Akskjeklasser

I boken analyseres også de ulike hensynene som ligger bak aksjeeiernes bruk av aksjeklasser, og hvilke motstridende hensyn som gjør seg gjeldende ved vurderingen av om bruken skal tillates. Det diskuteres også om, og i hvilken utstrekning, lovgivningen bør inneholde restriksjoner for aksjeeiernes mulighet til å benytte aksjeklasser. erlend eriksen gjein ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 2011 og jobber som advokat i advokatfirmaet Selmer. I perioden 2016–2019 var Gjein stipendiat ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Boken er basert på hans ph.d.-avhandling «Adgangen til å regulere aksjeeiers rettigheter og forpliktelser i aksjeklasser» i 2019. isbn 978-82-15-04332-6

9

788215

043326

aksjeklasser

I denne boken analyserer forfatteren regelverket knyttet til aksjeklasser i Norge, herunder hvilke begrensninger som finnes for aksjeeiernes bruk av aksjeklasser.

Hovedvekten av reguleringene finnes i aksjelovgivningen, men verdipapirhandelloven, regelverk for utstedere på Oslo Børs og andre kilder har betydning for rettsstillingen til aksjeklasser under norsk rett. Boken inneholder blant annet vurderinger knyttet til rekkevidden av aksjeeiernes vedtektsfrihet, hvilke særskilte flertallskrav som gjelder for generalforsamlingen i selskaper som benytter aksjeklasser, og vurderinger knyttet til minoritetsvern og myndighetsmisbruk i slike selskaper.

erlend eriksen gjein

Aksjeklasser innebærer et brudd med likhetsprinsippet i aksjeselskapsretten: at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Bruken av aksjeklasser reiser en rekke teoretiske og praktiske problemstillinger.

erlend eriksen gjein

aksjeklasser Adgangen til å regulere aksjeeiers rettigheter og forpliktelser i aksjeklasser

AKSJEKLASSER

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 1

10.09.2020 15:11

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 2

10.09.2020 15:11

Erlend Eriksen Gjein

AKSJEKLASSER Adgangen til å regulere aksjeeiers rettigheter og forpliktelser i aksjeklasser

UNIVER SITETSFORL AGET

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 3

10.09.2020 15:11

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04332-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget v/ Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media A/S –07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen A/S Boken er satt med: Stempel Garamond 10,5/14 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 4

10.09.2020 15:11

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

DEL I INTRODUKSJON. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.1 Emnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.2 Bokens temaer og forskningsspørsmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 1.2.1 Tema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 1.2.2 Hvilke hensyn er relevante for reguleringen av aksjeklasser?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 1.2.3 Hvilke grenser oppstilles under norsk rett for bruk av aksjeklasser? – En undersøkelse av eksisterende regelverk knyttet til aksjeklasser i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 1.2.3.1 Hvilke begrensninger legger aksjeselskapsretten på aksjeselskapers mulighet til å vedtektsfeste aksjeklasser?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 1.2.3.2 Innebærer hensynet til effektiv organisering av regulerte markeder ytterligere ­begrensninger i selskapers mulighet til å benytte aksjeklasser?. . . 26 1.2.3.3 Hvilke andre begrensninger finnes i selskapers adgang til bruk av aksjeklasser?. . . . . . . . . . . . . . . 27 1.2.4 Bør loven inneholde restriksjoner på bruken av aksjeklasser?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 1.2.4.1 Omfatter lovgivningen de relevante hensynene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 1.2.4.2 Avsluttende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 1.3 Bokens videre struktur og avgrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 2 Metode og kilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2.1 Norsk rett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2.1.1 Rettsdogmatisk fremstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 5

10.09.2020 15:11

6 |

Innhold

2.1.2 Metodespørsmål i fremstillingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 2.1.3 EU-rettslige kilders betydning i norsk aksjeselskapsrett

og verdipapirrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 2.2 Sammenliknende rett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 2.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 2.2.2 Sverige, Danmark og andre europeiske jurisdiksjoner. . . . 36 2.2.3 USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 2.3 Utvikling på området i EU-retten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Kapittel 3 Hva er en aksjeklasse?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 3.1 Begreper og rettslige utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 3.1.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 3.1.2 Begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 3.2 Aksjeklasser – egenkapital eller gjeld?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 3.2.1 Hybridkapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 3.2.2 Preferanseaksjer – Eksempel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 3.2.3 Skattemessig klassifisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 3.3 Utbredelse av aksjeklasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 3.3.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 3.3.2 Bruk av aksjeklasser i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 3.3.2.1 Børsnoterte selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 3.3.2.2 Unoterte selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 3.3.3 Bruk av aksjeklasser i utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 3.3.3.1 Sverige og Danmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 3.3.3.2 Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 3.3.3.3 USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

