Tverrfaglig dybdelæring by Universitetsforlaget

Tverrfaglig dybdelæring vil være nyttig for pedagogikk- og lærerstudenter, skoleledere og lærere generelt. Det viktigste målet for boken er å kunne bidra til at studenter og lærere får mer lyst, mot og kompetanse til å arbeide med tverrfaglige spørsmål, temaer og metoder – ut fra ønsket om å styrke egen og elevenes dybdeforståelse av læreplanens tre tverrfaglige temaområder.

ISBN 978-82-15-04922-9

788215

049229

Theo Koritzinsky

Theo Koritzinsky har vært universitetslektor i statsvitenskap og sosiologi ved UiO og senere lærerutdanner ved Sagene lærerhøgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet. Han har skrevet en rekke fag- og lærebøker for grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning om blant annet tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, lærebokanalyse, læreplanreformer og utdanningspolitikk.

TVERRFAGLIG DYBDELÆRING

I denne boken blir de tre tverrfaglige temaene i den nye læreplanen LK20 analysert og drøftet kritisk og konstruktivt. Koritzinsky presenterer konkrete eksempler på hvordan disse temaene kan undervises i, ut fra læreplanens overordnete del og kompetansemålene i ulike fag. Boken har over to hundre tverrfaglige oppgaver for skolehverdagen, i tillegg til eksempler for temadager, storyline-opplegg og prosjektarbeid der ulike fag er regifag. Oppgavene og de metodiske eksemplene følger opp læreplanens vekt på elevenes utforskende og praktiske læring og kritiske tenkning. Mange av oppgavene og eksemplene viser også til åpenbare sammenhenger mellom læreplanens tre tverrfaglige temaer.

TVERRFAGLIG DYBDELÆRING

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 1

10.05.2021 13:39

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 2

10.05.2021 13:39

Theo Koritzinsky

TVERRFAGLIG DYBDELÆRING Om og for demokrati og medborgerskap – bærekraftig utvikling – folkehelse og livsmestring

Universitetsforlaget

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 3

10.05.2021 13:39

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04922-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Boken er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 4

10.05.2021 13:39

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Bokens formål og innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Målgrupper og faglige begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Bokens struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kapittel 1 Ny overordnet læreplandel i LK20 – og oppfølgingen . . . . . . . . . . . . . . 19 1.1 Tidligere generell læreplan 1993–2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.2 Opplæringens verdier og prinsipper etter LK20 . . . . . . . . . . . . . . . . 21 1.3 Fagdelt, fler- og tverrfaglig undervisning og læring . . . . . . . . . . . . . . 24 1.4 Læreplanens tre tverrfaglige temaer: innhold og sammenhenger . . . . 30 1.5 Læreplanens vekt på dybdelæring og kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . 42 1.6 Læreplanens vekt på kreative elever, lærelyst og lek . . . . . . . . . . . . . . 51 1.7 Tverrfaglige prosjekter: hva, hvorfor og hvordan? . . . . . . . . . . . . . . . 54 1.8 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kapittel 2 Demokrati og medborgerskap: fagplaner og temafordyping . . . . . . . . 64 2.1 Demokrati og medborgerskap i fagplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 2.2 Demokratiets innhold, forutsetninger, begrunnelser og dilemmaer . . 82 2.3 Medborgerskap: deltakelse og påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 2.4 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 5

10.05.2021 13:39

Innhold

Kapittel 3 Miljø og bærekraftig utvikling: fagplaner og temafordyping . . . . . . . . 106 3.1 Miljø og bærekraftig utvikling i fagplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 3.2 Forurensning, avfallshåndtering, arealbruk og biologisk mangfold . . 124 3.3 Bærekraftig utvikling: global oppvarming, klimatiltak og velferd . . . 138 3.4 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Kapittel 4 Folkehelse og livsmestring: fagplaner og temafordyping . . . . . . . . . . . . 156 4.1 Folkehelse og livsmestring i fagplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 4.2 Folkehelse: fysiske, psykiske, sosiale og politiske utfordringer . . . . . . 175 4.3. Livsmestring: individuelle, sosiale og politiske utfordringer. Temafordypning med oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 4.4 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Etterord Om utvikling av tverrfaglig dybdelæring gjennom lærerutdanning, lokale læreplaner, lærersamarbeid, veiledning og vurdering . . . . . . . . . 206 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222

Tilegnet Erik Dammann, Håkan Wall, Unni Helland, Dag Hessen og Greta Thunberg: forbilder for læring om en sunnere, mer miljøvennlig, fredelig og rettferdig verden.

