Utviklingshemming og seksuelle overgrep

Page 1

Alle kapitlene er skrevet av høyt kvalifiserte profesjonsutøvere og forskere med omfattende erfaring og kompetanse innenfor sine fagfelt. Terje Olsen er sosialantropolog og forskningsleder ved FAFO. Britt Karin Bakkefjell er enhetsleder ved Habiliteringsteamet for voksne, Nordlandssykehuset. Nina Christine Dahl er rådgiver i Tromsø kommune. Anne Liv Engbråten er klinisk vernepleier ved Habiliterings­ teamet for voksne, Nordlandssykehuset. Heidi Lubinski Hansen er seniorrådgiver ved Statens barnehus Bodø. Hilde Margrete Kristiansen er enhetsleder ved Habiliteringsteamet for voksne, Finnmarkssykehuset.

ISBN: 978-82-15-04143-8

9

788215

041438

UTVIKLINGSHEMMING OG SEKSUELLE OVERGREP

Boken bidrar med et kunnskapsgrunnlag om situasjonen for utviklingshemmede når det gjelder risiko for og beskyttelse mot overgrep. Forfatterne av de ulike kapitlene diskuterer konkrete eksempler med utgangspunkt i erfaringer fra egen arbeidshverdag. Samlet belyser kapitlene i boken ulike sider ved forebyggende virksomhet, straffeforfølgning ved lovbrudd, rettssikkerhetshensyn og generell kunnskapsutvikling på feltet. Boken har også to kapitler som omhandler situasjoner der personer med utviklingshemming selv er mistenkt, tiltalt eller dømt for overgrep.

TERJE OLSEN / BRITT KARIN BAKKEFJELL / NINA CHRISTINE DAHL / ANNE LIV ENGBRÅTEN / HEIDI LUBINSKI HANSEN / HILDE MARGRETE KRISTIANSEN (RED.)

Personer med utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre, men har i praksis et svakere vern. Utviklingshemmede er en heterogen kategori mennesker, men et fellestrekk er at det er personer som kan ha problemer med å forstå, uttrykke seg og bli forstått. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å fortelle om overgrep.

UTVIKLINGSHEMMING OG SEKSUELLE OVERGREP KUNNSKAP, R E T T S­S I K K E R H E T O G BESKYTTELSE

TERJE OLSEN BRITT KARIN BAKKEFJELL NINA CHRISTINE DAHL ANNE LIV ENGBRÅTEN HEIDI LUBINSKI HANSEN HILDE MARGRETE KRISTIANSEN (RED.)



Utviklingshemming og seksuelle overgrep

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 1

12.06.2020 12:27


9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 2

12.06.2020 12:27


Terje Olsen, Britt Karin Bakkefjell, Nina Christine Dahl, Anne Liv EngbrĂĽten, Heidi Lubinski Hansen og Hilde Margrete Kristiansen (red.)

Utviklingshemming og seksuelle overgrep Kunnskap, rettssikkerhet og beskyttelse

u n i v e r s i t e t s f o r l ag e t

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 3

12.06.2020 12:27


© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04143-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Helsedirektoratet har støttet arbeidet med boken. Boken er fagfellevurdert. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 4

12.06.2020 12:27


Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Terje Olsen, Hild Rønning og Willy Johansen Hensikt og bakgrunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hva er utviklingshemming?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Å snakke med personer med utviklingshemming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Rettssikkerhet ved overgrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Hvorfor denne boken?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Bakgrunnen for boken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Bokens oppbygging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kapittel 2 Tenke sjæl og mene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Anita Tymi Alt må læres – om å være nærperson til mennesker med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Min forståelse av rettferdighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Jeg blir så sint . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Manglende opplæring om kropp og seksualitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Språk og språkforståelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Sjekkekurs mot uhensiktsmessig tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Et helt vanlig voksenliv – tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa. . . . 35 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Kapittel 3 Utviklingshemmedes ­rettssituasjon – utsyn over kunnskapsfeltet. . . . . . . 38 Terje Olsen og Patrick Kermit Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Det politiske bakteppet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Overgrep mot utviklingshemmede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Problematisk eller skadelig seksuell atferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Oppfølging i strafferettspleien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 5

12.06.2020 12:27


6

Innhold

Kapittel 4 Seksualitet og seksuell helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Hilde M. Kristiansen Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Føringer for god seksuell helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Seksuell helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kunnskap og holdninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 PLISSIT-modellen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Seksuell utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Utviklingshemming og seksualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Seksuell helse hos mennesker med utviklingshemming. . . . . . . . . . . . . . . 62 Habiliteringstjenestens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Utvikling av spesialkompetanse på utviklings­hemming og seksualitet i habiliteringstjenestene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Opplæring og ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Seksualtekniske hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Husk på. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Kapittel 5 Seksuallovbrudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Hild Rønning Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Vilkår for straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Straffeforfølgning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Straffebudene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Voldtekt, jf. straffeloven § 291. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske utviklingshemming, jf. straffeloven § 295, 1. ledd bokstav b . . . . . . . . 82 Seksuell handling uten samtykke, jf. straffeloven § 297. . . . . . . . . . . . 82 Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, jf. straffeloven § 298 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Samtykke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Straffskjerpelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Erstatning og rett til bistandsadvokat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Avvergingsplikt – straffeloven § 196. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Forebygging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Kapittel 6 Forebygging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Anne Liv Engbråten og Britt Karin Bakkefjell Hva sa lederne?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Rutiner og systemer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hvordan ser det ut i kommunene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 6

