12
innledning
historikere, demokratiforskere og statsvitere, men er i svært liten grad diskutert på norsk. Denne glemte tradisjonen er tema for denne boken.
Demokrati og medborgerskap i skolen Hva betyr demokrati? Hva er forskjellen på en demokratisk og en ikke- demokratisk styreform? På hvilken måte knytter demokrati seg til begreper som frihet, myndighet og rettsvesen – som blant annet omfatter retten til politisk deltakelse? Hvordan er demokratiet blitt til, og hvordan har det antatt ulike former opp gjennom historien og i Norge? Hvordan kan vi undervise studenter og elever i demokrati og medborgerskap? Skolen har i hele etterkrigstiden satt kunnskap om demokrati sentralt. Også begrepet om medborgerskap har lenge hatt en sentral plass i norsk skole, og det betones stadig sterkere i kombinasjon med demokratiforståelse. I Fagfornyelsen er demokrati og medborgerskap innført som tverrfaglige temaer, som tas opp både i den generelle delen og i de ulike fagplanene – drøfting av demokrati og medborgerskap skal integreres i alle fag. På dette punktet er norsk skole i takt med internasjonale tendenser, hvor «citizenship education» i økende grad vektlegges i vestlige skoler (Heldal-Stray, 2010, s. 23; Europarådet EDC, 2010, OECD). Demokrati og medborgerskap vektlegges som kjernen av skolens samfunnsoppdrag, mens tidligere politiske kamper om skolen kretset om enten enhets skolen eller karakterkrav og måleregimer, oppsto på 00-tallet en klarere vektlegging av skolens betydning for at elevene skal bli samfunnsmedlemmer. Elevene skal lære aktivt medborgerskap, og skolen skal skape aktive medborgere: Fagplanene vektlegger betydningen av å «stimulere elever til å bli aktive medborgere», «vise aktivt medborgerskap» og at elevenes deltakelse er viktig for at demokratiet skal kunne «utvikles og vedlikeholdes». Et slikt aktivt borgerideal innebærer alt fra å lære elevene om verdien av aktiv deltakelse i debatter til forståelsen av ulike typer samfunnsengasjement, politiske motsetninger og demokratiske prosesser. Men fagplanene sier ingenting om demokratiteori eller debattene innen politisk filosofi internasjonalt. Selv om det er åpenbart at demokrati som teori, historie og praksis har en sentral rolle i norsk skole og har hatt det i mange år, sies det lite eller ingenting i fagplanene om grensene for vår demokratiforståelse, hva vi kan kalle bruddflatene mellom de ulike perspektivene på demokrati og medborgerskap.
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 12
21.12.2021 11:56