DEL II AKSJEKLASSERS STILLING UNDER NORSK RETT. . . . . . . . . . . . 61 Kapittel 4 Formål med aksjeklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 4.2 Lovgivers formål med å tillate bruk av aksjeklasser. . . . . . . . . . . . 63 4.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 4.2.2 Tidligere aksjelovgivning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 4.2.2.1 Den første aksjeloven – 1910. . . . . . . . . . . . . . . . . 64 4.2.2.2 Den andre aksjeloven – 1957. . . . . . . . . . . . . . . . . 66 4.2.2.3 Den tredje aksjeloven – 1976. . . . . . . . . . . . . . . . . 67 4.2.3 Aksjelovene fra 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 6

10.09.2020 15:11

Innhold

| 7

4.2.3.1 To aksjelovutredninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 4.2.3.2 Drøftelser i forarbeidene vedrørende

differensiert stemmerett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 4.2.4 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 4.3 Formål med å opprette aksjeklasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 4.3.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 4.3.2 Positive virkninger av langsiktig eierskap og aktivt eierskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.3.2.1 Behov for langsiktig eierskap?. . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.3.2.2 Positive finansielle virkninger av konsentrert eierskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 4.3.2.3 Langsiktig eierskap i Norden. . . . . . . . . . . . . . . . . 84 4.3.2.4 Hvordan kan aksjeklasser benyttes for å

oppfylle disse målene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 4.3.3 Økt medeierskap for ansatte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 4.3.3.1 Er økt eierskap blant ansatte ønskelig?. . . . . . . . . 91 4.3.3.2 Hvordan kan aksjeklasser benyttes for å

oppfylle dette målet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 4.3.4 Maksimere potensialet i nye selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . 94 4.3.4.1 Hvem bør styre selskapet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 4.3.4.2 Hvordan kan aksjeklasser benyttes for å

oppfylle dette målet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 4.3.5 Fleksibel kapitalisering av selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 4.3.5.1 Egenkapital med differensierte rettigheter. . . . . . 100 4.3.5.2 Hvordan kan aksjeklasser benyttes for å

oppfylle dette målet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 4.3.6 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 4.4 Hensyn som kan tale for restriksjoner for bruk av

aksjeklasser i lovgivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 4.4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 4.4.2 Begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 4.4.2.1 Én aksje-én stemme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 4.4.2.2 Aksjonærdemokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 4.4.3 Hensyn til selskapets minoritetseiere. . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 4.4.3.1 Majoritetsmisbruk og overføring av verdier fra selskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 4.4.3.2 Prinsipal-agent-teorien (Agency Theory). . . . . . . 117 4.4.4 Optimal styring av selskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 4.4.4.1 Finnes det en optimal modell for eier- og selskapsstyring?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 7

10.09.2020 15:11

8 |

Innhold

4.4.4.2 Negative konsekvenser av en kontrollerende aksjeeier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 4.4.5 Hensyn til finansiell utvikling i selskapet . . . . . . . . . . . . . . 126 4.4.5.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 4.4.5.2 Undersøkelser av aksjeselskaper med noterte

aksjer i USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 4.4.5.3 Undersøkelser av aksjeselskaper med noterte

aksjer i Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 4.4.5.4 Undersøkelser av aksjeselskaper med noterte

