Grunnleggende juridisk metode by Universitetsforlaget

bakside: 152 mm

høyde: 225 mm

grunnleggende juridisk metode gir en lettfattelig plattform for å kunne oppdage og forstå hvordan rett og retts tenkning arter seg, uansett hvilke deler av rettssystemet en skal beskjeftige seg med. Grunnleggende juridisk metode ret ter seg både mot jusstudenter og studenter som tar ett eller flere juridiske emner, enten det er forvaltningsrett, arbeidsrett, helserett eller et annet juridisk studieemne. Den henvender seg like mye til praktikere som i arbeidssammenheng setter seg inn i juridiske problemstillinger, uten å være jurister. Boka er utbygd fra tidligere utgaver og oppdatert mai 2020 med lov endringer og ny rettskildelitteratur. Fokuset i boka er hele tiden at arbeidet med den juridiske metoden skal bli lystbetont. I hoveddelen av boka går forfatteren gjennom rettskildelæren og viser hvorfor det ikke er nok bare å lese selve lovteksten. Forfatteren viser hvilke andre argumentasjonskilder en må innom, og hvordan lovtekst og andre argumentasjonskilder må tolkes før konklusjonen trekkes. I tillegg drøfter forfatteren blant annet hvordan rettskildesituasjonen blir i en IKT-verden med automatisert rettsanvendelse.

erik magnus boe er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han er dr. juris (fra 1980). Boe har skrevet flere lærebøker i forvaltningsrett og i juridisk metodelære. Boe har mer enn førti års erfaring med å undervise på universitets- og høyskolenivå, for jurister og for andre som bruker rettsregler i sitt virke.

isbn 978-82-15-03654-0

omslag av eivind arntsen og stian hole

ERIK MAGNUS BOE GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE 4. UTGAVE

hva er lov og rett til forskjell fra moralnormer, sosiale eller politiske normer? Hvordan er rettsregler bygd opp, og hvordan henger de sammen? Hva er forskjellen på å anvende rettsregler og å utøve skjønn?

rygg: 14 mm

forside: 152 mm

erik magnus boe

grunnleggende juridisk metode En introduksjon til rett og rettstenkning 4. utgave

Grunnleggende juridisk metode

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 1

03.06.2020 14:13

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 2

03.06.2020 14:13

Erik Magnus Boe

Grunnleggende juridisk metode En introduksjon til rett og rettstenkning

4. utgave

universitetsforlaget

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 3

03.06.2020 14:13

© Universitetsforlaget 2020 1. utgave 2005 2. utgave 2010 3. utgave 2012 ISBN 978-82-15-03654-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Stian Hole Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 11/13 Papir: 100 g Amber 1,25

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 4

03.06.2020 14:13

Forord

Boka som du holder i hånden, er ment som hjelpemiddel til alle andre enn jurister, eller til kommende jurister som skal ta fatt på ett eller flere juridiske fag eller problemstillinger uten å ta full juristutdanning. Boka skal tjene som grunnlagsbok for å forstå hva rett og rettstenkning er, uansett hvilket fag eller hvilken rettslig problemstilling en skal arbeide med. Boka er for kortfattet for juridiske studenter som skal studere juridiske fag i mange år. Det beskjedne omfanget vil derimot forhåpentligvis bli en styrke for alle andre. Boka sier ikke mer om hva lov og rett er, eller om hva den juridiske metoden går ut på, enn det som trengs for å mestre studieemnet eller den juridiske problemstillingen som en har satt seg fore å mestre. Mange tar i våre dager juridiske enkeltfag. Enkelte fag, som forvaltningsrett, hatt lenge hatt appell til flere yrkesgrupper enn jurister. Faget har derfor vært tilbudt som eget fag, med egen eksamen, ved universitetene i landet. Andre juridiske fag, som skatterett, har tiltrukket seg oppmerksomheten til ansatte i ligningssektoren; ligningsfunksjonærene har ønsket å utvikle sin kyndighet i skatterett, uten å måtte ta alle fag i juristutdanningen av den grunn. Trygdefunksjonærer har ønsket tilsvarende med trygderett, og ansatte i Arbeidstilsynet eller i arbeidsmarkedsetaten det samme mht. arbeidsrett. Disse og andre enkeltstående fag har vært spesialfag ved universitetene, som har vært åpne for flere enn juridiske studenter. Dagens universitetssystem, med moduler og studieemner på tvers av fakulteter og fag, har gjort at stadig flere og bredere brukergrupper velger å ta visse juridiske fag ved universitet eller høyskole og avlegge eksamen i dem uten å studere til juridisk mastergrad. Skal slike studier gå glatt, har erfaring vist at en bør bli ført inn i en juridisk tankeverden før en graver seg ned i ett enkelt juridisk fag. Viktig begrepsbruk og grunn-

