Cecilie Skaalvik og Marit Uthus (red.)
OPPLÆRING TIL SELVSTENDIGHET • Hva forstår vi med selvstendighet og selvstendige handlinger? • Hvorfor er selvstendighet så viktig? • Hvordan kan man utvikle selvstendighet gjennom opplæring? Formålet med denne boka er å gi leserne kunnskap om hvordan de kan fremme selvstendighet hos barn og unge. Selvstendighet drøftes med utgangspunkt i sosial kognitiv teori, med særlig vekt på grunnbegrepene human agency, forventning om mestring og selvregulering. Forfatterne drøfter verdier som grunnlag for utvikling og utøvelse av selvstendighet, om selvstendighet alltid er et gode og hvilken betydning selvstendighet har for psykiske helse. Cecilie Skaalvik er universitetslektor i pedagogikk, Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Einar M. Skaalvik er professor emeritus i pedagogisk psykologi og er nå knyttet til NTNU Samfunnsforskning. Sidsel Skaalvik er professor emerita i spesialpedagogikk ved NTNU. Marit Uthus er førsteamanuensis i spesialpedagogikk, Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
ISBN 978-82-15-03616-8
9
788215
036168
OPPLÆRING TIL SELVSTENDIGHET Et sosialt kognitivt perspektiv
OpplĂŚring til selvstendighet
9788215036168_Skaalvik og Uthus_OpplĂŚring til selvstendighet.indd 1
04.06.2020 11:54
9788215036168_Skaalvik og Uthus_OpplĂŚring til selvstendighet.indd 2
04.06.2020 11:54
Cecilie Skaalvik og Marit Uthus (red.)
Opplæring til selvstendighet ET SOSIALT KOGNITIVT PERSPEKTIV
Universitetsforlaget
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 3
04.06.2020 11:54
© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03126-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Stempel Garamond LT Std 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 4
04.06.2020 11:54
INNHOLD
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Cecilie Skaalvik og Einar M. Skaalvik Selvstendighetens grenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kapittel 2 Human agency. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Cecilie Skaalvik og Einar M. Skaalvik Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Triadisk gjensidighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike former for kontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forutsetninger og begrensninger for å ta styring over eget liv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forutsetninger og begrensninger i miljøet. . . . . . . . . . Selvregulering må læres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
22 26 28 32 34 36 37
Kapittel 3 Mestringsforventning. . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Cecilie Skaalvik og Einar M. Skaalvik Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Betydningen av mestringsforventning . . . . . . . . . . . . . 43
5
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 5
04.06.2020 11:54
I NNHOLD
Kilder til mestringsforventning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Kan forventning om mestring bli for høy?. . . . . . . . . . 52 Kapittel 4 Selvregulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To former for selvregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strategisk selvregulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faser i strategisk selvregulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Situasjonsbestemt selvregulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . Regulering av samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvregulert læring i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
57 57 59 63 65 67 68 74
Kapittel 5 Noen pedagogiske prinsipper for opplæring til selvstendighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Sidsel Skaalvik og Cecilie Skaalvik Tilpassing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse i selvregulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Autonomistøttende læringsmiljø. . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevisstgjøring av egne verdier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medbestemmelse og valgmuligheter. . . . . . . . . . . . . . . Elevaktive arbeidsformer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av divergent tenking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Struktur og oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevsamarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Instrumentell og emosjonell støtte . . . . . . . . . . . . . . . . Lærere og foreldre som modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydning for lærerrollen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