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 6

10.05.2021 13:39

Forord

Bakgrunn «Elevene skal lære mer og bedre», sa kunnskapsministeren da læreplanen for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet, LK20, ble presentert. Det pleier ministre å si når de presenterer nye læreplaner. Det ble også sagt da M74, M85, M87, L93, R94, L97 og LK06 ble lagt fram. Men lærte elevene mer og bedre fordi en ny læreplan ble innført? Skoleforskere vil neppe påstå det. Dels fordi læring er så mangt og derfor vanskelig å vurdere generelt. «Pensum» rommer en uendelighet av fakta, begreper, teorier, sammenhenger, ferdigheter og arbeidsmåter i rundt ti obligatoriske fag. Elevene skal mestre å lese, tolke, fortelle, forklare, drøfte, samtale, argumentere, skrive, regne og håndtere digitale databaser og arbeidsmåter. I tillegg skal lærerne følge opp brede sosiale, estetiske og etiske verdier og læringsmål framhevet i prinsipielle og overordnete læreplandeler. Med så mange formål og utfordringer for elevene er det vanskelig å fastslå om læringen generelt er blitt bedre. • Noen nasjonale prøver og internasjonale tester som PISA, PIRLS og TIMSS kan brukes (og misbrukes) til målinger innen enkelte fag og ferdigheter. Men deres gyldighet og pålitelighet har vært omstridt blant både skoleforskere og skolepolitikere. • Slike målinger makter dessuten ikke å favne hele bredden av læringsverdier og formål – slik de er vedtatt i opplæringslov og overordnete deler av læreplanen. Det blir elevenes prestasjoner i de mest målbare fagene og ferdighetene som kartlegges. • I tillegg vet vi jo ikke i hvilken grad en helt ny læreplan i seg selv påvirker elevens målbare prestasjoner. Det tar tid før den virker. Den må jo følges opp i praksis. Den må prege nye læremidler, ny lærerutdanning, tilstrekkelig etterutdanning av lærere og av undervisningsopplegg og vurderingsordninger som støtter den siste læreplanens særpreg. • Dessuten skiftes norske læreplaner ut så hurtig at det kan være vanskelig å vurdere resultatene av dem i de få årene de har fått leve. I gjennomsnitt har grunnskolens nasjonale læreplaner fra 1974 til 2020 vart i 12 år. I tillegg har det vært viktige læreplanrevisjoner uten total nyskriving i 1985, 1999 og 2013.

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 13

10.05.2021 13:39

Forord

• Revisjonene har dels gitt større faglig og metodisk frihet til den enkelte skole. Slike delrevisjoner gjør det ekstra vanskelig å vurdere i hvilken grad elevprestasjoner kan forklares med føringene i den nasjonale læreplanen, i lokale tolkninger og utgaver av den nasjonale planen, i lokale elevforutsetninger – eller i skolenes ulike lærerressurser, midler til etterutdanning og valg av læremidler og undervisningsopplegg. Flere av punktene ovenfor viser den analytiske nytten av læreplanteoretikeren John Goodlads skille mellom fem læreplannivåer – og hvor lange og ofte kronglete veiene er fra idefasene og til elevenes læring (Goodlad 1979 og Imsen 2000 a, s. 294–297 og 561): 1. ideenes læreplan (intensjonene bak læreplanen) 2. den skrevne læreplanen (den som er formelt vedtatt) 3. den tolkede læreplanen (ulike tolkninger av læreplanteksten) 4. den gjennomførte læreplanen (undervisning ut fra tolkninger av læreplanteksten) 5. den erfarte læreplanen (elevenes læring) Ut fra all denne usikkerheten: Hva kan vi gjøre for å prøve å følge opp ønsket om «mer og bedre læring» når vi fra høsten 2020 har fått en ny nasjonal læreplan?