aksjer i Norden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 4.4.5.5 Hva viser undersøkelsene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 4.4.6 Hensyn til markedet for kjøp og salg av virksomheter. . . . 138 4.4.7 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kapittel 5 Kravet om at aksjeklasser vedtektsfestes . . . . . . . . . . . . . . . . 141 5.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 5.2 Hvorfor skal aksjeklassene fremgå av selskapets vedtekter?. . . . . 142 5.2.1 Formål som ligger til grunn for kravet om vedtektsfesting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 5.2.2 Tilleggskrav om innføring i aksjeeierboken. . . . . . . . . . . . . 143 5.3 Begrensninger i hva som kan vedtektsfestes? . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 5.3.1 Det rettslige utgangspunktet: Aksjeeiernes vedtektsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 5.3.2 Grenser for vedtektsfriheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 5.3.3 Grenser for vedtektsfriheten vedrørende aksjeklasser – utgangspunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 5.4 Hvordan fastlegge innholdet av vedtektsbestemmelser? . . . . . . . . 149 5.4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 5.4.2 Hva er vedtekter?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 5.4.3 Tolkning av vedtektene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 5.5 Alternativer til vedtektsfestede aksjeklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 5.5.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 5.5.2 Aksjonæravtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 5.5.3 Andre avtalerettslige konstruksjoner for å skille

kontroll og kapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 5.5.4 Pyramidestrukturer og krysseierskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 5.5.5 Personklausuler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 5.6 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 8

10.09.2020 15:11

Innhold

| 9

Kapittel 6 Flertallskrav ved opprettelse og endring av aksjeklasser. . . 164 6.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 6.2 Opprettelse av aksjeklasser på stiftelsestidspunktet. . . . . . . . . . . . 165 6.3 Etterfølgende innføring av aksjeklasser uten utstedelse av

nye aksjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 6.4 Endring av rettsforholdet mellom tidligere etablerte aksjeklasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 6.4.1 Utgangspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 6.4.2 Forringelse av en aksjeklasse som er uten stemmerett . . . . 170 6.4.3 Kan to aksjeklasser underlegges felles behandling? . . . . . . 171 6.4.4 Kommer det særskilte flertallskravet i § 5-19 første

ledd til anvendelse?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 6.5 Innføring av en ny aksjeklasse ved utstedelse av nye aksjer. . . . . . 177 6.5.1 Utgangspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 6.5.2 Kommer det særskilte flertallskravet i § 5-19 første

ledd til anvendelse?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 6.6 Flertallskrav knyttet til aksjeklasser i særlige tilfeller. . . . . . . . . . . 184 6.6.1 Konvertering av aksjer i én aksjeklasse til aksjer i en

annen klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 6.6.1.1 Konverteringsrett og konverteringsplikt . . . . . . . 184 6.6.1.2 Ombytting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 6.6.1.3 Flertallskrav ved innføring av

konverteringsrett for aksjeeier og

gjennomføring av slik konvertering . . . . . . . . . . . 189 6.6.1.4 Flertallskrav ved innføring av

konverteringsplikt for aksjeeier og

gjennomføring av slik konvertering . . . . . . . . . . . 190 6.6.2 Vedtektsbestemt innløsning av aksjer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 6.6.2.1 Innløsningsrett og tvungen innløsning. . . . . . . . . 190 6.6.2.2 Flertallskrav. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 6.6.3 Omsetningsbegrensninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 6.6.4 Kapitalforhøyelser i selskap som har flere aksjeklasser . . . 193 6.6.5 Aksjeklasser og flertallskrav ved fusjon og fisjon. . . . . . . . 195 6.7 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Kapittel 7 Mulige aksjerettslige begrensninger for bruk av aksjeklasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 7.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 7.2 Aksjerettslige prinsipper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 7.2.1 Aksjerettslige prinsippers betydning. . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 9

10.09.2020 15:11

10 |

Innhold

7.2.2 Likhetsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 7.2.2.1 Generelt om likhetsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . 202 7.2.2.2 Likhetsprinsippets selvstendige materielle betydning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 7.2.3 Vinningsformålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 7.3 Forbud mot myndighetsmisbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 7.3.1 Generalklausulene i asl./asal. §§ 5-21 og 6-28. . . . . . . . . . . 215 7.3.2 Når kan bruk av aksjeklasser være myndighetsmisbruk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 7.3.2.1 Når kan bestemmelsen i asl./asal. § 5-21

komme til anvendelse?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 7.3.2.2 Eksempler knyttet til aksjeklasser og myndighetsmisbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 7.4 Krav til selskapets organisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 7.4.1 Lovens utgangspunkt om myndighetsfordeling og organisering av selskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 7.4.2 Begrenser aksjelovgivningen muligheten til å

