Forskningsetikk by Universitetsforlaget

Forfatteren tar utgangspunkt i at forskere i det daglige må forholde seg både til forskningsetikken og til lover og regler. Men fremfor å skille mellom juss og etikk kombinerer boken disse to perspektivene i en praktisk vinkling på forskerens arbeidsoppgaver, og presenterer konkrete eksempler på typiske forskningsetiske problemstillinger som mange møter. Slik bidrar boken til å bevisstgjøre leseren på hvordan moral spiller inn i det daglige forskervirket, og formidler relevant kunnskap og erfaringsmateriale fra forskervirkeligheten. «Denne boken vil vi ha nytte av! Den spenner ut lerretet og berører alle viktige etiske problemstillinger som vi møter både som forskere og ledere. Den fungerer både som lærebok og oppslagsverk, og måten forfatteren behandler de ulike temaene på, gir grunnlag for gode refleksjoner hos leseren. Den peker også på betydningen av godt arbeidsmiljø, medarbeiderskap, lederskap og organisasjonskultur for å gjøre gode etiske avveininger i hverdagen.»

«Kunnskap om forskningsetikk er helt avgjørende for alle som befatter seg med forskningsarbeid. Forskningsetikk gir en rik og grundig innføring i forskningsetikk generelt, og i de etiske dilemmaene en forsker møter i hverdagen spesielt. Boken er et glimrende oppslagsverk som bør ligge på alle forskeres bord.» Tone Fløtten, daglig leder, Fafo «Forskningsetiske avveininger er blitt både viktigere og vanskeligere. Her er et grundig og oppdatert oppslagsverk – alle burde ha det i hyllen sin. De praktiske eksemplene er gull verdt i undervisningen.» Cathrine Holst, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

dag slotfeldt-ellingsen har arbeidet som forsker, vært direktør i SINTEF og

vært medlem av og ledet en rekke styrer, råd og utvalg innenfor forskersamfunnet, bl.a. som medlem av Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (‒2016).

isbn 978-82-15-04232-9

788215

042329

Forskningsetikk

Norunn Myklebust, administrerende direktør, Norsk institutt for naturforskning

DAG SLOTFELDT-ELLINGSEN

Denne boken er en faguavhengig innføring i forskningsetikk og etisk ansvarlig forskningspraksis i en forskningsorganisasjon. Boken gir råd og hjelp til å handle ansvarlig som forsker og forskningsleder.

DAG SLOTFELDT-ELLINGSEN

Forskningsetikk Yrkesetikk ved forskningsvirksomhet

FORSKNINGSETIKK

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 1

14.04.2020 06:43

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 2

14.04.2020 06:43

Dag Slotfeldt-Ellingsen

FORSKNINGSETIKK Yrkesetikk ved forskningsvirksomhet

Universitetsforlaget

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 3

14.04.2020 06:43

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04232-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Sissel Tjernstad / Universitetsforlaget Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 100 g Arctic Matt

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 4

14.04.2020 06:43

Forord

I denne boken tar jeg for meg etiske problemstillinger som forskere møter i hverdagen. Mye som skrives om forskningsetikk, handler om dårlig forskermoral, ofte med fokus på forskere som har begått sensasjonelle uredeligheter. Mye er mer filosofisk vinklet, med fokus på etikkens utvikling og begrunnelse og drøftelser av gråsonene mellom rett og galt. Man kan lære mye av andres feil og filosofering rundt forskningens vesen og forskeres etos, kan gi dypere erkjennelse og belyse vanskelige etiske dilemmaer. Men for det store flertallet av forskere er forskningsetikk noe helt annet og mer virkelighetsnært. I forskerhverdagen handler etikk først og fremst om å finne raske, enkle og direkte svar på hva som helt sikkert vil bli ansett som ansvarlig forskningspraksis i ulike situasjoner. Til hjelp her er det i regi av flere organisasjoner i nyere tid blitt utarbeidet skriftlige, nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer. Her til lands skjedde dette på 1990-tallet gjennom tre nasjonale forskningsetiske fagkomiteer. Samlet gjelder retningslinjene for all slags forskning og forskningsbasert virksomhet i privat og offentlig regi og dekker mange av de etiske problemstillingene man møter til daglig. Denne boken er en faguavhengig innføring i forskningsetikk og etisk ansvarlig forskningspraksis i en forskningsorganisasjon. Moral er imidlertid ikke noe man bare kan «lære seg». Boken er derfor skrevet med en annen grunntone enn vanlige lærebøker for at den både skal kunne bevisstgjøre leseren om hvordan moral spiller inn i de ulike gjøremålene man daglig har i en forskningsorganisasjon, og formidle kunnskap og erfaringsmateriale om samfunnets og forskersamfunnets syn på hvordan de ulike etiske problemstillingene bør løses. Ut av dette får man med seg det mest grunnleggende man trenger å vite, forstå og være seg bevisst, for å være kvalifisert i etisk sammenheng som ansatt i en forskningsorganisasjon, og for å kunne håndtere vanlige etiske problemstillinger forbundet med forskningsvirksomhet. Målgruppen for boken er derfor studenter og nyansatte i forskningsorganisasjoner som skal ha innføring i forskningsetikk, nye ledere og ansatte i administrative stillinger som har med forskning å gjøre, og alle som får tillitsverv i redelighetsutvalg, etikkutvalg, nasjonale og regionale etikkomiteer og lik

