Samfunnskunnskap by Universitetsforlaget

theo koritzinsky

Samfunnskunnskap – fagdidaktisk innføring analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen. Fagfornyelsens kompetansemål, bruk av læremidler og av varierte metoder blir gjort levende gjennom konkrete eksempler, spørsmål til diskusjon og arbeidsoppgaver. Denne femte utgaven er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020. Boka er særlig skrevet for studenter i samfunnsfag og for samfunnsfaglærere i grunnskolen og i videregående opplæring.

788215

042732

Samfunnskunnskap

ISBN 978-82-15-04273-2

5. utgave

«Denne boka er skrevet av en person med stor faglig tyngde og bred politisk innsikt. Styrken ved fremstillingen er det klare og enkle språket og den oversiktlige formen.» Lektor Svein Krogvig, Ski videregående skole

fagdidaktisk innføring

«Koritzinskys hovedfokus på en kritisk tilnærming til undervisning og læring i samfunnsfag er like relevant i dag som da førsteutgaven ble utgitt i 2002, og boken lykkes godt med å koble det samfunnskritiske perspektivet til de siste læreplanendringene. Boken er blitt et standardverk på sitt område, og den står fremdeles fjellstøtt i den norske fagbokfloraen.» Professor emeritus Svein Lorentzen, Institutt for lærerutdanning, NTNU

Illustrasjon: Rolf Groven «Kunstmaler I» ©Rolf Groven/BONO 2002

Theo Koritzinsky har vært universitetslektor i statsvitenskap og sosiologi og har senere arbeidet med lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akeshus / OsloMet. Han har lang erfaring med etterutdanning, læreplanarbeid og som forlagskonsulent i samfunnsfag. Han har skrevet flere fag- og lærebøker i samfunnskunnskap og om tverrfaglig prosjektarbeid, læreplananalyse, norsk og internasjonal politikk. Han har bred erfaring fra politikk og samfunnsliv – blant annet som tidligere medlem i Oslo bystyre, som stortingsrepresentant og medlem i Norsk kulturråd, Nordisk Råd og Europarådet.

theo koritzinsky

Samfunnskunnskap fagdidaktisk innføring 5. utgave

SAMFUNNSKUNNSKAP

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 1

24.06.2020 07:31

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 2

24.06.2020 07:31

Theo Koritzinsky

SAMFUNNSKUNNSKAP Fagdidaktisk innfĂ¸ring 5. utgave

Universitetsforlaget

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 3

24.06.2020 07:31

© Universitetsforlaget 2020 1. utgave 2002 2. utgave 2006 3. utgave 2012 4. utgave 2014 ISBN 978-82-15-04273-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget v/ Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media − 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 4

24.06.2020 07:31

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1.1 Skoleeksempler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1.2 Fagdidaktikkens formål, begreper og teorier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 1.3 Drøfting av noen sentrale begreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.4 Drøfting av teorier og modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 1.5 Et sosial-konstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn . . . . . . . . . . . . . 32 1.6 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Kapittel 2 Skolefaget og samfunnsvitenskapene bak faget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 2.1 Historisk utvikling fram til 1970-åra. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 2.2 Skolefagets utvikling fra 1970-åra til Kunnskapsløftet 2006. . . . . . . . 39 2.3 Fra Kunnskapsløftet til fagfornyelsen 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 2.4 Videregående opplærings læreplaner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 2.5 Geografi, historie og samfunnskunnskap: fellestrekk og forskjeller. . . 48 2.6 Samfunnsvitenskapene bak skolefaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 2.7 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kapittel 3 Verdier og formål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 3.1 Skoleeksempler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 3.2 Lærerens verdimandat og påvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 3.3 Påvirkning fra undervisning og læremidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 3.4 Verdi- og samfunnssyn i overordnet læreplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 3.5 Samfunnskunnskapens egenverdi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 3.6 Praktisk nytte og sosial tilpasning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 3.7 Kritisk dannelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 3.8 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 5