12.06.2020 12:27


Innhold

7

Den personlige prosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Kunnskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Sårbarhet og ensomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Sosiale medier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Relasjoner og vennskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Husk på. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Kapittel 7 Hvordan håndterer kommunene og ­spesialisthelsetjenesten ­mistanke om overgrep. . . . . . . . . 108 Nina Christine Dahl, Ulla-Maija Ahokas, Kirsti Kvandahl og John Pedersen En sak sett fra kommunens side: Ida. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Idas nabo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 De første tegnene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Ida forteller til fastlegen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Kontaktpersonen følger opp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Avhør av Ida. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Etter avhøret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kommunens tanker i ettertid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 En sak sett fra spesialisthelsetjenestens side: Marianne. . . . . . . . . . . . . . . 114 Personalet registrerer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Spesialisthelsetjenesten melder til politiet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Nye kloremerker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Flere instanser svikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Marianne endrer seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Manglende oppfølging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Flere overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Kunne noe vært gjort annerledes?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Hva kan vi lære av disse sakene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Boforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Manglende erfaring og kunnskaper hos personer med utviklingshemming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Manglende kunnskap hos hjelpere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Manglende samhandling mellom instanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Når utsatte ikke blir trodd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Klare retningslinjer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Kapittel 8 Seksuelle overgrep mot samer med utviklingshemming. . . . . . . . . . . . . . . 122 Gry Bogetun Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Identitet og kulturell sårbarhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Historien om fornorskning av samene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 7

12.06.2020 12:27


8

Innhold

Samiske språk og kommunikasjonsformer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Slektas betydning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Sykdom og seksuelle overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Kulturelle forskjeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Diskriminering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Individuell sårbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Tilbake til Ailo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Husk på. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Kapittel 9 Politiets etterforskning av ­seksuelle overgrep mot ­voksne med utviklings­hemming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Karianne Moen og Oddbjørg Edvardsen Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Hvordan får politiet kjennskap til seksuelle overgrep?. . . . . . . . . . . . . . . . 137 Etterforskning – vurdering av sak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Hypotesedrevet etterforskning og etterforskningsplan. . . . . . . . . . . . . . . . 139 Bevisinnhenting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Organisering av avhør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Kriminaltekniske spor – åsted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Pågripelse, ransaking, beslag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Viktige samarbeidspartnere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Husk på. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Kapittel 10 Barnehusets rolle ved ­gjennomføring av tilrettelagte avhør. . . . . . . . . . . . 147 Heidi Lubinski Hansen Barnehusene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Rettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Barnehusenes formål og målgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 De risikoutsatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Barnehusets oppgaver ved tilrettelagte avhør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Barnehusets rolle under avhøret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Før fornærmede eller vitne ankommer barnehuset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Språk og atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Husk på. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 8

12.06.2020 12:27


Innhold

9

Kapittel 11 Krisesentre og personer med utviklingshemming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Wanja J. Sæther Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Krisesentertilbudet til brukere med funksjonsnedsettelser . . . . . . . . . . . . . 164 Hvilken type vold utsettes denne gruppen for?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Barn med funksjonsnedsettelser på krisesenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Utfordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Tilrettelegging av tilbudet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Informasjonsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Løsningsalternativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Husk på. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Kapittel 12 Utviklingshemmede i ­rettssystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Erik Søndenaa og Nina Christine Dahl Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Deteksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Identifisering er nødvendig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Rettssikkerhet og avhør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 De er der, men vi ser dem ikke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Historien om utviklingshemmede som en egen gruppe lovbrytere. . . . . . . 182 Norden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Straffeloven fra 1850 til i dag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Offentlig diskurs og politisk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Kapittel 13 Hvilken betydning kan et ­tilrettelagt avhør ha for ­rettssikkerheten?. . . . 190 Ole Herman Aansløkken og Rolf Arne Sætre i samtale med Anne Liv Engbråten Samtale med Ole Herman Aansløkken, Finnmark politidistrikt. . . . . . . . . 191 Samtale med Rolf Arne Sætre, Kripos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Kapittel 14 Domstolsbehandling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Robert Envik i samtale med Anne Liv Engbråten

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 9

12.06.2020 12:27


10

Innhold

Kapittel 15 Behandling av personer med ­utviklingshemming og ­skadelig ­seksuell atferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Eva Opdalshei og Hege Nilsen Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Innhold og metoder i behandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Teoretisk utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Behandlingsmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Kasusformulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Sosial kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Regulere følelser (emosjonell regulering). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Ansvar for egne handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Hva er et overgrep? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Håndtering av egen risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Utvikling av sunn seksualitet og identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Når kan behandlingene avsluttes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Husk på. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Vedlegg 1: Ressursblomsten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Bidragsytere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 10

12.06.2020 12:27


Forord

Denne boken spinger ut av samarbeidet i Fagnettverk om utviklingshemmedes rettssikkerhet ved lovbrudd, som drives av Habiliteringsteamet for voksne ved Nordlandssykehuset i Bodø. Nettverket samler fagfolk fra hele Nord-Norge innenfor alle områder som angår utviklingshemmedes rettssituasjon ved seksuelle overgrep. Hvert år de siste ti årene har nettverket møttes til fagseminarer to ganger årlig. Boken er skrevet av fagpersoner med stor faglig interesse for temaet, delvis i og delvis utenfor deres ordinære arbeidstid. Redaksjonen vil rette en stor takk til alle forfatterne for stort pågangsmot og pliktoppfyllende innsats. Takk også til deres arbeidsgivere for velvillig innstilling og forståelse for dette viktige arbeidet. Vi vil takke Helsedirektoratet for økonomisk støtte til å gjennomføre dette bokprosjektet og Helse Nord for bidrag til å drive nettverksarbeid og fagsamlinger. En stor takk til Wenche Bjørnebekk i Universitetsforlaget for godt samarbeid og mange konstruktive forslag til boken. Takk også til forlagets anonyme fagkonsulent som har gitt verdifulle innspill til manuset underveis. En spesiell takk til seniorforsker John Eriksen, OsloMet og Fafo, for kyndig veiledning og hjelp med manuskriptene underveis. Oslo/Bodø/Tromsø/Kirkenes, mai 2020 Redaksjonen