78 80 80 81 81 83 84 84 87 88 90 91
6
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 6
04.06.2020 11:54
INNHOLD
Kapittel 6 Opplæring til selvstendighet i skolen – et bidrag til elevenes psykiske helse?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningen av mestring og mestringsforventning. . . Skolens ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontroll og selvregulering – hva kan elevene selv gjøre?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
94 95 97 104 112
Kapittel 7 Avsluttende refleksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . 116 Cecilie Skaalvik, Einar M. Skaalvik og Marit Uthus Opplæring til selvstendighet – et tveegget sverd? . . . . 116 Samarbeid og kollektive mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Et nåtidsperspektiv og et fremtidsperspektiv. . . . . . . . 118 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 7
04.06.2020 11:54
9788215036168_Skaalvik og Uthus_OpplĂŚring til selvstendighet.indd 8
04.06.2020 11:54
FORORD
I løpet av en generasjon har samfunnet stadig blitt mer mangfoldig og komplekst. Valgmulighetene har blitt flere, og vi stilles ofte overfor valg og utfordringer som krever selvstendige avgjørelser. Opplæringen, både hjemme og på skolen, bør derfor ha utvikling av selvstendighet som en overordnet målsetting. Med denne boka ønsker vi å rette søkelyset mot hva som kan gjøres for at elevene skal utvikle seg som selvstendige mennesker. I boka drøftes generelle prinsipper for opplæring til selvstendighet. Prinsippene er aktuelle for alle som arbeider med barn og ungdom. De fleste eksemplene som brukes i boka, er derimot knyttet til undervisning og tilrettelegging for læring i skolen. Både selvstendighet og spørsmålet om hvordan selvstendighet kan utvikles ses i denne boka i et sosialt kognitivt perspektiv. I dette perspektivet ses mennesket som selvorganiserende, proaktivt, selvregulerende og selvreflekterende. Det betyr at mennesket til en viss grad kan lære å ta styring over sitt eget liv. Mennesket kan lære å klargjøre sine verdier og ta sine egne valg. Det kan også lære å sette seg mål og arbeide systematisk for å nå målene. I kapittel 1 analyserer forfatterne begrepet selvstendighet. De drøfter hva selvstendighet innebærer, og hva som skal til for å handle selvstendig. I kapittel 2–4 blir det gjort rede for sentrale aspekter ved sosial kognitiv teori og hvor9
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 9
04.06.2020 11:54
Forord
dan vi kan forstå og utvikle selvstendighet med utgangspunkt i dette perspektivet. I kapittel 5 brukes sosial kognitiv teori for å utlede praktisk-pedagogiske prinsipper for opplæring til selvstendighet, mens kapittel 6 viser hvordan opplæring til selvstendighet også kan ha positiv betydning for elevenes psykiske helse. Trondheim, mai 2020
Cecilie Skaalvik
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 10
Marit Uthus
04.06.2020 11:54
Kapittel 1
INNLEDNING CECILIE SKAALVIK OG EINAR M. SKAALVIK
