Møter mellom minoriteter og barnevernet

ISBN: 978-82-15-04192-6

9

788215

041926

BERIT BERG OG VERONIKA PAULSEN (RED.)

Boka baserer seg på forskning og praksis og formidler kunnskap som både praksisfeltet, utdanningene og forsker­ samfunnet vil ha nytte av. Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Berg er professor i sosialt arbeid og forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning. Hun har for­ sket på innvandringsrelaterte spørsmål i en årrekke og har skrevet flere fagbøker i skjæringspunktet mellom innvandring og levekår. Paulsen er forskningsleder ved NTNU Samfunns­ forskning, med barnevern som sitt spesialområde. Hun har lede­t­en rekke prosjekter på barnevernsfeltet, skrevet fag­ bøker og vært en aktiv bidragsyter til den faglige debatten. Øvrige bidragsytere er Hilde Fiva Buzungu, Marte Knag Fylkes­nes, Elizabeth Langeland Gracia, Kari Hagatun, Sofie Lunga, Younas Mohammad-Roe, Marianne Rugkåsa, Merete Saus, Ingun­n­Skjesol og Stina Svendsen.

BERIT BERG OG VERONIKA PAULSEN (RED.)

Hva skjer når foreldre og barn med minoritetsbakgrunn kom­ mer i kontakt med barnevernet? Hva vet de om barnevernets rolle og oppgaver, og i hvilken grad er barnevernet forberedt på å møte en mangfoldig befolkningsgruppe? Når minoritets­ grupper møter barnevernet, møter de ikke bare en hjelpe­ instans. De møter også representanter for majoriteten i sam­ funnet. Deres minoritetsstatus kan gjøre disse møtene ekstra utfordrende – enten de har innvandrerbakgrunn, samisk opp­ rinnelse eller tilhører en nasjonal minoritet.

Møter mellom minoriteter og barnevernet

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 1

16.02.2021 11:09

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 2

16.02.2021 11:09

Berit Berg og Veronika Paulsen (red.)

Møter mellom minoriteter og barnevernet

u n i v e r s i t e t s f o r l ag e t

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 3

16.02.2021 11:09

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04192-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 4

16.02.2021 11:09

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Møter mellom minoriteter og barnevernet – en introduksjon . . . . . . . . . . 11 Berit Berg og Veronika Paulsen Virkelighetsbilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Et helhetlig blikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Forklaringsfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Kapitlene i boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 2 Myter og realiteter – ­innvandreres møter med ­barnevernet . . . . . . . . . . . 20 Berit Berg og Veronika Paulsen Datagrunnlag og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Barnevernstiltak blant barn og unge med innvandrerbakgrunn . . . . . . . . . 21 Registerstudien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Minoritetsrelaterte faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kulturforskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Mangelfull informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Betydningen av sosiale nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Levekårsfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Flyktningrelaterte faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kommunikasjon og samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Et barnevern som speiler mangfoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Bekjempe myter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Kommunikasjon og informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Kapittel 3 Gjenoppretting og forsoning i barnevernets møte med urfolk og nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Merete Saus Samene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 De fem nasjonale minoritetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Utfordringer i samenes og de nasjonale minoritetenes møte med barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 5

16.02.2021 11:09

6

Innhold

Konvensjoner for urfolk og nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Fornorsking, assimilering og ekskludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Historiske traumer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kolonialisering av sinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Makten i fortellingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Dekolonisering gjennom urfolkskunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Restorativ praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Gjenoppretting og forsoning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Kapittel 4 Mellom avmakt og motstand – minoriteten romer sine ­erfaringer med barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Sofie Lunga, Marte Knag Fylkesnes og Kari Hagatun Minoriteten rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Rom og velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Rom og barnevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Studiens hensikt og forskningsspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Rekruttering og utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Innsamling og analyse av intervjudata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Studiens relevans og forskningsetiske vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Rom sine erfaringer med barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Mistillit og frykt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Stereotype oppfatninger av rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Ulike syn på familien og foreldres rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Uttrykksmåter blir misforstått . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Diskriminerende praksiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Mellom makt og motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Mangel på kunnskap eller ulike verdier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Anerkjennelse av likhet eller forskjell? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Anerkjennelse av både likhet og forskjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Barnevernet som assimilerende aktør? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Rom sin motstand som verdifull ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Kapittel 5 Akutte flyttinger blant barn med innvandrerbakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . 82 Veronika Paulsen og Younas Mohammad-Roe Praksiseksempel på en akuttsak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på akuttvedtak . . . . . . 87 Mulige forklaringer på forskjellene i omfang av akuttplasseringer . . . . . . 89 Frykt og mistillit kan hindre forebyggende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Lite kjennskap til familien vanskeliggjør vurderinger . . . . . . . . . . . . . 91