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 5

14.04.2020 06:43

Forord

nende. En nyere spørreundersøkelse (som omtales nærmere i boken) indikerte at oppsiktsvekkende mange etablerte norske forskere ikke har fått opplæring i forskningsetikk og mangler god kunnskap om nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer. Boken er derfor også lagt opp slik at erfarne forskere, ledere og administrasjonspersonell kan bruke den som kunnskapsgrunnlag og støtte for egne forskningsetiske vurderinger, når man står overfor ulike situasjoner hvor etikken på uvant måte spiller inn. For forskningsorganisasjonene kan boken brukes som et virkemiddel for å sikre at alle ansatte er seg bevisst sitt etiske ansvar, slik forskningsetikkloven krever. Det er lagt vekt på å behandle hvert tema slik at studenter og andre uten forskererfaring skal forstå problemstillingene. Boken er også skrevet slik at man kan lese om et enkelt tema man er interessert i, og bli opplyst i det, uten å måtte lese hele boken. Boken bør derfor på ulikt vis kunne være til hjelp for de fleste som er involvert i forskning – det være seg ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, forskningsenheter i bedrifter og organisasjoner, vitenskapelige forlag eller i offentlig forskningsadministrasjon. I tillegg til å være en samlet og faguavhengig gjennomgang av forsknings etikken skiller boken seg særlig ut når det gjelder fire forhold: 1. Boken tar utgangspunkt i at forskningsetikken bare er én av mange yrkes etikker. Det er reflektert i bokens undertittel: «Yrkesetikk ved forskningsvirksomhet». Det medfører at jeg i boken også omtaler en del etiske problemstillinger som ikke er unike for selve forskningen, men som man allikevel møter i en forskningsorganisasjon. Et eksempel er vanlig arbeidsmoral, hvor mange av problemstillingene gjenfinnes i alle yrker, men hvor boken vektlegger forhold som er spesielt relevante i en forskningsorganisasjon. 2. Forholdet mellom yrkesutøveren og de yrket utøves for – i videste forstand samfunnet – står sentralt i alle yrkesetikker. Så også innen forsknings etikken, hvor forskernes samfunnsansvar i flere sammenhenger synes å bli vektlagt i økende grad. Denne boken føyer seg til denne trenden, men går videre i å understreke at forskningsetikken langt på vei er forskernes svar på samfunnets forventninger til forskningen, og ved å påpeke hvordan den enkelte forskers og forskningsleders samfunnsansvar særlig settes på prøve ved valg av forskningsfelt og -prosjekter og ved bruk av forskningsmidler og -ressurser. 3. I det daglige i en forskningsorganisasjon må alle forholde seg både til egen yrkesetikk og til en lang liste av lover og regler som på ulikt vis også kan være knyttet til etikken. Eksempelvis er mange av de sentrale etiske normene for hvordan man skal behandle mennesker som involveres i et forskningspro-

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 6

14.04.2020 06:43

Forord

sjekt, i dag lovfestet. Lov og etikk går her sømløst over i hverandre. I denne boken omtales derfor både yrkesetikken og en del av «jussen» som er relevant i de ulike problemstillingene man møter i det daglige. Boken gir dermed en mer fullstendig veiledning i ansvarlig forskningspraksis (lover, regler og etikk) enn de forskningsetiske retningslinjene gjør alene. Som et tillegg til de relevante, nasjonale forskningsetiske retningslinjene kan den enkelte forskningsarbeider, -administrator og leder derved langt på vei ha én bok å støtte seg til når han eller hun er i tvil om rett fremgangsmåte. 4. Denne boken har en praktisk vinkling på forskningsetikken. Etikken beskrives i sammenheng med de arbeidsoppgavene man har som forsker og forskningsleder. Boken fokuserer på fremgangsmåter som med klar margin ligger innenfor det de fleste forskere og samfunnet for øvrig vil betegne som god forskermoral og ansvarlig forskningspraksis. Den legger dermed opp til forenkling og konkretisering, fremfor problematisering og filosofering (det finnes annen forskningsetisk litteratur hvor det siste står i fokus). Der hvor rett og galt er situasjonsbestemt, og der man stilles overfor dilemmaer i forskningen, som lover, regler og retningslinjer ikke gir klare svar på, omtales overveielser man konkret bør gjøre seg, og hovedalternativer for å handle ansvarlig. Boken inneholder også en rekke eksempler som er relevante for de fleste i forskerhverdagen, og som vil være nyttige utgangspunkt hver gang man må bruke sunn fornuft og eget etisk skjønn for å finne en god løsning. Noen av eksemplene er oppdiktet. De fleste er imidlertid hentet fra virkeligheten, men er anonymisert og omskrevet for å belyse de enkelte problemstillingene (her gis ingen referanser til utgangspunktet). Noen av eksemplene beskriver virkelige saker (som det da gis referanser til). Boken består av tre deler: Første del er en generell omtale av forskningsetikken med en bred oversikt over de retningslinjene, rutinene og lovene som alle som er involvert i forskningsvirksomhet, må forholde seg til. Dette kan være nyttig for alle som ikke har satt seg godt inn i regelverket eller er usikker på hvilket ansvar man selv og forskningsorganisasjonen har. Andre del, som er den mest omfattende, tar for seg forskningsetiske problemstillinger i det daglige på arbeidsplassen og knyttet til hvert steg i et prosjektarbeid (fra valg av emne til rapportering og bruk av resultatene). Noen temaer blir da omtalt mer inngående enn andre, ut fra forfatterens mening om hva forskere flest kan ha mest nytte av, og ut fra hva som alt finnes i den forskningsetiske litteraturen. På noen områder i forskningen møter man helt fagspesifikke etiske problemstillinger. De blir i liten grad omtalt i denne boken, som har fokus på etiske problemstillinger man finner i mange fag. Tredje del innledes med en beskrivelse av omfanget av brudd på forskningsetiske normer som er kartlagt, og av de ulike formene for

