Ungdom i oppvekst og utdanning by Universitetsforlaget

Målgruppe for boken er studenter og forskere i pedagogiske fag og lærerutdanning og alle som er interessert i oppvekst og utdanning før og nå. Heidun Oldervik er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har tidligere arbeidet som barnehagelærer, barnehagestyrer og rektor. Hun forsker og underviser om styring som fenomen, i et historisk perspektiv og i forhold til ulike nivåer, områder, grupper, funksjoner og reformer i utdanningsfeltet. Hun underviser også i temaer som velferdsstaten og om barn og unges oppvekstvilkår.

ISBN: 978-82-15-04660-0

788215

046600

Heidun Oldervik og Ellen Saur

Ellen Saur er professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har arbeidet som pedagog i barnehage, grunnskole og videregående skole, særlig knyttet til tilpasset undervisning. Hun forsker og underviser i temaer som funksjonshemmingsteori, rådgivning og disability art. For tiden forsker hun på hvordan elever samhandler med det fysiske miljøet og hvilken betydning arkitektur og design har for læring, sosial samhandling og inkludering.

Heidun Oldervik og Ellen Saur

Det å ha en barndom å referere til er noe vi alle har felles. Erfaringer fra skole og oppvekst er noe alle har; ikke de samme erfaringene, men noen felles referanserammer. Gjennom barndom, barnehage og skole får vi våre første erfaringer med å formes av andre, bli kjent med oss selv og se våre muligheter. For noen kan erfaringer fra barndom og oppvekst også minne oss om mangel på muligheter og mening. Fordi utdanningssystemet bestemmer mye over hvilke muligheter vi får ta del i og hvilken lærdom vi bør tilegne oss, er barn og unges oppvekst en viktig del av både den private og offentlige debatten. I denne boken ser forfatterne både bakover i tid og framover mot nye utfordringer som samfunn og utdanning står overfor når det gjelder å gi alle barn og unge en meningsfull oppvekst.

UNGDOM I OPPVEKST OG UTDANNING

Hva er det som gir mening for barn og ungdom, og hva bestemmer hvordan de håndterer livene sine gjennom oppveksten?

UNGDOM I OPPVEKST OGMening ogUTDANNING håndterbarhet før og nå

Ungdom i oppvekst og utdanning

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 1

20.08.2020 11:07

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 2

20.08.2020 11:07

Heidun Oldervik og Ellen Saur

Ungdom i oppvekst og utdanning Mening og håndterbarhet før og nå

universitetsforlaget

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 3

20.08.2020 11:07

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04660-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Omslagsillustrasjon: © Ståle Blæsterdalen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/15,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 4

26.08.2020 15:30

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

DEL 1 FEM HISTORIER OM OPPVEKST OG SKOLE. . . . . . . 17 Kapittel 2 Historiene med innramming . . . . . . . . . . . . . 19 2.1 Historiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

DEL 2 HVORDAN TOLKE OG FORSTÅ ANDRES FORTELLINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Kapittel 3 Metodiske betraktninger omkring det å forstå livshistorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 3.1 Hvordan forstår vi andres fortellinger? . . . . . . . . 73

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 5

20.08.2020 11:07

Innhold

Kapittel 4 Fortellerne – formet av tid og sted?. . . . . . . . . 83 4.1 Tidsånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 4.2 Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 4.3 Skoleerfaringer og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 4.4 Kunnskaps- og erfaringsformidlere . . . . . . . . . . . 100 4.5 Tid, sted og læring– «å bli til» . . . . . . . . . . . . . . . 105

DEL 3 NÅTIDAS OPPVEKST SETT I LYS AV HISTORIEN OG HISTORIENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Kapittel 5 Å vokse opp i dag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 5.1 Samfunnsendringer og tidsånd . . . . . . . . . . . . . . 115 5.2 Hvilke karakteristikker settes på dagens unge?. . . 120 5.3 Generasjon lydig og perfekt?. . . . . . . . . . . . . . . . 125