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 5

03.06.2020 14:13

Forord

leggende forståelse av hva en rettsregel er, og av hvordan en rettsregel skal anvendes, bør i hovedtrekk være på plass for å få godt utbytte av faget og studiet. Det er for å dekke dette behovet at jeg har skrevet denne boka. Den er skrevet i et språk og i en form som jeg tror vil gjøre læringsprosessen inspirerende. Jeg håper du får mange hyggelige stunder med boka. Boka er oppdatert mars 2010 med grunnlovs- og lovend ringer og med ny rettskildelitteratur. Oslo, mars 2010 Erik Magnus Boe

Om 4. utgave Foruten å oppdatere boken med nye lover, dommer og litteratur, har jeg gjort mer ut av kritikken mot Eckhoffs rettskildebeskrivelse, samtidig som jeg har forklart så kortfattet og godt som jeg har kunnet hvorfor kritikken etter min mening ikke treffer. Videre har jeg utdypet kapitlet om rettsanvendervurderinger (reelle hensyn), likeså andre steder der fremstillingen var i snaueste laget. I tillegg har jeg inkludert to helt nye kapitler, som begge tar tiden på pulsen. I kapittel 28 introduserer jeg en kortversjon av hva rettskildefølgen blir når retten internasjonaliseres. Boken avsluttes med kapittel 29 om rettskildesituasjonen og IKT i et nøtteskall. Som før har målet vært å skrive så enkelt og engasjerende som mulig, slik at boken kan tjene som juridisk plattform for videre studier og praksis. I den tidligere utgaven foretok jeg mindre endringer, som at betegnelsen sedvane ble erstattet med betegnelsen rettssedvane. Med det kom det tydeligere frem at sedvanen må dreie seg om rettslige spørsmål. Jeg erstattet også betegnelsene egne vurderinger og rettsanvenderens vurdering (reelle hensyn) med betegnelsen rettsanvendervurderinger (reelle hensyn). Dette gjorde jeg for å vise at rettsanvendervurderinger er ingen rendyrket personlig rettsoppfatning. Reelle hensyn er produkt av hvilke rimelighetsforestillinger som anses som juridisk gangbare innenfor juristfellesskapet, i samfun-

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 6

03.06.2020 14:13

Forord

net generelt og av rettsanvenderen selv. Med denne språkbruken kommer det tydeligere frem at rettsanvendervurderinger verken er en tvers gjennom individuell størrelse eller en gjennomført objektiv størrelse. Reelle hensyn er en intersubjektiv komponent. Oslo, mars 2020 Erik Magnus Boe

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 7

03.06.2020 14:13

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 8

03.06.2020 14:13

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

DEL I LOV OG RETT. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Tema og formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 2 Hva er juss? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 3 Rettigheter, rettssubjekt og rettsevne. . . . . . 21 Kapittel 4 Rettsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 4.0 Rettsreglenes funksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 4.1 Forskjellen på regel og verdi . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kapittel 5 Rett og atferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 5.0 Juss som normativt fag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 5.1 Rett og rettsutøvelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kapittel 6 Rettsnormer og andre normer. . . . . . . . . . . . 27 6.0 Rett og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 6.1 Rett, skikk og bruk og politiske normer. . . . . . . 29 Kapittel 7 Rett og makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 7.0 Rett og tvang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 7.1 Rett som grunnlag for makt. . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kapittel 8 Rett og livsutfoldelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Kapittel 9 Rett og politikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kontrollspørsmål til del I. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 9