24.06.2020 07:31

Innhold

Kapittel 4 Fire hovedemner og utfordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 4.1 Demokrati. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 4.2 Likestilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 4.3 Menneskerettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 4.4 Flerkulturell forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 4.5 Dembra – ressurssenter for skole og lærerutdanning. . . . . . . . . . . . . . 140 4.6 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Kapittel 5 Utvalg og organisering av lærestoffet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 5.1 Skoleeksempler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 5.2 Kriterier for utvalg og organisering av lærestoff . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 5.3 Nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 5.4 Saksområder: kultur, økonomi, rettsvesen og politikk . . . . . . . . . . . . 162 5.5 Fagdeling, samordning, temaorganisering og fagintegrering. . . . . . . . 170 5.6 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Kapittel 6 Lærernes undervisning og elevorganisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 6.1 Skoleeksempler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 6.2 Læreplanens grunnleggende ferdigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 6.3 Lærerstyrt undervisning i samlet klasse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 6.4 Gruppearbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 6.5 Opplegg for elevene som «forskere». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 6.6 Storyline/fortellingsprosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 6.7 Prosjektarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 6.8 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Kapittel 7 Elevenes kilder og metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 7.1 Kilder og metoder for læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 7.2 Lærebøkenes rolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 7.3 Nærmere om bruk av digitale ferdigheter og medier. . . . . . . . . . . . . . 234 7.4 Metoder for å presentere lærestoff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 7.5 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Kapittel 8 Vurdering og veiledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 8.1 Skoleeksempler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 8.2 Generelt om vurdering: Hva, hvordan og hvorfor?. . . . . . . . . . . . . . . 255 8.3 Bedre vurderingspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 6

24.06.2020 07:31

Innhold

8.4 Veiledning, vurdering og makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 8.5 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Vedlegg: læreplan i samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Om faget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Kjerneelement. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Tverrfaglege tema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Grunnleggjande ferdigheiter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Kompetansemål og vurdering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Fellesfaget samfunnskunnskap i videregående opplæring . . . . . . . . . . . . . . 280 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Artikler og bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Læreplaner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Andre offentlige dokumenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Figurer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 7

24.06.2020 07:31

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 8

24.06.2020 07:31

Forord Hvorfor revidert 5. utgave? Dette er en lærebok i samfunnskunnskapens didaktikk. Men jeg legger også vekt på beslektete samfunnsfag som historie og geografi. Boka har vært trykket i over ti opplag fra første utgave i 2002. Den har etterpå vært revidert flere ganger. Hvorfor er en femte utgave nå viktig? Et svar er at en bok om samfunnsfag bør revideres etter noen år ut fra endringer som skjer i samfunnet. Dessuten kommer stadig nye forskningsrapporter, artikler og bøker om opplæring i samfunnsfag som det er viktig å referere og kommentere i en lærebok som denne. Men den viktigste grunnen til at boka kommer i ny utgave nå, er at helt nye læreplaner er innført i grunnskolen og videregående opplæring fra høsten 2020.

Fagfornyelsen fra 2020 Denne såkalte fagfornyelsen er på mange måter en fortsettelse av Kunnskapsløftet fra 2006. Men den inneholder flere viktige læreplanendringer. Den tidligere generelle delen av læreplanen, uforandret siden 1993, avløses av en ny «Overordnet del». Den legger noe mer vekt på elevens kritiske ferdigheter, dybdeforståelse og tverrfaglig læring – det siste blant annet knyttet til emnene «folkehelse og livsmestring», «bærekraftig utvikling» og «demokrati og medborgerskap». Disse emnene er viktige i skolens samfunnsfag, og særlig aktuelle i samfunnskunnskap. Den nye læreplanens vekt på sammenhenger mellom fag har også ført til at fagplanen i samfunnsfag for grunnskolen ikke lenger er delt inn i geografi, historie og samfunnskunnskap. Planen gjelder samfunnsfag generelt, selv om mange av de rundt hundre kompetansemålene lett kan knyttes til særlig ett av de tre samfunnsfagene. Denne samordningen i ett samfunnsfag vil påvirke lærere og elever til å behandle flere temaer både ut fra geografiske, historiske og samfunnskunnskapens mer aktuelle perspektiver. For meg har det bidratt til å legge stor vekt også i denne femte utgaven på tverrfaglige sammenhenger mellom de tre samfunnsfagene. Jeg har prøvd å skrive en fagdidaktisk innføring som er analytisk ryddig, kritisk drøftende og metodisk konkret. Noe av stoffet fra de første utgavene om læringsmodeller og om tidligere læreplaner er forkortet. Til gjengjeld har

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 9

24.06.2020 07:31

Forord

boka flere oppgaver. Og i alle kapitlene trekker jeg inn fagfornyelsens nye læreplan og drøfter føringene som fra 2020 ligger i den nye overordnete delen og i fagplanen for samfunnsfaget.

Målgrupper Bokas viktigste målgrupper er lærer- og lektorstudenter som tar samfunnsfag, studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning i samfunnsfag eller samfunnskunnskap, og samfunnsfaglærere i grunnskole og videregående opplæring. Men hvorfor skrive en lærebok for så forskjellige målgrupper? For det første trenger alle studenter og lærere noe felles lærestoff om samfunnskunnskap som vitenskaps-, studie- og skolefag. For det andre er det nyttig for lærere i videregående skole å kjenne til læreplaner og faglig praksis som deres elever har vært påvirket av i grunnskolen. På samme måte kan lærere i grunnskolen ha nytte av å kjenne til hvilke krav og muligheter elevene møter i videregående opplæring.