I løpet av en generasjon har samfunnet stadig blitt mer mangfoldig og komplekst. Den enkelte stilles ofte overfor valg som krever hurtige avgjørelser, men også utfordringer som krever planlegging og langsiktig arbeid. Disse valgene og utfordringene krever selvstendighet hvis en ikke skal miste styringen eller kontrollen over sin egen livssituasjon. I tillegg til at selvstendighet er nødvendig for at den enkelte skal kunne ta styring over sin egen situasjon og sitt eget liv, vil samfunnet alltid stå overfor nye utfordringer. Eksempler på store utfordringer er den globale klimakrisen og hva Norge skal leve av etter oljealderen. Slike utfordringer kan ikke alltid møtes med etablerte løsninger. De kan kreve evne til å se nye løsninger, til å vurdere alternative løsninger. I faglitteraturen kalles dette divergent tenking. Det krever at en har mot til å våge seg utenfor tradisjonelle tankemønstre, som vi ser som et aspekt ved selvstendighet. I ytterste konsekvens er evne til å tenke divergent og til å finne nye løsninger nødvendig for å bevare og videreutvikle samfunnet. Opplæring til selvstendighet bør derfor være en sentral målsetting for skolen. Barn og unge trenger også opplæring til selvstendighet for å møte ulike former for press fra omgivelsene. I skolen opplever mange elever et prestasjonspress som er best dokumentert på ungdomstrinnet og i videregående skole. Forskning 11
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 11
04.06.2020 11:54
Cecilie Skaalvik og Einar M. Skaalvik
viser for eksempel at ca. 40 % av guttene i ungdomsskolen og videregående skole opplever et sterkt press for å gjøre det bedre på skolen og for å arbeide mer med skolefagene enn de gjør (Skaalvik og Skaalvik 2017). For jentene er det opplevde presset enda større – over 50 % oppgir at de opplever et stort prestasjonspress i skolen. Men prestasjonspresset begrenser seg ikke til ungdomstrinnet og videregående skole. En stor undersøkelse av 8971 elever i Oppland fylke viste at elever helt fra fjerde trinn opplevde en prestasjonsorientert kultur i skolen (Skaalvik og Skaalvik 2011). Elever på lavere trinn deltok ikke i undersøkelsen, og vi vet ikke om det samme gjelder disse elevene. Med en prestasjonsorientert kultur menes det at elevene opplever at de sammenlignes med hverandre, at det er de flinkeste elevene som verdsettes høyest, og at det er konkurranse om å bli best, noe som oppleves som et prestasjonspress. Skaalvik og Skaalvik (2017) viser også at de elevene som opplever det største prestasjonspresset i skolen, rapporterer flest symptomer på sviktende mental helse (angst, nedstemthet, utmattelse, psykosomatiske plager og redusert selvverd). Men presset på barn og unge begrenser seg ikke til skolen og skoleprestasjonene. Presset kan også komme fra andre barn, for eksempel et press til å delta i aktiviteter som ikke alle barn er komfortable med. Eldre barn og unge opplever også prestasjonspress knyttet til idrett, press knyttet til utseendet (eks. kroppspress) og press fra jevnaldrende knyttet til atferd (eks. drikkepress). Hvis presset fra ulike hold går i ulik retning, kan vi snakke om et krysspress. Eksemplene illustrerer at det komplekse samfunnet stiller store krav til selvstendighet. Uten selvstendighet kan en lett bli som en båt uten ror, som driver med rådende vinder og strømmer. Opplæringen, både hjemme og på skolen, men også organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge, bør derfor 12
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 12
04.06.2020 11:54
Kapittel 1 Innledning
ha utvikling av selvstendighet som en overordnet målsetting. Det er i tråd med skolens formålsparagraf (opplæringsloven § 1-1) som understreker at en målsetting med opplæringen er å ruste elevene til å mestre livet. I denne boka drøftes selvstendighet både fra et teoretisk og et praktisk perspektiv. Vårt syn på selvstendighet bygger på sosial kognitiv teori, som det gjøres rede for i de påfølgende kapitlene. I dette perspektivet hviler selvstendighet på tre søyler: «human agency», mestringsforventning og selvregulering. Kjernen i human agency er at mennesket kan utvikle mot og evne til å handle for å ta styring over eget liv, til å ta selvstendige beslutninger og til å finne nye løsninger. En forutsetning for at vi skal handle for å prøve å ta styring over våre egne liv, er at vi tror vi kan lykkes. Det betegnes som mestringsforventning. Når vi setter oss mål, planlegger hvordan vi skal gå frem for å nå målene, handler målrettet og systematisk og overvåker og vurderer egne anstrengelser, kalles det i sosial kognitiv teori for selvregulering. Med selvstendighet mener vi dels å