Forord

Denne boken er skrevet i en tid preget av krevende sosiale utfordringer. Omtrent samtidig med at vi la de første planene for boken, ble de første tilfellene av covid-19 registrert i Norge. Koronapandemien har synliggjort global sosial ulikhet gjennom dødstall, økonomiske konsekvenser og skjevfordeling av vaksiner. Tidlig i pandemien ble afroamerikanske George Floyd kvalt av en hvit politimann i USA. Nesten på samme tid ble gjerningspersonen bak det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet på AlNoor-moskéen stilt for retten i Norge. I år markerte vi at det er 10 år siden terrorangrepene 22. juli, og høyreekstreme krefter fortsetter å vokse frem i vårt samfunn. Og idet denne boken ferdigstilles, kom FN med en klimarapport som melder om «kode rød» for menneskeheten. Å undervise om kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema som en del av skolens demokratioppdrag er høyaktuelt.

Bokens forsidebilde er fra en av de mange protestene mot strukturell rasisme, der mennesker verden over trosset pandemien i solidaritet med Floyd og Black Lives Matter-bevegelsen. På bildet stilles spørsmålet: Where is the love? Vi mener at kjærlighet er en nøkkel til å håndtere de sosiale utfordringene vi står overfor, og samtidig en grunnleggende del av lærerens relasjonelle og didaktiske arbeid i klasserommet. En slik forståelse av kjærlighet er tuftet på solidaritet og anerkjennelsen av alle menneskers likeverd som grunnlaget for frihet og demokrati. Forsidebildet symboliserer sentrale visjoner for utdanning som vi ønsker å skape grobunn for med denne boken: kjærlighet, aktivt medborgerskap for barn, unge og voksne, solidaritet og håp om at politiske handlinger kan skape samfunnsendringer.

Å skrive denne boken har vært en emosjonell reise på flere måter. Først og fremst har det vært en mulighet til å skrive om tema som engasjerer oss sterkt. Både innledningskapittelet og boken som helhet

er et produkt av kontrasterende perspektiv, kompromisser og et tidvis krevende uenighetsfellesskap. For selv om enighet ikke er målet, verken for klasserommet eller samfunnet, så må vi finne løsninger sammen. Kjærlighet i mellommenneskelige relasjoner handler ikke minst om evnen til å romme andre, også når vi utfordres på vårt eget ståsted og selvforståelse. Ikke minst tror vi det er en styrke for bokens mulighet til å fremme perspektivmangfold at forfatterne har varierte bakgrunner fra skole, lærerutdanning, skoleforskning, organisasjoner og kunstfeltet. Vi håper at de ulike kapitlene kan gi leserne et rikt bilde av og grunnlag for refleksjon omkring noen dilemmaer som kan oppstå i møte med kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i klasserommet.

Vi vil gjerne rette en stor takk til alle forfatterne for deres tid og engasjement i arbeidet med boken. Takk til den eksterne fagfellen for grundig gjennomlesning og konstruktive tilbakemeldinger. Vår forlagsredaktør, Evelinn Throne-Holst, har gitt råd og veiledet med klokskap og et varmt vesen. Vi vil takke NFFO og forskergruppen for samfunnsfagdidaktikk og utdanningsforskning ved Universitetet i Agder, som har bidratt med økonomiske midler. Til sist ønsker vi å takke alle lærerne og elevene som gjennom sin forskningsdeltakelse har gitt oss spennende og viktig empiri til boken. Vi skriver i solidaritet med dere.

Beate Goldschmidt-Gjerløw Kristin Gregers Eriksen Mari Kristine Jore

Moss, Asker og Lillesand, oktober 2021