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 7

14.04.2020 06:43

Forord

uansvarlig praksis. Deretter omtales god praksis for behandling av mistanker om alvorlige og mindre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer og hvordan forskningsorganisasjonene bør reagere overfor dem som handler galt. De siste kapitlene i denne delen er særlig relevant for varslere, mistenkte, ledere, redelighetsutvalg og andre som blir direkte involvert i slike saker. Stoffet i denne boken tar utgangspunkt i nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer og etiske problemstillinger som er mye fremme i artikler og debatter. Boken inneholder mange detaljer og dreier seg mye om hva man «skal» eller «bør» gjøre, men slik er en god del forskningsarbeid og forskningsetikk dessverre blitt. Det kan bli mye på en gang, men forhåpentligvis kan en samlet oversikt også klargjøre. Da boken ikke er et vitenskapelig verk, men en praktisk rettet lærebok, gis det ingen bred oversikt over annen litteratur, og referanser til kilder gis bare når det er snakk om sitater eller helt spesiell informasjon hentet annet steds fra. Derimot gis det noen få henvisninger til annen litteratur eller informasjon som er lett tilgjengelig, og som kan utfylle det som sies i boken. Jeg vil takke tidligere lærere, kolleger, samarbeidspartnere og andre som har bidratt til å forme mine egne holdninger til og bevissthet om etiske spørsmål i forskningen. Takken retter seg ikke minst til kollegene på min mangeårige arbeidsplass, SINTEF. Boken er i særlig grad foranlediget av arbeidet jeg har vært med på i det som nå betegnes som Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning. Jeg vil derfor også spesielt takke mine kolleger i utvalget for det påfyllet av kunnskap de har gitt meg, og for de mange gode diskusjonene oss imellom. En stor takk også til staben i De nasjonale forskningsetiske komiteene som effektivt og engasjert bidrar til å sette forskningsetiske spørsmål på dagsordenen i forskersamfunnet. En spesiell takk går til Ragnvald Kalleberg for interessante samtaler om forskningsetiske problemstillinger, som etter at han gikk bort, bidro til at jeg bestemte meg for å skrive denne boken. Likeledes til Chantal Lyche, Reidun Sirevåg, Aage Stori, Tone Fløtten, Vidar Enebakk og Anette Birkeland, som alle har sett på utkast til boken med kritisk blikk og gitt meg konkrete forslag til tillegg, endringer og rettelser på ulike deler av innholdet (Birkeland særlig for hennes klarhet om jussen i forbindelse med forskningsetikkloven og gransking av vitenskapelig uredelighet). En helt avgjørende hjelp og støtte. Stor takk også til forlagets anonyme fagfeller som har kommet med gode kommentarer og forslag (den ene så spesielt på omtalene av juridiske forhold). Likeledes til forlagets medarbeidere for samarbeidet om utgivelsen av boken. Dag Slotfeldt-Ellingsen Oslo, februar 2020

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 8

14.04.2020 06:43

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Spesiell nomenklatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 DEL 1 Forskernes yrkesetikk og samfunnets forventninger til forskerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 1 Det etiske grunnlaget for forskningsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 1.1 Moral og etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 1.2 Forskermoral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Forskningsetikk – en yrkesetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Samfunnets forventninger til forskningen – basis for forskningsetikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 1.3 «God forskningspraksis» – standarden for hvordan forskning skal utføres på en etisk ansvarlig måte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 2 Nasjonale og internasjonale tiltak for å fremme etisk ansvarlig forskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2.1 Byråkratiseringen av forskningsetikken i de senere årene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2.2 Nasjonale og internasjonale organer med spesielt ansvar for forskningsetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 2.3 Forskningsetikk som voksende forskningsfelt. . . . . . . . . . . . . . 37 2.4 Regelverket for å utøve ansvarlig forskning. . . . . . . . . . . . . . . . 37 De nasjonale forskningsetiske retningslinjene. . . . . . . . . . . . . . 38 De internasjonale forskningsetiske retningslinjene . . . . . . . . . . 40