ha mot og evne til å ta sine egne valg og beslutninger, sette sine egne grenser og hevde sine egne meninger når det oppleves nødvendig. I sosial kognitiv teori brukes også betegnelsen kontroll, i betydningen å ha kontroll over sin egen livssituasjon (Bandura 1997). Det betyr på den ene siden at selvstendighet bør bygge på en klargjøring av verdier. Da bygger vi våre valg og setter våre grenser med utgangspunkt i klare verdier. På den andre siden bygger valg, beslutninger og det å hevde sine meninger også på at en har tro på seg selv – at en tror en kan gjennomføre de oppgavene og målene en setter seg, som i sosial kognitiv teori kalles mestringsforventning (Bandura 2006, se kapittel 3), og at en er trygg på sine egne meninger. Når en har klargjort sine egne verdier og sine egne mål, vil en selvstendig handling både være rasjonell og intensjonal. Det betyr at handlingen 13
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 13
04.06.2020 11:54
Cecilie Skaalvik og Einar M. Skaalvik
har en begrunnelse og et mål – den er ikke tilfeldig. Det betyr ikke at en selvstendig handling alltid er en klok handling, eller at den vil lede til et ønsket resultat (Bandura 1997). En uklok handling kan også følge av å ta egne beslutninger, for eksempel hvis beslutningen bygger på feil premisser, misforståelser, manglende kunnskap, mangel på planlegging eller manglende etiske verdier. Derfor bør opplæring til selvstendighet inkludere drøfting av etikk og verdier, opplæring i å vurdere den situasjonen eller det problemet en står overfor, overveie mulige handlingsalternativer og vurdere konsekvensene av ulike handlinger, både for seg selv og for andre. Her vil vi skille mellom valg som tas spontant, med liten tid til planlegging, og valg som er knyttet til mer langsiktig arbeid, som krever planlegging og strategi. Spontane valg kan eksemplifiseres gjennom Ole som er 6 år og ikke vil delta i plagingen av en medelev i skolegården, Hanna som er 12 år og takker nei til å sende bilder av seg selv på nettet, og M arianne som er 16 år og takker ja til å delta på en klassefest, men sier nei til tilbud om en øl. Felles for disse eksemplene er at de situasjonene hvor en må ta et standpunkt, kan oppstå uventet, og at standpunktet må tas der og da. Det er ikke alltid mye tid til å tenke seg om. Felles for denne typen situasjoner er også at de kan være forbundet med sosialt press. Eksemplene illustrerer derfor at denne typen selvstendige valg blir lettest å ta hvis en på forhånd har klargjort sine verdier. Jo klarere verdier en har, desto lettere er det å motstå sosialt press. Vi mener derfor at opplæring til selvstendighet bør gå hånd i hånd med en kontinuerlig drøfting av verdier, gjennomført på en slik måta at den enkelte kan ta sine egne standpunkt. Eksemplene viser at også spontane handlinger, bygget på klare verdier, er intensjonale handlinger. Eksempler på mer langsiktig arbeid som også stiller krav til selvstendighet, kan være: å skrive en emneoppgave på sy14
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 14
04.06.2020 11:54
Kapittel 1 Innledning
vende trinn om hva en mener kan gjøres for å redusere utslipp av klimagasser, eller på eget initiativ å lære seg hvordan en bruker Snapchat. Felles for disse oppgavene er også at de er intensjonale. De har en hensikt eller et mål. Felles for begge oppgavene er også at de krever en rekke selvstendige beslutninger og handlinger mens oppgavene utføres. Selv når oppgavene ikke er selvvalgt, krever gjennomføringen stor grad av selvstendighet og tro på at en vil mestre dem (mestringsforventning). Det kreves en analyse av oppgavene, problemene eller den situasjonen en står overfor – hva er det oppgaven går ut på, hva krever den, hva er mulige løsninger og tilnærminger (strategi)? Dernest krever slike oppgaver planlegging av hvor, når og på hvilken måte oppgavene skal løses, og en kontinuerlig vurdering av hvordan arbeidet går. Arbeidet kan også kreve evne til å disiplinere seg og ikke la seg avlede. Oppgaven om hvordan en kan redusere utslipp av klimagasser krever for