Utfordringer Svært enkelt sagt handler fagdidaktikken om læringsprosessenes hva, hvorfor og hvordan i et fag. Samfunnskunnskap har et emneutvalg som i særlig stor grad åpner for aktuelle saker og debatter, løpende stoff fra massemedia, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og læring om kontroversielle emner og spørsmål. I dette ligger mange utfordringer. Hvordan kan vi unngå at det blir et medievridd «flimrefag» eller et politisk «synsefag»? Hvordan kombinere det konkrete og aktuelle med bredere og mer generell forståelse av samfunnsprosesser? Hvordan kan elevene utvikle mest mulig begrunnete og reflekterte holdninger? Flere spørsmål kan stilles. Hvordan kan vi få inn de historiske prosessene bak dagens samfunnsforhold? Hvordan kan geografiens kunnskaper og metoder trekkes inn, slik at naturgitte forhold og menneskers bruk og misbruk av naturressurser integreres i elevenes forståelse av økonomi, rettsvesen, politikk og kultur? Hvordan kan samfunnskunnskap bidra til flerkulturell åpenhet og forståelse? Og hvordan kan lærestoffet knyttes til barn og unges livsverden slik at det oppleves som viktig og engasjerende for alle typer elever? Disse vanskelige utfordringene, som jo angår elevenes livsmestring og samfunnsdeltakelse, preger innholdet i boka.

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 10

24.06.2020 07:31

Innhold

Innhold Kapittel 1 tar for seg ulike kunnskaps- og læringssyn og ulike syn på elev- og lærerroller. Kapittel 2 behandler fagets historiske utvikling og forholdet mellom samfunnskunnskap som skolefag, studiefag og vitenskapsfag. I kapittel 3 og 4 analyserer og drøfter jeg verdier og formål som faget kan tjene. Jeg legger stor vekt på de emner og formål som læreplanen framhever: demokrati, menneskerettigheter, likestilling og flerkulturell forståelse. Kapittel 5 handler om utvalg og organisering av lærestoff. Arbeidsmåter og læremidler i faget tas opp i kapittel 6 og 7. I det 8. og siste kapitlet behandler jeg veiledning og vurdering. Fagfornyelsens læreplan for grunnskolens samfunnsfag og fellesfaget samfunnskunnskap i videregående opplæring er med som vedlegg bakerst i boka. Både min egen tekst og mange oppgaver i kapitlene referer til fagplanenes innhold, særlig til kompetansemålene. Etter hvert kapittel er det et sammendrag. Ulike oppgaver er integrert i framstillingen i form av faktaorienterte spørsmål, temaer til diskusjon og forhold som må undersøkes. Noen oppgaver er best egnet til individuelt arbeid. Andre kan med fordel løses to og to eller i grupper. Kildehenvisninger kommer fortløpende i teksten. Det fyldige stikkordregisteret kan hjelpe leserne til å finne fram på kryss og tvers i boka ut fra bestemte emner eller problemstillinger.

Takk Jeg vil igjen takke de viktigste konsulentene for de tidligere utgavene av boka: lektor Therese Falk, universitetslektor Dag Fjeldstad, høgskolelektor Per Horntvedt, lektor Svein Krogvig og professor Svein Lorentzen – som også har vært hovedkonsulent for denne femte utgaven. En varm takk også til de mange kollegene og studentene ved Universitetet i Oslo, Sagene lærerhøgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus/OsloMet og kursdeltakere gjennom mange tiår som har bidratt til mine fagdidaktiske interesser, erfaringer og oppfatninger. Til slutt: Takk til datter Anna, som tålmodig og villig har vært pc-teknisk rådgiver ved denne revisjonen. Oslo, mai 2020 Theo Koritzinsky

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 11

24.06.2020 07:31

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 12

24.06.2020 07:31

Kapittel 1

Kunnskap og læring om samfunn I dette kapitlet skal jeg først presentere og drøfte noen sentrale begreper, analysemodeller og teorier innen samfunnskunnskapens didaktikk. De kan være nyttige som en innledning til resten av boka. Jeg redegjør for ulike oppfatninger om hva et samfunn er, ulike syn på kunnskap og læring og på elev- og lærerroller i faget. Redegjørelsen blir knyttet til didaktisk teori og til læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Jeg trekker også inn undersøkelser som kan fortelle oss noe om hvordan undervisning og opplæring i samfunnskunnskap drives, og drøfter i hvilken grad denne praksisen er i samsvar med læreplanenes føringer.

