10
Kapittel 1 Nysgjerrig i Googlecen?
Andreas Vesalius hadde lærde slektninger – det var leger, apotekere, til og med en professor ved det nydannede universitetet i Louvain. Som gutt hadde han en sær interesse: Han åpnet ustanselig døde dyr for å se hvordan de så ut inni. Han fant raskt ut hva slags utstyr som trengtes, og dissekerte alt han kom over, og sammenlignet, målte og tegnet av så godt han klarte. Men hvordan så egentlig et menneske ut inni? Denne ville ideen hadde han allerede båret på lenge. Riktignok hadde den romerske legen Galenos gjort rede for nettopp det – femten hundre år tidligere. Og hans fremstillinger hadde folk levd godt med. Forfedrenes sannheter hadde regjert i generasjon etter generasjon, mens hundreårene kom og gikk. Det var likevel detaljer som manglet. Andreas hadde blant annet lagt merke til at fremstillingen av leveren lignet svært på hva han selv hadde sett da han dissekerte en hund. For første gang stilte noen spørsmålet: Stemte ikke Galenos? Tok han kanskje feil? I et tilbakeblikk står Andreas Vesalius som en første representant for et sinnelag som begynte å ta form under den europeiske renessansen, og som skulle vokse seg sterkere i de kommende århundrene – det nysgjerrige mennesket. Vesalius samlet sine studier til en ny og utbedret fremstilling av menneskets anatomi, et syv bind verk fullt av fantastiske illustrasjoner og beskrivelser, basert på det han selv hadde observert: De humani corporis fabrica skulle bli startskuddet for den moderne legevitenskapen.
1.1
Det nysgjerrige mennesket
Renessanse betyr gjenfødelse. Og det er det nysgjerrighet og undring handler om – å se noe med nye øyne. Nysgjerrigheten springer ut av et øyeblikks kontakt med barnets spørrende blikk, der man betrakter noe tilsynelatende velkjent med overraskelse. Og i disse glimtene ligger muligheten til å få øye på noe nytt, noe som kan forandre både en selv og verden.
9788215036724_Lindholm_Nysgjerrighet.indd 10
10.05.2021 10:22