DEL 4 HVA VIL VI MED SKOLE OG UTDANNING? . . . . . . . 129 Kapittel 6 Skolens plass i samfunnet og betydning for oppveksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 6.1 Dagens skole og utdanning. . . . . . . . . . . . . . . . . 136 6.2 Videre utdanning og yrkesvalg . . . . . . . . . . . . . . 142 6.3 Videre utdanning eller frafall . . . . . . . . . . . . . . . 145 6.4 Skole og kvalitet – før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . 148

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 6

20.08.2020 11:07

Innhold

DEL 5 BEGRIPELIGHET, HÅNDTERBARHET OG MENING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Kapittel 7 Mening og mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 7.1 Begripelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 7.2 Håndterbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 7.3 Mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 7.4 Opplevelse av sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . 178 7.5 Mestring, nytte og mening – flere sider av samme sak?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Kapittel 8 «The times they are a-changin’» – nye tider, nye muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 7

20.08.2020 11:07

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 8

20.08.2020 11:07

Forord

Vi har arbeidet lenge med denne boka. Det har vært et prosjekt som har vokst seg større og viktigere dess lenger vi har arbeidet med materialet. Samtalene med dem som har bidratt med sine historier, er gjort over tid, og det ene møtet ledet fram mot nye møter. Skriveprosessen har også tatt tid, det har vært innspill og sidespor underveis. Rett før ferdigstillelsen av boka kom koronaviruset og snudde opp ned på en hel verden. Det vi rakk å oppleve før vi leverte manuset, har bare aktualisert tematikken vår om hva det er som gir mening og opplevelse av sammenheng i barn og unges liv. Vi vil spesielt takke dem som bidro med historiene sine til oss. De ga oss en sjelden og verdifull innsikt i barndoms- og ungdomsopplevelser fra mange år tilbake, som med denne boka får bli med i mange år framover. Vi fikk høre om både gode og såre opplevelser. Vi er takknemlige for at de har vist oss stor tillit og tålmodighet, og underveis har de tatt seg tid til å kvalitetssikre måten vi har gjenfortalt deres fortellinger på.

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 9

20.08.2020 11:07

Forord

At prosjektet har blitt realisert, kan vi også takke vår redaktør i Universitetsforlaget, Evelinn Throne-Holst, for. Hun har gitt oss viktige tilbakemeldinger underveis, vært en nødvendig sparringpartner og tatt våre krumspring med godt humør. Takk også til vår ukjente fagfelle som ga viktige og konstruktive kommentarer til manuskriptet. Trondheim, juni 2020 Heidun Oldervik og Ellen Saur

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 10

20.08.2020 11:07

Kapittel 1

Innledning

Skolen har tatt større og større plass i livsløpet hos oss i den vestlige verden, og det er viktig å spørre seg om skolen oppleves som meningsfull, og om 13 års skolegang kan forsvare det elevene sitter igjen med etter endt skolegang. Da våre besteforeldre gikk på skolen, var 7-årig folkeskole det meste mange fikk med seg. I 1997 ble det innført så godt som obligatorisk 13 års skolegang i Norge. God og tilgjengelig utdanning er en menneskerettighet og et gode for et samfunn, men også i Norge, der alle har rett til skolegang, diskuteres det på hvilken måte skole og utdanningen skal være av god kvalitet. Hva er det som gir oss mening som barn og ungdom, og som bidrar til at vi kan håndtere våre liv gjennom oppvekst og voksenliv? Det å vokse opp og å ha en barndom å referere til er noe vi alle har felles. Erfaringer fra skole og lærere er noe vi alle har. Ikke de samme erfaringene, men vi har alle noen felles referanserammer. Våren 2020 fikk barn og unge over hele verden en slik felles referanse da mange opplevde en brå endring i skolegangen fordi det ble nedstengning