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 9

14.04.2020 06:43

Innhold

Forskningsetiske retningslinjer – en blanding av veiledning og praksiskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Retningslinjenes relevans ved ulike typer arbeid. . . . . . . . . . . . 44 Retningslinjenes relevans for ulike stillingskategorier . . . . . . . . 45 Forskere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Andre som deltar i forskningsarbeidet eller på ulikt vis er en del av forskningssystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Forskningsorganisasjonenes egne rutiner og etiske retningslinjer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Norske lover, forskrifter og andre offentlige forordninger. . . . . 47 2.5 Når regelverket ikke gir entydige svar – forskningsetisk skjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 2.6 Regelverkets videre utvikling – blir det beste det godes fiende? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 3 Fordelingen av etisk ansvar for forskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 3.1 Forskerens selvstendige, etiske ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 3.2 Forskerens ansvar overfor interne og eksterne samarbeidspartnere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Ansvaret for helheten i et samarbeidsprosjekt. . . . . . . . . . . . . . 54 Ansvaret som prosjektleder, hovedforfatter med mer. . . . . . . . . 56 3.3 Forskningsorganisasjonens og forskningsledernes etiske ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 3.4 Organiseringen av forskningsetisk arbeid innenfor en forskningsorganisasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 4 Forskningsorganisasjonens bidrag til å sikre god forskningspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 4.1 Etiske problemstillinger knyttet til organisering og styring. . . . 63 Viktigheten av høy yrkesmoral på laveste nivå i «flate» organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Viktigheten av at styrings- og kontrollsystemene motiverer forskerne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 4.2 Konkrete tiltak for å sikre at alle ansatte utøver ansvarlig forskningspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Krav til etisk kompetanse ved nyansettelser og tiltak for å vedlikeholde kompetansen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Systemer for kvalitetssikring og -kontroll som omfatter forskningsetiske forhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 10

14.04.2020 06:43

Innhold

Arbeidsmiljø som fremmer god forskningspraksis. . . . . . . . . . . 74 Mål og strategier som forskerne slutter opp om, og som inspirerer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Ledelsesfokus på implementering av god forskningspraksis. . . . . 77 DEL 2 Moral og god praksis i det daglige forskningsarbeidet. . . . . . . . . . . 79 5 Forskeren i det daglige på arbeidsplassen – arbeidsmoral. . . . . . . . . . . 81 5.1 Folkeskikk på arbeidsplassen – forholdet til kolleger, ledere og andre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 5.2 Trakassering og mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 5.3 Faren for å utvikle fordommer og faglige kjepphester. . . . . . . . 86 5.4 Arbeidstid og tilstedeværelse på arbeidsplassen. . . . . . . . . . . . . 87 5.5 Konferansegjengangere og forskningsturisme. . . . . . . . . . . . . . 88 5.6 Mindre, private gjøremål på arbeidsplassen og i arbeidstiden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 5.7 Arbeid for andre organisasjoner og engasjement i «saker». . . . . 90 Sidegjøremål – lønnet eller ulønnet privatarbeid for andre. . . . 90 Engasjement i «saker» gjennom foreninger, interessegrupper og aksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 5.8 Personlige gaver, ytelser og invitasjoner til reiser og arrangementer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Oppmerksomhetsgaver og bevertning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Gaver og invitasjoner fra leverandører. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Invitasjoner til reiser og arrangementer fra oppdragsgivere og andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 5.9 Gaver, invitasjoner og annet som forskningsmiljøet gir til eksterne personer eller organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 5.10 Korrupsjon, bestikkelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 5.11 Nettverkskorrupsjon, nepotisme, kameraderi og liknende. . . . . 102 5.12 Veiledning av studenter, fadderskap for unge kolleger med mer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Veiledning av master- og doktorgradsstudenter. . . . . . . . . . . . . 104 Fadderskap for unge kolleger og nyansatte . . . . . . . . . . . . . . . . 106 5.13 Varsling ved mistanke om kritikkverdige forhold i egen organisasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Ansvaret for å varsle og fremgangsmåten ved varsling. . . . . . . . 107 Varslingens form og innhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 11

14.04.2020 06:43

Innhold

Skriftlig eller muntlig varsling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Når varsler vil være anonym. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Misbruk av varslingsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 5.14 Varsling om kritikkverdige forhold utenfor arbeidsplassen . . . . 112 5.15 Sosiale medier – forskeren i nettsamfunnet. . . . . . . . . . . . . . . . 113 6 Valg av forskningsoppgave – et spørsmål om å ta samfunnsansvar. . . . 117 6.1 Forskningsorganisasjonens overordnete samfunnsansvar ved valg av forskningsfelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Ansvaret for at organisasjonens forskningsprofil kan forsvares vitenskapelig og samfunnsmessig. . . . . . . . . . . . . . 119 Ansvaret for faglig omstilling når samfunnets behov endres, og nye fagområder utvikler seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 6.2 Den enkelte forskers selvstendige samfunnsansvar ved valg av forskningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 6.3 Ansvarlig valg av forskningsprosjekt – forskerens viktigste beslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Føringer for valget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 «Bortkastet forskning» – et tillitsbrudd overfor samfunnet . . . . 130 6.4 Aktsomhet når forskningen kan ha både positive og negative konsekvenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Økt bevissthet om at forskere har et selvstendig ansvar for konsekvensene av egen forskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Grensene for hvor langt den enkelte forskers konsekvensansvar går. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Føre-var-prinsippet i forskningsetikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 6.5 Ansvaret for å forvalte akademisk frihet på en forsvarlig måte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Den lovfestete akademiske friheten i Norge . . . . . . . . . . . . . . . 136 Begrensninger i den akademiske friheten . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Forholdet mellom den enkeltes akademiske frihet og forskningsinstitusjonens styringsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Akademisk frihet ved oppdragsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Ulike former for faglig frihet for forskere utenfor akademia . . . 141 7 Idealene om nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet. . . . . . . . . . . . . 143

