En detaljert oversikt over bokens bidrag

ved valg, er man også fri fra politisk umyndighet, osv . Men rent bortsett fra at motsetningsparet er svakt fundert, påpeker Skinner at det vesentlige ved Berlins essay er at det finnes et tredje begrep om frihet som han ikke nevner . Begrepet om frihet som uavhengighet var kan hende ukjent for Berlin, men Skinner påpeker at det også er mulig å tenke seg at Berlins frihetsbegrep kan ha vært kalibrert nøye på et tidspunkt da et vesentlig utviklingstrekk i samtiden var de britiske kolonienes krav om uavhengighet .

Det manglende kjennskapet til republikanske perspektiver søker denne boken å bøte på . Den første delen av boken gir derfor først en innføring i den republikanske tradisjonen, deretter en diskusjon av republikanismen opp mot liberal teori, og endelig en oversikt over posisjoner i norsk skoledebatt om demokratisk medborgerskap .

For det andre ønsker vi å gi eksempler på hvordan vi kan forstå og formidle norsk demokratisk historie og fortellingen om utviklingen av demokratisk medborgerskap i Norge bedre gjennom republikansk teori . Republikanismen får oss til å se på vår demokratihistorie med nye begreper og et nytt blikk – som egentlig er meget gammelt . Vi ser på to kjernepunkter i vår demokratihistorie, med 1814-Grunnloven og debatten om stemmerett som eksempler .

For det tredje gir boken eksempler på hvordan det republikanske blikket fremdeles er aktuelt for å forstå og reflektere over aktuelle samfunnsproblemer i dag . Denne delen tar opp tre så forskjellige temaer som hvordan vi kan oppdra barn til å bli «digitale medborgere», mangelen på medborgerskapsidealer i pensumbøkene i økonomi og administrasjon, eller hvordan vi skal forstå det historisk konfliktfylte forholdet mellom nasjonen Norge og den samiske urbefolkningen . Et republikansk historisk perspektiv kan bidra både til bedre å forstå røttene til denne konflikten spesielt og andre lands urfolksproblematikk i lys av idealene om et samlet folk .

Kapitlene er dels nyskrevne for denne boken og i noen tilfeller omarbeidinger av tidligere publiserte artikler . De er alle utvalgt med henblikk på å utgjøre en samlet helhetlig introduksjon til et lite diskutert tema i lærerutdanningen . I bokens første kapittel får leseren en innføring i hvordan republikansk teori gradvis ble gjenoppdaget i det 20 . århundret, og hvordan man forsto at det dreide seg om en enhetlig, koherent politisk filosofi som

ikke var «liberal» . Det er en fortelling om hvordan idéhistoriske «potteskår» til slutt føyes sammen så man ser en enhetlig gjenstand (Krogh, 2010) . Gjenoppdagelsen av den republikanske tradisjonen står i en særstilling i idéhistorien fordi det er ytterst sjelden man på denne måten oppdager noe nytt, eller, mer presist, gjenoppdager noe som har vært så glemt som denne tradisjonen . Å forstå republikanismen innebærer derfor en idémessig omstilling som for mange vil være uvant, og kanskje iblant irriterende fordi det bryter med vante måter å tenke på . Men samtidig byr det på mange muligheter for å fornye demokratiundervisningen .

Det andre kapittelet, av Ole Henrik Borchgrevink Hansen, har et todelt mål: Han viser dels hvordan republikanismen og liberalismen tangerer hverandre, med likheter og ulikheter . Her er den liberale teoretikeren John Rawls et sentralt eksempel . Borchgrevink Hansen viser så hvordan republikanismen kan og bør være en del av bakgrunnsforståelsen i demokrati- og medborgerskapsundervisningen i skolen, og ha potensial til å fornye den . Samtidig pekes det her på punkter hvor republikanismen kan by på utfordringer og krever kritisk sans .