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 11

20.08.2020 11:07

Kapittel 1 Innledning

av barnehager og skoler på grunn av koronautbrudd. Gjennom barndom og skole sosialiseres vi og får våre første erfaringer med å bli formet av andre, med å bli kjent med oss selv og våre muligheter, men skolen kan også gi oss opplevelse av mangel på muligheter og mening. Og fordi utdanningssystemet bestemmer mye av hvilke muligheter vi får ta del i, og hvilken lærdom samfunnet mener vi bør tilegne oss, så er dette naturlig nok en viktig del av både den private og offentlige debatten. Det er altså ikke alltid slik at utdanningslinja tas på strak arm og følger ei rett linje fram mot bestemte eller ønskede mål. Historiene til våre fortellere, som var ungdom på 1950- og 1960-tallet, danner utgangspunkt for diskusjonene i denne boka og viser at utdanningsveiene kan være kronglete og uforutsigbare fram mot yrkeslivet. I vår tid er utdanningsveiene beheftet med begrep som gjennomstrømmingsgrad, læringsresultater og kvalitet. Disse begrepene og fenomenene kobles sammen, og kvalitet betegner både resultat, virkemiddel og mål og brukes om den kunnskapen som oppfattes som viktig og nyttig. I denne diskusjonen kan skolens overordnede formål komme i bakgrunnen. Det har blitt utarbeidet ny overordnet del til skolens læreplanverk, et relativt kort dokument på 18 sider.1 Dokumentet er delt inn i tre hoveddeler: opplæringens verdigrunnlag, prinsipp for læring og prinsipp for skolens praksis. Det er presisert tre tverrfaglige tema som blir sett på som spesielt viktige å ivareta: Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling. Verdier og prinsipp som trekkes fram, er at skole og lærebedrift 1

Utdanningsdirektoratet, 2018.

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 12

20.08.2020 11:07

Kapittel 1 Innledning

skal være likeverdige læringsarenaer, samene skal ha en særstilling som urfolk, og deres språk og kultur skal ikke undertrykkes. Det presiseres at den praktiske yrkesutøvelsen og kunstnerisk arbeid også krever evne til å reflektere og gjøre vurderinger, og elevene skal lære å utvikle seg gjennom sansning og tenkning, gjennom estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. Skolen skal verdsette og stimulere elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få bruke sine skapende krefter gjennom hele grunnopplæringen. Det ligger etter vår mening et handlingsrom i læreplanens overordnede del, et handlingsrom som kan imøtekomme elevers behov for å utvikle en opplevelse av sammenheng. Men alle planer må fortolkes, og det ligger ofte motstridende intensjoner innbakt som kan gjøre at det er lettere å gripe til konkrete og målbare fagplankriterier enn å arbeide med langsiktige tema som demokrati og bærekraft. De ulike arenaene som barndom og oppvekst utspiller seg på, blir ofte behandlet separat i forskning. Vi snakker ofte om barnehage, skole, skolefritidsarenaer og heimen som adskilte fenomen, eller vi snakker om livet innenfor eller utenfor utdanningsinstitusjonene.2 I denne boka går vi så å si den andre veien; vi starter med fortellingene om oppvekst og utdanning fortalt av tre menn og to kvinner født i perioden 1940–46. Gjennom å starte med minnene om oppveksten for 60–70 år siden ser vi hva som har festet seg, og hva det er man 2

Vi bruker skole og skolegang om både grunnskole og videregående skole og den opplæring og utdanning som skjer der. Vi bruker utdanning i videre betydning, som en tilegning av ferdigheter, kunnskap og danning i grunnskole, videregående skole og i høyere utdanningsinstitusjoner, og om mer uformell læring og danning.