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 11

12.06.2020 12:27


9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 12

12.06.2020 12:27


Kapittel 1

Innledning Terje Olsen, Hild Rønning og Willy Johansen

Denne boken handler om å forebygge, oppdage, anmelde og straffeforfølge mulige seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming. Utviklingshemmede er en heterogen kategori av mennesker. Et fellestrekk er likevel at dette er personer som i varierende grad har problemer med å forstå, uttrykke seg og bli forstått. Å ikke klare å uttrykke seg på en måte som andre forstår, og kanskje heller ikke selv helt forstå, gjør at det kan være vanskelig å fortelle til andre. Da blir det også vanskelig å si ifra og å anmelde til politiet hvis man har blitt utsatt for noe ulovlig. I mange tilfeller kan det dessuten være komplisert for utviklingshemmede å vite hva som er akseptabelt og «vanlig», og vanskelig å vite helt hvor grensene går. Boken belyser temaet sett fra ulike sider i hjelpeapparatet, helsemyndigheter og strafferettspleien. To av kapitlene tar spesifikt opp situasjonen for utviklingshemmede som selv er mistenkt, tiltalt eller dømt for overgrep. Boken er skrevet av fagpersoner med omfattende erfaring fra de nevnte saksfeltene, og den retter seg til fagpersoner innenfor bredden av disse fagområdene.

Levekår, behandling og rettssituasjonen for utviklingshemmede har opp gjennom etterkrigstiden vært gjenstand for omfattende debatt og diskusjon. I siste halvdel av 1960-tallet tok Dagbladet-journalist Arne Skouen opp forholdene ved sentralinstitusjonene for utviklingshemmede i en serie reportasjer. Skouen sammenlignet behandlingen med tortur. Reportasjene ble fulgt opp av NRK i debattprogrammet «Åpen post», med avsløring av inhuman behandling og avstraffelser. Spesielt to saker har kastet skygger over omsorgen for utviklingshemmede, og de er fortsatt viktige for å forstå dagens tenkning om utviklingshemmedes rettssituasjon. Den ene av disse var «Gro-saken» fra 1974, som var en mye omtalt sak i sin samtid. «Gro» bodde på Klæbu pleiehjem i

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 13

12.06.2020 12:27


14

Kapittel 1 Innledning

Trondheim fra fem års alder. Hun hadde ligget fastspent i reimer i to år, kun avbrutt av morgen- og kveldsstell. Behandlingen førte til at det ble satt i gang politietterforskning. Fem personer ble dømt. Saken kom imidlertid opp til ny behandling to år senere, og alle ble frifunnet. Tross frifinnelsene ble dette en øyeåpner og avgjørende sak i synet på norsk helsevesens behandling av utviklingshemmede. «Sol-saken» fra 1990 avslørte at «Sol» og to andre beboere ved Emma Hjorths Hjem i Bærum ble utsatt for gjentakende avstraffelser, med slag, spark og andre former for overgrep. Avsløringene ble rullet opp gjennom skjulte videoopptak. Ledelsen og de ansvarlige ved institusjonen nektet for at overgrep hadde skjedd, og insisterte på at behandlingen var del av et terapeutisk regime. Ingen ble noen gang dømt for de nevnte handlingene. «Sol» døde i 2007. Iverksettingen av ansvarsreformen innebar nedbygging av institusjonsomsorgen, utflytting og overføring av ansvaret for utviklingshemmede til kommunene. Parallelt skjedde det også endringer når det gjaldt lovregulering av tvang og makt i omsorgen for utviklingshemmede. Sentralt i dette er fylkesmannsembetenes godkjenninger, tilsyn og kontroll med bruk av tvangstiltak i omsorgen. I en serie reportasjer i 2010–2012 dokumenterte journalist Thomas Ergo utbredte seksuelle overgrep mot utviklingshemmede på arbeidsplasser, i hjemmet og i andre sammenhenger. Avsløringene peker på manglende rettsvern, lav prioritet i politiet og omsorgstjenestene og liten kompetanse om utviklingshemmede i strafferettspleien (Fjermeros, 2009; Ergo, 2010; NRK, 2010).

Fra dagens situasjon kan vi illustrere temaet med et konkret tilfelle: En ung, voksen kvinne med utviklingshemming hadde etter alt å dømme en god hverdag i et varig tilrettelagt arbeidstiltak for funksjonshemmede. I bedriften hvor hun jobbet, fikk daglig leder en dag beskjed fra den kommunale boligtjenesten om at kvinnen hadde fortalt om episoder med seksuelle overgrep på arbeidsplassen. Overgrepene hadde foregått over en viss tid og hadde skjedd i bedriftens lokaler etter arbeidstid. Den som hadde begått overgrepene, var en arbeidsleder, altså en ordinært ansatt. Daglig leder varslet styreleder og bedriftens advokat. Bedriften permitterte den navngitte arbeidslederen. Kvinnens støttekontakt anmeldte saken til det lokale politiet. Alt dette skjedde i løpet av noen få dager. Det gikk flere måneder innen politiet begynte å se nærmere på saken. I mellomtiden hadde det blitt etterlyst handling