vedtektsfeste vetorett?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 7.4.3 Begrensninger i adgangen til å avskjære retten til å velge styremedlemmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 7.4.4 Restriksjoner på bruk av stemmerettsbegrensninger . . . . . 234 7.4.4.1 Særskilt om med stemmerettsbegrensninger i allmennaksjeloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 7.4.4.2 Stemmerett i aksjelovgivningen. . . . . . . . . . . . . . . 237 7.5 Bestemmelser som skal beskytte minoritetseierne . . . . . . . . . . . . . 239 7.5.1 Individualrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 7.5.2 Mindretallsrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 7.5.3 Beslutninger som krever tilslutning av en viss andel av aksjekapitalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 7.6 Aksjeeiers økonomiske rettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 7.6.1 Rett til utbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 7.6.2 Rett til utdeling ved likvidasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 7.7 Aksjeeiers disposisjonsrettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 7.7.1 Lovens utgangspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 7.7.2 Forkjøpsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 7.7.3 Andre vedtektsfestede begrensninger på aksjenes omsettelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 7.8 Regulering av aksjeklasser i enkelte utenlandske jurisdiksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 7.8.1 Sverige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 10

10.09.2020 15:11

Innhold

| 11

7.8.2 Danmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 7.8.3 USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 7.9 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 Kapittel 8 Begrensninger for bruk av aksjeklasser i børs- og verdipapirlovgivningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 8.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 8.2 Gjelder andre hensyn for selskaper som er utstedere på

regulerte markeder?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 8.2.1 Regulering av aksjeeiers rettigheter i noterte selskaper . . . 265 8.2.2 Hensynet til effektive finansmarkeder. . . . . . . . . . . . . . . . . 266 8.2.2.1 Velfungerende kapitalmarkeder. . . . . . . . . . . . . . . 266 8.2.2.2 Vil et forbud mot utstedelse av stemmerettsbegrensede aksjer være gunstig for kapitalmarkedene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 8.2.2.3 Ekskludering av selskaper med flere

aksjeklasser fra aksjeindeksene. . . . . . . . . . . . . . . . 271 8.2.3 Konkurranse mellom de regulerte markedene. . . . . . . . . . . 273 8.3 Begrensninger i børs- og verdipapirlovgivningen. . . . . . . . . . . . . . 275 8.3.1 Kort om reguleringen av noterte selskaper i Norge. . . . . . 275 8.3.2 Opptaksvilkår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 8.3.2.1 Egnethetsvurderingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 8.3.2.2 Spredningskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 8.3.2.3 Aksjers frie omsettelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 8.3.2.4 Stemmerett for børsnoterte aksjer. . . . . . . . . . . . . 285 8.3.3 Regler om tilbudsplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 8.3.3.1 Hva er tilbudsplikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 8.3.3.2 Hvilke følger har det for tilbudsplikten

dersom selskapet har utstedt aksjer i flere aksjeklasser?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 8.3.3.3 Verdsettelse av tilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 8.3.4 Regelen om likebehandling i verdipapirhandelloven . . . . . 296 8.3.5 Eierstyring og selskapsledelse – følg eller forklar. . . . . . . . 303 8.4 Sanksjoner ved brudd på reglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 8.5 Oppsummerende betraktninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 Kapittel 9 Andre mulige begrensninger for bruk av aksjeklasser. . . . . 305 9.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 9.2 EU-rettslige prinsipper som begrensninger for bruk

av aksjeklasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 11

10.09.2020 15:11

12 |

Innhold

9.2.1 EU-rettslige prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306 9.2.1.1 Harmonisering av selskapsretten i Europa. . . . . . 306 9.2.1.2 Kort om etableringsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 9.2.2 Fri bevegelse av kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 9.2.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 9.2.2.2 Forskjellsbehandling på bakgrunn av nasjonalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 9.2.2.3 Indirekte forskjellsbehandling på bakgrunn

av nasjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316 9.2.2.4 Nasjonale regler som urettmessige restriksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 9.2.3 Forholdsmessighetsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 9.2.3.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 9.2.3.2 Nasjonalt regelverk som tillater vedtektsfesting

av ulike rettigheter og forpliktelser for aksjer i samme aksjeselskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 9.3 Avtalerettslige og kontraktsrettslige prinsipper som

