksis blant fagfolk, tjenester og brukere. Medvirkning involverer ofte sosiale prosesser som skal konkretiseres på ulike nivåer i tjenestene og i samarbeid mellom mennesker. Sentrale spørsmål vi ønsker å belyse i boka, er: Hva kan medvirkning på systemnivå, tjenestenivå og individnivå innebære? Hvordan tar vi brukermedvirkning på alvor, slik at det blir en naturlig del av tjenestetilbudet? Hva skjer i praksisfeltet når medvirkning, erfaringskompetanse og erfaringsbasert kunnskap skal innlemmes, utøves og praktiseres? Som redaktører har vi hatt ønske om å samle bidrag som viser bredden i brukermedvirkning i praksis og forskning på fagfeltet. Bidragene beskriver et mangfoldig, komplekst og sammensatt felt fra ulike perspektiver. Forfatterne synligjør utfordringer, dilemmaer og mulige løsninger.

Medvirkning utfordrer forståelser og praksis Historien i psykisk helseog rusfeltet viser hvor viktig det er med medvirkning gjennom likeverdig deltakelse og samarbeid om utvikling av kunnskap. Mange av dem som har erfart psykisk helseog rusvansker, har blitt neglisjert over lang tid. Personer med egenerfaring har blitt holdt utenfor kunnskapsutviklingen. Forstår vi medvirkning som en reproduk-

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 13

08.02.2021 14:41

Tommy Sjåfjell, Rita Sørly og Bengt Karlsson

sjon av allerede gitte forståelser innen eksempelvis psykiatrien, eller forstår vi det som prosesser som utfordrer de etablerte ideologier og konvensjoner? Fortellinger som beskriver krenkelser og lidelser fra pasienter, bekrefter undertrykkelse og fremmedgjøring. Hammer (2020) snakker om spennet mellom forventninger om å stå på scener og fortelle sin egen historie og rollen som en nyfrelst erfaringskonsulent. Hun beskriver hvordan hun ofte på scenen kom til å si langt mer enn det hun hadde planlagt. Samtidig var hun takknemlig for at hun kunne bruke sine opplevelser fra fortida til noe nyttig. Under fremføringen opplevde Hammer også at hun på et vis fylte pasientrollen slik det kunne være forventet av publikum (ibid.). Brukermedvirkning som fenomen kan sies å ha utviklet seg i individualismens fortegn, hvor hovedfokus har vært lagt til individuelle brukerfortellinger og erfaringer (Eriksson, 2019). Den kollektive dimensjonen ved medvirkning har blitt individualisert gjennom et søkelys på enkeltmenneskers fortellinger. Veldig ofte blir enkelthistoriene tatt til inntekt for systemer som fungerer, eller ikke fungerer. Det kan være en som har klart seg takket være god behandling, eller noen som har opplevd medisinering som en belastning. Sannheten er jo at mange har utbytte av medisiner, og mange nyttiggjør seg ikke behandlingstilbudene de mottar. Historiene klarer sjelden å belyse en helhet som tar inn over seg samfunnsstrukturer, og systemer som påvirker levekår for en større gruppe. Den største utfordringen med overdreven tro på enkelthistorier er at personlige narrativer kan få stor makt over prioriteringer når vi utvikler tjenester. For å kunne kalle noe medvirkning må de personene som har erfaringer med det aktuelle fenomenet eller den aktuelle problemstillingen, være med fra første stund. Hvis ikke objektiveres de som har kjent disse erfaringene på kroppen, samt at den kunnskapen de har og representerer, tilsidesettes. Derfor er det helt avgjørende at vi stopper opp, gir mening og praksis til begrepene; hva og hvordan skal de fylles med konkret innhold i ulike former for medvirkning? Det er ingen tvil om at vi står overfor utfordringer innen psykisk helseog rusarbeid. De ansatte i de kommunale tjenestene skal innlemme nye kolleger, erfaringskonsulenter, og brukerrepresentanter med egenerfaring skal finne sin plass. Fortellinger som kritisk undersøker ideologiene i seg selv, det biomedisinske språket, kategoriene, representasjonene – hva disse betyr og hvordan de operasjonaliseres, hvordan de oppsto og hvordan de opprettholdes – hvordan de dominerende fortellingene som knyttes til begrepene, fortsetter å opprettholde en avstand mellom «oss» og «dem», utfordrer fagfeltet i sin

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 14

08.02.2021 14:41

Introduksjon Velkommen til denne boka om medvirkning innen psykisk helse og rus

helhet. Et sentralt tema for denne boka har vært hvordan vi skal forholde oss til disse to motpolene, de individuelle erfaringene og de systemiske utfordringene, i praksis og i forskning.