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 6

16.02.2021 11:09

Innhold

7

Begrenset nettverk eller nettverksfokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Kjennetegn ved sakene og familiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Terskler for inngripen, forforståelse og erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Raske beslutninger i komplekse situasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Kapittel 6 Kultursensitivitet er individ­sensitivitet – erfaringer fra ­PROKUS-prosjektet i ­Groruddalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Elizabeth Langeland Gracia og Berit Berg PROKUS-prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Utvikling av mangfoldskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kultur, struktur, klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Medarbeidere med minoritetsbakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Tolkeprosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Praktiske verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Utadrettet informasjonsarbeid og tverrfaglig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 109 Mangfoldskontakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Om å anerkjenne mangfoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Kapittel 7 Barnevernsmøter uten felles språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Hilde Fiva Buzungu Språklige minoriteter i Norge – hvem er de? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Språklige minoriteters møter med det offentlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Kommunikasjon i barnevernssamtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Samtaler på norsk med mennesker som behersker lite norsk . . . . . . . . . . . 118 Hvordan vurdere norskkunnskaper og tolkebehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Tolking som mulig løsning på kommunikasjonsutfordringer . . . . . . . . . . 121 Hva slags samtale er en tolket samtale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Hva er en tolk, og hva må en tolk kunne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Hvordan få gode tolkede samtaler med minoritetsfamilier? . . . . . . . . . . . . 126 Hvordan vurdere kvalitet i tolking i barnevernsarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . 128 Hva kan barnevernsansatte gjøre hvis foreldre ikke har tillit til tolkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Kapittel 8 Enslige mindreårige – ­sårbarhet, deltakelse, mestring . . . . . . . . . . . . . . . 132 Stina Svendsen og Berit Berg Alene på flukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Avhengige og selvstendige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Metodisk og teoretisk innramming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Opplevelse av sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Deltakelse og inkludering som målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Asylprosess og mottaksliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 7

16.02.2021 11:09

8

Innhold

Bosettingsarbeidet – balanse mellom omsorg og selvstendighet . . . . . . . . 138 Bo- og omsorgsløsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Skolegang, vennskap og integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Skole på siden av det ordinære opplæringssystemet . . . . . . . . . . . . . . . 142 Vennskap bygd på gjensidighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Fra ungdom til voksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Familiegjenforening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Helhetlig oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Opplevelse av sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Status som flyktning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Sosiale nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Brobygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Kapittel 9 Samskapt foreldrestøtte – ­forebyggende barnevern i ­familiesenter . . . . . 155 Ingunn Skjesol Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Forebyggende barnevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Familiesenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Feltarbeid i familiesenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Forebyggende barnevern i universelle tilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Kapittel 10 Fattigdom blant minoritets­etniske familier i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Marianne Rugkåsa Minoritetsfamiliers sosioøkonomiske situasjon i det norske samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Holf-prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Data og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Oppfølgingsarbeid med minoritetsetniske familier i Holf-prosjektet . . . . . 178 Kulturelle og strukturelle faktorers påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Forfatteroversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 8