begrensninger for bruk av aksjeklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 328 9.3.1 Anvendelse av avtale- og kontraktsrettslige prinsipper i aksjeselskapsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 328 9.3.2 Er aksjeselskapet en juridisk fiksjon?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 330 9.3.3 Avtaleloven § 36. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 9.3.3.1 Kommer avtaleloven § 36 til anvendelse på

vedtekter i aksjeselskaper?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 9.3.3.2 I hvilke tilfeller kan avtaleloven § 36 inneholde

en begrensning for bruk av aksjeklasser? . . . . . . . 340 9.3.4 Forbudet mot rettsstridig omgåelse og lojalitetsplikt. . . . . 343 9.4 Anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse som

begrensninger for bruk av aksjeklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 9.4.1 Hva er corporate governance? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 9.4.2 Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. . . . . . 347 9.4.2.1 Hvem gjelder anbefalingen for?. . . . . . . . . . . . . . . 347 9.4.2.2 Hvilke uttalelser finnes om aksjeklasser og stemmerett i den norske anbefalingen?. . . . . . . . . 348 9.4.2.3 Hva er bakgrunnen for anbefalingen om at selskapene ikke skal ha ­stemmerettsbegrensninger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351 9.4.2.4 Hvilken betydning har den norske anbefalingen

for de børsnoterte selskapenes

vedtektsbestemmelser om aksjeklasser?. . . . . . . . 353

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 12

10.09.2020 15:11

Innhold

| 13

9.4.3 Europeisk corporate governance – begrensninger

i fremtiden?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 9.4.3.1 Uniformering av europeisk corporate governance. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 9.4.3.2 Lojalitetsaksjer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 360 9.5 Skatterettslige begrensninger for bruk av aksjeklasser. . . . . . . . . . 362 9.5.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 362 9.5.2 Realisasjonsbeskatning ved endring eller oppheving av aksjeklasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363 9.5.3 Tilbakebetaling av innbetalt kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364 9.5.4 Skjermingsmetoden og FIFU-prinsippets forhold til aksjeklasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 9.5.5 Aksjeklasser ved fisjon og fusjon av selskaper. . . . . . . . . . . 367 9.6 Oppsummerende betraktninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 368

DEL III AVSLUTTENDE BEMERKNINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 371 Kapittel 10 Bør det være restriksjoner på bruk av aksjeklasser?. . . . . . 373 10.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 10.1.1 Utgangspunkter for regulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 10.1.2 På hvilket nivå skal eventuelle restriksjoner foreligge?. . . . 374 10.2 Hvilke begrensninger foreligger i dagens regelverk i Norge?. . . . 375 10.3 Er begrensningene i dagens regelverk for omfattende eller

ikke tilstrekkelige?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 10.3.1 Aksjelovgivningens utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 10.3.2 Er minoritetsvernet i dagens lovgivning tilstrekkelig?. . . . 378 10.3.3 Taler hensynet til effektive markeder for ytterligere begrensninger?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379 10.3.4 Kan hensynet til selskapets verdiutvikling og god

corporate governance forsvare ytterligere begrensninger?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 381 10.3.5 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384 Kildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 387 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 435

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 13

10.09.2020 15:11

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 14

10.09.2020 15:11

| 15

Forord

Bokens tema er aksjeklasser under norsk rett. Aksjeklasser er et brudd med likhetsprinsippet som gjelder innen aksjeselskapsretten og bruk av aksjeklasser reiser en rekke teoretiske og praktiske problemstillinger. Fremstillingen har derfor forhåpentligvis både praktisk og teoretisk nytte. Hoveddelen av boken er en undersøkelse av hvordan aksjeklasser er regulert under norsk rett, og hvilke begrensninger som finnes for aksjeeiernes bruk av klasser med ulike rettigheter og forpliktelser.

Boken er basert på min doktoravhandling som ble avlagt ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo i 2019. Mine veiledere i avhandlingsarbeidet var Mads Andenæs og Margrethe Buskerud Christoffersen. Begge har bidratt med uvurderlig innsikt i akademisk håndverk, så vel som faglige innspill og diskusjoner.