1.1 Skoleeksempler «Samfunnskunnskap-didaktikk!» Bang nærmest spyttet ut didaktikkbegrepet. «Hvorfor skal alt gjøres så teoretisk og vanskelig? Alle vet vel hva et samfunn er, eller hva kunnskap er. Og at kunnskap om samfunnet blir til samfunnskunnskap.» «Er vi på lærerværelset et samfunn?», spurte Jensen, i en nesten eksaminerende tone. «Ja, vi er vel et slags samfunn», svarte han. «Eller kanskje mer en gruppe.» Hun fortsatte: «Er elevene dine et samfunn?» «Nå krangler du om ordbruk», svarte han irritert. Hun ble oppmuntret: «Hva er kunnskap om samfunn, da?» Han svarte doserende: «Det er kunnskap om familien og ulike grupper og organisasjoner, om nasjonalstatenes oppbygning, om partier og valg, om hvordan Stortinget arbeider, ja, også noe om lov og rett, samfunnsøkonomi, om samfunnsforhold i andre land og om internasjonal politikk. Dette vet du jo!» Jensen ga seg ikke: «Er samfunnskunnskap bare fakta om samfunn, eller er det også det at elevene skal kunne mene noe om samfunnsproblemer, kunne tro og tvile, få trening i å kunne handle som framtidige voksne samfunnsmedlemmer?»

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 13

24.06.2020 07:31

Kunnskap og læring om samfunn

«De må da kunne fakta før de kan mene noe», svarte han. «Det er jo ikke for ingenting at faget heter samfunnskunnskap!» Hun svarte: «Er du klar over hvor stor vekt de nye læreplanene legger på elevenes egenaktivitet, kritiske tenkning, tverrfaglig forståelse og dybde læring?» «Jeg kan faget mitt», sa han rolig. «Jeg vet hvilke kunnskaper som er de viktigste. Derfor er jeg også god nok som lærer.» Så gikk han for å undervise, for å øse av sin kunnskap. Oppgaver 1 Hvilken av disse to lærerne er du mest enig med? 2 Hvilke argumenter fra både Bang og Jensen synes du/dere er viktige og verdt å ta hensyn til som samfunnsfaglærer? 3 Når du/dere tenker tilbake på egen skoletid; hvilke temaer og arbeidsmåter i samfunnskunnskap husker du best – og tror du var mest lærerike?

1.2 Fagdidaktikkens formål, begreper og teorier Fagdidaktikken i samfunnskunnskap kan ha mange formål og virkninger. De glir over i hverandre og kan blant annet 1 hjelpe oss til å forstå bedre hvordan politiske og faglige myndigheter har formulert fagets formål, innhold og arbeidsmåter, og hvorfor 2 hjelpe oss med å analysere mangetydige hensikter og innhold i læreplaner og i andre styringsdokumenter, og dermed styrke vår evne og lyst til å tolke læreplaner og undervise mer reflektert 3 være et korrektiv til våre egne erfaringer, holdninger og følelser som er knyttet til undervisning og læring i samfunnskunnskap 4 hjelpe oss til mer bevisst å velge lærestoff, læremidler, arbeidsmåter og vurderingsordninger som kan styrke opplæringens grunnleggende verdier og formål.

Begreper og virkelighet Det er viktig å kjenne til rammene rundt opplæringen og de begrensningene og mulighetene de gir. Her kan vi hente hjelp fra noen teorier om kunnskap,

