Undervisning som balansekunst
17
potensielt opphetede diskusjoner. Et sentralt poeng i denne boken er at god undervisningspraksis er avhengig av pedagogisk klokskap. Pedagogisk klokskap viser til lærerens evne til profesjonell og situasjonsbetinget dømmekraft i relasjon til utdanningens overordnede mandat (Biesta, 2014, s. 165). Pedagogisk klokskap innebærer at du som lærer velger undervisningsstrategier ut fra kontekst og elevsammensetning. Vårt formål med denne boken er å invitere til praksisnær refleksjon og diskusjon på alle nivå av utdanningsløpet om hvordan lærere kan møte kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i klasserommet.
Hva bør vi undervise som kontroversielle tema? Det er knyttet uenighet til hvorvidt forskjellige tema bør rammes inn som kontroversielle i og gjennom undervisning (Ljunggren et al., 2015). Kriteriedebatten1 har løftet spørsmål om ulike prinsipp som kan tas i bruk for å avgjøre hva som bør regnes som kontroversielle tema, hva som bør undervises som kontroversielt og hva som bør behandles som «avklart» (Dearden 1981; Hand, 2008; Lippe, 2019; Sætra, 2019). Slik vi ser det, bygger perspektivene i kriteriedebatten på et falskt premiss om at det finnes universelle prinsipp som avgjør hvilke tema som skal undervises som kontroversielle. I likhet med Sætra (2019) avviser vi forestillingen om at det bør foreligge forhåndsdefinerte kriterier som overskrider undervisningens kontekst. Læreren må heller ta sine beslutninger basert på situasjonsbestemt utøvelse av pedagogisk klokskap. Samtidig må en slik pragmatisk tilnærming likevel ikke forstås som fullstendig relativ eller noe som foregår løsrevet fra eksisterende sosiale strukturer og maktforhold i samfunnet og klasserommet. Da kan vi miste skolens samfunnsoppdrag av syne. Her følger vi den portugisiske sosiologen Boaventura de Sousa Santos (2018), som fastholder at pragmatisk tilnærming til kunnskap og utdanning alltid må være forankret i sosial rettferdighet og menneskeverd. Den videre drøftingen av hva som kan og bør rammes inn som kontroversielle tema, baserer seg altså ikke på at 1
For oversikt over kriteriedebatten, se for eksempel Anders & Shudak (2016), Sætra (2019) og Lippe (2019).
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 17
01.11.2021 15:13