Janicke Heldal og Emil Sætra drøfter utfordringene med demokratisk medborgerskap som et tverrfaglig tema og formål i skolen . De presenterer fire ulike perspektiver på undervisning og legitimering av demokratisk medborgerskap som tverrfaglig tema, og hvordan de konkret utspiller seg i undervisningen . Dette kapittelet knytter demokratiteorien konkret til de vurderingene og valgene den enkelte lærer må gjøre i undervisningen, mellom målet om å gjøre elevene til politisk informerte velgere, gi opplæring i utøvelse av demokratisk medborgerskap, sette elevene i kontakt med politiske institusjoner eller innlemme studentene i praksiser og vaner som er grunnleggende for en demokratisk livsform . Disse fire ulike perspektivene inneholder ulikheter og spenninger og ulike demokratibegreper, hvorav også republikanismen har sin klare plass .

I bokens andre del gis noen eksempler på sentrale demokratiske kamper i norsk politisk historie, og hvordan de kan forstås og formidles klarere med kjennskap til republikanismen . I kapittelet om Grunnloven viser undertegnede hvordan diskusjonene på Eidsvoll kretset om nettopp de republikanske kjerneverdiene og politiske spørsmålene som var aktualisert av revolusjonene i Amerika og Frankrike . Frihet, myndighet, selvstendighet og uavhengighet var begreper som lå til grunn for en forståelse av Norges nasjonsdannelse, og i kapittelet søker jeg å vise hvordan både begrepet om frihet og uavhengighet sprang ut av en republikansk, ikke en liberal, forståelse .

Mona Ringvej og Merethe Roos gir i sine kapitler to ulike redegjørelser for debatten om vilkårene for politisk myndighet i Norge: Hva skulle til for å oppnå politisk stemmerett og rett til medborgerskap? Mona Ringvej viser at Marcus Thrane og den tidlige arbeiderbevegelsen var nær knyttet til idealene fra grunnlovsfedrene om myndighet og uavhengighet, men reagerte på at idealene ikke omfattet flere samfunnsborgere . Vi ser gjennom hennes gjengivelse av Marcus Thranes kamp for allmenn stemmerett at språket om frihet som uavhengighet sto helt sentralt, og at han argumenterte for at retten til myndighet og politisk deltakelse måtte utvides . Organiseringen av arbeiderforeningene hadde utvidelse av stemmeretten som et klart siktemål, og den tidlige sosialismen fremstår her i republikansk språkdrakt . Ved å være organisert kunne man vinne sin uavhengighet og myndighet, ved å skape en motmakt til makten . Ringvejs kapittel viser hvordan begrepene myndighet, selvstendighet, uavhengighet og frihet på den ene siden, og tyranni, trelldom, avhengighet og umyndighet på den andre sto helt sentralt i Thranebevegelsen – og som det fremgår av denne boken, er disse begrepene i kjernen av hva vi kan kalle «det republikanske vokabularet» . Om noen skulle innvende at Marcus Thrane var sosialist, og at republikanisme og sosialisme ikke er «det samme», stemmer det til dels – bortsett fra at sosialismen tydelig må sies å ha vært en variant av republikanismen, selv om den ikke var den eneste . Det poenget viser Merethe Roos i sin presentasjon av Ole Vig og Hartvig Nissen og deres argumentasjon for utvidelse av stemmeretten; også de la vekt på frihet som uavhengighet av vilkårlighet og at flere borgere måtte få ta del i den politiske myndigheten gjennom stemmeretten . Men de vektla opplysning og utdanning, og ikke politisk organisering, som grunnlag for uavhengigheten .