16.02.2021 11:09

Forord

Denne antologien handler om møter mellom minoritetsbefolkningen og barnevernet. Utgangspunktet for boka er et forskningsprosjekt om innvandrerfamiliers møter med barnevernet, som NTNU Samfunnsforskning gjennomførte på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i perioden 2013–2017. Prosjektet ble gjennomført i en periode med stor medieoppmerksomhet rundt barnevern generelt og innvandring og barnevern spesielt. Det var jevnlige avisoppslag om innvandrerfamilier som fryktet barnevernet, og om et barnevern som spesielt var ute etter foreldre med innvandrerbakgrunn. Barnevernet ble anklaget for å gripe inn oftere i familier med innvandrerbakgrunn enn i etnisk norske familier. De ble kritisert for manglende kultursensitivitet og for å vise liten forståelse for den situasjonen mange innvandrere befinner seg i, som nye i Norge. Rapporten fra prosjektet avlivet en del myter, men bekreftet også en del antakelser. Blant annet kom det frem at mange foreldre med innvandrerbakgrunn frykter barnevernet og har liten tillit, som igjen kan føre til at de unndrar seg kontakt, og at det kan være mer utfordrende å få til et godt samarbeid.

I denne boka formidles erfaringer fra prosjektet om myter og realiteter, men fokuset er utvidet. Nå handler det ikke bare om innvandrerfamilier, men også om familier med samisk bakgrunn og om familier som tilhører ulike nasjonale minoriteter (jøder, romani, norske rom, kvener og skogfinner). Som en samlebetegnelse omtaler vi dem som familier med minoritetsbakgrunn. I kapitlene i boka fokuseres det på hva som skjer i møtene mellom barnevernet og familiene.

Hvordan kan vi forklare samarbeidsutfordringer og mistillit? Hva må til for å gjenopprette tillit? Og – hva kjennetegner det gode arbeidet i møte med familier med minoritetsbakgrunn? Gjennom boka blir det tydelig at det er likheter mellom de ulike minoritetsgruppene, men også store forskjeller både mellom og innad i gruppene. Stikkord her er betydningen av historie, levekår og kultur.

Et viktig formål med boka er å øke bevisstheten om hvordan økt mangfold i befolkningen må få konsekvenser for barnevernets arbeid. Boka er basert på forsk­ ning, men formidler også praksiseksempler som illustrerer dilemmaer barnevernet opplever, i møter med en mangfoldig befolkning. Vi som har skrevet boka, har

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 9

16.02.2021 11:09

10

Forord

erfaring fra både forskning og praksis. Flere av forfatterne har pendlet mellom forskning og praksis og har tatt med seg disse erfaringene inn i skriveprosessen.

Vi vil takke alle som har bidratt til denne boka. Først og fremst vil vi takke alle dem som har delt sine erfaringer med oss. Det gjelder både minoritetsfamilier, barnevernsansatte og deres samarbeidspartnere. Dere har delt erfaringer om et sårbart og omstridt tema. Uten deres erfaringer hadde det aldri blitt noen bok.

Vi vil også takke Universitetsforlaget for at vi fikk lov til å gi ut denne boka, og for inspirerende og godt samarbeid med Wenche Bjørnebekk, som har fulgt hele prosessen fra idé til ferdig bok.

Vi håper boka kan bidra til økt oppmerksomhet omkring barnevernets arbeid i en befolkning som er sammensatt langs mange dimensjoner. Så håper vi at boka vil være nyttig både for praksisfeltet, studenter og for videre forskning på feltet.

Trondheim, februar 2021 Berit Berg og Veronika Paulsen

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 10

16.02.2021 11:09

Kapittel 1

Møter mellom minoriteter og barnevernet – en introduksjon Berit Berg og Veronika Paulsen

Barnevern er et tema som engasjerer og provoserer. Til tross for at de fleste ikke har møtt noen som representerer denne delen av velferdssystemet, er det mange som har sterke meninger om både barnevernet som system og om dem som jobber der. Fra innvandrermiljøene får barnevernet kritikk for å gripe inn oftere i minoritetsfamilier enn i familier med majoritetsbakgrunn. Barnevernet er også kritisert for å vise for liten forståelse for innvandrernes kultur og religion og for mang­lende forståelse for den situasjonen mange innvandrere befinner seg i, som nye i Norge. Det samme gjelder møter mellom barnevernet og den samiske befolk­ ning­en og de nasjonale minoritetene. Samiske familier og nasjonale minoriteter kan også oppleve at barnevernet representerer den norske majoritetsbefolkningen og ikke har respekt for deres kultur og levemåte.