Bokens formål og innhold En nødvendig forutsetning for å realisere læringsverdiene og -formålene i en ny læreplan er i hvert fall å klargjøre kritisk og konstruktivt hvilke grunnleggende verdier og læringsformål og dermed praktisk-metodiske muligheter den nye planen prioriterer. Og da kan vi slå fast dette: Fra 2020 skal norsk grunnutdanning legge større vekt enn før på lek, utforskende og praktisk læring, kritisk tenkning, tverrfaglige sammenhenger og dybdelæring. Disse pedagogiske utfordringene skal blant annet følges opp i de tre obligatoriske tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling – demokrati og medborgerskap – folkehelse og livsmestring. Kunnskapsminister Sanner presenterte den nye læreplanen slik i desember 2019: Sammenhengen i læreplanverket skal bli bedre. Elevene vil møte tre sentrale samfunnsfaglige temaer gjennom de tverrfaglige temaene. Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Kritisk tenkning og kildekritikk blir en sentral del i flere fag. For de yngste barna legger vi mer vekt på lek og læring gjennom lek. (Utdanning nr. 14, 2019, s. 28)

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 14

10.05.2021 13:39

Målgrupper og faglige begrensninger

I denne boken vil jeg drøfte og foreslå hvordan lærere og elever kan utvikle læringsprosesser som følger opp disse føringene. Men, jeg stiller også mange kritiske spørsmål til selve læreplanen: Er «sammenhengen i læreplanverket» blitt bedre? Er planens grunnleggende verdier tilstrekkelig fulgt opp i fagenes kompetansemål? Og hvor synlige er de tre tverrfaglige temaene i kompetansemålene? Når de er synlige, innbyr de da til felles tverrfaglige opplegg? Dessuten: Hvorfor sier ikke den nye læreplanen noe om sammenhengene mellom de tre tverrfaglige temaene? Folkehelse, ren luft, rent vann og bærekraftig utvikling har vel noe med hverandre å gjøre? Aktivt medborgerskap, å oppleve at vi kan påvirke våre omgivelser, kan vel bidra til vår livsmestring? Og omvendt: Når vi klarer oss sånn noenlunde i hverdagen – helsa er god, familie og venner støtter oss, vi har en utdanning og/eller jobb vi mestrer – da har vi vel oftere overskudd til å delta aktivt i samfunnet? Hva sier forskningen om slike sammenhenger? Hva vet vi om elevenes overskudd, lyst og evne til å bli aktive samfunnsborgere og møte utfordringer knyttet til miljø og bærekraftig utvikling? Slike spørsmål blir drøftet i boken ut fra egne og andres dokumenterte erfaringer og nyere forskning. Men jeg legger mest vekt på det konstruktive: Hvordan kan vi på ulike klassetrinn planlegge og gjennomførte undervisning og læringsprosesser som ivaretar de viktigste verdiene og formålene i den nye overordnete læreplandelen? Hvilke kompetansemål i de enkelte fagene kan vi støtte oss til når vi legger vekt på tverrfaglige opplegg som gir elevene bredere, dypere og mer nyansert forståelse av sentrale temaer?

Målgrupper og faglige begrensninger Boken er ment å være særlig nyttig for lærerutdannere, studenter som tar lærer- og lektorutdanning, skoleledere, lærere og lektorer i skolen. Ut fra dokumentasjon fra forsøk og forskning, skriftlige rapporter og artikler, egne erfaringer fra lærerutdanning og praksisopplegg legger jeg vekt på å skrive en brukbar håndbok med en rekke praktisk-pedagogiske ideer og forslag, blant annet gjennom over to hundre oppgaver. Boken er ikke ment som en faglig innføringsbok i demokrati og statsborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling. Det ville kreve en langt større bok med bidrag fra flere forfattere. Jeg beskriver og drøfter riktignok noen utvalgte emner innenfor disse svært omfattende tverrfaglige temaene. Emnene er framhevet både i den overordnete læreplandelen og i læreplanene for fag. Men de er først og fremst med som eksempler på hvordan viktig lærestoff, organisert fler- og tverrfaglig, kan aktivisere og utfordre elever til å lære bredere og dypere.