I bokens tredje del legger vi vekt på moderne utfordringer i demokratiet og hvordan et republikansk «blikk» kan få oss til å se nye sammenhenger og kjente tema i et nytt lys . Leonora Onarheim Bergsjø viser utfordringene med vår nye digitale hverdag med sosiale medier og nye former for avhengighet og umyndiggjøring som konsekvens av ny teknologi . I et originalt grep kobler Bergsjø republikansk teori om myndighet og uavhengighet med den tyske medieforskeren Paula Bleckmanns begrep om mediemyndighet . Bergsjø viser at også i norsk skole trenger vi å tenke over grunnlaget for myndighetsutvikling i møte med de nye digitale mediene . På denne måten gir hun et vesentlig bidrag til et perspektiv på digitalt medborgerskap . Karl-Fredrik Tangen gir et eksempel

fra et utdanningsområde i sterk vekst, både i Norge og internasjonalt: ledelse, økonomi og administrasjon – de såkalte «økadm»-fagene . Tangen undersøker samfunns- og medborgerskapsforståelsen som preger disse fagene, og de samfunnsmessige endringene som har forårsaket deres sterke vekst . Han viser at disse fagene kan sies å appellere sterkt til klassiske medborgerskapsdyder: Studentene skal gjennom studiene oppnå ledermyndighet, selvstendighet og beslutningsevne, altså bli frie borgere . Men samtidig er samfunnsperspektiver nærmest fraværende på pensum i disse fagene, og kunnskapen om demokrati, medborgerskapsetikk eller det nordiske arbeidslivet dekkes ikke . Et av utdanningsfeltene i sterkest vekst har altså minst demokrati og medborgerskapsundervisning på pensum . Dertil kommer et misforhold mellom studienes vekt på ledelse og realitetene studentene vil møte etter endt utdanning: Det er slett ikke nok lederjobber til alle, og svært mange vil bli underordnede medarbeidere innen blant annet salg – uten at de har lært noe om organisasjonsutviklingen og trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten som kjennetegner myndiggjøringen av lønnstakere i de nordiske land (Esping-Andersen, 1990) . Tangen påviser her et viktig problem og spenning i en stor del av det norske utdanningsfeltet, der demokrati og medborgerskapsundervisning bør økes .

Republikanismen kan bringe fram det beste i oss: offervilje og hengivenhet for fellesskapet, vilje til å yte sitt beste og plikt til å ta vare på samfunnsborgerne som ikke kan klare seg selv . Men det har vist seg i historien at republikanismen også kan bringe fram det verste i oss . Det var de mest republikansk sinnede på Eidsvoll som drev igjennom jødeparagrafen, og samene var en annen gruppe som havnet i skyggen av norske nasjonsbestrebelser . Erik S . Reinert og Anders Oskal beskriver samene som minoritet og urfolk . Forfatterne forklarer problematikken om hvordan samene og deres nomadiske kultur ikke «passet inn» i den unge norske nasjonalstaten . Her hjemme var «fremmede» etniske grupper et langt større problem enn i nabolandet Sverige; et gammelt imperium der etniske minoriteter – som de hadde hatt i Finland, Estland og Svensk Pommern – ikke ble oppfattet som så truende som samene ble det i Norge . Forfatterne legger imidlertid vekt på at de samiske idealene er de samme som republikanernes: å kjempe for uavhengighet og myndig selvstyre på egne premisser .

Samlet tror vi bidragene i denne boken gir et spennende nytt perspektiv på demokrati- og medborgerskapsdebatten i norsk skole .

Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. I internasjonal debatt om demokratisk medborgerskap er såkalt republikansk teori blitt en meget viktig retning, men den er bare i liten grad diskutert i Norge.

Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori om stat, frihet, uavhengighet og myndighet. I boka drøftes teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap her til lands. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Her diskuteres det republikanske frihetsbegrepets sterke historiske betydning i Norge, så vel som hvordan det kan anvendes i forståelsen av minoriteter eller digitalt medborgerskap.

Boka gir leseren innsikt i hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet vokser fram når det demokratiske medborgerskapet svikter.

Målgruppa for boka er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.

Redaktør Håvard Friis Nilsen er professor, dr.philos. ved Høgskolen i Østfold.

ISBN 978-82-15-04924-3