03.06.2020 14:13

Innhold

DEL II RETTSSYSTEMET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Kapittel 10 Regel eller skjønn?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Kapittel 11 Regler består alltid av en ‘hvis’-side og av en ‘så-side’. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kapittel 12 Regeltyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 12.0 Lovregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 12.1 Ulovfestete regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 12.2 Primærregler og sanksjonsregler . . . . . . . . . . . . 41 12.3 Handlingsregler og beslutningsregler. . . . . . . . . 42 12.4 Pliktregler og kompetanseregler. . . . . . . . . . . . . 44 12.5 Personelle, materielle og prosessuelle regler. . . 45 12.6 Regler og retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Kapittel 13 Reglenes oppbygning. . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 13.0 Rettsreglenes fragmentariske karakter. . . . . . . . 47 13.1 Alminnelige og spesielle regler . . . . . . . . . . . . . 49 13.2 Rettsreglenes trinnhøyde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapittel 14 Rettssystematikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 14.0 Privatrett og offentlig rett. . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 14.1 Norsk rett, utenlandsk rett og internasjonal rett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kontrollspørsmål til del II. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

DEL III REGELANVENDELSE OG SKJØNNSUTØVELSE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Kapittel 15 Å anvende regler, å skape regler og å vurdere reglenes godhet. . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kapittel 16 Hva vil regelanvendelse si? . . . . . . . . . . . . . 64 Kapittel 17 Regelanvendelsens tre ledd . . . . . . . . . . . . . 66 17.0 Tolking av rettsregelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 17.1 Bevisbedømmelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 17.2 Subsumsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 10

03.06.2020 14:13

Innhold

Kapittel 18 Forholdet mellom tolking og subsumsjon . . 72 18.0 Flytende grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 18.1 Likheten med hverdagens tenkemåte. . . . . . . . . 73 Kapittel 19 Hva er skjønnsutøvelse?. . . . . . . . . . . . . . . . 75 19.0 Forskjellen på regelanvendelse og skjønnsutøvelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 19.1 Forskjellen på skjønnsutøvelse og subsumsjonsskjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 19.2 Rettsområder for skjønnsutøvelse . . . . . . . . . . . 78 19.20 Forvaltningsskjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . 78 19.21 Domstolsskjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Kontrollspørsmål til del III . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

DEL IV RETTSKILDELÆRE I FORTYNNING. . . . . . 83 Kapittel 20 Rettskilder og rettskilderegler . . . . . . . . . . . 85 20.0 Rettskilderegler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 20.1 Rettskildefaktorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 20.2 Hvorfor går vi veien om regler i rettslige resonnementer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Kapittel 21 Hva vil det si å tolke en lov? . . . . . . . . . . . . 91 21.0 Begrepet tolking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 21.1 Hvorfor må lover tolkes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 21.10 Språklig uklarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 21.11 Andre årsaker til at lover må tolkes. . . . 95 21.2 Å forstå lovtekst og å tolke lovregel. . . . . . . . . . 96 21.20 Tolking i snever og i vid forstand. . . . . . 98 21.21 Forholdet mellom relevansprinsippene og å tolke i snever forstand. . . . . . . . . . . 98 21.22 Forholdet mellom vektprinsippene og å tolke i vid forstand. . . . . . . . . . . . . . . . 99 21.23 Forskjellen på å tolke i snever og i vid forstand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kontrollspørsmål til kapittel 20–21. . . . . . . . . . . . . . . 100