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 14

12.06.2020 12:27


Innledning

15

fra bedriften og fra foreldrene. Ikke uventet var foreldrene til kvinnen svært fortvilet. På arbeidsplassen oppsto det en splittelse i arbeidsmiljøet mellom dem som trodde på kvinnens historie, og dem som trodde på den permitterte arbeidslederens uskyld. Politiet gjennomførte det som må kalles en summarisk etterforskning. Det ble gjort politiavhør med lyd- og bildeopptak av kvinnen. Likevel ble det ikke gjort noe avhør av daglig leder eller styreleder. Det ble tatt ut tiltale, og i dommen fra tingretten fremkom det at den overgrepsutsatte kvinnen forklarte seg detaljert og ryddig om hva som hadde skjedd. Likevel bestemte retten seg for at bevisene ikke holdt, og påtalemyndigheten tapte saken i tingretten. Påtalemyndigheten anket, men vant heller ikke frem i lagmannsretten. Ledelsen i bedriften var likevel bestemt på at de trodde på kvinnens historie, og avskjediget arbeidslederen. I etterkant gikk mannen til søksmål mot bedriften for usaklig oppsigelse og vant frem. Bedriften ble dømt til å betale et betydelig beløp i erstatning. Kvinnen sluttet etter hvert i jobben fordi hun ikke følte seg trygg. Hun ble en stille og introvert kvinne. Med hjelp fra foreldrene søkte hun voldsoffererstatning. Hun fikk avslag. Det er flere måter å forstå dette eksemplet på. En måte er å legge vekt på at sentrale rettssikkerhetsprinsipper har blitt ivaretatt. Når bevis eller indisier ikke er sterke nok til å dømme den tiltalte arbeidslederen, er frifinnelse den eneste konklusjonen som retten kunne trekke da saken ble prøvd i to rettsinstanser. Det skal også være en høy terskel for å dømme i straffesaker. Men saken kan også forstås på denne måten: Politiets nølende rolle i startfasen gjorde at det tok flere måneder før saken ble etterforsket. Det sådde en tvil på arbeidsplassen og i boligen om kvinnens fortelling, det skapte et inntrykk av at det ikke var spesielt alvorlig, og at det ikke innebar en fare for at eventuelle bevis gikk tapt. Hvilke vurderinger som ble gjort ved det lokale politikontoret, kjenner vi ikke, men det har vært kjent fra andre saker at anmeldelser av overgrep mot utviklingshemmede har hatt lav prioritet og fått liten oppmerksomhet ved lokale politikontorer. I overgrepssaker er det vanligvis påstand mot påstand i retten og få objektive bevis. Det er erfaringsmessig vanskelig å få frem domfellelser i slike saker, og oppmerksomhet og status hos lokalt politi må trolig forstås i lys av dette. Etter å ha studert flere tilfeller der det var mistanke eller påstand om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede på deres arbeidsplasser, kunne noen forskere tegne et mønster. Sakene hadde liten interesse og prioritet hos politiet. Det tok lang tid før sakene ble etterforsket. Anmeldelsene førte vanligvis til henleggelse. Politiets oppmerksomhet om utviklingshemmedes situasjon syntes å være svært begrenset. De som anmeldte forholdet, opplevde at de ikke ble trodd eller ikke ble tatt på alvor (Handegård & Olsen, 2009). Resultater fra en nyere kartleggingsstudie tegner et tilsvarende bilde. Politiets kompetanse om utviklingshemming er begrenset, og det synes å være personav-

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 15

12.06.2020 12:27


16

Kapittel 1 Innledning

hengig hvilken videre oppfølging en anmeldelse får i strafferettspleien. Mulighetene til å bli forstått, trodd og bli tatt alvorlig ser ut til å være preget av en viss vilkårlighet (Olsen et al., 2018; Søndenaa et al.,2019). Det er derfor lett å oppfatte det som at personer med utviklingshemming utsettes for en stadig pågående urett. Dette er mennesker som i utgangspunktet er i en sårbar situasjon, og som vanligvis har begrensede ressurser å sette bak sine rettskrav.

Hensikt og bakgrunn Målet med boken er å bidra til å utvikle et bredere kunnskapsgrunnlag om rettssituasjonen for personer med utviklingshemming når det gjelder utsatthet og vern mot seksuelle overgrep. Med utgangspunkt i konkrete, praktiske erfaringer tar forfatterne av de ulike kapitlene opp situasjoner og utfordringer fra sin arbeidshverdag. Samlet belyser dette ulike sider ved det forebyggende arbeidet, straffe­ forfølgning ved lovbrudd, rettssikkerhet og videreutvikling og oppfølging. Kapitlene er skrevet av fagpersoner med omfattende kunnskap og erfaring innenfor sine respektive fagfelt. I boken vil vi: • bidra til å sette seksuelle overgrep på dagsordenen i profesjoner, velferds­ tjenester og myndighetsområder som har direkte innvirkning på utviklingshemmedes liv og hverdag • vise konkrete eksempler på samarbeid mellom og på tvers av fag, myndighetsog ansvarsområder • drøfte det som skjer i skjæringspunktene mellom seksuell helse, utsatthet for overgrep og utviklingshemmedes rettssituasjon • belyse de utfordringer, dilemmaer og avveininger som fagpersoner kan komme opp i, og skissere mulige måter å forstå og møte slike situasjoner på Boken bygger grunnleggende sett på en relasjonell forståelse av funksjonshemming (Tøssebro, 2010). Det innebærer at funksjonshemming forstås som uttrykk for individuelle forutsetninger på den ene siden og samfunnsmessige barrierer på den andre. For personer med utviklingshemming kan samfunnsmessige barrierer bestå i kognitive og kunnskapsmessige vansker, slik som muligheten til å forstå og orientere seg i en komplisert verden. Det kan for eksempel handle om mulighetene til å forstå hvilke rettigheter man har, hva som er lov eller ulovlig. I svært mange tilfeller kan slike barrierer reduseres eller fjernes ved hjelp av kunnskap, informasjon, beslutningsstøtte og veiledning.

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 16

12.06.2020 12:27


Hva er utviklingshemming?