I denne boka presenteres kapitler som på ulike måter belyser møtene mellom barnevernet og familier med minoritetsbakgrunn. De fleste kapitlene presenterer ny kunnskap i form av forskningsresultater som ikke tidligere er publisert, og i noen kapitler gjøres en sammenstilling av forskning som bidrar til å se nye sammenhenger og gir ny forståelse. Flere kapitler har også fokus på praksis, enten ved å ha utfyllende praksiseksempler som en del av empirien eller ved at de er skrevet av ansatte i praksisfeltet.

En viktig inspirasjon for boka er forskningsprosjektet «Myter og realiteter.

Innvandreres møter med barnevernet», som ble gjennomført ved NTNU Samfunnsforskning (Berg et al., 2017). Initiativet til prosjektet kom fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Prosjektet fikk stor oppmerksomhet – både fordi det handlet om et betent tema, og fordi noen av resultatene rokket ved våre virkelighetsbilder. I denne boka utvider vi den tematiske rammen og inkluderer både den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter. Vi har også invitert med forfattere som bidrar med dypdykk i tema som språk og kommunikasjon, nett-

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 11

16.02.2021 11:09

12

Berit Berg og Veronika Paulsen

verksarbeid, forebygging og akuttarbeid. Den røde tråden i boka er minoriteters møter med barnevernet. Hva er det som gjør at mange fra minoritetsmiljøene har liten tillit til barnevernet? Hvordan kan det forstås? Og ikke minst – hva må gjøres for å skape tillit mellom minoritetsbefolkningen og en av velferdsstatens viktigste instanser?

Virkelighetsbilder Media spiller en aktiv rolle når det gjelder å formidle den mistilliten mange har til barnevernet, og de tar rollen som «vaktbikkje» når enkeltindivider opplever å komme til kort overfor systemet. Barnevernet på sin side kan oppleve at media ikke er interessert i en mer nyansert fremstilling av sitt arbeid, og tar sjelden til motmæle. Dermed blir kritikken ofte stående uimotsagt.

Jevnlig ser vi medieoppslag der barnevernet kritiseres for å gripe inn oftere overfor familier med innvandrerbakgrunn enn overfor etnisk norske familier. En tilsvarende kritikk har også kommet fra det samiske miljøet og fra nasjonale minoriteter. Det skapes derfor et bilde av at det begås urett mot minoritetsfamilier – og at dette skjer systematisk. Et premiss for mye av den offentlige debatten rundt disse spørsmålene er at minoritetsbefolkningen er overrepresentert i barnevernsstatistikken. Det kommer sjelden fram at overrepresentasjonen i første rekke dreier seg om hjelpetiltak – ikke omsorgsovertakelser. Det sies heller ikke noe om hvorvidt det er familienes minoritetsstatus som er den sentrale forklaringsfaktoren, eller om det kan handle om for eksempel store levekårsutfordringer. I møtet mellom minoritetsfamilier og barnevernet kan dette få betydning for hvordan både minoritet og majoritet forstår og fortolker ulike situasjoner. Når samarbeidet starter med slike virkelighetsbilder, kan dette få konsekvenser for både tillit og samarbeidet mellom barnevernet og ­familiene, som er et tema som belyses i flere av kapitlene i denne boka.

Et siktemål med denne boka er å skape refleksjon og forståelse på et felt der mange har sterke meninger, og hvor meningene ikke bare er delte, men står steilt mot hverandre. Noe av dette handler om å få fram fakta. Premisset i mye av den offentlige debatten om barnevernet har gjerne vært at minoritetsforeldre oftere blir fratatt omsorgen for barna sine, enn etnisk norske foreldre. Tall fra både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Bufdir viser imidlertid at bildet er mye mer sammensatt. Det er heller ikke riktig at barn fra land i Øst-Europa har en større tendens til å bli plassert utenfor hjemmet, enn andre barn som vokser opp i Norge. Tallene på barnevernsfeltet fins tilgjengelig både hos Bufdir og SSB, og de har vært tilgjenge­lig lenge. Men tall alene hjelper lite hvis både norske og utenlandske medier bidrar til å skape inntrykk av at det norske barnevernet «er ute etter» foreldre med minoritetsbakgrunn. På den måten skapes det et feilaktig bilde, samtidig som det bidrar til å skape frykt i mange minoritetsmiljøer.

