Hvordan krenkede barn blir syke voksne by Universitetsforlaget

Boken retter seg mot studenter og praktikere innenfor helsefag, medisin og psykologi. Forfatterne håper dessuten at personer som selv har blitt krenket, kan ha nytte av boken på to måter: til selv å forstå sammenhenger i eget liv, og til å hjelpe sine behandlere til å forstå hvilke følger erfaringene har fått.

Anna Luise Kirkengen er tidligere allmennlege og professor i allmennmedisin ved Norges arktiske universitet, UiT, i Tromsø. Inntil videre er hun seniorforsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Ane Brandtzæg Næss er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, og i spesialisering i psykiatri ved Molde sykehus.

ISBN 978-82-15-04689-1

788215

046891

Hvordan krenkede barn blir syke voksne

Boken handler om samspillet mellom de tre fenomenene kropp, erfaring og erfaringens betydning. Eller sagt på en annen måte, den handler om medisinens store dilemma: forholdet mellom den objektive, medisinske sannhet og pasientens subjektive erfaringer. Forfatterne opplever at klinisk praksis fortsatt ikke tar tilstrekkelig hensyn til dette samspillet. De spør seg om medisinfaget har den rette kunnskapen for å kunne behandle mennesker som har blitt syke av krenkelser.

anna luise kirkengen ane brandtzæg næss

Fjerde utgave er gjennomgående revidert for å gi plass til nye forskningsresultater, nye historier og den nyeste kunnskapen om hvilke virkninger tidlig krenkelseserfaring har på kroppens fysiologi og celler. Kjernetemaene fra førsteutgaven i 2005 er i økende grad blitt dokumentert av et flerfaglig forskningsfelt som viser helsefølgene av belastende erfaringer gjennom livet.

anna luise kirkengen ane brandtzæg næss

Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4. utgave

Hvordan krenkede barn blir syke voksne

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 1

07.05.2021 07:00

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 2

07.05.2021 07:00

Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss

Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4. UTGAVE

UNIVERSITETSFORLAGET

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 3

07.05.2021 07:00

© Universitetsforlaget 2021 1. utgave 2005 2. utgave 2009 3. utgave 2015 4. utgave 2021 ISBN 978-82-15-04689-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Cecilie Mohr Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Garamond 3 LT Std 11,5/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 4

07.05.2021 07:00

Boken er tilegnet Agathe og Odin Mattias, Viljar Alexander og Simon Anna Luise Boken er tilegnet Ellinor og Marta Ane

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 5

07.05.2021 07:00

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 6

07.05.2021 07:00

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Krenkelse som fenomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Fenomenet integritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

DEL I En kunnskapsrevolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Psykonevroendokrinoimmunologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kropp, erfaring og erfaringens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Komplekse smertebilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Et tankeskjema utfordres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Telomerer – et bindeledd mellom erfaring og kropp . . . . . . . . . 41 Allostase – en modell for skadelig stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Også skjulte traumer krenker og skader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Jannicke Jervens historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

DEL II Individuelle erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kapittel 1 Dødelig utrygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Et faglig erfaringsfelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 De skadelige sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 De delende kategorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Den destruktive virkningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 En mulig analogi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 7

07.05.2021 07:00

Innhold

Kapittel 2 Vernende splittinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Den sansbare verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Smertens typologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Serena Sagers smerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Forstyrret bevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Nedbrytende gjentakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Usynlig liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Kroppen spaltes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Pseudokramper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Nevrologi/psykiatri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Frank Finses smerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Kroppsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Konfliktene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Forståelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Erkjennelsesteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

DEL III Sosiale rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Kapittel 3 Krenkende føringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Åstedsminner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Katarina Kaplan og hånden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Tanja Tambs og sengen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Elianne Ekgren og legene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Likheter og forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Likheter i Fredrik Fergers og Judith Janssons overgrepshistorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Forskjeller i Fredrik Fergers og Judith Janssons sykdomshistorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Fredrik Ferger og epilepsien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Judith Jansson og munnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Kapittel 4 Onde sirkler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Voldens typologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Vold, svangerskap og fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Voldens tilsynekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Skadede jenter blir skadede mødre med skadede barn . . . . . . . . 159 Fødselspsykosen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 8

07.05.2021 07:00

Innhold

Abortene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Misfosteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