17

Hva er utviklingshemming? Utviklingshemming refererer til en relativt vid samlekategori av medfødte og tidlig ervervede kognitive funksjonsnedsettelser. Dette er en heterogen kategori med hensyn til både funksjonsnivå og årsaker til funksjonsnedsettelsen. Når vi bruker begrepene «utviklingshemming» og «utviklingshemmede», er dette dagligspråkets betegnelser på det som i medisinsk terminologi dekkes av «psykisk utviklingshemming». Personer med nedsatt funksjonsevne er en vid betegnelse som er mye brukt de senere år. Utviklingshemming kjennetegnes ved at intellektuell fungering er betydelig under gjennomsnittet. Fungeringsnivået kan variere mellom personer, og det skilles gjerne mellom fire hovedklasser: lettere, moderat, alvorlig og dyp. I hverdagen innebærer utviklingshemmingen at personen kan ha problemer i kommunikasjon og samhandling med andre, eller problemer med å mestre de krav som stilles fra samfunnet (Syse et al., 1995). Når evnen til å møte utfordringer i hverdagen og evnen til å sørge for sitt eget beste er svekket, så kan det også berøre evner og muligheter til å forstå eller hevde egne rettigheter og rettskrav. Hvem som regnes å høre inn under kategorien utviklingshemmet, avhenger likevel av hvordan denne definisjonen operasjonaliseres og bestemmes i praksis. Dette er av stor betydning når vi snakker om rettssikkerhet, fordi det ikke nødvendigvis alltid er åpenbart hvordan begrepet forstås i ulike sammenhenger. Vi har særlig to kilder: tallene fra kommunale tjenester og estimerte tall ut fra normalfordeling av intelligensmåling i befolkningen. Om vi legger til grunn tallene på de personer som er registrert som mottakere av kommunale tjenester til utviklingshemmede, innebærer det rundt 18 000 personer på landsbasis.1 Tar vi utgangspunkt i beregningene av andelen av befolkningen med intelligenskoeffisient under 70, fordelt i befolkningen etter en normalfordelingskurve, utgjør dette anslagsvis mellom 60 000–80 000 personer på landsbasis (NOU 2016: 17). Skillet i antall vil i hovedsak dreie seg om personer med en diagnose som i de fleste tilfeller ville gå inn under definisjonen «lettere psykisk utviklingshemming». De fleste av disse personene er ikke registrert i hjelpeapparatet (Meld. St. 45, 2012–13). En del av dem vil trolig kunne leve et liv uten å ha noen diagnose i det hele tatt. Andre vil eksempelvis kunne ha en diagnose knyttet til bestemte problemer som lærevansker, atferdsproblemer, personlighetsforstyrrelser eller psykiske helseproblemer. Det kan være personer som har falt gjennom i skolen og utdanningssystemet, eller som på andre måter opplever motgang og vansker i møte med offentlige myndigheter, helse- og sosialtjenester. Betegnelsen «utviklingshemmet» er en merkelapp som mange personer vil oppleve som belastende, og som de forsøker å unngå å få (Kermit et al., 2015). 1

Helsedirektoratet (2015). Diagnosestatistikk for kommunale helse- og omsorgstjenester: Data fra IPLOS-registeret. Rapport. IS-0511. Oslo: Helsedirektoratet.

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 17

12.06.2020 12:27


18

Kapittel 1 Innledning

Robert Edgerton ([1967] 1993) lanserte begrepet «the cloak of competence» – «kompetansekappen», som viser til det repertoaret av ulike unnvikelsesstrategier som han observerte at personer har utviklet for å kompensere eller dekke over funksjonsnedsettelsen. Slik kan de unngå å få en merkelapp de opplever som nedvurderende eller stigmatiserende. Den norske straffeloven behandler hensynet til personers utviklingshemming i deres egenskap av å være gjerningsperson eller fornærmet. Disse bestemmelsene er knyttet til formildende eller skjerpende omstendigheter, straff og utmåling av straff. Det er likevel verdt å nevne at det i straffesaker til dels legges til grunn andre og strengere definisjoner av «psykisk utviklingshemming» enn det som benyttes i kommunale vedtak, habiliteringstjenestene og hverdagsspråket.

Å snakke med personer med utviklingshemming Flere kapitler i denne boken peker på betydningen av å snakke med personer med utviklingshemming på måter som gjør at det som sies, er forståelig og meningsfullt for begge parter. Mange lesere vil trolig ha omfattende erfaring med å snakke med og omgås utviklingshemmede, og vet intuitivt hvilke tilpasninger i språk og kommunikasjonsform som fungerer. Andre lesere kan ha mindre erfaring med dette, og for ordens skyld vil vi derfor gi en kort introduksjon til hva det vil si å ha samtaler med utviklingshemmede, og hvilke hensyn som må ivaretas. Funksjonsnedsettelsen innebærer at utviklingshemmede har reduserte kognitive ferdigheter. Dette påvirker i ulik grad blant annet språklig nivå og evnen til å forstå det som blir sagt. Språk og samtaleform må tilpasses den enkeltes evnenivå, erfaring og situasjon. Selv om tilpasninger i kommunikasjonen med utviklingshemmede ikke kan standardiseres, er det enkelte grep i kommunikasjonen som kan gjøres for å lettere bli forstått. I samtalen er det viktig å være konkret, tydelig og snakke i korte setninger. Det blir enklere for mottaker å oppfatte hva som sies, når man ikke bruker unødvendige ord eller fyllord. Unødvendige ord kan forstyrre det man ønsker å formidle. Det er viktig å ikke ta med for mye informasjon av gangen, men heller sikre seg at det man har sagt, er forstått (Eknes & Løkke, 2009). En måte å sjekke ut hva mottaker har forstått, kan være å be mottaker gjenfortelle det som er snakket om, med egne ord. Mennesker med utvik­ lingshemming vil i tillegg kunne ha god nytte av støttende kommunikasjon som bilder og symboler. Det er av stor betydning å skape en trygg og god atmosfære for samtalen. Når vi føler oss trygge, slapper vi av og kan lettere konsentrere oss. Det er viktig å sette av god tid slik at man enklere kan tilpasse seg den andres dagsform og kognitive tempo. Med kognitivt tempo menes at mennesker med utviklingshemming og forståelsesvansker trenger mer tid til å behandle og bearbeide informasjon