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 11

03.06.2020 14:13

Innhold

Kapittel 22 Klassisk rettskildelære. . . . . . . . . . . . . . . . . 101 22.0 Synet på relevans- og vektspørsmålene. . . . . . . 101 22.1 Synet på slutningsspørsmålene. . . . . . . . . . . . . . 103 22.2 Sammenfatning av klassisk rettskildeteori. . . . . 105 22.3 Tre historier – og deres illustrasjonsverdi . . . . . 106 22.30 Sykejournalen, passbåten og sjømannen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 22.31 Hvordan ville disse tilfellene ha blitt løst med klassisk rettskildelære?. . . . . . 107 Kapittel 23 Eckhoffs rettskildeinnsats. . . . . . . . . . . . . . . 111 23.0 Hovedtrekkene i Eckhoffs syn. . . . . . . . . . . . . . 111 23.00 Positivismekritikken. . . . . . . . . . . . . . . . 111 23.01 Bredt rettskildebilde. . . . . . . . . . . . . . . . 112 23.02 Større vekt på forarbeider, formål og myndighetspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . 113 23.03 Faktorene har selvstendig rettskildevekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 23.04 Rettskildefaktorene er momenter av varierende vekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 23.05 Selv klare lover kan måtte tolkes på tvers av ordlyden. . . . . . . . . . . . . . . . 116 23.06 Betydningen til reelle hensyn. . . . . . . . . 116 23.07 Avstandtaken til fasadebegrunnelser . . . 118 23.08 Synet på ærlighet og saklighet. . . . . . . . 119 23.09 Oppsummering av Eckhoffs rettskildeinnsats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 23.1 De tre historiene sett i Eckhoffs rettskildebilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 23.2 To dommer – og en antagelse. . . . . . . . . . . . . . . 122 Kontrollspørsmål til kapittel 22–23. . . . . . . . . . . . . . . 126 Kapittel 24 De enkelte rettskildefaktorene. . . . . . . . . . . 127 24.0 Lovteksten som rettskildefaktor. . . . . . . . . . . . . 127 24.1 Lovforarbeidene og etterarbeidene til en lov. . . 131 24.2 Lovformålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 24.3 Rettspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 24.30 Prejudikatsvirkningen . . . . . . . . . . . . . . 136 24.31 Domstolenes rettsskapende evne. . . . . . 139 24.4 Annen praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 12

03.06.2020 14:13

Innhold

24.5 Rettsoppfatninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 24.6 Rettsanvendervurderinger («reelle hensyn»). . . 143 24.60 Terminologivalget . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 24.61 Hvor objektiv eller subjektiv er reelle hensyn?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 24.62 Hvor åpne er reelle hensyn, og hvilken plass er det for dem i juridisk tolking og rettsanvendelse?. . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Kontrollspørsmål til kapittel 24. . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Kapittel 25 Tolkingsresultatene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 25.0 Presiserende tolking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 25.1 Å tolke loven på ordet eller på tvers av ordlyden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 25.2 Antitetisk tolking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 25.3 Innskrenkende tolking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 25.4 Utvidende eller analogisk tolking. . . . . . . . . . . . 161 Kapittel 26 Regelkollisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 26.0 Begrepet motstrid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 26.1 Å tolke vekk motstrid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 26.2 Kollisjonsnormene: Hvilken regel må vike? . . . 170 Kontrollspørsmål til kapittel 25–26. . . . . . . . . . . . . . . 172 Kapittel 27 Videreføring, modernisering og opposisjon mot tilvant rettskildelære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 27.0 Videreføring fra Eckhoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 27.1 Forståelige innvendinger mot Eckhoffs beskrivelsesmåte. . . . . . . . . . . . . . . . . 174 27.2 Misforståtte eller feilslåtte angrep? . . . . . . . . . . 176 27.20 Skinnuenighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 27.21 Opposisjonen i et nøtteskall. . . . . . . . . . 178 27.22 Fellestrekkene til kritikerne. . . . . . . . . . 182 27.3 Den hermeneutiske utfordringen . . . . . . . . . . . . 183 27.30 Hermeneutikk i snever og vid forstand . 184 27.31 Bakgrunnskunnskapens betydning. . . . . 184 27.32 Førforståelsens betydning . . . . . . . . . . . 185 27.33 Helhet og del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 27.34 Hvor nyskapende er den hermeneutiske tolkingsteorien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Kontrollspørsmål til kapittel 27. . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 13