eksempel en vurdering av hvor en kan finne stoff om klimagasser, hva det er som fører til utslipp av klimagasser hvordan utslippene kan reduseres og hvilke konsekvenser tiltakene kan få. Men arbeidet må også planlegges i forhold til andre oppgaver som også tar tid – når og hvor skal arbeidet gjøres, når skal det være ferdig og i hvilken rekkefølge skal deloppgavene utføres. Når en person styrer disse prosessene på egen hånd, kalles det i faglitteraturen for selvregulering (Zimmerman 2000; Zimmerman og Moylan 2009; Boekaerts 2011, se utdyping i kapittel 4), som er et viktig aspekt ved selvstendighet når en arbeider med oppgaver som krever problemløsning, og som går over en viss tid. Under utføringen av et arbeid kan det bli behov for å be om hjelp. Å mestre eller kontrollere en situasjon ved å søke hjelp kalles i sosial kognitiv teori «proxy control» (Bandura 1997, se utdyping i kapittel 2). Å søke hjelp er også et selvstendig valg og en selvstendig handling. Noen ganger skal det stor grad av 15
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 15
04.06.2020 11:54
Cecilie Skaalvik og Einar M. Skaalvik
selvstendighet til for å be om hjelp. Forskning på hjelpesøkende atferd viser at mange elever, av ulike grunner, ikke ber om hjelp selv om de trenger det (Karabenick 2004). En av grunnene til at mange elever ikke har mot og selvstendighet til å be om hjelp på skolen, selv om de trenger det, er frykten for å bli oppfattet som dum. Det illustreres blant annet ved at elever som har angst for matematikk, men også elever som opplever skolekulturen som prestasjonsorientert, ber mindre om hjelp enn andre elever (Skaalvik, Federici, Wigfield og Tangen 2017). Alle eksemplene vi har brukt, illustrerer at selvstendighet innebærer å ta egne valg. Det er ikke mulig å ta styring over sitt eget liv uten å gjøre egne valg. Noen ganger er det enkle valg, i betydningen at vi vet hva vi bør velge. Eksempler på dette er å delta eller ikke delta i plaging av andre, eller å svømme på dypt vann når kameratene gjør det, selv om en er en dårlig svømmer. Men selv om slike valg burde være enkle, kan de være vanskelige å ta, og ofte er de knyttet til sosiale situasjoner og opplevelse av sosialt press, og valgene kan få sosiale konsekvenser. Noen oppgaver, som å utrede hvordan vi kan redusere utslipp av klimagasser, leder til en mer langsiktig handlingsrekke som krever en rekke selvstendige valg, men som også krever kreativitet – evne til å se nye løsninger. Skolen må derfor ha en god balanse mellom arbeidsformer og oppgaver som krever konvergent og divergent tenking. Konvergent tenking karakteriseres av at den er målbevisst og logisk, men innenfor et eksisterende tankemønster og eksisterende løsninger. Det gjelder å finne det rette svaret eller den rette løsningen. Når vi står overfor helt nye utfordringer, holder det ikke alltid med konvergent tenking – vi må finne nye svar og nye løsninger. Da trenger vi divergent tenking – å utforske flere og nye løsninger (Felsman, Gunawardena og Seifert 2020; Puckett Cliatt, Shaw og Sherwood 1980). 16
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 16
04.06.2020 11:54
Kapittel 1 Innledning
Mange oppgaver i samfunnet og i arbeidslivet er av en slik art at de ikke kan løses av en enkelt person. Slike oppgaver krever samarbeid og felles innsats, som i sosial kognitiv teori betegnes som «kollektiv kontroll» (se kapittel 2). Vi ser ingen motsetning mellom selvstendighet og evne til å samarbeide. Tvert imot, et fruktbart samarbeid krever etter vår vurdering selvstendige deltakere med mot både til å fremme egne meninger og til å finne felles løsninger. Uselvstendige deltakere kan derimot bli medløpere som lar seg styre av andre, og viktige synspunkter og mulige løsninger kan derfor gå tapt. Samarbeid krever evne og vilje til å lytte til andre, prøve å forstå andres synspunkter og inngå kompromisser som er akseptable for alle parter. En oppfatning av selvstendighet og styrke som går ut på aldri å inngå kompromisser for å finne felles løsninger, vil derfor være lite funksjonell.