DEL IV Strukturelle fenomener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Kapittel 5 Destruktiv autoritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Strukturell vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Rasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Sexisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Viktimisering og reviktimisering i medisinsk behandling . . . . . 179 Elisabeth Engh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Thora Tjessem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Seksuell smerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Arja Askild . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Aleksitymi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Kapittel 6 Kunnskapsbasert urett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Cecilie Cramer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Første psykiatriske innleggelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Andre psykiatriske innleggelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Oppfølgingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Marie Marstrander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Maries livshistorie frem til 18 års alder . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Maries sykehistorie fra 18 års alder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Christine Carlsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Familien min . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Overgrepene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Helseproblemene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Kapittel 7 Ulike erfaringer, samme håp . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Seks søsken og femten år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Lik og ulik levd erfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Forebygging i barndommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Urolige hjerner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Helseproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Levd liv i klinisk praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Ønsket hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 9

07.05.2021 07:00

Innhold

Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 10

07.05.2021 07:00

Forord Etter mer enn 50 år med medisinsk utdanning, klinisk allmennpraksis, allmennmedisinsk forskning og undervisning, er jeg, Anna Luise Kirkengen, overbevist om at medisinfagets kunnskap om mennesket ikke bare er mangelfull, men også misvisende. Det første er selvsagt; den andre påstanden bør begrunnes. Ved å karakterisere kunnskapen jeg har blitt undervist i som «misvisende», uttrykker jeg en mangeårig, daglig klinisk erfaring. Den handler om at kunnskapen ikke gjorde meg i stand til å løse svært mange av de oppgaver som er mitt fags mandat. Selv om selve kunnskapen er både omfattende og avansert, kjentes den dels ikke riktig og dels ikke rett. Den gjorde meg ikke til en god nok hjelper for mennesker som søkte mine faglige råd. Denne mangeårige, daglige erfaringen av utilstrekkelighet i mitt kliniske arbeid gjorde meg stadig mer motløs. Men enda mer gjorde den meg opprørsk. Denne boken ble et resultat av mitt opprør. Under medisinstudiet søkte jeg, Ane Brandtzæg Næss, etter en mer meningsfull og helhetlig tilnærming til medisinfaget. Jeg fant Anna Luise Kirkengen som ble min veileder til en studieoppgave. Samarbeidet vårt har etter hvert utvidet seg, og endelig fikk medisinfaget et mer menneskelig ansikt for meg. Gjennom arbeidet med denne bokens tredje, og nå fjerde, revisjon har jeg fått gleden av å dypdykke ned i et omfattende fagfelt som har potensial til å forbedre ikke bare medisinen, men også samfunnet. En økende forståelse av sammenhengene mellom barndomserfaringer og senere helse er nå i ferd med å gjøre seg gjeldende i media og samfunnsliv. Dessverre finnes fortsatt denne kunnskapen bare stykkevis og delt innad i de ulike medisinske spesialitetene, og vi har fremdeles ikke et helsevesen som virkelig erkjenner betydningen av toksisk barndomsstress for senere helserisiko, eller som rutinemessig

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 11

07.05.2021 07:00

Forord

etterspør og anerkjenner slik erfaring. Som lege i spesialisering innen psykiatri vet jeg at bare det å vite om disse sammenhengene ikke er nok, man er også avhengig av et system som tar denne bokens tema på alvor, for å klare å bruke kunnskapen i praksis for alle pasienter. Med denne boken om hvordan krenkelser av integritet fører til sykdom, henvender vi oss til praktiserende, forskende, undervisende og skrivende kolleger i den allmenne og den spesialiserte medisinen. Vi henvender oss også til forskere og klinikere i andre helsefag, slik som sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter, jordmødre, barnepleiere, ergoterapeuter, tannleger og tannpleiere. Vi henvender oss til alle fagpersoner som arbeider med barn, slik som lærere, barnevernspedagoger, logopeder, sosionomer og spesialpedagoger. Dessuten henvender vi oss til representanter for loven og politiet, fordi både advokater, dommere og politipersonell kommer i berøring med mennesker, små og store, som skades eller har tatt skade på grunn av andre menneskers manglende respekt for deres integritet. I tillegg henvender vi oss til politikere og lovgivere, for disse har muligheter til å omsette kunnskapen om grensekrenkelser til adekvate tiltak og lover. Tiltakene må ha som mål å forhindre at mennesker, og særlig de som er små og avhengige, blir ydmyket, krenket, skadet og misbrukt. De må også ha som mål å sørge for at alle mennesker, uansett hvor de er og ferdes, kan vite at de er respektert og aktet. Lovene må ha som hensikt å sikre at alle mennesker som har opplevd andres respektløshet og forakt, får riktig og rikelig hjelp slik at de kan gjenvinne sin selvaktelse og selvrespekt. Men først og fremst henvender vi oss til studenter, både i medisin og i andre helsefag. Vår erklærte hensikt er nemlig å vise det uholdbare i det todelte synet på mennesket og menneskekroppen som fører til et todelt helsevesen, det somatiske og det psykiatriske, og til to adskilte begrepsverdener, nemlig den somatiske klassifikasjonen for sykdommer på den ene siden og den for mentale lidelser på den andre. Det er oss maktpåliggende å be studentene om ikke å la den delende og delte kunnskapen som de medisinrelaterte fagene bygger på, og som de som studerende opplæres til å tenke med, viske ut det de vet om seg selv – og derfor også om alle andre mennesker: at de er unike personer og besjelede kropper. Utover fagpersonene skal boken også kunne nå alle andre mennesker. Derfor er den for det meste holdt i et alminnelig språk. Integritet og krenkelse er nemlig allmennmenneskelige emner. Sårbarhet kjennetegner

