Hva bør vi undervise som kontroversielle tema?

potensielt opphetede diskusjoner. Et sentralt poeng i denne boken er at god undervisningspraksis er avhengig av pedagogisk klokskap. Pedagogisk klokskap viser til lærerens evne til profesjonell og situasjonsbetinget dømmekraft i relasjon til utdanningens overordnede mandat (Biesta, 2014, s. 165). Pedagogisk klokskap innebærer at du som lærer velger undervisningsstrategier ut fra kontekst og elevsammensetning. Vårt formål med denne boken er å invitere til praksisnær refleksjon og diskusjon på alle nivå av utdanningsløpet om hvordan lærere kan møte kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i klasserommet.

Hva bør vi undervise som kontroversielle tema?

Det er knyttet uenighet til hvorvidt forskjellige tema bør rammes inn som kontroversielle i og gjennom undervisning (Ljunggren et al., 2015). Kriteriedebatten1 har løftet spørsmål om ulike prinsipp som kan tas i bruk for å avgjøre hva som bør regnes som kontroversielle tema, hva som bør undervises som kontroversielt og hva som bør behandles som «avklart» (Dearden 1981; Hand, 2008; Lippe, 2019; Sætra, 2019). Slik vi ser det, bygger perspektivene i kriteriedebatten på et falskt premiss om at det finnes universelle prinsipp som avgjør hvilke tema som skal undervises som kontroversielle. I likhet med Sætra (2019) avviser vi forestillingen om at det bør foreligge forhåndsdefinerte kriterier som overskrider undervisningens kontekst. Læreren må heller ta sine beslutninger basert på situasjonsbestemt utøvelse av pedagogisk klokskap. Samtidig må en slik pragmatisk tilnærming likevel ikke forstås som fullstendig relativ eller noe som foregår løsrevet fra eksisterende sosiale strukturer og maktforhold i samfunnet og klasserommet. Da kan vi miste skolens samfunnsoppdrag av syne. Her følger vi den portugisiske sosiologen Boaventura de Sousa Santos (2018), som fastholder at pragmatisk tilnærming til kunnskap og utdanning alltid må være forankret i sosial rettferdighet og menneskeverd. Den videre drøftingen av hva som kan og bør rammes inn som kontroversielle tema, baserer seg altså ikke på at

1 For oversikt over kriteriedebatten, se for eksempel Anders & Shudak (2016), Sætra (2019) og Lippe (2019).

dette på forhånd er bestemt ut fra et sett med kriterier, men at også de situasjonsbestemte avgjørelsene er forankret i et verdigrunnlag.

Det er knyttet flere risikoer til lærerens valg om å ramme inn et tema som kontroversielt. Religionshistoriker Audun Toft (2019) fant i sin forskning på undervisning i videregående skole at diskusjoner knyttet til islam ofte tok utgangspunkt i kontroversielle og ekstreme eksempler fra mediene. Slik bidro undervisningen til å opprettholde stereotypier omkring islam og muslimer. Filosofen Lene Auestad (2017) viste gjennom en uformell gjennomgang av artikler i en større norsk avis at begrepet «kontrovers» ble knyttet til fenomener som rasisme, sexisme og menneskerettigheter. En slik innramming ville være problematisk i skolen, som er tuftet på demokratiske verdier og dermed ikke kan åpne for å legitimere rasisme, sexisme og menneskerettighetsbrudd. Begge disse eksemplene tematiserer lærerens definisjonsmakt i valg av innramming av kontroversielle spørsmål. Tenk for eksempel på forskjellen mellom å invitere til en samtale om «omskjæring av kvinner» kontra «kjønnslemlestelse». Et relevant skille går mellom «non-directive teaching» og «directive teaching» (Hand, 2008), som på norsk kan oversettes til henholdsvis ikkestyrende og styrende undervisning (Bøyum, 2020). Dette synliggjør skillet mellom tema som bør undervises om som kontroversielle med ulike svar og løsninger, og undervisning hvor målet er at elevene skal overta visse synspunkt, eller at det i det minste er noen synspunkt de ikke skal overta. En innvending til prinsippet om styrende undervisning er at undervisningen kan fremstå som moraliserende og lukket (Børhaug og Christophersen, 2012, s. 17–19; Lippe, 2019), i betydningen at den forskriver rette svar heller enn å legge opp til å problematisere komplekse spørsmål. Styrende undervisning kan likevel være hensiktsmessig i visse sammenhenger når synspunkt knyttet til et sensitivt tema står i motsetning til det å fremme skolens verdigrunnlag, særlig når det er snakk om elevenes menneskeverd og menneskerettigheter.

Vi argumenterer for at læreren skal stimulere til kritisk tenkning rundt tema som rasisme, diskriminering, trakassering, overgrep og andre former for undertrykkelse. Samtidig må undervisningen være tydelig forankret i demokratiske verdier og menneskerettighetene. Dersom vi tillater reproduksjon av den volden som rasisme og sexisme er tuftet på, oppløses selve grunnlaget for demokratiske fellesskap og samtaler.