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 12

14.04.2020 06:43

Innhold

8 Utformingen av prosjektplaner og -søknader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 8.1 Bruk av andres prosjektidéer – faren for plagiat . . . . . . . . . . . . 145 8.2 Prosjektplanen – også en plan for å etterleve forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 8.3 Etiske problemstillinger i samarbeidsprosjekter med flere deltakere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Samarbeid som virkemiddel for å fremme god forskningspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Aktsomhet ved valg av samarbeidspartnere. . . . . . . . . . . . . . . . 151 Spesiell aktsomhet ved samarbeid i utlandet, særlig i land med omstridte regimer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Prosjektets forskningsetiske retningslinjer og samarbeidsavtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 8.4 Søknad om finansiell støtte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Sannferdig og realistisk beskrivelse av prosjektets mål og betydning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Åpenhet om alle risikoer og flaskehalser i prosjektet. . . . . . . . . 159 Sannferdig beskrivelse av prosjektdeltakernes kvalifikasjoner og meritter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Krav om at søkere om prosjektstøtte redegjør for forskningsetiske forhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 8.5 Aktsomhet med hvem man får prosjektstøtte fra. . . . . . . . . . . . 161 9 Forskning og annen virksomhet på oppdrag for andre. . . . . . . . . . . . . 163 9.1 En definisjon av «oppdrag». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 9.2 Hvordan oppdragsprosjekter blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 9.3 Oppdragsavtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Avtalepunktene om prosjektets innhold, mål, fremgangsmåter og metoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Når prosjektet ikke er på anbud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Når prosjektet er på anbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Avtalepunktene om bruks- og eierrettighetene til oppdragsresultatene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Avtalepunktene om rapportering til oppdragsgiver. . . . . . . . . . 174 Avtalepunktet om offentliggjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Spørsmålet om oppdraget og resultatene skal offentliggjøres eller ikke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Spørsmålet om tidspunktet for offentliggjøring. . . . . . . . . . 178 Spørsmålet om hvordan offentliggjøring skal skje . . . . . . . . 179

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 13

14.04.2020 06:43

Innhold

Avtalepunktet om å legge forskningsetiske retningslinjer til grunn for arbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 9.4 Forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker. . . . . . . . . . 180 Balansen mellom lojalitet overfor egen organisasjon og lojalitet overfor oppdragsgiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Økonomisk redelighet overfor oppdragsgiver. . . . . . . . . . . . . . 181 Hvis oppdragsgiver søker å påvirke oppdragstaker – hva er utilbørlig press?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Hvis oppdragstaker søker å påvirke oppdragsgiver – hva er utilbørlig press?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Hvis oppdragsgiver ønsker endringer i oppdragsrapporten. . . . 185 Hvis oppdragsgiver og -taker har ulikt syn på tolkningen eller bruken av oppdragsresultatene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 9.5 Faren for tap av nøytralitet når man arbeider på oppdrag for andre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 10 Andre samarbeidsformer mellom forskningsmiljøene og samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 10.1 Prosjekter med brukermedvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 10.2 Folkeforskning («Citizen Science»). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 11 Forskning og annet basert på donasjoner og sponsormidler. . . . . . . . . 194 12 Etiske problemstillinger underveis i forskningsprosjektet. . . . . . . . . . 196 12.1 Ansvarlig handlemåte når et FoU-prosjekt ikke går etter planen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 12.2 Ansvarlig bruk av prosjektmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 12.3 Føring av forskningsjournal, loggbok eller liknende . . . . . . . . . 199 12.4 Oppbevaring og tilgjengeliggjøring av forskningsdata og materiale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 13 Forskning som involverer mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 13.1 Etiske grunnprinsipper for forskning som involverer mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Respekten for menneskerettighetene og menneskeverdet . . . . . 203 Respekten for menneskers privatliv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 14

14.04.2020 06:43

Innhold

13.2 Hva som omfattes av formuleringen «forskning som involverer mennesker» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 13.3 Krav om god begrunnelse og vurdering av risiko. . . . . . . . . . . 204 13.4 Krav om samtykke fra mennesker som involveres i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 13.5 Spesielle betingelser for å involvere mennesker som ikke har egen samtykkekompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 13.6 Retten til å trekke seg fra deltakelse i forskning. . . . . . . . . . . . 211 13.7 Spesielle betingelser for å igangsette forskning som involverer mennesker uten å innhente samtykke. . . . . . . . . . . 212 13.8 Lovpålagte krav ved behandling av personopplysninger . . . . . 213 13.9 Krav om offentlig forhåndsgodkjenning av medisinske og helsefaglige prosjekter som involverer mennesker. . . . . . . . . . 217 13.10 Etiske problemstillinger ved forskning på mennesker på Internett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Internett – et nytt forskningsområde og en ny informasjonskilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Retningslinjer for Internett-forskning som involverer mennesker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Uklarhet om hva som er «privat» og «offentlig» på Internett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Problemer med å kommunisere med og innhente samtykke fra Internett-aktører. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Faren for at anonyme eller anonymiserte opplysninger fra Internett kan spores til opphavspersonen . . . . . . . . . . . 221 13.11 Taushetsløfte, melde-, vitne- og opplysningsplikt. . . . . . . . . . 222 Taushetsløfte – et viktig element i å ivareta forskningsdeltakernes ve og vel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Taushetsløftets begrensninger, melde-, vitne- og opplysningsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 13.12 Betaling for deltakelse i forskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 13.13 Hensynet til dem som ikke direkte involveres i forskning, men som kan bli berørt av den. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 13.14 Respekt for døde mennesker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Respekt for avdødes ettermæle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Respekt for gravsteder, skjeletter og andre levninger etter mennesker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 13.15 Respekt for mennesker med verdisyn man selv ikke deler. . . . 233 13.16 Aktsomhet når forskningen omfatter andre menneskers motiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 13.17 Aktsomhet når det oppstår stor nærhet til menneskene som er gjenstand for forskningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 15