Jeg ønsker derfor å takke mine veiledere, så vel som bedømmelseskomiteen bestående av Tarjei Bekkedal, Jan Schans Christensen og Hanne Søndergaard Birkmose. Universitetet i Oslo og juridisk fakultet fortjener en stor takk for å ha gitt meg muligheten til å gjennomføre dette prosjektet. En spesiell takk går til Institutt for privatrett og alle som jobber der for å bidra til en god arbeidshverdag og innspill/hjelp til arbeidet med avhandlingen.

En stor takk rettes også til advokatfirmaet Selmer som lot meg ta permisjon i over tre år for å jobbe med avhandlingen og til alle i Selmer som har bidratt med faglige innspill og diskusjoner. En spesiell takk rettes til Andreas Jarbø, Harald Blair Berg og Daniel Løken Høgtun. I tillegg har andre advokater og praktikere bidratt med faglige diskusjoner og jeg takker for dette. Jeg vil også takke Universitetsforlaget, og spesielt Sturla Blanck Torkildsen, som ønsket å gi ut boken og har bidratt med nyttige innspill.

Videre er jeg takknemlig for all støtte fra familie og venner, og spesielt fra Ellinor og Ariana.

Oslo, mai 2020 Erlend Eriksen Gjein

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 15

10.09.2020 15:11

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 16

10.09.2020 15:11

DEL I

INTRODUKSJON

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 17

10.09.2020 15:11

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 18

10.09.2020 15:11

Kapittel 1

Innledning 1.1 Emnet Den 26. mai 2015 vedtok styret i Oslo Børs å ta B-aksjene i Schibsted ASA opp til notering. Dette var første gang en utsteder på Oslo Børs noterte en ny aksjeklasse siden 1998.1 B-aksjene som ble notert hadde én stemme per aksje, mens A-aksjene hadde ti stemmer per aksje. Utover dette hadde aksjene de samme rettighetene.

I henhold til informasjonen gitt av selskapet i prospektet var bakgrunnen for noteringen av stemmesvake aksjer at selskapet skulle ha de nødvendige finansielle verktøyene for å delta i verdiskapende vekstaktivitet i fremtiden.

Den største aksjeeieren i Schibsted ASA er Blommenholm Industrier AS som igjen kontrolleres av Stiftelsen Tinius.2 B-aksjene skulle muliggjøre ytterligere innhenting av kapital uten at dette kom i konflikt med interessene som Stiftelsen Tinius har som formål å beskytte. Hovedsakelig er dette formålet å opprettholde friheten og uavhengigheten til Schibsteds medievirksomhet.3 Ved å utstede aksjer i en aksjeklasse med begrenset stemmevekt begrenses utvanningen av Blommenholm AS’ kontrollandel og de kan dermed opprettholde sin kontroll selv om Schibsted innhenter ytterligere kapital.4 1 2 3

4

Selskapet Hydralift ASA noterte den 22. mai 1998 B-aksjer for handel på Oslo Børs.

Stiftelsen ble etablert i 1996 av Tinius Nagell-Erichsen som var arving av Schibsted-konsernets grunnlegger jf. The Tinius Trust, About us, (2019).

Prospektet inneholder følgende uttalelse: «To ensure that Schibsted has the necessary financial tools to participate in value accretive growth initiatives going forward, the Company has decided to introduce a low voting B-share. The B-share will allow the Company to raise additional equity financing without conflicting with the interests that the Tinius Trust is established to protect through Blommenholm Industrier, namely to uphold the freedom and independence of Schibsted’s media houses» jf. Schibsted ASA, Listing of B-shares of Schibsted ASA on Oslo Børs (prospectus), (2015) s. 34.

I henhold til årsrapporten til Schibsted ASA eier Blommenholm Industrier AS 23,8 % av kapitalen i Schibsted ASA. Blommenholm eier ca. 26 % av alle A-aksjene og kontrollerer ca. 25,6 % av de totale stemmene i selskapet jf. Schibsted Media Group, Annual Report 2017, (2018) s. 36, 86, 97 og 98. I henhold til § 7 i vedtektene i Schibsted ASA kreves det 3/4 flertall av representert kapital og representerte A-aksjer på generalforsamlingen for å endre vedtektene jf. Schibsted ASA, Articles of association Schibsted ASA, (2017). Blommen­ holm har således negativt flertall i generalforsamlingen pga. eierskapet av A-aksjer. I tillegg inneholder § 6 i vedtektene en bestemmelse om at ingen aksjeeier kan eie mer enn 30 % av aksjene eller stemme for mer enn 30 % av stemmene i selskapet.