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 18

12.06.2020 12:27


Rettssikkerhet ved overgrep

19

(Becker et al., 2016). Repetisjon kan være nyttig for mange og kan gjøres på ulike måter. For eksempel ved at man avslutter samtalen ved å sammen oppsummere hva man har snakket om. Man kan også starte neste samtale med å repetere viktige poenger fra siste samtale. Vi er alle forskjellige i måten vi kommuniserer på. Dette gjelder også for personer med utviklingshemming. Det er i tillegg viktig å være oppmerksom på at mange utviklingshemmede kan ha kommunikative særtrekk som henger sammen med funksjonsnedsettelsen. Formaliserte samtaler som avhør eller kontorsamtaler kan utgjøre en kontekstuell ramme som er uvant for utviklingshemmede. Dette kan påvirke kommunikasjonsferdighetene deres negativt (for eksempel ved at de glemmer ord som de vanligvis kan), eller gjøre at de overpresterer (for eksempel bruker ord de ikke kjenner betydningen av). Enkelte utviklingshemmede kan ha en tendens til å være spesielt ettergivende og si ja eller være enig i det som sies (ja-siing eller «pleasing«), mens andre kan ha tendens til å være uenig i det som sies (nei-siing). I noen tilfeller har personen en tendens til å presentere et bilde av virkeligheten slik han/hun skulle ønske det var (idyllisering). I andre tilfeller kan det være slik at personen har en tilbøyelighet til å svare slik hun eller han tror det forventes (føyelighet) (Olsen, 2009; Heal & Sigelman, 1996; Gudjonsson & Haward, 1998). Mange vil gjenkjenne slike trekk som ganske allmenne, men det kan være nød­vendig å være ekstra oppmerksom på dem i kommunikasjon og samhandling med utviklingshemmede. Det gjelder i hverdagens samtaler over middagsbordet, medarbeidersamtale på arbeidsplassen eller i en politiforklaring. Eksempler på dette finner vi flere steder utover i denne boken, for eksempel i kapitlet «Tenke sjæl og mene», der en mor forteller om sønnens språkforståelse som noen ganger gjør det vanskelig å kommunisere med omverdenen.

Rettssikkerhet ved overgrep2 Gjennom norsk lov og internasjonale konvensjoner er Norge forpliktet til å etterleve rettssikkerhetsstandarder for alle borgere. Det gjelder også overfor personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Rettssikkerhetsbegrepet refererer til sentrale rettsstatlige garantier knyttet til forholdet mellom staten og individet, og de gjelder innenfor både det sivilrettslige og det strafferettslige området. Begrepet har til dels ulike betydninger, men det er bred enighet om at det i forvaltningsrettslig sammenheng siktes til beskyttelse mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side. Den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og kunne forsvare sine rettslige interesser (Eckhoff & Smith, 2014). Rettssikker2

Avsnittet er et bearbeidet bidrag fra Hild Rønning, tidligere publisert i Olsen et al. (2016).

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 19

12.06.2020 12:27


20

Kapittel 1 Innledning

het omfatter vanligvis også krav til rimelighet og rettferdighet. Dette skal ligge til grunn for lovgivning og kommer til uttrykk blant annet gjennom formålsbestemmelser og krav om forholdsmessighet og likhet. Rettssikkerheten er således av både prosessuell og materiell art. Seksuelle overgrep omfatter fysisk og psykisk krenkelse av en persons seksuelle integritet. Enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi, sitt samtykke, og hvor handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse, defineres som seksuelt overgrep (Bufdir, 2015). Begrepet overgrep refererer til alle former for integritetskrenkende handlinger mot enkeltindividet. Det kan være alt fra fysiske overgrep (voldsbruk, kroppslige avstraffelser, innlåsing), psykiske overgrep (trusler, mobbing, ydmykelser) til seksuelle overgrep (seksuell trakassering, beføling, blotting, voldtekt). Omsorgssvikt regnes vanligvis også som en form for overgrep (mang­ lende omsorg, manglende oppfølging). Vi nevner kort også disse andre typer av overgrep fordi seksuelle overgrep i mange tilfeller viser seg å være vevd inn i andre former for overgrep og illegitim maktbruk (Grøvdal, 2013). Overgrep handler om bruk av makt (fysisk, psykologisk, institusjonell), eller trusler om dette, i kombinasjon med de konsekvenser dette har. Overgrep er hendelser som i mange tilfeller kan etterlate alvorlige traumer og psykiske plager for resten av livet hos den som rammes. Personer med utviklingshemming er grunnleggende beskyttet av de samme bestemmelsene i den norske straffeloven som alle andre borgere. Dette omtales i straffelovens kapittel 26 (seksuallovbrudd). Utviklingshemming hos offeret for et seksuallovbrudd regnes som skjerpende omstendighet ved fastsettelse av straffereaksjon, § 77. Ved seksuallovbrudd er utviklingshemmede en kategori av borgere som er gitt en spesiell beskyttelse gjennom § 295, om misbruk av overmaktsforhold. I et senere kapittel vil det redegjøres nærmere for de definisjoner som straffeloven legger til grunn. Rettssikkerhetsgarantiene omfatter alle borgere i landet. Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner, slik som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FN-konvensjonen om menneskerettigheter og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Den sistnevnte konvensjonen, som Norge ratifiserte i 2013, understreker en rekke sider ved statenes plikter og rettssikkerhetsgarantier overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Her er spesielt artikkel 12 Likhet for loven («Equal recognition before the law») og artikkel 13 Tilgang til rettssystemet («Access to justice») av særlig betydning. Artikkel 12 slår fast at personer med nedsatt funksjonsevne har den samme rettslige handleevne som andre borgere på alle livets områder. Norge er forpliktet av konvensjonen til å iverksette hensiktsmessige tiltak slik at den som behøver støtte for å utøve sin rettslige handleevne, får det. Artikkel 13 slår fast at personer med

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 20

12.06.2020 12:27


Hvorfor denne boken?

