1.2 En begrepsavklaring
13
og innovasjon må det derfor være essensielt å forstå nysgjerrighetens utviklingsbetingelser, og identifisere faktorer som fremmer eller hemmer den gjennom oppvekst og utdanning.
1.2
En begrepsavklaring
Nå kan jo nysgjerrighet bety ganske ulike ting. Både barn og voksne kan være sprekkeferdige av nysgjerrighet, enten det handler om julepresanger eller venners dagbøker. Hva er det inni den pakken? Hadde prinsesse Diana en elsker? Hva skriver han på Twitter? Det er fortrinnsvis denne formen for nysgjerrighet det advares mot i historien om Pandoras krukke, eller ved munnhellet om at curiosity kills the cat. Den omtales av og til som «diversiv» nysgjerrighet (Berlyne 1954; Leslie 2014). Diversiv nysgjerrighet har interessante sosiale og biografiske implikasjoner, og spiller, som vi skal komme tilbake til i del II, en viktig rolle i deler av oppveksten. Undring er noe annet. Man undres ikke over hva klokken er, men hva tid er, på samme måte som man ikke undres på om Diana hadde en elsker eller hvor gammel kongen er, men hva aldring er og hvem Diana var (Opdal 2001; Egan mfl. 2014). Småbarn er mestere i undring – en tilstand av mild fremmedhet av ikke å føle seg helt hjemme. I motsetning til nysgjerrighet, som lett tar form av tydelige spørsmål, er undringen famlende. Ord hjelper ikke ut av undringen. Om man står på brygga og ser ned i vannet, kan man både bli nysgjerrig (Er det en krabbe under den steinen?) og forundret (Tenk at den verdenen der nede er sånn!). Det første spørsmålet kan gis et klart svar. Men ikke det andre. Nysgjerrighet og undring kan imidlertid gå over i hverandre, og grensene er ofte utydelige. Likevel koples nysgjerrighet lettere til et «hvorfor» som inviterer til å se etter årsaksforklaringer, mens undring mer uttrykker den nakne forbløffelsen over verden slik den er, til «hva» eller «at» (tenk «at» vi endelig er i Afrika, tenk «at» det gikk bra, tenk «at» du elsker meg).
9788215036724_Lindholm_Nysgjerrighet.indd 13
10.05.2021 10:22