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 12

16.02.2021 11:09

1 Møter mellom minoriteter og barnevernet – en introduksjon

13

I den nye barnevernloven understrekes behovet for å utvikle et kultursensitivt barnevern – eller det som i andre sammenhenger gjerne omtales som et flerkulturelt barnevern. Det er positivt at kultur løftes fram som et sentralt tema, men her er det grøfter å ramle i på flere kanter. Eller sagt på en annen måte: Det kan være en fare i å ha både for mye og for lite kulturfokus (Bredal 2009; Paulsen et al., 2014; Berg et al., 2017; Rugkåsa, Ylvisaker & Eide, 2017). Det første kan føre til at vi aksepterer forskjellig praksis overfor barn med og uten innvandrerbakgrunn og begrunner det med kultur. Dette omtales ofte som kulturrelativisme. Det andre ytterpunktet er vurderinger som ser bort fra kulturelle forskjeller og dermed står i fare for å utøve en etnosentrisk praksis. Respekt for kultur og religion er ikke det samme som at man skal godta handlinger som bryter med norsk lov (f.eks. barnevernlov eller likestillingslov). Samtidig er det viktig at både barnevernet og andre deler av tjenesteapparatet er i stand til å møte mennesker med en annen bakgrunn på en åpen og fordomsfri måte. Ofte omtales dette som å være kultursensitiv. Det er imidlertid viktig å understreke at dette ikke bare handler om kultur. Det handler også om forstå «hele mennesket» – både den individuelle historien, kulturen og hvilken betydning minoritetsposisjonen har når det gjelder maktaspektet.

Et helhetlig blikk Språk og kultur er sentrale faktorer i mellommenneskelige møter. Felles språk gjør kommunikasjon mulig, mens samtalepartnernes kulturelle bakgrunn skaper en kontekst for samtalen. I møter mellom barnevernet og familier med minoritetsbakgrunn kan både språklige og kulturelle forskjeller skape utfordringer.

Språklige misforståelser er noe som går igjen i mange av disse møtene. Ofte blir slike misforståelser forstått som kulturelle, men like ofte kan det vise seg at for­ skjellene handler om mangelfull informasjon, og om kommunikasjon som ikke når fram fordi man ikke har et felles språk. Hvis det eksisterer et godt tillitsforhold mellom system og individ, vil mye kunne løses gjennom dialog og samarbeid. I motsatt fall vil kommunikasjonen lett bryte sammen, det oppstår misforståelser og i siste instans konflikt. Tillit forutsetter en trygg relasjon, og en trygg relasjon forutsetter kommunikasjon. Dette gjør at språk og kommunikasjon blir helt sentralt i all samhandling. Grunnleggende sett handler det om retten til å forstå og bli forstått.

I en kommentar til de mange medieoppslagene om barnevernet understreker Bufdir behovet for bedre informasjon om barnevernets arbeid. Dette kan både dreie seg om informasjon om barnevernets rolle og oppgaver, og det kan handle om behovet for informasjon om hvilke typer saker som dominerer barnevernets arbeid. I forlengelsen av det siste vil det også inngå statistikk som viser fordeling­en av barnevernssaker – etter foreldres landbakgrunn, sosioøkonomisk status, b­ osted med mer. Dette er faktakunnskap som er tilgjengelig, men ikke nødvendigvis tas i

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 13

16.02.2021 11:09

14

Berit Berg og Veronika Paulsen

bruk når media slår opp enkeltsaker. Da blir lett enkeltsaker brukt som «bevis» på generelle trender – for eksempel om det som gjerne omtales som en overhyppighet av barn med minoritetsbakgrunn i barnevernet.

Manglende kultursensitivitet fra barnevernet blir ofte presentert som forklaring på at det oppstår konflikter mellom barnevernet og minoritetsmiljøene. Spørsmålet er imidlertid: Hva består utfordringene i, og hvordan skal de forstås og forklares? Hva handler om kulturelle forskjeller? Hva handler om språkproblemer? Hva handler om sosial klasse? Og hva har sin bakgrunn i migrasjonshistorie og selve minoritetstilværelsen i Norge?