21

nedsatt funksjonsevne har rett til effektiv tilgang til rettssystemet på lik linje med alle andre borgere. I artikkelen nevnes blant annet tilrettelegging av prosedyrer og tilrettelegging slik at den enkelte kan delta i alle ledd av saksgangen. Artikkelen peker på opplæringstiltak til ansatte i rettspleien som ledd i å sikre slik tilgang. Artikkel 25 understreker statens ansvar for å sikre funksjonshemmede den samme tilgang til helsetjenester, herunder seksuell og reproduktiv helse. FN-komiteen som etterser Norges forpliktelser, la frem sin landrapport om Norge våren 2019. Komiteen uttaler i sin rapport at de er bekymret for Norges manglende tilpasninger i lovanvendelser overfor døve og hørselshemmede, i tillegg til personer med psykososiale funksjonsnedsettelser eller utviklingshemming. Komiteen anbefaler Norge å revidere sin nåværende praksis slik at dette tilpasses de nevnte gruppene (Committee on the Rights of Persons with Disabilities, 2019).

Hvorfor denne boken? Flere ulike sider ved dagens situasjon peker i retning av at det har vært viktig å utarbeide en bok som dette nettopp nå. Iverksettingen av ansvarsreformen3 i første halvdel av 1990-årene innebar at en stor gruppe av mennesker som tidligere hadde bodd på institusjoner, flyttet ut av institusjonsomsorgen og tilbake til hjemkommunene. Utflyttingen har hatt mange positive sider for både de utviklingshemmede selv, deres familier og nettverk, og for samfunnet som helhet, men ser ut til å ha bidratt til økt ensomhet, mangel på venner og sosiale arenaer. Større grad av frihet innebærer også økt utsatthet for utnytting og overgrep fra andre borgere. Tankene om bedre juridisk og praktisk beskyttelse mot overgrep fletter seg også inn i flere andre initiativ fra myndighetene. Temaet er blant annet tatt opp i Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse (Barne- og likestillingsdepartementet, 2018). En interdepartemental gruppe etablerte en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, «Et liv uten vold», som var gjeldende i perioden 2014–2017 (Justis- og beredskapsdepartementet, 2014). I 2017 la et offentlig oppnevnt utvalg frem utredningen På lik linje (NOU 2016: 17). Her legges det blant annet stor vekt på utviklingshemmedes rett til egen seksualitet og en god seksuell helse. Rettssikkerhet er et gjennomgående tema i utredningen, og utvalget peker på et behov for kompetansehevende tiltak for å nå ut til personell i de kommunale tjenestene. Helse- og omsorgsdepartementets strategi for seksuell helse, Snakk om det!, er tydelig på at seksualitet skal ses som en helsefremmende ressurs i alle livsfaser. Individets handlingskompetanse for å ivareta god seksuell helse bidrar til god 3

Reformen av det fylkeskommunale helsevernet for personer med psykisk utviklingshemming.

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 21

12.06.2020 12:27


22

Kapittel 1 Innledning

livskvalitet og god generell helse for den enkelte (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016). Dette gjelder også for utviklingshemmede, slår strategien fast. Opplæring og kompetanseutvikling rettet til personell som jobber med utviklingshemmede, er en sentral del av strategien. I 2018–2019 ble første fase av TryggEst iverksatt, et nasjonalt prosjekt der et utvalg norske kommuner prøver ut et system for å forebygge, avdekke og håndtere overgrep mot voksne som i liten grad kan beskytte seg selv. Utviklingshemmede er en av flere målgrupper for prosjektet. Hovedideen i det opplegget som prøves ut, er å bygge opp et enkelt system for varsling og tydelige retningslinjer ved mistanke eller når en sak oppstår. Etter utprøvingsfasen skal det vurderes om systemet videreføres i alle norske kommuner.

Bakgrunnen for boken Arbeidet med boken springer ut av Fagnettnettverk om utviklingshemmedes rettssikkerhet ved lovbrudd, forankret i Habiliteringsteamet for voksne ved Nordlandssykehuset i Bodø. Gjennom ti år har nettverket møttes til to dagskonferanser hvert år om temaer knyttet til utviklingshemmedes rettssituasjon. Utover på 1990-tallet hadde habiliteringstjenestene i Nordland arbeidet med flere saker hvor utviklingshemmede hadde begått lovbrudd av mer eller mindre alvorlig karakter (tyverier, vold, hærverk, ildspåsettelser og seksuelle overgrep). Under dette arbeidet oppdaget fagfolkene at personer med utviklingshemming ikke nødvendigvis fikk den samme behandling i strafferettspleien som andre borgere. Man opplevde til dels ulik forståelse av utviklingshemmedes situasjon, behov for tiltak og lovforståelse. Det ble tatt initiativ til et samarbeid mellom habiliteringsteamene som arbeidet med voksne, Statsadvokatene i Nordland og Kriminalomsorg i frihet. Hensikten var å utvikle en mer samordnet og sentralisert innsats, og på denne måten å bidra til likebehandling, lik lovforståelse, økt rettssikkerhet og forebygging av lovbrudd. Initiativet førte blant annet til at det ble utarbeidet en veileder for habiliteringstjenesten i Nordland, som i hovedsak omhandlet saker der den utviklingshemmede var gjerningsperson. Veilederen ga informasjon om strafferettspleien, herunder oppgaver for påtalemyndighet, spørsmål knyttet til anmeldelse, ulike virkemidler (varetektsurrogat, sikring) og forholdet mellom bestemmelser i straffe­lov og lovregulering av tvang og makt i omsorgen for utviklingshemmede. Veilederen «Når personer med psykisk utviklingshemming begår lovbrudd» ble utgitt i mai 1999 (Nordlandssyke­ huset, 1999). En oppdatert versjon ble publisert i 2005 (Nordlandssykehuset, 2005). Videre har det blitt utarbeidet faghefter og en håndbok om utviklingshemming og seksualitet i regi av et landsdekkende fagnettverk innen voksenhabilitering (Eggen et al., 2014).