Selvstendighetens grenser Ovenfor har vi vist at selvstendighet er nødvendig for at den enkelte, i alle fall til en viss grad, skal kunne ta styring over sitt eget liv og løse utfordringer som en står overfor. Men selvstendighet og evne til divergent tenking er også nødvendig for å løse nye utfordringer i samfunnet. Samtidig må opplæring til selvstendighet også ta utgangspunkt i at vi lever i et samfunn hvor vi er avhengige av hverandre, og hvor den enkeltes (selvstendige) handlinger kan få konsekvenser for andre. Det kan eksemplifiseres med hvordan vi forholder oss til trafikkregler. En biltur vil raskt avsløre at mange bryter fartsgrensene. Heller ikke er det uvanlig å se bilførere som bruker mobiltelefon mens de kjører. Ikke bare bryter de trafikkreglene. De kan også være en fare for sine medtrafikanter. De årlige elevundersøkelsene avslører også at mobbing er et fenomen som skolen ikke har lyktes godt i å redusere. 17
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 17
04.06.2020 11:54
Cecilie Skaalvik og Einar M. Skaalvik
Hvis vi betrakter disse eksemplene som eksempler på selvstendige handlinger, kan det gi inntrykk av at selvstendighet ikke alltid er et gode. Vi ser som nevnt selvstendighet som nødvendig for at den enkelte skal handle for å ta styring over sitt eget liv og utvikle sitt potensial, men også for at vi i samfunnet skal kunne løse nye problemer og utfordringer. Å ikke ha selvstendighet som formål med opplæringen ser vi derfor ikke som et adekvat alternativ, men vi trenger en opplæring til selvstendighet under ansvar. Opplæring til selvstendighet må være opplæring til en ansvarlig selvstendighet som utøves innenfor allment aksepterte normer og verdier, og med omtanke for at det en selv gjør, kan ha konsekvenser for andre. Derfor må opplæring til selvstendighet, som allerede påpekt, gå hånd i hånd med drøfting av etikk og verdier.
Oppsummering Denne foreløpige analysen av hva selvstendighet innebærer, viser at selvstendige handlinger bygger på: • Mestringsforventning Selvstendighet krever i mange situasjoner at vi har tro på oss selv, og at vi forventer å mestre oppgavene. Å gå løs på en oppgave som er krevende, og som går over lang tid, krever at vi har tro på at vi vil mestre den. Derimot har vi en tendens til å unngå oppgaver som er krevende, som tar tid, og som vi ikke tror vi vil mestre. • Mot Selvstendighet innebærer også å ta sine egne valg og beslutninger, sette sine egne grenser, hevde sine egne meninger og motstå sosialt press. Det krever mot å stå alene eller å skille seg ut. Noen ganger krever problemløsning at en 18
9788215036168_Skaalvik og Uthus_Opplæring til selvstendighet.indd 18
04.06.2020 11:54
Cecilie Skaalvik og Marit Uthus (red.)
OPPLÆRING TIL SELVSTENDIGHET • Hva forstår vi med selvstendighet og selvstendige handlinger? • Hvorfor er selvstendighet så viktig? • Hvordan kan man utvikle selvstendighet gjennom opplæring? Formålet med denne boka er å gi leserne kunnskap om hvordan de kan fremme selvstendighet hos barn og unge. Selvstendighet drøftes med utgangspunkt i sosial kognitiv teori, med særlig vekt på grunnbegrepene human agency, forventning om mestring og selvregulering. Forfatterne drøfter verdier som grunnlag for utvikling og utøvelse av selvstendighet, om selvstendighet alltid er et gode og hvilken betydning selvstendighet har for psykiske helse. Cecilie Skaalvik er universitetslektor i pedagogikk, Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Einar M. Skaalvik er professor emeritus i pedagogisk psykologi og er nå knyttet til NTNU Samfunnsforskning. Sidsel Skaalvik er professor emerita i spesialpedagogikk ved NTNU. Marit Uthus er førsteamanuensis i spesialpedagogikk, Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
ISBN 978-82-15-03616-8
9
788215
036168
OPPLÆRING TIL SELVSTENDIGHET Et sosialt kognitivt perspektiv