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 13

20.08.2020 11:07

Kapittel 1 Innledning

trekker fram som betydningsfullt når man ser seg tilbake. Gjennom de personlige historiene og den historiske samfunnsutviklingen fra 1940 og framover til i dag vil vi se etter både fellestrekk og brudd mellom det våre fem historiefortellere har opplevd, og den tida vi står midt oppe i i dag. Disse historiene har blitt referansepunktet for våre diskusjoner omkring oppvekst, sosialisering og utdanning før og nå. I historiene er det erfaringer som gir perspektiv på og kan bidra til å utvide forståelsen av utdanningens mål og mening, i ei tid der diskusjon om utdanningskvalitet ofte måles ut fra snevre kvantitative indikatorer. Per Bjørn Foros omtaler det han formulerer som «meningstapet i skolen»,3 og hensikten med dette bokprosjektet har vært å utforske hva som gjør at en opplever enten mening eller meningstap i skole og oppvekst. Meningsbegrepet er sentralt i denne boka. Vi har benyttet oss av Aaron Antonovskys begrep begripelighet, håndterbarhet og mening og drøftet hvordan ulike grader av disse faktorene kan bidra til en opplevelse av brudd eller sammenheng gjennom oppvekst og skole.4 Den enkeltes opplevelser av mening i forhold til historiske hendelser og geografi har også blitt sentralt. Tid og sted er viktige referansepunkter for fortellerne, og det har vi tatt med oss videre inn i analyse og diskusjon. Den russiske språkfilosofen Mikhail Bakhtin skrev om møtets kronotop; hvordan møter mellom mennesker formes av hvordan vi opplever tid (kronos) og sted (topos). I vår sammenheng handler tid både om at historiske hendelser er plassert i bestemte tidsrom, men også om at vi kan oppleve tid som rask og langsom. 3 4

Foros, 2006. Antonovsky, 2012.

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 14

20.08.2020 11:07

Kapittel 1 Innledning

Noen ganger er tida regulert, slik som en skoledag som er regulert av skoletimer og friminutt, og andre ganger oppleves tida som fri og flytende og noe man bare er i. Steder kan være spesifikke steder, men også referere til skolen som institusjon og fjellet som et stort område med noen bestemte konnotasjoner av frihet, frisk luft og behov for bestemte ferdigheter. Mange av oss fikk etter koronautbruddet våren 2020 plutselig erfare at vår vanlige steds- og tidsopplevelse ble endret. Skoler og arbeidsplasser stengte dørene, og barn og foreldre satt ukesvis heime – og på ubestemt tid. Arbeid og fritid gikk over i hverandre, barn dukket opp i skjermbildet på foreldrenes digitale møter, og foreldre måtte være lærernes forlengede arm. Oppfatning av tid og sted og hvordan dette former oss, vil vi se på i et lengre perspektiv. Boka er bygd opp av fem deler. Historiene som våre fem fortellere har bidratt med, presenteres i bokas del 1. I del 2 beskrives framgangsmåte og analyse. Vi beskriver og diskuterer hvordan bruk av andres fortellinger kan være kilde til kunnskap og forståelse ut over den enkeltes opplevelse når historiene blir satt inn i en historisk og geografisk kontekst. I analysen tar vi utgangspunkt i hvordan dagligliv og skoleliv blir omtalt av våre historiefortellere, hvilke begrep de bruker, og hva de legger vekt på. Analysen handler om hvordan det er å vokse opp innenfor spesifikke tids- og stedshorisonter, og hvordan opplevelser, hendelser og erfaringer former fortellerne. Viktig blir også det som tydelig kommer fram av historiene; betydningen av sted, ulike arenaer for meningsskaping og læring og kroppsliggjort kunnskap. Del 3 handler om nåtidas oppvekst. Vi ser på dagens diskusjoner omkring samfunn, skole og det å være ung i dag og ser

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 15

20.08.2020 11:07

Kapittel 1 Innledning

dette i lys av fortellernes historier og historiske hendelser. Del 4 tar for seg utdanningens hensikt og betydning i et kort historisk perspektiv, der viktige spĂ¸rsmĂĽl om oppvekst og skole i dagens samfunn tas fram fĂ¸r boka avrundes med del 5, der linjene trekkes mellom historiefortellernes erfaringer og det som karakteriserer oppvekst, skole og utdanning i dag.