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 19

10.09.2020 15:11

20 |

Kapittel 1 Innledning

Litt under et år før noteringen av B-aksjene i Schibsted ASA, den 19. september 2014, var første noteringsdag for aksjene til Alibaba Group Holding Limited («Alibaba») på New York Stock Exchange («NYSE»). Børsnoteringen var den største i historien per dags dato (verdsatt til ca. USD 25 milliarder).5 Alibaba er Kinas største internettselskap og leverer tjenester som kan sammenliknes med tjenestene levert av Amazon.com Inc., eBay Inc. og PayPal Holdings, Inc. Børsnoteringen markerte slutten på en prosess hvor Alibaba vurderte notering på flere regulerte markeder verden over. Alibaba hadde i utgangspunktet planlagt å notere aksjene i selskapet på børsen i Hong Kong («HKEX»), men endte til slutt med å notere aksjene i New York. En av de avgjørende faktorene for valget var at HKEX siden 1987 har hatt et eksplisitt forbud mot notering av aksjeklasser og en uttalt «one share-one vote policy».6 Alibaba, med grunnlegger Jack Ma i spissen, ønsket en struktur hvor en gruppe på 20 personer bestående av selskapets største aksjeeiere og primærinnsidere skulle ha rett til å velge majoriteten av selskapets styremedlemmer.7 Strukturen var et brudd med Hong Kongs retningslinjer og ble således ikke akseptert. NYSE aksepterte den foreslåtte modellen og selskapet ble notert i New York. Det er estimert at HKEX mistet inntekter på rundt HKD 200 millioner (ca. NOK 151 millioner i 2013) som følge av at noteringen ikke skjedde i Hong Kong.8 Eksemplene med Schibsted og Alibaba illustrerer flere aspekter ved bruk av aksjeklasser. For det første viser eksempelet med Alibaba hvordan nasjonal regulering av aksjeklasser kan få store økonomiske konsekvenser og påvirke måten selskaper med global tilstedeværelse innretter sin virksomhet. For det andre viser de ulike strukturene Schibsted ASA og Alibaba har valgt at aksjeklasser er en samlebetegnelse som favner mange forskjellige strukturer og som kan inneholde svært ulike rettigheter og forpliktelser for aksjeeierne. For det tredje illustrerer eksemplene en utvikling i USA og andre land hvor flere, og større, selskaper velger en aksjeklassestruktur når selskapet skal notere aksjer på et regulert marked.9

5 6 7 8 9

Yu-Hsin Lin og Thomas Mehaffy «Open Sesame: The Myth of Alibaba’s Extreme Corporate Governance and Control», Brooklyn Journal of Corporate, Financial & Commercial Law 10, no. 2, 2016, s. 438.

Angus Young og Shen Wei «Dual share plan in context: making sense of Hong Kong’s decision not to embrace Alibaba’s listing», I.C.C.L.R. 2015, 26(1), 4–17 2015, s. 5.

Ibid. s. 5.

Ibid. s. 7.

Det siste selskapet som noterte flere aksjeklasser på Oslo Børs var Adevinta ASA, et datterselskap av Schibsted ASA, som noterte aksjer i to klasser den 10. april 2019 jf. Oslo Børs, Oslo Børs – Adevinta ASA – Nytt selskap til notering, (2019). Dette som ledd i utfisjoneringen av selskapet fra Schibsted og aksjeklassene ble slått sammen til én klasse i oktober 2019.

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 20

10.09.2020 15:11

1.1 Emnet

| 21

Et hovedprinsipp i norsk aksjeselskapsrett er at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Dette omtales i loven som likhetsgrunnsetningen og følger av aksjeloven og allmennaksjeloven § 4-1 første ledd, første punktum: § 4-1. Likhetsgrunnsetningen/aksjeklasser (1) Alle aksjer gir lik rett i selskapet. I vedtektene kan det likevel bestemmes at det skal være aksjer av ulike slag (flere aksjeklasser).10