14.04.2020 06:43

Innhold

14 Forskning i og på andre kulturer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 15 Forskning som involverer dyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 16 Faglig forfatterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 16.1 Redelighetsnormene for faglig forfatterskap . . . . . . . . . . . . . . . 241 16.2 Offentliggjøring av forskningsprosjekter og -resultater som virkemiddel i forskningsetikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 16.3 God forskningspraksis for bruk av andre kilder i egne skriftlige arbeider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Bruk av andres temautvalg og disposisjon for det skriftlige arbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Bruk av tekst, bilder og annet innhold fra andre kilder – sitat, parafrase og omtale av andre kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Sitering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Parafrasering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Omtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 16.4 Utforming av henvisninger (referanser). . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 16.5 Stil, rettskrivning og grammatikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 16.6 Kriteriene for medforfatterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Vitenskapelige arbeider (ICMJE-anbefalingene). . . . . . . . . . . . 253 Vanlige former for brudd på retningslinjene for medforfatterskap i vitenskapelige publikasjoner. . . . . . . . . . 255 Spesielt for doktoravhandlinger og masteroppgaver . . . . . . . . . 256 Spesielt for patenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Spesielt for mindre meritterende notater og fagrapporter, administrative rapporter og annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Rekkefølgen av medforfatterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Enkle tiltak for unngå konflikter og uvennskap om medforfatterskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 16.7 Skikken med å takke for bidrag, hjelp og støtte – også viktig informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 16.8 Krav om å redegjøre for forfatternes nøytralitet og habilitet . . . 261 16.9 Etiske problemstillinger knyttet til nye publiseringsformer. . . . 262 Overgang til Internett-tidsskrift – paradigmeskifte i vitenskapelig publisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Åpen tilgang til offentlig finansierte, vitenskapelige artikler . . . 264

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 16

14.04.2020 06:43

Innhold

Ansvaret for å styre unna svindleriske tidsskriftforlag og konferansearrangører. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Omdiskuterte fremgangsmåter for å øke antallet publikasjoner – «minste publiserbare enhet» . . . . . . . . . . . . 269 Uønskete publiseringsskjevheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 17 Råderett over åndsverk (åndsverkloven) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 18 Kommersialisering av FoU-resultater fra forskningsinstitusjonene. . . 275 18.1 Kommersialisering – når konkret samfunnsnytte av et forskningsresultat realiseres via næringslivet . . . . . . . . . . . . . 275 18.2 Næringslivets rammebetingelser og arbeidsmåter – viktig premiss ved kommersialisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 18.3 Patentering og hemmelighold av forretningskritisk informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 18.4 Myndighetenes forventning om at forskere skal bidra til kommersialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 18.5 Alternative fremgangsmåter ved kommersialisering. . . . . . . . . . 282 18.6 Noen forskningsetiske problemstillinger ved kommersialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 18.7 Nye forretningskonsepter i næringslivet kan åpne nye veier for kommersialisering av forskningsresultater. . . . . . . . . . . . . . 286 18.8 Forskningsmiljøenes kompetanse om kommersialisering varierer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 19 Oppgaver i styrer, råd og komitéer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 19.1 Fagfellevurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Fagfellevurdering av vitenskapelige arbeider før publisering . . . 289 Intern fagfellevurdering av prosjektrapporter og annet. . . . . . . 296 Fagfellevurdering av prosjektsøknader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Fagfellevurdering ved ansettelser, stillingsopprykk og liknende. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 19.2 Arbeid i styrer, råd og komitéer innenfor forskningssystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 19.3 Habilitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 17

14.04.2020 06:43

Innhold

20 Forskeren i det offentlige rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 20.1 Kunnskapsoverføring og forskningsformidling. . . . . . . . . . . . . 302 20.2 Deltakelse i samfunnsdebatten som ekspert . . . . . . . . . . . . . . . 306 20.3 Skillet mellom fagperson og privatperson. . . . . . . . . . . . . . . . . 307 Forskere skal klargjøre om de opptrer som fagperson eller privatperson. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 Bruk og misbruk av titler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 Faren for å bli politisert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 20.4 Markedsføring, PR- eller lobbyvirksomhet innen forskning . . . 313 DEL 3 Brudd på forskningsetiske normer – omfang, behandling og reaksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 21 Omfanget av brudd på forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 317 22 Ulike former for uansvarlig forskningspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 22.1 Sjusk og slurv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 22.2 Mindre alvorlige brudd på forskningsetiske normer . . . . . . . . . 322 22.3 Alvorlige brudd på forskningsetiske normer (vitenskapelig uredelig praksis). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 Definisjonen av en «vitenskapelig uredelig» handling. . . . . . . . 323 Forfalskning – også når man ikke forteller hele sannheten. . . . . 326 Fabrikkering – juks man ikke kan snakke seg fra. . . . . . . . . . . . 328 Plagiering – den vanligste formen for alvorlig brudd på god praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 328 Tekstlig plagiering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 «Selvplagiering». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 Andre former for plagiering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 Plagiering i opphavsrettslig forstand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332 Ulike grader av alvorlighet ved plagiering . . . . . . . . . . . . . . 333 Grensene for når plagiering bør kunne betegnes som en vitenskapelig uredelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 Spørsmålet om man kan stå til ansvar for uredeligheter i uferdige arbeider og dokumenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335 22.4 Overtredelser av lover, regler, rutiner og avtaler. . . . . . . . . . . . . 336

