hva er METAFYSIKK by Universitetsforlaget

METAFYSIKK

Metafysikken stiller de virkelig store spørsmålene om hva ting egentlig er, hvor de kommer fra, og hvorfor de er som de er. Abstrakt og sprøtt? Ja! Men dypt fascinerende. hva er METAFYSIKK er en engasjerende innføring i metafysikkens grunnspørsmål og tenkemåte. Einar Duenger Bøhn (f. 1977) er professor i filosofi ved Universitetet i Agder og er en populær formidler av filosofi, blant annet i podkaster og radio.

ISBN 978-82-15-04780-5 9

788215

047805

Einar Duenger Bøhn

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Er det lenge siden du så opp på stjernehimmelen og lot deg overvelde av det ufattelige, ikke bare ved størrelsen på universet, men hvorfra universet i det hele tatt kommer? Og har du stilt deg spørsmålet om hva virkeligheten egentlig består i? Er alt bare fysisk materiale, eller er det noe mer?

hva er METAFYSIKK

Einar Duenger Bøhn

hva er metafysikk

har utkommet: hva er ANGST hva er ANTIKKEN hva er ARKITEKTUR hva er AVHENGIGHET hva er BIOLOGI hva er BUDDHISME hva er DIPLOMATI hva er DØDEN hva er ETIKK hva er EU hva er FELLESSKAP hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er en FLYKTNING hva er FOLKERETT hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HJERNEN hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er HUMOR hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTELLIGENS hva er INTERNASJONAL POLITIKK hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS

hva er KREATIVITET hva er KRIMINALITET hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er METAFYSIKK hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er MIDDELALDEREN hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PENGER hva er POLITI hva er PROTESTANTISME hva er PSYKOLOGI hva er RASISME hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er en ROMAN hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er STATSVITENSKAP hva er TID hva er TILLIT hva er YOGA hva er ØKOLOGI

www.hvaer.no

Einar Duenger Bøhn

hva er METAFYSIKK

universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04780-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. Omslag: Universitetsforlaget Omslagsfoto: Ask Duenger Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion 9,4/12,2 Papir: 80 g Munken Print White 1,8

Til Ask, Yme og Bork: Måtte dere forstå virkeligheten bedre enn meg!

Innhold innledning 9 kapittel 1 Metafysikk som fag 15 kapittel 2 Hvor kommer virkeligheten fra? 29 kapittel 3 Hva består virkeligheten i? 40 kapittel 4 Hva er virkelighetens struktur? 63 kapittel 5 Identitet 89 kapittel 6 Hva er en person? 110 kapittel 7 Det rareste av alt 125 avslutning 147 noter 149 referanser 151 register 155

Innledning Jeg husker ikke mitt første møte med metafysikk eller når jeg begynte å tenke på metafysiske problemstillinger. Men jeg husker hvordan jeg som barn kunne se opp på stjernehimmelen og bli slått i bakken av det ufattelige – ikke bare ved størrelsen på universet og hva som er bakenfor, men hvorfra universet kommer samt hvorfor det i det hele tatt finnes. Hvorfor finnes det noe i det hele tatt? Hvor kommer det fra? Hva består det i? Dette er spørsmål til å bli gal av, den gang som nå. Det er ikke så rart at vi likevel tenker på det, for alt ender med slike metafysiske spørsmål når vi først setter i gang, uansett hva vi tenker på. Ethvert spørsmål leder umiddelbart til et nytt; de såkalte metafysiske spørsmålene begynner gjerne der svarene våre stopper. Vi mennesker, spesielt når vi er barn, klarer ikke å la være å stille neste spørsmål, og derfor klarer vi heller ikke å la være å stille de metafysiske spørsmålene. Det er metafysikkens uunngåelighet. Noen voksne blir riktignok avvent sin barnlige nysgjerrighet, men heldigvis ikke alle. Noen av oss bare fortsetter å lure på hva ting egentlig er, hvordan de henger sammen, og nekter å godta enkle svar. Ja, noen av oss bruker til og med hele livet på å dyrke den barnlige og insisterende nysgjerrigheten. Som barn var jeg bare i stand til å kjenne på disse spørsmålene. Som voksen er jeg så heldig å kunne studere systematisk problemstillinger som presser på yttergrensene av hva vi mennesker er i stand til å forstå.