Hvordan man fortolker en situasjon, har betydning for praksis. Dersom samhandlingsutfordringer i barnevernet i første rekke blir forstått som kulturforskjeller, kan dette stenge for andre fortolkninger og mulige løsninger. På den annen side – hvis vi mener kultur ikke spiller noen rolle, vil vi komme til kort når vi skal forstå ulike levemåter, oppdragelsesnormer og familietradisjoner. Det gjelder ­enten familien har innvandrerbakgrunn, har samisk bakgrunn, tilhører en nasjonal minoritet eller har etnisk norsk bakgrunn. Forståelse handler ikke nødvendigvis om å akseptere all foreldrepraksis, men forståelse er en forutsetning for dialog.

Forklaringsfaktorer For mange er barnevern ensbetydende med plassering av barn utenfor hjemmet – ikke hjelpetiltak og forebyggende arbeid. Hvis familier som mottar hjelp fra barnevernet, har minoritetsbakgrunn, er det lett å tenke at dette har sammenheng med deres minoritetsstatus – at det handler om kulturelle forskjeller og ulik oppdragerpraksis. Men det kan kanskje like gjerne handle om familiens levekår og livssituasjon. Flere barn i minoritetsmiljøer vokser opp i lavinntektsfamilier, og det er flere barn i lavinntektsfamilier som er i barnevernet (Kojan, 2011).

Dette betyr imidlertid ikke at det er en direkte årsakssammenheng mellom det å ha minoritetsbakgrunn og det å motta hjelp fra barnevernet. Derimot er det sannsynlig at flere barn som vokser opp i fattige familier, har behov for det som ofte omtales som «fattigdomsreduserende tiltak» i form av kontantytelser, betalte ­tjenester eller råd og veiledning for å mestre en vanskelig livssituasjon.

Forenklede forklaringer kan skape mange misforståelser, og de som rammes, kan bli utsatt for stigmatiserte holdninger. I denne boka vil vi se nærmere på hvordan ulike forklaringsfaktor på ulike måter kan påvirke barnevernets arbeid. Samtidig vil vi formidle erfaringer som kan bidra til å utvikle «god praksis» i møter mellom barnevernet og familier med minoritetsbakgrunn.

Når virkelighetsbildene knyttet til det norske barnevernet er så forskjellige, blir det viktig å undersøke hva uenigheten handler om, og hva som kan forklare at frontene er så skarpe som de til tider framstilles i media. Vårt utgangspunkt er

9788215041926_Berg og Paulsen_Møter mellom minoriteter og barnevernet.indd 14

16.02.2021 11:09

ISBN: 978-82-15-04192-6

9

788215

041926

BERIT BERG OG VERONIKA PAULSEN (RED.)

Boka baserer seg på forskning og praksis og formidler kunnskap som både praksisfeltet, utdanningene og forsker­ samfunnet vil ha nytte av. Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Berg er professor i sosialt arbeid og forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning. Hun har for­ sket på innvandringsrelaterte spørsmål i en årrekke og har skrevet flere fagbøker i skjæringspunktet mellom innvandring og levekår. Paulsen er forskningsleder ved NTNU Samfunns­ forskning, med barnevern som sitt spesialområde. Hun har lede­t­en rekke prosjekter på barnevernsfeltet, skrevet fag­ bøker og vært en aktiv bidragsyter til den faglige debatten. Øvrige bidragsytere er Hilde Fiva Buzungu, Marte Knag Fylkes­nes, Elizabeth Langeland Gracia, Kari Hagatun, Sofie Lunga, Younas Mohammad-Roe, Marianne Rugkåsa, Merete Saus, Ingun­n­Skjesol og Stina Svendsen.

BERIT BERG OG VERONIKA PAULSEN (RED.)

Hva skjer når foreldre og barn med minoritetsbakgrunn kom­ mer i kontakt med barnevernet? Hva vet de om barnevernets rolle og oppgaver, og i hvilken grad er barnevernet forberedt på å møte en mangfoldig befolkningsgruppe? Når minoritets­ grupper møter barnevernet, møter de ikke bare en hjelpe­ instans. De møter også representanter for majoriteten i sam­ funnet. Deres minoritetsstatus kan gjøre disse møtene ekstra utfordrende – enten de har innvandrerbakgrunn, samisk opp­ rinnelse eller tilhører en nasjonal minoritet.