Likhetsgrunnsetningen omtales også som likhetsprinsippet og er et grunnprinsipp i norsk aksjeselskapsrett. Når dette prinsippet omtales som likhetsprinsippet så refereres det til likhet mellom aksjene, og ikke mellom aksjeeierne (individer eller juridiske personer). Mads Henry Andenæs omtaler dette på følgende måte: At likhetsprinsippet er formulert som knyttet til aksjer og ikke til aksjonærer, må ses på bakgrunn av at aksjonærrettighetene i utgangspunktet er knyttet til aksjeinnehav og at aksjene er like store (§ 3-1 annet ledd første og annet punktum). Prinsippet kan også formuleres slik at aksjonærene har lik rett. Med en slik formulering er det underforstått at det normalt er tale om en likhet etter aksjeinnehav.11

Dette prinsippet kommer også til uttrykk andre steder i aksjelovgivningen, for eksempel i bestemmelsene om myndighetsmisbruk i asl./asal. §§ 5-21 og 6-28 første ledd hvor det er slått fast at hverken styret eller generalforsamlingen kan treffe en beslutning som er «egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning».

Aksjelovgivningen inneholder bestemmelser som gir adgang til å fravike likhetsprinsippet i enkelttilfeller, eller på mer permanent basis. For eksempel kan generalforsamlingen i et aksjeselskap beslutte å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til en aksjetegning mot innskudd i penger ved forhøyelse av aksjekapitalen i henhold til asl./asal. §§ 10-5 jf. 10-4. Vilkårene er at vedtaket oppnår flertall som for vedtektsendring jf. asl./asal. § 5-18 og ikke beslutter større avvik fra aksjeeiernes fortrinnsrett enn det som blir angitt i styrets forslag. En slik fravikelse kan som hovedregel ikke vedtektsfestes på permanent basis jf. asl./asal. § 10-4 annet ledd. I tillegg åpner aksjelovgivningen for å fravike likhetsprinsippet på en mer permanent basis i selskapsstrukturen gjennom vedtektsbestemmelser 10 11

Lov 13. juni 1997 nr. 44 lov om aksjeselskaper (aksjeloven – asl.) § 4-1 og Lov 13. juni 1997 nr. 45 Lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven – asal.) § 4-1.

Mads Henry Andenæs et al., Aksjeselskaper & Allmennaksjeselskaper, 3. edition ed. Oslo: 07 Media AS, 2016, s. 127–128.

9788215043326_Eriksen Gjein_Aksjeklasser.indd 21

10.09.2020 15:11

I boken analyseres også de ulike hensynene som ligger bak aksjeeiernes bruk av aksjeklasser, og hvilke motstridende hensyn som gjør seg gjeldende ved vurderingen av om bruken skal tillates. Det diskuteres også om, og i hvilken utstrekning, lovgivningen bør inneholde restriksjoner for aksjeeiernes mulighet til å benytte aksjeklasser. erlend eriksen gjein ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 2011 og jobber som advokat i advokatfirmaet Selmer. I perioden 2016–2019 var Gjein stipendiat ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Boken er basert på hans ph.d.-avhandling «Adgangen til å regulere aksjeeiers rettigheter og forpliktelser i aksjeklasser» i 2019. isbn 978-82-15-04332-6

9

788215

043326

aksjeklasser

I denne boken analyserer forfatteren regelverket knyttet til aksjeklasser i Norge, herunder hvilke begrensninger som finnes for aksjeeiernes bruk av aksjeklasser.

Hovedvekten av reguleringene finnes i aksjelovgivningen, men verdipapirhandelloven, regelverk for utstedere på Oslo Børs og andre kilder har betydning for rettsstillingen til aksjeklasser under norsk rett. Boken inneholder blant annet vurderinger knyttet til rekkevidden av aksjeeiernes vedtektsfrihet, hvilke særskilte flertallskrav som gjelder for generalforsamlingen i selskaper som benytter aksjeklasser, og vurderinger knyttet til minoritetsvern og myndighetsmisbruk i slike selskaper.

erlend eriksen gjein

Aksjeklasser innebærer et brudd med likhetsprinsippet i aksjeselskapsretten: at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Bruken av aksjeklasser reiser en rekke teoretiske og praktiske problemstillinger.

erlend eriksen gjein

aksjeklasser Adgangen til å regulere aksjeeiers rettigheter og forpliktelser i aksjeklasser