hva er metafysikk

Metafysikk handler i stor grad om hvordan vi stiller spørsmålene våre. Mens en fysiker stiller seg spørsmålet om hva et elektron er, stiller metafysikeren seg spørsmålet om hva et elektron egentlig er. Mens du stiller deg spørsmålet om hvem du er, og gjerne tenker på hva du innerst inne liker og har mest lyst til å få ut av livet ditt, stiller metafysikeren seg spørsmålet om hva du egentlig er. Når uttrykket «egentlig» brukes i kursiv på denne måten, så mener jeg noe i retning av «absolutt fundamentalt sett» eller «absolutt mest grunnleggende sett». Tenk på stolen jeg sitter i nå. Spørsmålet om hva den egentlig er, betyr da noe i retning av hva den stolen er helt fundamentalt eller grunnleggende sett. Vi kaller den en stol, og vet hva vi bruker den til, men hva er egentlig den gjenstanden, mest fundamentalt og grunnleggende sett? Metafysikken lurer ikke bare på hva gjenstander egentlig er, men også på hvor de kommer fra, og hvorfor og hvordan de forholder seg til andre ting i virkeligheten. Metafysikken er ute etter å forstå og forklare grunnlaget for virkeligheten, både her og nå og bakover i tid, samt hvordan det grunnlaget forholder seg til resten av virkeligheten. Metafysikken er slik sett ute etter et grunnleggende, generelt og ikke minst tidløst verdensbilde – intet mindre. Er ikke fysikken opptatt av det samme? Fysikken studerer den fysiske virkeligheten, men metafysikken lurer i tillegg på hva den fysiske virkeligheten egentlig er samt hvor den kommer fra. Det kan ikke bare være enda et fysisk spørsmål, for da blir bare spørsmålet reist på nytt. Hva er den fysiske virkeligheten, og hvor kommer den fra? Én påstand er selvfølgelig at alt er fysisk, eller innbefattet av det fysiske, og at det fysiske selv finnes det ingen forklaring på hvor kommer fra. Men det er nettopp en metafysisk påstand! Metafysikken som sådan kan derfor ikke bare anta på forhånd at alt er

innledning

fysisk, for det er bare en av mange forskjellige metafysiske teorier om hva virkeligheten består i. Andre metafysiske teorier tilsier at det finnes mange ting som ikke er fysiske, for eksempel abstrakte gjenstander som tall, bevissthet og verdier. Metafysikeren må derfor være villig til å stille spørsmål utover, bakenfor og forut for fysikken. I metafysikken er ingenting gitt en gang for alle. Mange i dag, filosofer inkludert, har en skeptisk holdning til metafysikk. Mye av skepsisen bunner etter min erfaring enten i påstanden om at det ikke finnes noen svar på metafysikkens spørsmål, eller at det er umulig for oss å finne korrekte svar på de mest grunnleggende og generelle spørsmålene. En slik holdning fører ofte til at metafysikken ikke tas alvorlig som en egen vitenskap, eller faglig disiplin, med egen fagkunnskap og ekspertise. Dette er en holdning jeg skal komme tilbake til, men merk med en gang at den ofte bare gir uttrykk for nok en metafysisk teori om virkeligheten. Den er derfor ikke noe vi bør ta alvorlig hvis vi skal ta det de sier alvorlig, nemlig at vi ikke bør ta metafysikken alvorlig. Holdningen undergraver seg selv; den sager over grenen den sitter på. Dette er dermed en annen refleksjon av det jeg kaller metafysikkens uunngåelighet. Å hevde at det ikke finnes svar på metafysikkens spørsmål er å hevde at virkeligheten er slik at den selv mangler svar på en del av spørsmålene. Det er en påstand om hvordan virkeligheten egentlig er, og dermed en metafysisk påstand. Det er etter min mening ikke bare inkonsistent, men også uredelig å hevde en slik påstand samtidig som man hevder at metafysikk ikke bør tas alvorlig. En litt mildere holdning er å hevde at det nok finnes svar på metafysiske spørsmål, men at vi aldri kan få kunnskap om hva svarene er. Denne skeptiske holdningen til vår evne til å tilegne oss kunnskap faller inn under den filosofiske underdisiplinen erkjennelsesteori, også kalt kunnskapsteori. Men som vi skal se litt senere, bruker metafysikken bare de samme metodene som

