16
Kapittel 1 Nysgjerrig i Googlecen?
Jeg søker den innerste marg i stammen: Hva er det som holder verden sammen?, og lover bort sjelen til Fanden sjøl i håp om svar. Man kom aldri til enighet om Faust endte i helvete eller i himmelen, og usikkerheten om nysgjerrighetens velsignelse eller forbannelse ligger fortsatt rett under overflaten. Nysgjerrighet er garantisten for vitenskap og velferdssamfunn, som den også er det for humanisme, ytringsfrihet og retten til selv å finne sin egen sannhet. Men med ny kunnskap følger også nye problemer, for eksempel i form av akselererende miljøproblemer. Allerede de første Faust-skikkelsene ante kanskje det. Leonardo da Vinci skrev for eksempel at han ikke ville at oppfinnelsene han hadde laget – dykkerdrakten og dykkerklokken – skulle offentliggjøres, fordi «jeg er redd for at menneskets onde natur vil benytte dem til å utøve mord på havbunnen» (sitert etter Bjerke 1974, s. 12).
1.3
Hvorfor vi bør bry oss om nysgjerrighetens kår
«Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige», skrev Henrik Wergeland. Nysgjerrigheten slo ut i full blomst da opplysningstenkere forsto at kunnskap befrir. Om hvert menneske bare får del i kunnskap, vil selvråderetten være sikret. I 1751 utkom den første encyklopedien. Ambisjonen var å gjøre all kunnskap tilgjengelig for alle. I dag har Wikipedia overtatt den funksjonen, men grunntanken er den samme: Fremstillingen skal være balansert, informativ og faktabasert. Dermed oppsto et nytt syn på kunnskap. For folk flest hadde kunnskap frem til opplysningstiden vært kontekstuell. Den var erfaringsbasert og handlet først og fremst om hva man trengte og hva hendene kunne, eller var knyttet til sosiale eller religiøse behov. Med encyklopediene begynte kunnskap å betraktes som noe i og for seg, noe faktuelt, og kanskje til og med noe objektivt, uten kontekst eller adresse. I generasjonene som fulgte, tok kunnskapssamfunnet og den moderne skoletanken form.
9788215036724_Lindholm_Nysgjerrighet.indd 16
10.05.2021 10:22