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 12

07.05.2021 07:00

Forord

alle og ikke bare et fåtall mennesker. Alle mennesker har det til felles at de, utover å være dødelige, kan ydmykes.1 I denne boken snakker vi i en viss forstand fra to utkanter, én faglig og én sosiokulturell: fra den nederste rangstigen i det medisinske kunnskapshierarkiet og som talspersoner for ydmykede mennesker. Men antropologer viser oss at marginale posisjoner kan være steder for fruktbar analyse og kritikk av det som gjelder som vedtatt og normalt. Vi skal nemlig øve fagkritikk, eksplisitt og – forhåpentlig – konstruktivt. Oslo og Molde, april 2021 Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss

Margalit 1996.

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 13

07.05.2021 07:00

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 14

07.05.2021 07:00

Innledning Die Kranken haben ganz besondere Kenntnis vom Zustand der Gesellschaft. De syke har en helt spesiell kunnskap om samfunnets tilstand. Walter Benjamin (1892–1940)

Denne foreliggende boken som vi (ALK og ABN) har vært sammen om å revidere og oppdatere, har to hovedanliggender. Det første er å belyse hvordan menneskers helse blir påvirket av grensekrenkelser, med andre ord av å oppleve at noen overtrer deres grenser uten deres samtykke eller til og med mot deres vilje. Det andre er å undersøke hvordan den medisinske profesjonen håndterer helseproblemer som er følger av ulike typer grensekrenkelser. Begge disse anliggender er knyttet sammen i følgende medisinskfaglige spørsmål: Rår den medisinske profesjonen over adekvat kunnskap for å kunne bistå og hjelpe mennesker hvis lidelse har opphav i integritetskrenkelse generelt og i sosialt fortiet krenkelse spesielt? Innledningsvis omtaler vi de to mest sentrale begrepene denne boken dreier seg om, nemlig hva vi mener når vi skriver om eller beskriver krenkelser, og hvordan vi mener at det å erfare en krenkelse handler om skadet integritet. Den første delen av boken inneholder et kondensat av den nyeste flerfaglige forskningen om sammenhengene mellom menneskelig erfaring, særlig med henblikk på belastende hendelser, på den ene siden, og forstyrrelser i menneskekroppens fysiologiske prosesser på den andre. Kunnskapen er bit for bit hentet fra mange uavhengige og ulike fagfelt, men bitene gir tilgang til en ny mening når man setter dem sammen i en annen forståelsesramme enn den tradisjonelle. Kunnskapskondensatet representerer gruppebasert forskning som tillater generelle slutninger, og som danner et bakteppe for den påfølgende drøftingen av det foran stilte spørsmålet.