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 14

24.06.2020 07:31

1.2 Fagdidaktikkens formål, begreper og teorier

undervisning og læring, om læreplaner og om utdanningspolitikkens utforming. Teoriene er bygd opp rundt noen nøkkelbegreper. De kan særlig knyttes til fagene pedagogikk, sosiologi/sosialantropologi og statsvitenskap. Men de brukes jo mer eller mindre i alle samfunnsvitenskapene, inkludert geografi og historie: 1 Kunnskap, ferdigheter, kompetanse, fag, didaktikk, metodikk, læreplan, undervisning og læring er viktige begreper i pedagogikk. 2 Aktører, roller, grupper, kultur, organisasjoner og samfunn er viktige begreper i sosiologi og sosialantropologi. 3 Myndighet, innflytelse, makt, styring, beslutningsprosesser og politikk er viktige begreper i statsvitenskap. Begreper kan avgrenses (defineres) og brukes så snevert at de låser oss inne i en altfor oppdelt oppfatning av virkeligheten. Det er jo nære sammenhenger mellom fenomener som vi kaller undervisning, læreplan, myndighet, beslutningsprosesser og politikk. For eksempel må lærernes undervisning i samfunnskunnskap forholde seg til en læreplan som myndighetene har fastsatt gjennom samspill mellom faglige og politiske beslutningsprosesser. Eller for å ta et eksempel fra den vanlige oppdelingen av ulike samfunnsområder: Kulturskoler for barn og unge er ikke bare kultur. De er lovfestet i opplæringsloven (jus). Den er vedtatt av Stortinget (politikk). Staten, kommunene og foreldrene deler på å finansiere kulturskole (økonomi). Siden slike koblinger i virkelighetens verden knytter atskilte begreper sammen, må vi ha to tanker i hodet samtidig: På den ene siden er det nødvendig å definere begreper for at vi mest mulig presist kan utforske, begripe og kommunisere om forskjellige fenomener. På den andre siden må ikke våre definisjoner stenge for innsikt i sammenhengene mellom ulike fenomener. Vi må ikke tro at «virkeligheten» er så oppstykket i for eksempel økonomi, politikk, kultur og rettsvesen som våre begrepsdefinisjoner kan gi inntrykk av.

Skjemaer og modeller Også bruken av analyseskjemaer og analysemodeller må være kritisk. For det første er de preget av ulike typer interesser og formål, både av faglig og politisk art. Det er ikke alltid så lett å se dette, men jeg skal flere steder i boka konkretisere slike sammenhenger. For det andre må skjemaer og modeller ikke forveksles med virkeligheten. Den er langt mer nyansert, komplisert og tolkbar enn det skjemaer og modeller kan synliggjøre. Men skjemaer kan hjelpe oss til å se og gripe ulike deler av virkeligheten, til å skape oversikt og til å forenkle. Modeller kan i tillegg få fram noen mulige eller faktiske sammenhenger mel-

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 15

24.06.2020 07:31

Samfunnskunnskap Page Tuesday, Juneog 13,læring 2006 12:05 PM 16 16 Kunnskap om samfunn

lom ulike nivåer, prosesser og aktører. Figurene 1 og 2 nedenfor er eksempler på KAPITTELet1 skjema og en modell kan gi oversikt over aktører, prosesser og 16 hvordan mulige sammenhenger som angår utformingen av gjeldende læreplaner. Figur 1 Oversikt over viktige aktører og prosesser som har påvirket læreplanene Læreplandelene

Generell del av læreplanene

Læreplanene for samfunnskunnskap

Faglige prosesser

referansegruppe og faglige høringsinstanser

læreplangrupper og faglige høringsinstanser

Administrative prosesser

fagfolk i departementet

Politiske prosesser

utdanningsministeren Stortinget

politisk ledelse i departementet

Prosesser

Figur Oversikt over mellom viktige aktører og prosesser som harsom påvirket læreplanene. Figur 21:Sammenhenger viktige aktører og prosesser har påvirket læreplanene Læreplanen Læreplaneni i samfunnssamfunnskunnskap for kunnskap for grunnskolen

Faglige aktører Faglige aktører

grunnskolen

Administrative Administrative aktører aktører

Generell læreplan Generell læreplan for grunnskole og for grunnskoleskole og videregående videregående skole

Politiske aktører Politiske aktører

Undervisning Undervisning og læremidler Læreplanene i Læreplanene i samfunnslære samfunnslære og samfunnsog samfunnskunnskap for videregående kunnskap for skole videregående

og læremidler

Elevens læring Elevens læring

skole

Figur 2: Sammenhenger mellom viktige aktører og prosesser som har påvirket læreplanene. Oppgaver 1 Hva er likheter og forskjeller mellom de to figurene? 2 Hvilke viktige påvirkninger og sammenhenger (piler) kommer ikke fram i fiOgur ppgaver 2?

1 Hva er likheter og forskjeller mellom de to figurene? 2 Hvilke viktige påvirkninger og sammenhenger (piler) kommer ikke i figur av 2? sentrale begreper 1.3 fram Drøfting Generell læreplan for grunnskole og videregående opplæring: «Opplæringen omfatter trening i tenkning – i å gjøre seg forestillinger, undersøke dem begrepsmessig ...»

9788215042732_Koritzinsky_Samfunnskunnskap 5 utg.indd 16

24.06.2020 07:31

theo koritzinsky

788215

042732

Samfunnskunnskap

ISBN 978-82-15-04273-2

5. utgave

fagdidaktisk innføring

theo koritzinsky

Samfunnskunnskap fagdidaktisk innføring 5. utgave