Demokrati og medborgerskap i skolen

historikere, demokratiforskere og statsvitere, men er i svært liten grad diskutert på norsk . Denne glemte tradisjonen er tema for denne boken .

Hva betyr demokrati? Hva er forskjellen på en demokratisk og en ikkedemokratisk styreform? På hvilken måte knytter demokrati seg til begreper som frihet, myndighet og rettsvesen – som blant annet omfatter retten til politisk deltakelse? Hvordan er demokratiet blitt til, og hvordan har det antatt ulike former opp gjennom historien og i Norge? Hvordan kan vi undervise studenter og elever i demokrati og medborgerskap?

Skolen har i hele etterkrigstiden satt kunnskap om demokrati sentralt . Også begrepet om medborgerskap har lenge hatt en sentral plass i norsk skole, og det betones stadig sterkere i kombinasjon med demokratiforståelse . I Fagfornyelsen er demokrati og medborgerskap innført som tverrfaglige temaer, som tas opp både i den generelle delen og i de ulike fagplanene – drøfting av demokrati og medborgerskap skal integreres i alle fag . På dette punktet er norsk skole i takt med internasjonale tendenser, hvor «citizenship education» i økende grad vektlegges i vestlige skoler (Heldal-Stray, 2010, s . 23; Europarådet EDC, 2010, OECD) . Demokrati og medborgerskap vektlegges som kjernen av skolens samfunnsoppdrag, mens tidligere politiske kamper om skolen kretset om enten enhetsskolen eller karakterkrav og måleregimer, oppsto på 00-tallet en klarere vektlegging av skolens betydning for at elevene skal bli samfunnsmedlemmer . Elevene skal lære aktivt medborgerskap, og skolen skal skape aktive medborgere: Fagplanene vektlegger betydningen av å «stimulere elever til å bli aktive medborgere», «vise aktivt medborgerskap» og at elevenes deltakelse er viktig for at demokratiet skal kunne «utvikles og vedlikeholdes» . Et slikt aktivt borgerideal innebærer alt fra å lære elevene om verdien av aktiv deltakelse i debatter til forståelsen av ulike typer samfunnsengasjement, politiske motsetninger og demokratiske prosesser . Men fagplanene sier ingenting om demokratiteori eller debattene innen politisk filosofi internasjonalt . Selv om det er åpenbart at demokrati som teori, historie og praksis har en sentral rolle i norsk skole og har hatt det i mange år, sies det lite eller ingenting i fagplanene om grensene for vår demokratiforståelse, hva vi kan kalle bruddflatene mellom de ulike perspektivene på demokrati og medborgerskap .