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 15

07.05.2021 07:00

Innledning

I lys av denne sammensatte kunnskapen blir spørsmålet undersøkt og forsøkt besvart i bokens følgende tre deler, hver av dem delt i to kapitler. Delene representerer tre nivåer, det individuelle, det sosiale og det strukturelle. På hvert nivå får man innblikk i hva slags fenomen integritetskrenkelser er, og hva de kan bevirke med henblikk på liv og helse. På det første nivået omhandles krenkelse som en personlig erfaring, belyst ved eksempler i form av krenkelses-sykdomshistorier (kapittel 1). Til disse knyttes refleksjoner over medisinskfaglige forutsetninger, slik som kategorisering og klassifisering av ulike kliniske bilder dominert av, for eksempel, kroniske og sammensatte smerter eller uforklarlige kramper (kapittel 2). På det andre nivået anlegges et sosialt perspektiv på de spesielle omstendighetene omkring krenkelseserfaringer. Det skal tydeliggjøre hvordan slik erfaring er innvevd i en spesifikk sosiokulturell og relasjonell kontekst, at erfaring og kontekst følgelig ikke kan skilles, og at tilsynelatende like hendelser kan innebære svært ulike betydninger (kapittel 3). Derfra utvides perspektivet til en differensiert gjennomgang av fenomenet vold og voldelighet generelt, og vold mot kvinner og barn spesielt, og da særlig med henblikk på at voldserfaring synes å ha generasjonsovergripende virkning (kapittel 4). På det tredje nivået omtales strukturelle forhold som spiller en rolle i enkeltmenneskers spesifikke erfaringer. Først presenteres det enda noen autentiske livshistorier som tillater å utdype tidligere tematiserte sammenhenger. Disse suppleres med en omtale av tilknytningsteori og hvordan dette kan være en fruktbar måte å forstå en del av problemene som oppstår også ved fravær av omsorg, og ikke kun ved traumeerfaring i klassisk forstand. Forhåpentlig vil bokens lesere da selv kunne dra slutninger som kan overføres til deres kliniske hverdag. Dessuten belyses hvordan enda mer overgripende politiske eller historiske føringer preger biografisk, personlig erfaring, ikke bare direkte, men også indirekte, med konkrete og komplekse sykdomsbilder til følge (kapittel 5). Til slutt omtaler vi strukturelle forhold som på et overordnet, autorativt eller patriarkalsk vis spiller en rolle i helt individuelle, spesifikke erfaringer. Disse strukturene utgjør bakgrunnen for en spesiell dynamikk, nemlig den mellom å bli krenket i sosiale relasjoner og å bli behandlet i medisinske settinger (kapittel 6).Vi har valgt de tre nivåene – individuelt, sosialt og strukturelt – for å påpeke at a) adgang til å forstå virkningen av vond og vanskelig erfaring på det enkelte menneske forutsetter en detaljert kjennskap til erfaringens kontekst og sosiale og

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 16

07.05.2021 07:00

Innledning

strukturelle bakgrunn; og b) enhver fragmentering i den medisinske tilnærmingen til sammenhenger mellom erfaring og virkning både tilslører helseproblemets natur og medfører fare for feilbehandling. I bokens avsluttende kapittel 7 omtaler vi, knyttet til oppveksthistorien til seks søsken, en del nyere litteratur fra fagfelt og forskningsmiljøer som har prøvd tiltak eller gitt støtte til å utvikle familierettede programmer for å forebygge at barn utsettes for belastende hendelser. Vi vil også omtale eksempler på måter å forebygge og redusere virkningene når skaden først har skjedd. Slik håper vi at boken vil kunne inspirere både til økt oppmerksomhet rundt erfaringers kroppslige virkning og til handling på flere plan for å hjelpe krenkede barn og voksne.

Krenkelse som fenomen Grensekrenkelse kan handle om seksuelt misbruk og fysisk, mental og emosjonell mishandling og generell vanskjøtsel av både barn og voksne innenfor familien. Men den kan også være iboende i sosialt legitimert og tolerert diskriminering av grupper eller deler av befolkningen på grunn av etnisitet, kjønn, tro og seksuell legning, i form av strukturelle forhold som stigmatiserer og ydmyker menneskene. Et grunnleggende tema i boken er om disse typene sosial virkelighet kan tas hensyn til i den medisinske produksjonen av kunnskap, slik at medisinske klinikere kan møte og støtte ydmykede mennesker innenfor en forståelsesramme som er sann med henblikk på helsefølgene av slike eksistensielle erfaringer. Spørsmålet om kunnskap er sann – og ikke bare korrekt med henblikk på tiltak eller gyldig med henblikk på metodegrunnlaget – er et etisk spørsmål. Det innebærer at selve valideringen av medisinsk kunnskap ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved at man skiller presist mellom korrekt og tendensiøs forskning, men snarere ved å skille ordentlig mellom en riktig eller en feilaktig forståelse av den menneskelige tilværelsen og av profesjonelt ansvar.2 Hvis den personlige erfaringen av å bli eller ha vært misbrukt eller ydmyket – nettopp fordi den er et subjektivt fenomen – blir vurdert som en upålitelig informasjon og derfor ikke bare ansett som irrelevant, men faktisk aktivt unngått i forskningssammenheng, kan 2

Arendt 2003.