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 18

14.04.2020 06:43

Innhold

23 Behandling av brudd på forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . 338 23.1 Forskningsorganisasjonenes plikt til å reagere på brudd på forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 338 23.2 Generelt om fremgangsmåten og prinsippene ved behandling av brudd på forskningsetiske normer . . . . . . . . . . . 340 De sentrale spørsmålene i alle saker hvor det er mistanke om brudd på forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . . 340 Det objektive vilkåret for å konstatere at noen har handlet klanderverdig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341 Det subjektive vilkåret for å konstatere at noen har handlet klanderverdig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342 Vurdering av usikre bevis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342 23.3 Åpen eller fortrolig behandling av brudd på forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 Allmennhetens innsynsrett i saker som behandles i offentlige organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 Forskningsetisk vurdering av fortrolighet og offentliggjøring ved de alvorlige sakene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347 Etiske grunner for aktiv offentliggjøring av alvorlige brudd på forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 Hensynet til at mistenkte, varsler og andre involverte skal behandles rettferdig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 Forskningsetisk vurdering av fortrolighet og offentliggjøring ved de mindre alvorlige sakene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 352 Hensynet til forskningsorganisasjonens omdømme. . . . . . . . . . 352 23.4 Spesielle plikter og roller til involverte i saksbehandlingen . . . . 353 Mistenktes og andres plikt til å bidra til å fremskaffe fakta . . . . 353 Ledelsens rolle som ansvarlig og frontfigur. . . . . . . . . . . . . . . . 353 Varslerens rolle i saksbehandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 23.5 Behandling av ulike kategorier uansvarlig forskningspraksis. . . 354 Behandling av sjusk og slurv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 Behandling av mindre alvorlige brudd på forskningsetiske normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 Behandling av alvorlige brudd på forskningsetiske normer (vitenskapelig uredelighet). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356 Trinnene i saksgangen ved mistanke om alvorlige brudd på forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 356 23.6 Gransking av mistanker om alvorlige brudd på forskningsetiske normer i regi av Granskingsutvalget . . . . . . . . 364

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 19

14.04.2020 06:43

Innhold

23.7 Behandling av etisk kritikkverdige forhold ved virksomhet som ikke er FoU. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 24 Reaksjoner overfor forskere som bryter med forskningsetiske normer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 366 24.1 Reaksjoner fra forskningsorganisasjonen hvor det gale er begĂĽtt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 366 24.2 Reaksjoner fra andre enn egen arbeidsgiver. . . . . . . . . . . . . . . . 371 24.3 Reaksjoner fra offentlige myndighetsorganer. . . . . . . . . . . . . . . 372 25 Mulighetene for rehabilitering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 25.1 Forutsetningen for rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 25.2 Rehabilitering etter ĂĽ ha mistet ansvar og arbeidsoppgaver eller etter omplassering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 374 25.3 Rehabilitering etter avskjed. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 374 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 375 Stikkordsliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 381

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 20

14.04.2020 06:43

Spesiell nomenklatur

Forskning og utviklingsarbeid (FoU): «Kreativ virksomhet som utføres syste matisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser» (definisjon iht. OECDs Frascati-manual, se Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), 2019a). Forskning og vitenskap: Begge begrepene brukes i denne boken synonymt med, og som en kortform av FoU, med mindre annet fremgår av teksten (det er unødvendig å skille mellom begrepene i denne boken). Forsker: En person som driver med FoU. Forskningsorganisasjon: Organisasjon hvor det utføres FoU, det være seg offentlige eller private universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, sykehus, bedrifter eller organisasjoner (eller enheter innenfor disse, som for eksempel en FoU-enhet i en industribedrift). Forskningsinstitusjon: Forskningsorganisasjon som har FoU som en av sine hovedoppgaver, dvs. offentlige eller private universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og visse sykehus. Organisasjoner som utfører FoU i mindre grad (muséer, bedrifter som driver FoU som støtte for virksomheten sin, med mer), regnes da ikke som forskningsinstitusjoner. Oppdragsinstitutt: Privat eller offentlig forskningsinstitutt med hovedformål å utføre FoU på oppdrag fra næringslivet, offentlige organer og andre, og som konkurrerer med hverandre om å få oppdrag. De har også ansvar for å utvikle kunnskap på nasjonalt prioriterte områder, bidra til innovasjon med mer.

