Kontroversielle tema i skole og undervisning

politiske tiltak, og at slike tema i særlig stor grad kan fremstå som sensitive og aktualisere maktrelasjoner. Underliggende spørsmål det vil kunne være knyttet sterke følelser til og foreligge uenighet om, er for eksempel: Skal vi ha en samtykkelov eller ikke? Bør historiske statuer i det offentlige rom som forbindes med rasisme, fjernes? Bør det bygges ut vindkraftanlegg i uberørt natur for å skape fornybar energi? Hvorvidt slike spørsmål skaper uenighet og rører ved elevers og læreres følelser og identitet, er også avhengig av kontekst og sammensetningen av lærere og elever i klasserommet. Det som er kontroversielt og/eller sensitivt i ett klasserom, trenger ikke nødvendigvis å være det i et annet. Temaene vi har inkludert i denne boken er ofte kontroversielle, emosjonelle og sensitive samtidig og på ulike måter i ulike kontekster. Vi belyser undervisning om rasisme, radikalisering, ekstreme ytringer, terror, #MeToo, pornografi, klimaendringer, kroppspress, kjønn, seksualitet og kjønnsidentitet.

Kompetanse i å undervise og samtale om kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema omfatter de fleste sider av lærerens profesjonelle yrkesutøvelse og skolens oppdrag. Blant annet omfatter det forvaltning av skolens samfunnsmandat i praksis, tilrettelegging og planlegging av undervisning i og på tvers av fag, evne til å skape rom for både dialog og potensielle konflikter i klasserommet samt å gi den enkelte eleven opplevelse av tilhørighet, trygghet og anerkjennelse i skolehverdagen. Bokens bidrag er ikke bare knyttet til de konkrete temaene som berøres, men til hvilke problemstillinger og diskusjoner de løfter knyttet til god undervisningspraksis og skolens demokratioppdrag. Gjennom boken tematiseres ulike strategier læreren kan ta i bruk i møte med kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema basert på tidligere forskning og egen empiri hentet fra norske klasserom. Vi anser at disse undervisningsstrategiene har overføringsverdi ut over de konkrete temaene vi belyser i denne boken.

Kontroversielle tema i skole og undervisning

Denne boken er inspirert av det internasjonale forskningsfeltet controversial issues education, som har utviklet seg de siste tiårene (jf. Stradling 1984; Hand, 2008; Noddings & Brooks, 2017). I 2015 kom den svenske antologien Kontroversiella frågor: Om kunskap och

politik i samhällsundervisningen (Ljunggren et al., 2015), og samme år publiserte Europarådet en ressurs for lærere om undervisning i kontroversielle tema (Kerr & Huddelstone, 2015). Både i nasjonal og internasjonal utdanningsforskning har kontroversielle tema blitt løftet frem som en sentral del av demokratiutdanning (Hess, 2009; Lippe, 2019; Sætra, 2020). Europarådet vektlegger at det å fremme demokrati og menneskerettigheter forutsetter at elever lærer seg «å gå i dialog med og respektere mennesker som har andre verdier enn en selv» (Kerr & Huddelstone, 2015, s. 11). En slik forståelse av demokratiopplæring er også tydelig i LK20, der det å håndtere uenighet løftes frem som vesentlig for elevenes sosiale læring generelt og medborgerskap spesielt (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Til tross for at kontroversielle tema får mye oppmerksomhet i offentligheten, får ikke nødvendigvis barn og unge mulighet til å diskutere slike tema i skolehverdagen. Norske skoleforskere har gjennom det siste tiåret belyst hvordan tema som for eksempel 22. juli (Anker & Lippe, 2015), jødeparagrafen i Grunnloven av 1814 (Jore, 2018), global økonomisk ulikhet (Eriksen, 2018), rasisme (Svendsen, 2014; Eriksen, 2020) og seksuelle overgrep og trakassering som rammer barn og unge (Goldschmidt-Gjerløw, 2019; Goldschmidt-Gjerløw & Trysnes, 2020), møtes med unnvikelse i klasserommet. Dette kan være knyttet til manglende kunnskap om temaene, ønsket om å unngå eventuelt ubehag de frembringer eller at de anses som lite passende for elevenes alder. Det kan også basere seg på en misforstått måte å vise omsorg på ved at elever blir beskyttet fra krevende tematikk eller lærerens ønske om å ha kontroll og å unngå mulig konflikt i klasserommet. Dette kan igjen bidra til å forsterke mekanismene som utløste konflikten (Gressgård & Harlap, 2014). Spenninger som aktualiseres gjennom diskusjoner og interaksjon i klasserommet kan være verdifulle muligheter for å utfordre sosiale hierarkier, men krever at læreren er villig til og våger å ta slike «hot moments» (Gressgård & Harlap, 2014) i bruk til demokratisk læring.

Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema aktualiseres ofte spontant i klasserommet basert på nyhetsbildet eller elevenes nysgjerrighet. Dette innebærer at læreren ikke nødvendigvis kjenner bakgrunnen for saken. Likevel er læreren nødt til å håndtere diskusjonen i klasserommet. I en slik situasjon kan det være fristende for læreren å ha en oppskrift på hvordan man kan håndtere spontane og