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 17

07.05.2021 07:00

Innledning

ikke medisinen forstå krenkede mennesker. Slik vitenskapelig legitimert utelukkelse representerer ringeakt for menneskers livsverden generelt og ignorans av personlig erfaring spesielt. Ved at slike erfaringer ikke blir tatt i betraktning, blir relevant og til og med avgjørende informasjon neglisjert. Som følge av dette blir kilder for menneskelig lidelse ikke korrekt identifisert på grunn av utelatelser fra vitenskapelig vurdering og analyse.3 Slik analytisk unnlatelse er etisk uholdbar. Stadig mer solid epidemiologisk evidens belegger en forbindelse mellom opplevd smerte, redsel og avmakt og uttrykt smerte, angst og hjelpeløshet. Samtidig peker denne kunnskapen på sine egne metodologisk betingede begrensninger, i og med at den bare kan utsi at det er slik, men ikke hvordan det ble slik, eller hvorfor det ble slik hos den enkelte person. Av det følger at selv om biostatistiske utredninger tyder på at grensekrenkelser med stor sannsynlighet henger sammen med helseproblemer, er det viktig å legge merke til at denne kunnskapen har avgjørende begrensninger som hverken kan identifiseres eller korrigeres innenfor den samme forståelsesrammen. Derfor er både andre teorier og andre metodologier enn de tradisjonelle, biostatistiske tilnærminger påkrevd, hvis man sikter mot en adekvat forståelse. Det er selvsagt også viktig at denne kunnskapen preger den kliniske praksis. En opplagt oppgave er den medisinske profesjonens bidrag til å forhindre krenkelser. Det betyr at medisinfaget bør erkjenne, identifisere og påpeke alle former for maktmisbruk eller sosial urett. Men enda viktigere er det at den medisinske profesjonen ikke lar seg selv bli brukt som et instrument for tildekking av sosiokulturelt betinget urett ved å misbruke sin makt til å diagnostisere krenkede personer som om de var blitt syke av «naturlige» årsaker, enten disse defineres som iboende i de syke personene eller som betinget av det biologiske miljøet.4 At en som krenkes blir syk (krank), er en eldgammel visdom iboende i de germanske språk.5 Derfor handler denne boken ikke først og fremst om at krenkelser transformeres til sykdom. Den handler snarere om hvordan transformeringen, på mikroplanet, følger sosiokulturell påvirkning, og 3 4 5

Farmer 2005. Kirkengen 2001. Krenke: ydmyke, fornærme. Gjennom norrønt krenkja «gjøre syk, svekke», av middellavtysk krenken «svekke», avledet av germansk *krankian – «gjøre krum», som også har gitt norsk krenge og krank «dårlig, skral». Caprona, Y. Norsk etymologisk ordbok. Oslo: Kagge forlag, 2013, side 812.

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 18

07.05.2021 07:00

Innledning

hvorfor de resulterende sykdommer, på makroplanet, møtes med inadekvate tiltak i somatisk og psykiatrisk medisin, i helsebyråkratiet og i de sivilrettslige instanser for håndhevelse av lover ment for å sikre rettferd for den enkelte og for å bøte på sosial urett.

Fenomenet integritet Hele vårt anliggende er etisk i sitt vesen. Med det vil vi si at vi oppfatter grunnlaget for det medisinske kunnskapsuniverset, den biologiske, organdelte kroppen som ikke er besjelet og derfor ikke bærer mening og erfaring i seg, som urett. Kunnskapens vesen, et kondensat av objektiverende og abstrahert observasjon, gjør menneskets vesen urett – det er det vi mener. Lidende mennesker uttrykker – i sine lidelser – at de opplever sin eksistens som truet. Deres væremåter er preget av at de prøver å sette grenser mellom seg og det farlige, det andre, det truende. Det er derfor de forstyrres i sitt vanlige liv og sin sedvanlige funksjon. Det er derfor de søker faglig hjelp i helsevesenet. Med andre ord: De kjemper for og søker støtte til å opprettholde eller gjenopprette sin integritet og sin livskraft. Integritet og vitalitet er fenomener som konstituerer et menneskes væren i verden på alle nivåer, fra det genetiske til det eksistensielle. Evnen til en tydelig avgrensning mellom det egne og det farlige andre er livsviktig. Evolusjonen, menneskehetens felles hukommelse, har sikret den ved å utvikle finurlige systemer for identifikasjon av og reaksjon mot mønstre som betyr fare fordi de er fremmede i betydning ikke-egne. Og ontogenesen, altså den individuelle, livslange utviklings- og læringsprosess fra unnfangelsen, tjener det samme formål og bygger på de samme prinsipper. Gjennom disse systemene og prinsippene er den samlede menneskelige utviklingshistorien og den individuelle biografien til hvert enkelt menneske vevd sammen og forankret i livsfremmende strukturer. En bevissthet om forskjellen mellom det egne og det andre er altså manifestert på alle nivåer, fra det genetiske til det eksistensielle.6 Det som oppleves og identifiseres som farlig og truende av en bestemt person, omfatter et vidt spekter av fenomener, fra opplagt eller antatt 6