hva er metafysikk

vi bruker overalt ellers, så dette blir en generell skepsis angående kunnskap, og ikke noe unikt for metafysisk kunnskap som sådan. Det finnes derfor ingen vei utenom. Metafysikk er kommet for å bli. Vi må bare gjøre det beste ut av det, ved å gjøre som i all rasjonell tenkning: Først må vi forsøke å forstå problemene vi står overfor, deretter må vi se etter de beste grunnene for og imot enhver mulig løsning på de problemene, for så å tentativt konkludere i favør av den løsningen som har de beste grunnene på sin side. En kunnskapssøken innen metafysikk, som all annen kunnskapssøken, handler bare om å forankre våre oppfatninger i gode begrunnelser som forhåpentligvis leder oss til sannheten. Enten finnes det en slik sannhet som besvarer våre metafysiske spørsmål, eller så gjør det ikke det. Uansett står vi i metafysikk opp til halsen. Uttrykket «metafysikk» er av gammel gresk opprinnelse, og betyr noe i retning av bakenfor, utover eller etter («meta») naturen («physis»). Et av hovedverkene til den greske filosofen Aristoteles (ca. 384–322 fvt.) heter nettopp Metafysikken, og følger i fotsporene til et av hans andre verk, Fysikken. Mens Fysikken omhandler naturen i form av det som blir til, omhandler Metafysikken prinsippene bak det som blir til. En god grunn til at metafysikk bør tas seriøst, og kan være nyttig, er selvfølgelig ikke bare at det er genuint interessant i seg selv. Ved å studere de dypere og mer spekulative spørsmålene omkring virkeligheten mer kritisk og systematisk, lærer vi oss også å avsløre god gammeldags «bullshit».1 Verden er dessverre full av metafysisk «bullshit»! Ved å studere metafysikk med alvor, seriøsitet og profesjonalitet, ser vi lettere hvilke metafysiske spekulasjoner som ikke fortjener så mye oppmerksomhet. Det er mange tullete og dårlige metafysiske teorier der ute, med tilhørende både politiske og eksistensielle ståsteder. Vi bør derfor stille godt rustet til å skille klinten fra hveten. Kunnskap er makt

innledning

til å avsløre; kunnskap gjør oss også derfor mindre påvirket av «bullshit». Jeg bør kanskje også nevne to ting som etter hvert vil ulme i noens bevissthet. Den første er at det er mange vesteuropeiske, mannlige blekansikter som ligger og lurer i buskene bak denne boken, og perspektivet og eksemplene i boken er deretter. Det er sikkert både gode og dårlige historiske, sosiale og personlige grunner til det. Jeg håper og tror uansett at det ikke fratar problemstillingene jeg skal diskutere filosofisk interesse. Det er som kjent mange veier til Rom. Jeg kan her bare vise deg den jeg kan begrunne best per i dag, men jeg oppfordrer deg på det sterkeste til å finne frem til og tenke over andre perspektiver som beriker diskusjonen. Ikke noe ville glede mitt filosofiske hjerte mer enn nye, mer interessante perspektiver på disse problemstillingene. Forbedring gir mening! Den andre tingen er at jeg ikke er noe stor fan av skillet mellom såkalt analytisk og kontinental filosofi. Dette skillet er etter min mening mest brukt som akademisk identitetspolitikk, men har liten filosofisk interesse og substans. Som filosof og metafysiker forsøker jeg alltid bare å forstå virkeligheten så godt det lar seg gjøre. Når det er sagt, så er jeg nok innenfor metafysikken i overkant opptatt av hva en problemstilling betyr, og detaljer involvert i det, og i underkant opptatt av for eksempel dens personlige, historiske og samtidige kontekstualisering. Dette reflekteres i perspektivet jeg inntar og i litteraturen jeg bruker i denne boken. Noen vil nok hevde at det er i overkant analytisk. Men, som min ph.d.-veileder en gang sa til meg: Alle problemstillinger og perspektiver er interessante, men ikke alle på en gang. Så la oss heller fokusere på akkurat denne, på akkurat denne måten, akkurat nå, og så diskuterer vi de andre på andre måter en annen gang. Denne boken er for øvrig strukturert som følger: Jeg begynner i kapittel 1 med å diskutere litt omkring metafysikk som eget fagfelt. Hva handler metafysikk om, og hva er dets beste frem-

hva er metafysikk

gangsmåte? I kapittel 2 og 3 går jeg over til å diskutere veldig grunnleggende og generelle metafysiske spørsmål om hvor virkeligheten kommer fra og hva den består i. Deretter går jeg litt mer konkret til verks i kapittel 4 og 5, hvor jeg diskuterer noen tilsynelatende grunnleggende strukturer i virkeligheten, blant annet rom og tid, årsak–virkning-forholdet, og gjenstanders identitet. Deretter, i kapittel 6, går jeg enda mer konkret til verks og diskuterer hvordan vi kan vedvare som samme person over tid, samt hva personer som du og jeg egentlig er. Til slutt, i kapittel 7, diskuterer jeg bevissthet, fri vilje, og verdier, som er noe av det rareste av alt. Merk at boken dermed er lagt opp slik at kapitlene 2–7 beveger seg fra de mer abstrakte, fjerne og generelle spørsmålene til de mer konkrete, nære og partikulære spørsmålene. Vi begynner med hvor virkeligheten kommer fra og hva slags type ting den består i, ser deretter litt på noen av dens strukturer, før vi ender opp med å diskutere vår egen bevissthet, frihet og verdiene vi etterlever. På denne måten problematiserer og diskuterer vi et metafysisk verdensbilde ved å bevege oss fra bunnen av mot toppen, fra lengst unna til nærmest oss selv. Etter min mening er nemlig filosofiens og dermed også metafysikkens endelige oppgave å finne oss selv og vår plass i virkeligheten.