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 21

14.04.2020 06:43

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 22

14.04.2020 06:43

DEL 1

Forskernes Âyrkesetikk og samfunnets Âforventninger til forskerne

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 23

14.04.2020 06:43

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 24

14.04.2020 06:43

Det etiske grunnlaget for forskningsvirksomhet

1.1 Moral og etikk Moral er de verdiene, holdningene og normene som hvert menneske eller samfunn av mennesker legger til grunn for å skille mellom «rett» og «galt», og som i utgangspunktet danner basis både for egne handlinger og meninger om andres. Ulike mennesker og samfunn kan ha ulik moral, og moralen utvikler seg over tid. Etikk er egentlig faguttrykket for tanker og teorier om moral (moralfilosofi).1 Moderne mennesker liker i stadig mindre grad å snakke om moral. Det oppfattes som noe gammelmodig og begrensende, foreldrenes løftete pekefinger. Det kan være medvirkende til at folk i økende grad velger å bruke ordet etikk om moral, og meningsforskjellen mellom de to begrepene er i ferd med å viskes ut. Også i denne boken brukes de to begrepene litt om hverandre. Moral er noe hvert enkelt menneske tilegner seg og selv utvikler – sterkt påvirket av sine nærmeste og av samfunnet man vokser opp i og blir en del av. Moralens opphav ligger imidlertid trolig gjemt i menneskers grunnleggende behov og natur. Noen moralske normer kan eksempelvis sees på som smarte, praktiske strategier for hvordan man skal sikre egne interesser innenfor fellesskapet med andre. Noen synes forankret i det menneskelige følelseslivet. Eksempler kan være godfølelsen når man utviser uegennyttig godhet, rettferdighet og ærlighet overfor andre. Moralens opphav og natur omfatter imidlertid svært vanskelige problemstillinger, som frem til nå først og fremst har vært gjenstand for moralfilosofenes funderinger helt fra Aristoteles’ tid.2 Med moderne vitenskapelige metoder kan man etter hvert kanskje også kaste et mer faktabasert lys over disse problemstillingene, helt tilbake til kjemiske og biologiske prosesser som medvirker i dannelsen av menneskelige følelser og oppfatninger av rett og 1 2

En mer fullstendig beskrivelse av begrepene moral og etikk kan for eksempel finnes i Sagdahl (2018). Lesere som vil sette seg nærmere inn i dette, henvises til en rikholdig filosofisk litteratur. En oversikt over filosofenes tanker om etikk (som man kan nøste videre fra) finnes blant annet i Wyller (1996).

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 25

14.04.2020 06:43

1 Det etiske grunnlaget for forskningsvirksomhet

galt. Moralen er altså ikke «… skapt av filosofer, teologer og profeter. Det er fra vårt felles hverdagsliv at moralen kommer. Etiske problemer er noe vi alle har rett til å mene noe om uten å ha spesiell ekspertise og utdanning i etikk» (Tranøy, 1991, s. 15). Selv om meningsmangfoldet blant mennesker er enormt, og til tross for at verden er full av strid og uenighet, er det innenfor ulike land og kulturer forbausende nok en betydelig grad av felles forståelse av hva som er rett og galt i mange etiske spørsmål. Det er derfor mulig å snakke om en allmennmoral som de aller fleste slutter opp om, med noen unntak hvor meningene om rett og galt spriker, og hvor de mest meningsfaste ofte kan ende i full strid. Internasjonalisering har bidratt til å redusere forskjellene i allmennmoral fra land til land og kultur til kultur, men det er også mange steder på kloden hvor tradisjon, religion, styresett, maktforhold og levekår gir grunnlag for moralsyn som på en del punkter kan skille seg ut. Allmennmoralen er altså ikke universell, og den endrer seg over tid.

1.2 Forskermoral Forskningsetikk – en yrkesetikk Forskere må som alle andre forholde seg til den alminnelige oppfatningen av hva som er rett og galt i det samfunnet de lever i. Moralsynet til forskere flest avspeiler derfor allmennmoralen. Men som forsker eller ansatt i en forskningsorganisasjon vil man bli stilt overfor en del moralske problemstillinger som enten kan være spesielt knyttet til forskningens egenart og formål, eller som er mer hyppig forekommende innen forskningen. Forskningsmiljøenes tanker rundt dette, den metodikken de utvikler for å håndtere sine særegne, moralske dilemmaer, og de etiske normene de særlig vektlegger eller eventuelt utvikler for å skille rett fra galt, utgjør det man kan kalle en spesiell forskningsetikk. I hovedsak handler dette om (Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), 2016):

1. normer for god vitenskapelig praksis, knyttet til forskningens søken etter sikker, dekkende og relevant kunnskap (akademisk frihet, åpenhet, etterprøvbarhet etc.) 2. normer som regulerer forskersamfunnet (redelighet, etterrettelighet, habilitet, kritikk etc.) 3. forskningens forpliktelse overfor dem som deltar i forskningen (respekt, menneskeverd, konfidensialitet, fritt og informert samtykke etc.) 4. forskningens relasjon til resten av samfunnet (uavhengighet, interessekonflikter, samfunnsansvar, forskningsformidling etc.). (Fra innledningen om forskningsetikk)

9788215042329_Slotfeldt-Ellingsen_Forskningsetikk 020420.indd 26

14.04.2020 06:43

dag slotfeldt-ellingsen har arbeidet som forsker, vært direktør i SINTEF og

vært medlem av og ledet en rekke styrer, råd og utvalg innenfor forskersamfunnet, bl.a. som medlem av Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (‒2016).

isbn 978-82-15-04232-9

788215

042329

Forskningsetikk

Norunn Myklebust, administrerende direktør, Norsk institutt for naturforskning

DAG SLOTFELDT-ELLINGSEN

Forskningsetikk Yrkesetikk ved forskningsvirksomhet