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 15

10.05.2021 13:39

Forord

Enkelt sagt: Jeg prøver å knytte sammen den tverrfaglige emnedidaktikkens hva, hvorfor og hvordan. Det betyr også at de mange spørsmålene og oppgavene som følger teksten, både kan handle om metodiske utfordringer i en profesjonsrettet, elevsentrert lærerutdanning og angå lærere og lektorer som allerede arbeider i skolen.

Bokens struktur I kapittel 1 beskriver og drøfter jeg hovedtrekkene i den nye overordnete læreplandelen fra 2020. Jeg legger vekt på uttalte intensjoner fra utdanningsmyndighetene om større vekt på elevenes lærelyst, kreativitet, kritiske tenkning, dybdelæring og tverrfaglig forståelse. De kommende tre kapitlene er delt inn i den overordnete læreplandelens tre tverrfaglige temaer bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Jeg drøfter og foreslår hvordan elever og lærerstudenter kan forstå noen utvalgte emner innenfor disse temaene dypere og mer sammenhengende. Jeg begrunner forslagene mine ut fra verdiene og prinsippene i den overordnete læreplandelen og ut fra de enkelte fagplanenes sentrale verdier, kjerneelementer og kompetansemål. Bokens over 200 oppgaver rommer både spørsmål om fakta, sammenhenger og vurderinger; påstander til drøfting; forslag til lek, rollespill og visuelle uttrykk; utfordringer om å undersøke noe nærmere på nettet og/eller gjennom systematiske observasjoner, intervjuer, spørreskjemaer og tekstanalyser. Mange av oppgavene krever kritiske undersøkelser av primære og/eller sekundære kilder. Oppgavene kan aktivisere leserne enkeltvis eller i grupper. De kan omskrives og tilpasses brukernes alder, forforståelse, interesser og behov. Litteraturliste og et fyldig stikkordregister står bakerst i boken.

Takk En varm takk til tidligere studenter og kollegaer ved Universitetet i Oslo, Sagene lærerhøgskole og Høgskolen i Oslo og Akershus/OsloMet – og kursdeltakere fra ulike læresteder. Dere har gjennom mange tiår bidratt til mine tverrfaglige interesser og erfaringer – blant annet knyttet til temaer som miljø og bærekraftig utvikling, livsmestring og demokratisk deltakelse. Til de enkelte kapitlene har jeg fått nyttige konsulentråd fra Therese Falk, Hilde Harnæs, Karen Lassen, Svein Lorentzen, Erik Lund og Svein Sjøberg – folk med bred samlet kompetanse fra skoleforskning, læreplanarbeid og undervisning innen samfunns- og naturfag, språkfag og praktisk-estetiske fag. I tillegg har tre sentralt plasserte muntlige informanter bidratt med viktig informasjon både om beslutningsprosessene rundt LK20 og om sentrale faglige, tverrfaglige og pe-

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 16

10.05.2021 13:39

Takk

dagogiske problemstillinger. Takk til Judith Klein, Sten Ludvigsen og Rakel Næss. Og til slutt: Forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst har både faglig og praktisk vært en god støtte i hele skriveprosessen. Oslo, mai 2021 Theo Koritzinsky

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 17

10.05.2021 13:39

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 18

10.05.2021 13:39

Kapittel 1

Ny overordnet læreplandel i LK20 – og oppfølgingen

De nasjonale læreplanene for folkeskolen/grunnskolen og videregående opplæring har alltid hatt prinsipielle, generelle eller overordnete innledninger. De har beskrevet opplæringens grunnleggende verdier, formål og innhold. I dette kapitlet skal jeg først kort omtale arven fra den tidligere generelle læreplandelen som sto uforandret fra 1993 til 2020. Jeg drøfter betydningen av dens ideelle menneske- og læringssyn i en periode preget av økende skolepolitisk vekt på mål- og resultatstyring og læringstrykk. Deretter gjengir og analyserer jeg de viktigste verdiene og prinsippene i den nye overordnete læreplanen: Den legger større vekt på elevenes lærelyst, egenaktivitet, kritisk tenkning, dybdelæring og tverrfaglig behandling av temaer som gjelder miljøvern, folkehelse og folkestyre. Jeg drøfter og viser eksempler på hvordan slike temaer kan tas opp i enkeltfag, i flerfaglige opplegg og i mer integrerte tverrfaglige prosjekter. Til slutt gjennomgår jeg kritisk den overordnete læreplandelens omtale av de tre tverrfaglige temaene og av dybdelæring. Denne gjennomgangen kan leses som en innledning til de neste tre kapitlene, der jeg viser til tverrfaglige muligheter for dybdelæring innen og mellom disse temaene. (Deler av dette kapitlet bygger på tidligere arbeider om skolepolitikk, læreplanutvikling, fagdidaktikk og tverrfaglighet i Koritzinsky 2000, 2018 og 2020.)