03.06.2020 14:13

Innhold

Kapittel 28 Internasjonaliseringsinnslag. . . . . . . . . . . . . 187 28.0 Er all norsk rett blitt internasjonalisert?. . . . . . . 188 28.1 Hvor internasjonale er rettskildereglene blitt?. . 189 28.2 Rettskildereglene innenfor den internasjonalt baserte norske retten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 28.3 Norsk rett i tenkelig konflikt med den internasjonalt baserte norske retten . . . . . . . . . . 191 28.4 Hvor mye avviker internasjonalt basert norsk rettskildelære fra norsk rettskildelære i sin alminnelighet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Kontrollspørsmål til kapittel 28. . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Kapittel 29 Rettskildelære i IKT-verden. . . . . . . . . . . . . 194 29.0 Særtrekk ved digital lovanvendelse sammenlignet med manuell lovanvendelse . . . . 196 29.1 Relevansproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 29.2 Slutningsproblemer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 29.3 Vektproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 29.4 Alt-eller-intet-modell eller å kombinere manuell og digital håndheving? . . . . . . . . . . . . . 201 Kontrollspørsmål til kapittel 29. . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Lovregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Domsregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Stikkordregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 14

03.06.2020 14:13

Del I

Lov og rett

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 15

03.06.2020 14:13

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 16

03.06.2020 14:13

Kapittel 1 Tema og formål Denne boka skal handle om grunnleggende rettslige fenomener. Om hva lov og rett er, om hva et rettslig problem er, og om hvordan vi skal angripe saken når vi skal finne ut hva en rettsregel går ut på eller hvordan en rettstvist skal løses. Hva er rettens særpreg? Hva skiller lov og rett fra andre slags normer – som moralnormer, skikk og bruk eller politiske normer? Hva skiller rettslige normer fra rettslig atferd? Hva er forskjellen, og hva er forholdet mellom rett, makt og tvang? Det er fint å se sammenhenger og forbindelser mellom fenomenene, men først må vi begripe hva forskjellene er før vi kan ta fatt på nyansene og sjatteringene i bildet. Klarer vi ikke å skille rett fra moral, eller blander vi sammen rett og atferd, kommer vi galt av sted. Derfor tar jeg dette stoffet først (kapittel 1–9). Jeg kommer også til å si noe om hvordan grunntrekkene i rettssystemet er bygd opp. Vi skal se på hvilke typer av regler som forekommer, og på hvilke bestanddeler en rettsregel består av – for ikke å snakke om på hva som er forskjellen på å anvende regler og foreta skjønnsutøvelse (kapittel 10–19). Fremfor alt kommer jeg til å ta opp hvordan rettslig tenkning arter seg. Rettskildelære kalles det. For å komme riktig frem til hva en rettsregel går ut på, må en sette seg inn i og bruke den juridiske metoden, rettskildelæren. La oss ta tre hverdagslige eksempler: 1 Jeg sjeneres av naboens tre. Det gjør at jeg ikke lenger kan sitte og sole meg på verandaen min. • Har jeg lov til å hugge ned treet? 2 Når jeg er på hytta, plages jeg av båtfolk som kommer og fortøyer ved min brygge akkurat når jeg skal ta meg et bad. • Kan jeg jage bort folk som invaderer min strand? 3 Jeg forfølges av ligningskontoret. Det insisterer på at jeg skal betale en restskatt som er feil. • Kan skattemyndighetene forlange at jeg skal betale restskatten og heller få igjen pengene etterpå? Svarene klarer vi ikke å gi ved å gå ut på gaten og spørre den første og beste om hva som er gjeldende rett. Skal vi få frem det rette innholdet til rettsreglene, må vi gjøre bruk av den juri-