Et mangfoldig og utfordrende landskap En av de mest sentrale utfordringene som manifesterer seg når brukermedvirkning skal utøves i praksis, handler om etablerte holdninger i fagfeltet. Forventningene til hvordan erfaringskompetanse skal utøves, er mange og forskjellige. Denne mangfoldigheten og kompleksiteten kommer ofte til uttrykk i konkret samarbeid. Uklare forventninger skaper frustrasjoner for alle involverte. Ofte handler frustrasjonene om enkle praktiske ting som lønn eller hvem som har det siste ordet i et samarbeid. Hvordan uttrykkes denne likeverdigheten, og har vi egentlig realistiske forventninger til hverandre i et samarbeid? Sjåfjell (2018) problematiserer dette. Om erfaringskompetanse og erfaringskunnskap er å forstå som likeverdig med annen kompetanse og kunnskap, må dette få like stor plass som andre perspektiver i fagfeltet. Eller ser myndighetene for seg at det er helt andre måter likeverdigheten skal komme til uttrykk på? Maktbalanse, og utøvelse av makt, underkommuniseres ofte. Det er sentralt å utforske og utfordre ulike former for ubalanse i makt mellom de ulike perspektivene og tradisjonene i psykisk helseog rusfeltet. Hvilke faktorer utjevner ubalansen i makt mellom de ulike perspektivene, og hva betyr erfaringskunnskapen egentlig hvis sluttresultatet er forhåndsdefinert? En kritikk mot brukerorganisasjoner har vært at de som frittstående aktører innenfor demokratiet har blitt presset inn i roller som virksomhetsutviklere for den tradisjonelle psykiatrien, basert på den medisinsk-orienterte psykiatriens logikk (Costa, Voronka, Landry mfl., 2012; Voronka, 2015). Flere av bidragsyterne i boka belyser mangfoldet av organisasjoner i psykisk helseog rusfeltet. Er mangfold og bredde bare en styrke? Organisasjonene og tiltakene søker de samme tilskuddsmidlene, de samme posisjonene og oppmerksomheten. Selv om mangfold kan være en styrke, er det også lett å tenke at det kan påvirke samarbeidet og motvirke en samlet tydelig bruker stemme. På hvilken måte kan man sikre at personen man velger, er representativ? Ofte er det fagpersoner og systemer som velger ut representanter,

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 15

08.02.2021 14:41

Tommy Sjåfjell, Rita Sørly og Bengt Karlsson

og vil man da velge de som er kritiske, eller de som er mest samarbeidsvillige? Hvilke konsekvenser får det for nødvendigheten av systemkritikk? Spørsmålene er mange og viktige å ta tak i. Denne boka er et forsøk på å bidra til ytterligere dialoger og diskusjon rundt reell brukermedvirkning.

Bokas oppbygging Bidragene i boka viser frem et mangfold av måter vi omtaler erfaringskompetanse på i ulike fasetter. Hva menes med samarbeidsbasert forskning, brukerstyring, medvirkning, brukermedvirkning, brukerinvolvering, medforskning, brukerrepresentant, erfaringsformidler eller likeperson? Når vi fremover skal fylle disse begrepene med mening, må det starte med at alle deltakere er å anse som likeverdige. Innen psykisk helseog rusfeltet er vi alle med som deltakere. Den første delen av boka omhandler teori rundt brukermedvirkning. Kenneth Arctander, leder av RIO – en landsdekkende organisasjon på rusfeltet, skriver om medvirkning som demokratisk rettighet og sosiale prosesser. Bengt Karlsson følger dette opp ved å se på ulike perspektiver på medvirkning i en nasjonal og en internasjonal kontekst. Videre skriver Tommy Sjåfjell fra bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm om medvirkning på ulike nivåer og i ulike tjenester. Bengt Karlsson og Rita Sørly problematiserer medvirkningens etikk og refleksivitet. Professor Marit Borg beskriver brukerorientering og brukerstyring. Bokas andre del eksemplifiserer ulike perspektiver på medvirkning. Tommy Sjåfjell skriver frem egne erfaringer som bruker. Rita Sørly ser på medvirkning i forskning, mens professor Bente Wimand, Oslo Met, og Martine Kihle Dalsrud, fra organisasjonen Barn av rusmisbrukere, forteller om pårørendes behov for medvirkning. Astrid Weber fra Helse Nord skriver om sine erfaringer med medvirkning i rollen som erfaringskonsulent i psykiatrien. Audun Pedersen beskriver hvordan programmet Medarbeidere med brukererfaring startet opp i Bergen kommune fra perspektivet til ansatte med brukererfaring. Erik Torjussen fra A-larm beskriver en brukerorganisasjons perspektiv på medvirkning. Den tredje delen av boka er mer empirisk orientert og ser på praksis. Ellen Syrstad fra VID høyskole skriver om medvirkning for barn og unge i barnevernet, mens Lise Størkersen gir et innblikk i arbeidet med å ansette erfaringskonsulenter med ruserfaring i Asker kommune. Hilde Mjøs skri-