1.1

Tidligere generell læreplan 1993–2020

De sju menneskesynene Den tidligere generelle delen av læreplanen for grunnskole og videregående opplæring gjaldt uforandret fra 1993 til 2020. Den la vekt på at opplæringen skulle fremme det meningssøkende, allmenndannete, skapende, arbeidende, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte menneske. Disse sju menneskesynene skulle prege undervisningen og læreprosessene i de enkelte fag. Men oppfølgingen i fagplanene ble svak og usystematisk, både i R94, L97 og LK06 (Koritzinsky 2000, s. 89–120, og 2018, s. 57–60).

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 19

10.05.2021 13:39

Ny overordnet læreplandel i LK20 – og oppfølgingen

Mål- og resultatstyringens betydning I tillegg ble det utover på 1990-tallet innført et strammere målstyringsregime som ikke bare betød en mer sentralistisk og byråkratisk styring av skolen. Mål- og resultatstyringen påvirket også skolens innhold. De fagene som hadde et innhold der det var vanskelig å «måle» eller karaktersette elevenes prestasjoner, for eksempel de estetiske fagene, fikk redusert sin andel av nasjonal timefordeling. De mistet også etter hvert status som valgfag i grunnskolen, og de ble redusert i lærerutdanningen. Den generelle læreplanens vekt på det allmenndannete, meningssøkende og skapende menneske ble vel heller ikke særlig ivaretatt i mange elevers hverdag der ulike tester, nasjonale prøver, PISA-resultater og offentlige rangeringer av skoler ble mer vanlig. Skolepolitikere fra flere partier etterlyste større «læringstrykk» fra skoleledere og lærere – slik at elevenes målbare prestasjoner kunne bli bedre. Senere, da kunnskapsløftets nye læreplan, LK06, ble vedtatt, ble praktisk-estetiske fag og arbeidsmåter ytterligere svekket: Verken sosiale eller estetiske ferdigheter kom med blant læreplanens «fem grunnleggende ferdighetene». Å kunne lese, skrive, uttrykke seg muntlig, regne og utvikle digitale ferdigheter fikk forrang. Da SV, SP og AP var i opposisjon, hadde de foreslått å utvide disse fem med sosiale og kulturelle ferdigheter. Men overraskende og skuffende for mange; disse partiene fulgte ikke opp denne utvidelsen i sin regjeringsperiode 2005–2013. Kritikk av LK06 og forarbeidene til LK20 Både utdanningsforskere, utdanningspolitikere og lærerorganisasjonene ønsket etter noen år revisjoner av kunnskapsløftet fra 2006. Det var blant annet bred enighet om at kompetansekravene i de enkelte fagene var for mange og kunne innby til overfladisk læring. Det var også behov for å revidere, eventuelt vedta en helt ny generell eller overordnet læreplan som kunne erstatte den som hadde eksistert uforandret siden 1993. Ludvigsen-utvalget ble så utnevnt for å vurdere behovet for og innholdet i et nytt læreplanverk. I utvalgets to utredninger ble grunnlaget lagt for fagfornyelsen av kunnskapsløftet (NOU 2014: 7 og NOU 2015: 8). Utredningene ble så fulgt opp i stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2016). Som tittelen varslet: Det var behov for en læreplanfornyelse med større vekt på elevenes faglige fordypning og forståelse. I tillegg fulgte stortingsmeldingen opp Ludvigsen-utvalgets vekt på pedagogiske verdier som elevenes kritiske tenkning, utforskertrang og dybdelæring, dels knyttet til tverrfaglige temaer som demokrati, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.

9788215049229_Koritzinsky_Tverrfaglig dybdelæring.indd 20

10.05.2021 13:39

ISBN 978-82-15-04922-9

788215

049229

Theo Koritzinsky

TVERRFAGLIG DYBDELÆRING