Ulvestad 2007; Getz et al. 2011.

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 19

07.05.2021 07:00

Innledning

eksterne via internaliserte til interne. De eksterne kan handle om korte eller langvarige fysiske, termiske, kjemiske, biologiske, relasjonelle, sosio kulturelle og politiske påvirkninger eller påkjenninger. De internaliserte kan handle om akutte belastninger eller kronisk overlast i form av påført ydmykelse og andres forakt, omsatt til sosial skam og selvforakt. De interne kan handle om følgene av avmakt, skam og selvforakt som utløser eller baner vei for destruktive og selvdestruktive prosesser. Prosessene kan, avlest utenfra, fortone seg som klart adskilte og ulike kategorier av sykdom og funksjonssvikt. Sykdomsuttrykkene kan fremstå som et sammenbrudd i den medfødte immunitet, men de kan også fremstå som en svikt eller et sammenbrudd i den ervervede immunitet. De kliniske bilder som da skapes, kan fortone seg som serier av tilsynelatende ulike eller episodiske infeksjoner, som «sammensatte» eller tilsynelatende samtidige infeksjoner (kalt komorbiditet), som uventede og uvanlige konsekvenser av antatt banale infeksjoner eller som reaktiveringer av slumrende virus, slik som herpesvirus eller Epstein-Barr (mononukleose). Sykdomsuttrykkene kan fremstå som lokale eller generaliserte inflammasjoner i alle typer vev. Inflammasjonen kan representere en avgrensende reaksjon på noe som oppfattes som fremmed (mat, giftstoffer, allergener) eller en generell, økt beredskap i hele kroppen. Den kan også uttrykke en angrepsreaksjon på det som er eget, men som oppfattes som om det var fremmed, det vil si som en autoaggressiv eller autoimmun aktivitet. Sammenfattende kan det sies at både de eksterne, de internaliserte og de interne farer setter i gang tre grunnleggende typer prosesser som alle i en viss forstand er «svar», nemlig infeksjon, inflammasjon og invasjon i betydning tumorvekst. De har det til felles at de bokstavelig utspiller seg og finner sted i grenseflatene mellom eget og fremmed, med andre ord mellom selvet og det andre. Deres felles «natur» er grenseoverskridende. Grensen overskrides fortere jo mindre tydelig den er, eller jo mindre motkraft det angrepne mennesket råder over. De har også det til felles at deres biologiske og biokjemiske korrelater frembringes eller moduleres av et samspill mellom immun-, hormon- og sentralnervesystemet. Vi, som forfattere og leger, er overbevist om at det er misvisende å fortsette å snakke om tre systemer som om de var adskilt. For denne overbevisningen har vi solid, vitenskapelig ryggdekning. Vi mener at det ville være ytterst fruktbart – og høyst påkrevd – for den medisinske erkjennelse og kunnskapsbygging å anse dem som cellebiologiske, hor-

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 20

07.05.2021 07:00

Innledning

monelle og nevrologiske aspekter av den menneskelige integritet. En slik forståelse ville samstemme med ordets opprinnelse som betegner «noe som er uskadd og bevart i sin helhet»,7 og brukes gjerne også om en stat eller persons uavhengighet og ukrenkelighet.

Store norske leksikon, nettversjon 2014.

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 21

07.05.2021 07:00

9788215046891_Kirkengen og Brandtzæg_Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4 utg.indd 22

07.05.2021 07:00

ISBN 978-82-15-04689-1

788215

046891

Hvordan krenkede barn blir syke voksne

anna luise kirkengen ane brandtzæg næss

Hvordan krenkede barn blir syke voksne 4. utgave

Hvordan krenkede barn blir syke voksne

Articles inside

Krenkelse som fenomen

Fenomenet integritet

Innledning

Forord