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 16

20.08.2020 11:07

DEL 1

FEM HISTORIER OM OPPVEKST OG SKOLE

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 17

20.08.2020 11:07

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 18

20.08.2020 11:07

Kapittel 2

Historiene med innramming

Å se bakover i tid kan gi innsikt og hjelpe oss til å forstå tida vi står midt oppe Å snakke med et knippe mennesker som var oppvokst i den store endringstida i etterkrigstida, ble et viktig referansepunkt for vårt arbeid når vi skulle tenke og diskutere rundt dagens problemstillinger i utdanning og skole. I denne boka diskuteres oppvekst og utdanning ut fra de enkelte fortellernes erfaringer fordi de kan bidra til interessante spørsmålstillinger i dagens kontekst. Enkelterfaringene er interessante i kvalitativ forskning fordi de kan skape gjenkjennelse og utvide egen erfaringshorisont. Gjennom oppvekst- og skolefortellingene til mennesker som vokste opp litt i utkanten av den store framgangen i urbane strøk, har vi vært nysgjerrige på hva det er som gjør at vi blir den vi blir, hva det er som påvirker vår livskarriere. Hva er det vi husker, og hva forteller vi om vår oppvekst i ettertid? Hva er det vi tillegger betydning, når fortellingen om meg skal fortelles videre? I møtet med dem vi har intervjuet har vi vært spesielt interessert i barndom og oppvekst, i skole og andre sosialiserings- og læringsarenaer, men også hvilken betydning oppveksten hadde for hvordan livet ble. Når man snakker med dem som vokste opp for 60–70 år siden, hvilken mening tillegger de det i dag? Og er det noe vi i dag kan lære av det? Finnes

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 19

20.08.2020 11:07

Kapittel 2 Historiene med innramming

det noen kunnskaper som er verdt å hente fram på nytt og ta med videre, og er det erfaringer vi må gjøre vårt beste for å ikke gjenta? De fem som er intervjuet har ulik bakgrunn, men som de fleste i Norge rundt 1940 vokste de opp på bygda og på mindre tettsteder. I 1940 bodde det 253 124 innbyggere i hele Oslo, i indre by langt færre. Storbyoppvekst slik vi tenker på det i dag, var ukjent i Norge. Men utover siste halvdel av 1900-tallet skjedde det demografiske forandringer, særlig som følge av utbygging av industrien. Mo i Rana, Odda og Sunndalsøra er eksempler på steder som gjennomgikk endringer på grunn av industrietableringer, og etter at norsk oljeindustri vokste fram på begynnelsen av 1970-tallet så ble arbeidsliv og demografi tilpasset utviklingen av disse nye næringene. Stavanger opplevde en stor vekst som Norges oljehovedstad, men også mindre steder, som Verdal i Nord-Trøndelag (nå slått sammen med Sør-Trøndelag til Trøndelag), opplevde en industriboom som etter hvert fikk en bismak og som særlig fikk konsekvenser for oppvekstmiljøet i bygda. På 1970-tallet kom også de første større gruppene av ikke-vestlige innvandrere. Norge hadde behov for arbeidskraft, og det ble åpnet for arbeidsinnvandring, og de første som kom, var fra Pakistan og India. Det skjedde mange samfunnsendringer i tidsrommet fra våre fortellere blir født til den tida dagens ungdom er født inn i. Hvordan man blir påvirket av disse endringene, vil være svært forskjellig, avhengig blant annet av bosted, alder og kjønn. Våre fortellere er født på bygda eller på et tettsted, men flere av dem flyttet til større tettsteder og byer i løpet av livet, og følger på den måten et vanlig flyttemønster.

9788215046600_Oldervik og Saur_Ungdom i oppvekst og utdanning.indd 20

20.08.2020 11:07

ISBN: 978-82-15-04660-0

788215

046600

Heidun Oldervik og Ellen Saur

UNGDOM I OPPVEKST OG UTDANNING

Hva er det som gir mening for barn og ungdom, og hva bestemmer hvordan de håndterer livene sine gjennom oppveksten?

UNGDOM I OPPVEKST OGMening ogUTDANNING håndterbarhet før og nå