kapittel 1

Metafysikk som fag Filosofi betyr noe i retning av vennskap eller kjærlighet («philo») til visdom («sophia»), visdommens venn. Slik jeg tenker på filosofi, handler det i praksis om en kompromissløs og uforbeholden kjærlighet til å utforske sannheten, uansett. Det handler om å søke forståelse med kjærlighet rettet mot sannheten fremfor noe annet. Det handler ikke om å gi enkle svar, men om å undersøke problemene for å unngå feil svar. Filosofi handler også om å stille de mer underliggende og overhengende spørsmålene andre ikke stiller. Filosofien begynner ofte der de andre aldri begynte og fortsetter der de andre for lengst har sluttet, og forsøker samtidig å se en større helhet på tvers av alt og alle. Det inkluderer også en normativ sannhetssøken som handler om hvordan vi mennesker bør leve – hva vi bør gjøre for å oppnå et godt og meningsfullt liv, både for oss selv, andre mennesker, dyr, planter og annet liv. Til syvende og sist handler det om å forstå meningen med livet. Intet mindre. Filosofi er en livsholdning som hvem som helst kan innta, men det er også et litt rart fag som det både forskes og undervises i på universiteter rundt omkring i verden. For det første, i motsetning til alle andre fag, faller filosofi inn under seg selv i den forstand at spørsmålet om hva filosofi er, og hvilke metoder det bør bruke,

hva er metafysikk

i seg selv er filosofisk. Hva for eksempel fysikk er, og hvilke metoder det bør bruke, er ikke et fysisk spørsmål. Det samme gjelder alle andre fag. Hva psykologi er, og hvilke metoder det bør bruke, er ikke et psykologisk spørsmål. Men spør vi hva filosofi egentlig er, ja da er vi i gang med filosofi! For det andre handler ikke filosofisk fremskritt så mye om å finne svar på spørsmålene våre, som å bedre forstå problemene vi sliter med, og hvilke svar som ikke fungerer. Filosofer søker først og fremst dypere forståelse fremfor endelige svar. De beste filosofiske verkene er ikke alltid de som gir de beste svarene, men de som stiller de riktige spørsmålene – gjerne på en ny måte som gjør at vi ser nye problemer eller gamle problemer på nye, tydeligere måter. Filosofisk fremskritt er derfor mer som arkeologisk utgraving enn som kunstnerisk oppbygging av et verk – mer som løkskrelling enn legobygging. Vi graver oss ned og skreller av for å komme inn til kjernen heller enn å legge på og bygge opp for å bli ferdige. Filosofi er på mange måter en destruktiv disiplin. Det betyr ikke at filosofer ikke forsøker å komme med svar, men det er viktig å merke seg at svarene som regel er svært tentative og først og fremst fungerer som en brikke i et dialektisk argumentasjonsspill. Vi stiller opp et spørsmål og gir et svar, men bare for å utfordre alle andre til å vise hvorfor det svaret er feil slik at vi kan forstå problemet enda bedre. I den grad vi forsøker å forsvare svaret vi gir, er det for å se hvor nært vi kan komme sannheten med akkurat den forståelsen av problemet. Svaret i seg selv er ikke så viktig. En ekte filosof blir glad når han eller hun med rette blir tilbakevist, for da har vi gjort fremskritt. En ekte filosof jobber slik sett hele tiden med en kompromissløs og uforbeholden kjærlighet rettet mot en forståelse av sannheten, ikke et forsvar av en bestemt posisjon som sådan. Metafysikk er en underdisiplin av filosofi, ofte sett på som filosofiens grunnlag eller såkalt førstefilosofi. Metafysikk omhandler

METAFYSIKK

ISBN 978-82-15-04780-5 9

788215

047805

Einar Duenger Bøhn

hva er

hva er METAFYSIKK

Einar Duenger Bøhn

hva er METAFYSIKK

Articles inside

register