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 16

08.02.2021 14:41

Introduksjon Velkommen til denne boka om medvirkning innen psykisk helse og rus

ver om medvirkning blant minoritetsgrupper i Arendal kommune. Rita Sørly, Vår Mathisen og Vigdis Nygaard gir oss en modell for medvirkning blant samiske pasienter innen psykisk helse-vern basert på en intervjustudie blant ansatte og pasienter fra sør-, lule- og nordsamiske områder. Det siste kapitlet omhandler medvirkning for eldre og er forfattet av Anne Grethe Terjesen og Anita Vatland fra organisasjonen Pårørendealliansen i samarbeid med Rita Sørly. På mange måter er historiene om medvirkning historiene om oss alle, det handler om hvordan vi blir hørt, sett og forstått i spørsmål om våre liv. Vi opplever det i møter med skole, arbeidsplass, lege, tannlege. Som barn, voksen og eldre. Selv om psykisk helseog rusfeltet har utviklet seg i en mer demokratisk og humanistisk retning de siste 50 årene, gjenstår fremdeles mye. Graden av medvirkning dagens brukere opplever, er svært ofte tilfeldig. Tjenestene er ikke gode nok til å utnytte erfaringskompetansen og dens iboende potensial for utvikling og evaluering av tjenestene. Bruken av erfaringskompetanse preges av lite tydelighet og uklare forventninger. Kompetansen blir ofte tilfeldig og personavhengig. Som redaktører mener vi at man trenger mer dialog, samhandling, samarbeid, utforskning og undring knyttet til dette. Vi håper at du som leser kan inspireres, provoseres, gledes og irriteres av det innholdsmessige i boka. God lesning! Buorre loukhan!

Referanser Costa, L., Voronka, J., Landry, D., Reid, J., Mcfarlane, B., Reville, D. & Church, K. (2012). «Recovering our Stories»: A small act of resistance. Studies in Social Justice, 6(1), 85–101. Eriksson, E. (2019). Den egna erfarenhetens marknad: Om brukarinflytandearbete och kommodifieringen av individers erfarenhet av psykisk ohälsa. Sociologisk Forskning, 56(2), 85–109. Hammer, A. E. (2020). Erfaringskonsulenter: et alibi for tjenestene? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 17(1), 47–52. Sjåfjell, T. L. (2018, 9. november). Når politiske visjoner og slagord møter virkeligheten. Fagrådet rusfeltets hovedorganisasjon. Hentet fra: https://www. rusfeltet.no/nyhetsarkiv/nar-politiske-slagord-og-visjoner-moter-virkeligheten- article1829-28.html Voronka, J. (2015). Troubling inclusion: The politics of peer work and «people with lived experience» in mental health interventions. PhD Thesis, Social Justice Education at the Ontario Institute for Studies in Education University of Toronto, Canada.

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 17

08.02.2021 14:41

9788215035949_SĂ¸rly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 18

08.02.2021 14:41

DEL 1

Teoretisk del

9788215035949_SĂ¸rly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 19

08.02.2021 14:41

9788215035949_SĂ¸rly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 20

08.02.2021 14:41

Kapittel 1

Medvirkning, makt og muligheter Kenneth Arctander

Innledning Veien min inn i rusfeltet var som rusavhengig i behandling. Senere har jeg arbeidet som miljøterapeut, ruskonsulent, brukerrepresentant og er nå leder for en landsdekkende brukerorganisasjon, RIO. Men jeg levde også et liv før alt dette. Med en identitet som ikke bar preg av problematisert rusbruk. Jeg mener at disse rollene har gitt meg en mulighet til å se helseog justissektoren fra flere sider. Det jeg ser er et felt med behov for kamp, analyse og mer kamp. Formålet med dette kapittelet er å gi en introduksjon som kan bidra til refleksjon over noen av disse kampene, hvem som kjemper, og hva som står på spill. Jeg baserer meg på faglige kilder, egne observasjoner og gjør meg noen teoretiske spekulasjoner på veien.