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 22

12.06.2020 12:27


Bakgrunnen for boken

23

I 2009 gjennomførte Nordlandsforskning en studie av arbeidsmiljøet og rettssituasjonen for utviklingshemmede i skjermede arbeidsplasser. Funnene ble presentert i forskningsrapporten Vanskelig å snakke om? (Handegård & Olsen, 2009), som pekte på flere rettssikkerhetsutfordringer. Forskningsresultatene enga­sjerte ansatte i Habiliteringsteamet for voksne i Nordland. Dette ble utgangspunktet for etableringen av et fagnettverk i 2010, der engasjerte personer fra både helse, politi og forskermiljø ble trukket inn. Med årene har nettverket vokst til å bli et nettverk for Nordland, Troms og Finnmark, der ulike aktører er representert. Nettverket har i alle år vært ledet fra Habiliteringsteamet for voksne ved Nordlandssykehuset i Bodø. I juni 2011 ble samarbeidet formelt organisert som et fagnettverk for hele Helse Nord etter vedtak i ledernettverket for habilitering i helseregionen og med forankring i Regional plan for habilitering og rehabilitering. Målsettingen for arbeidet skulle være: • Fagnettverket skal bidra til økt kontakt, samarbeid og erfaringsutveksling mellom alle aktører som berøres av saker der utviklingshemmede omfattes i straffe­loven. • I saker hvor utviklingshemmede berøres av straffelovens bestemmelser, enten som gjerningsperson eller som offer, skal fagnettverket bidra til kunnskap og forståelse om annet lovverk, spesielt kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven og kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven. • Fagnettverket skal bidra til økt kunnskap og kompetanse knyttet til behandlingen av enkeltsaker med tanke på best mulig håndtering av rettssikkerhet og best mulig faglige løsninger for den enkelte. Fagnettverket består i dag av fagpersoner fra habiliteringstjenester i de tre nordligste fylkene, kriminalomsorgen, politiet, Statsadvokaten, psykiatriske helse­ tjenester, boligtjenestene i kommuner, Fylkesmannsembetene, overgrepsmottak, krisesenter, Statens barnehus, forskningsmiljøene, St. Olavs hospital og RIBO. I 2019 har nettverket rundt 45 medlemmer, som fortsatt møtes til to dagskonferanser hvert år. Fagnettverket bidrar til kompetanse- og tjenesteutvikling generelt og drøfting av enkeltsaker. Det mottar årlig et tilskudd fra Helse Nord til drift og aktivitet. Nettverket har også et samarbeid med sentrale departementer og direkto­ rater. I tillegg til å være et felles forum for kunnskapsutveksling, med formål å lette kommunikasjon og samarbeid i enkeltsaker, er det et siktemål for nettverket å finne gode og konstruktive løsninger i en samlet vurdering av hvilke lovhjemler som skal komme til anvendelse.

9788215041438_Olsen mfl_Utviklingshemming og seksuelle overgrep.indd 23

12.06.2020 12:27



Alle kapitlene er skrevet av høyt kvalifiserte profesjonsutøvere og forskere med omfattende erfaring og kompetanse innenfor sine fagfelt. Terje Olsen er sosialantropolog og forskningsleder ved FAFO. Britt Karin Bakkefjell er enhetsleder ved Habiliteringsteamet for voksne, Nordlandssykehuset. Nina Christine Dahl er rådgiver i Tromsø kommune. Anne Liv Engbråten er klinisk vernepleier ved Habiliterings­ teamet for voksne, Nordlandssykehuset. Heidi Lubinski Hansen er seniorrådgiver ved Statens barnehus Bodø. Hilde Margrete Kristiansen er enhetsleder ved Habiliteringsteamet for voksne, Finnmarkssykehuset.

ISBN: 978-82-15-04143-8

9

788215

041438

UTVIKLINGSHEMMING OG SEKSUELLE OVERGREP

Boken bidrar med et kunnskapsgrunnlag om situasjonen for utviklingshemmede når det gjelder risiko for og beskyttelse mot overgrep. Forfatterne av de ulike kapitlene diskuterer konkrete eksempler med utgangspunkt i erfaringer fra egen arbeidshverdag. Samlet belyser kapitlene i boken ulike sider ved forebyggende virksomhet, straffeforfølgning ved lovbrudd, rettssikkerhetshensyn og generell kunnskapsutvikling på feltet. Boken har også to kapitler som omhandler situasjoner der personer med utviklingshemming selv er mistenkt, tiltalt eller dømt for overgrep.

TERJE OLSEN / BRITT KARIN BAKKEFJELL / NINA CHRISTINE DAHL / ANNE LIV ENGBRÅTEN / HEIDI LUBINSKI HANSEN / HILDE MARGRETE KRISTIANSEN (RED.)

Personer med utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre, men har i praksis et svakere vern. Utviklingshemmede er en heterogen kategori mennesker, men et fellestrekk er at det er personer som kan ha problemer med å forstå, uttrykke seg og bli forstått. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å fortelle om overgrep.

UTVIKLINGSHEMMING OG SEKSUELLE OVERGREP KUNNSKAP, R E T T S­S I K K E R H E T O G BESKYTTELSE

TERJE OLSEN BRITT KARIN BAKKEFJELL NINA CHRISTINE DAHL ANNE LIV ENGBRÅTEN HEIDI LUBINSKI HANSEN HILDE MARGRETE KRISTIANSEN (RED.)


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.