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 17

03.06.2020 14:13

Kapittel 1 Tema og formål

diske metoden, rettskildelæren. Denne er bygd på Grunnlovens maktfordelingssystem. Videreutviklet derfra er metoden vokst frem som en del av den norske retts- og kulturtradisjonen, utviklet gjennom langvarig domspraksis snarere enn gjennom grunnlov og lov. Brukes metoden riktig, kommer vi frem til riktig regel. Brukes metoden galt, blir regelen feil. I denne boka introduserer jeg deg til rettskildelæren for å gjøre deg bedre i stand til å forstå et rettsstoff, og for å hjelpe deg til å tolke en rettsregel holdbart. Kortfattet innføring i rettskildelære blir hovedpunktet i boka (kapittel 20–27). Målet mitt er å skaffe deg en metodisk plattform, som kan bygges ut etter hvert som arbeidet med rettslige problemer skrider frem. Først får vi prøve å få lagt grunnbrikkene riktig. Derfor skal vi ikke grave oss ned i enkeltheter, verken i denne boka eller når du skal sette deg inn i et nytt juridisk fag eller i en rettslig problemstilling. Opplegget jeg har valgt, skal gi inspirasjon til å lete etter strukturen i tenkemåten og etter hovedsubstansen i et juridisk enkeltfag fremfor etter et mylder av detaljer når en skal hanskes med en juridisk problemstilling – i forvaltningsrett, i arbeidsrett, i trygderett eller i andre juridiske fag. Ingen lærer juss ved å pugge regler, eller ved å prøve å huske nøyaktig hva som står i en bok. Skal vi få grep på rettsreglene, må vi skjønne dem. Forståelsen kommer med overblikket. Synes du at læringsprosessen går tregt til å begynne med, så husk at ingen blir utlært i første omgang, verken gjennom å se på en lov eller gjennom å lese en lærebok. Øv deg opp til å se hva som er problemstilling, hva som er hovedregel, hva som er unntak. Arbeid med å forstå hva problemstillingen er, og spør deg selv hvorfor den er som den er. Motstå fristelsen til å haste videre til det som kanskje blir oppfattet som fasitsvar før du er fortrolig med hva problemet går ut på, ja, før du vet forskjellen på rettsproblemet som du arbeider med akkurat nå, og problemstillingene som alt er blitt behandlet eller som kommer senere. All læring faller tyngre dersom vi pløyer videre i et stoff uten å være sikre på hva vi har holdt på med. Tenkepauser må til. Gjennom å forklare hvordan regler er bygd opp, og hvordan regler skal tolkes og anvendes, håper jeg å inspirere deg til å ta ett steg av gangen. Først når en er fortrolig med hva en rettslig

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 18

03.06.2020 14:13

Kapittel 2 Hva er juss?

problemstilling går ut på, er tiden inne til å spørre hva reglene på feltet går ut på, og hvorfor reglene er som de er, og ikke annerledes. Etterpå kommer arbeidet med å anvende reglene. Det er ikke sikkert at denne anvendelsesprosessen går greit selv om vi kjenner regelinnholdet. Forståelse kan nemlig være så mangt. Vi kan forstå stoff på ett plan uten å forstå det godt nok til å kunne bruke det forstandig. Forståelsen forblir i så fall på et abstrakt og uforpliktende plan. Da må vi over neste kneik. Den består i å øve opp evnen til å bruke rettsreglene på bestemte saksforhold. Legg arbeid i å konkretisere rettsstoff både når du arbeider med min bok, og når du arbeider med enkeltvise juridiske fag eller problemstillinger. Det er juss du skal arbeide med.

Kapittel 2 Hva er juss? La oss starte med en første forklaring på hva juss er, og ikke er. Et annet ord for juss, som brukes på fagspråket mer eller mindre synonymt med juss, er rettsdogmatikk. Kort fortalt handler juss, eller rettsdogmatikk, om innholdet til alle rettsreglene i samfunnet – hva reglene går ut på f.eks. i forvaltningsrett, i strafferett, i erstatningsrett, i kontraktsrett og i andre juridiske fag. «Juss handler om straff, om advokater og om dommere i svarte kapper,» er en av mytene som vi må kvitte oss med. Juss handler slett ikke bare om straff eller om andre forhold som domstolene steller med. Juss angår all rettsanvendelse i samfunnet. Å avgjøre om en person f.eks. har krav på sykepenger eller uførepensjon, eller hvor mye skatt du må betale, innebærer å anvende regler. Enhver som skal anvende rettsregler, må sette seg inn i jussen.

9788215036540_Boe_Grunnleggende juridisk metode.indd 19

03.06.2020 14:13

bakside: 152 mm

høyde: 225 mm

isbn 978-82-15-03654-0

omslag av eivind arntsen og stian hole

ERIK MAGNUS BOE GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE 4. UTGAVE

rygg: 14 mm

forside: 152 mm

erik magnus boe

grunnleggende juridisk metode En introduksjon til rett og rettstenkning 4. utgave