Litt om brukerforeningene på rusfeltet Jeg kommer til å ta utgangspunkt i et knippe brukerorganisasjoner og viser at de har utviklet seg i takt med eller som reaksjon på tiltaksapparatet. Den eldste brukerorganisasjonen som finnes på rusfeltet, startet ved at pasienter ved A-klinikken trengte et sted å være sammen etter rusbehandlingen og stiftet en forening i 1995. Til å begynne med kalte de seg A-klinikkens venner, senere A-larm. Historisk har foreningen et nært forhold til tolvtrinns tenkningen. Etter annen verdenskrig mottok fagfeltene rus og psykiatri flere amerikanske impulser. Blant annet fikk vi farmakologisk behandling av alkoholisme (antabus), psykodynamisk behandling av narkotikaavhengighet og «selvhjelp» – som Anonyme Alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA). Innenfor AA og NA arbeider medlemmene seg gjennom de tolv trinn for å bli og holde seg rusfrie. Etter hvert ble det etablert tolvtrinnsklinikker også (Waal, 2014). A-klinikken var en av disse, og er i dag

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 21

08.02.2021 14:41

Kenneth Arctander

Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) ved Sørlandet Sykehus Helseforetak (Vederhus et al., 2010). I dag definerer A-larm seg som et supplement til de offentlige tjenestene med tilbud til brukere og familiene deres. Organisasjonen jobber for å kombinere fag- og erfaringskompetanse der «selvhjelpsideologien» står sentralt. I A-larm kan personer som har rusproblemer, få opplæring i likepersonarbeid og brukermedvirkning slik at erfaringene deres kan nyttiggjøres på individ- og systemnivå. A-larm ønsker å bidra til at brukere får mer innsikt og bedre livskvalitet, og at pårørende skal få rusfrie nettverk (A-larm.no, 2020). RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet (tidligere Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) ble stiftet ett år etter A-larm, i 1996, og definerer seg i dag som en partipolitisk nøytral brukerorganisasjon. Organisasjonen skal bidra med fag- og brukerkunnskap på rusfeltet (rio.no, 2020). RIO ble etablert av klienter ved Idéverkstedet som ville starte opp en organisasjon for personer med rusproblemer som ønsket å forandre liv ene sine. «De Narkomanes Forening», var et foreslått navn, men inspirert av St.meld. nr. 69 (1991–92) Tiltak for rusmiddelmisbrukere valgte de ikke å skille mellom rusmidler og var opptatt av at alle personer med rusproblemer hadde ressurser som gjorde at de kunne bidra i samfunnet. De ville vise disse ressursene til beslutningstagere og samfunnet ellers. Til å begynne ville ikke RIO ta stilling til legalisering av illegale rusmidler (Wiik, 2006). Likevel endte de snart opp som motstandere av alle former for liberalisering og til og med skadereduserende tjenester. RIO har sammen med Forbundet mot Rusgift politianmeldt Oslo kommune for å bryte narkotikalovgivningen da de etablerte sprøyterommet. Videre kjempet de imot etablering av sprøyterom i Bergen som de hevdet ville øke overdosefarene og bidra til å opprettholde rusmisbruk (Lier & Gulliksen, 2002; Storaas, Johannessen & Thoresen, 2005). Daglig leder, Jon Storaas, sa til Rus & Samfunn i 2003 at: Vi i RIO ønsker ingen form for legalisering eller avkriminalisering for bruk av narkotika. Ta heller kampen mot alkohol på alvor fremfor å snakke om legalisering av narkotiske stoffer. Sprøyterom er å dolke rusmisbrukeren i ryggen og si at det ikke nytter, eller å medvirke til en forlengelse av et uverdig liv. (Storaas, 2003, s. 39)

Motstand mot å heve foreleggsgrensen fra 5 til 15 gram cannabis førte til advarsler mot sniklegalisering fra RIO (Dregelig, 2006). De senere årene har imidlertid foreningen endret syn. Siden forrige tiår har de jobbet for

9788215035949_Sørly_Medvirkning i psyksik helseog rusarbeid.indd 22

08.02.2021 14:41

ISBN 978-82-15-03594-9

Medvirkning i psykisk helseog rusarbeid

RITA SØRLY, BENGT E. KARLSSON OG TOMMY SJÅFJELL (RED.)

Brukermedvirkning er et praksis- og forskningsfelt i vekst innenfor mange ulike fag og disipliner.

RITA SØRLY, BENGT E. KARLSSON OG TOMMY SJÅFJELL (RED.)

Medvirkning i psykisk helseog rusarbeid