Bokens tredeling

Demokratiteori og demokratihistorie er to enorme forskningsfelt verden over, og den lille revolusjonen på feltet som kort ble nevnt i innledningen, er et godt eksempel på en debatt som ikke har nådd den norske skolen, selv om den er helt fundamental i debatten om medborgerskap (Skinner & Stråth, 2003; Skinner & van Gelderen 2013; Niederberger & Shink, 2015; Pettit, 2014) . Det dreier seg om avdekkingen av en gammel og klassisk politisk tenkning om stat, folk og politisk frihet, der frihet defineres som «fravær av dominans» snarere enn liberalismens «fravær av innblanding» (Pettit, 1997; Skinner, 1998) . Fordi gjenoppdagelsen av den såkalte republikanske teorien er så lite vektlagt i norsk skolesammenheng, er det den som vi legger vekt på i denne boken . Begrepet om «republikanisme» kan være forvirrende fordi de fleste av oss tenker at det handler om motstand mot kongedømmet, men det er ikke det som menes i denne sammenhengen . Det dreier seg om en forståelse av politikkens grunnkategorier: stat, folk, individ og samfunn; hva som gjør et individ eller en stat fri, hva som er grunnlaget for et godt samfunn, og hvordan borgerne i et samfunn bør delta aktivt i en demokratisk samfunnsbygging . Begrepet «demokrati» er som kjent hentet fra gresk, der demos betyr folk og kratein styre . I politisk historie har imidlertid også begrepet republikk i mange sammenhenger nærmest vært et synonym for demokrati fordi det betegner «res publica», folkets område, folkets anliggender, de felles ting, eller rett og slett «staten» uten monarkisk overherredømme; det er altså snakk om en styreform som institusjonaliserer folkesuvereniteten .

Vi ønsker å formidle betydningen av republikansk teori for undervisning i demokrati og medborgerskap på tre måter: For det første ønsker vi å gi en tydelig introduksjon til den svært innflytelsesrike republikanske tradisjonen i demokratiforskningen og historieforskningen fordi den så lenge har vært nærmest oversett i Norge, men er helt sentral i spørsmål om nettopp forståelsen av demokrati og medborgerskap som historiske og politiske begreper . Den republikanske tradisjonen er også sentral fordi man raskt forstår at den har hatt særlig stor innflytelse nettopp i Norge, i en nærmest ubrutt linje fra 1814-Grunnloven over Wergeland til Bjørnson, parlamentarismen og moderne partidannelse . Dette er ennå i liten grad påaktet . Blant bøker som er utkommet på skolefeltet på norsk, ser vi gjerne

fremstillinger av politiske teorier som liberalisme, libertarianisme, kommunitarisme, men i langt mindre grad republikanisme, og i den grad det formidles, er det ofte preget av misforståelser1 . En misforståelse som gjør seg gjeldende i norske bøker for lærerutdanningen, er at republikanismen dreier seg om en tradisjon for hva filosofen Isaiah Berlin kalte «positiv frihet» . 2 Dette stemmer ikke . Berlin skilte mellom positiv og negativ frihet, der negativ frihet er frihet «fra» noe (tvang, undertrykkelse, etc), men positiv frihet er frihet «til» noe (å skape en bedre verden, et bedre samfunn, etc) (Berlin, 1958) . Berlin påpekte at positiv frihet som politisk prosjekt ofte kunne medføre statlig eller kollektiv inngripen i individets frihet til fordel for et høyere mål, og ifølge ham var «positiv frihet» dermed et potensielt farlig mål, forbundet med autoritære stater . Han erklærte: «Det er denne ‘positive’ forståelsen av frihet: ikke frihet fra, men frihet til – som for tilhengerne av den ‘negative’ forståelsen iblant innebærer lite annet enn en forførerisk forkledning for brutalt tyranni» (Berlin, 1958) . Etter Berlins essay er «positiv frihet» blitt en belastet størrelse . Når en innføringsbok for lærerutdanningen hevder at republikanismen er et eksempel på slik «positiv frihet» (Solhaug 2021, 36–37), må det påpekes at dette ikke er korrekt . Definisjonen på det republikanske frihetsbegrepet er «å være uavhengig av vilkårlig makt», noe som innebærer at man ikke er utsatt for vilkårlig dominans av noe slag – det er dermed et negativt frihetsbegrep i Isaiah Berlins forstand (Skinner 2009, Pettit 2014) .

Men det er også grunner til å være kritisk til Berlins begrepspar – og en av dem som har kritisert skillet mellom positiv og negativ frihet meget grundig, er Quentin Skinner . I sin tiltredelsesforelesning som Regius professor ved University of Cambridge valgte han nettopp Berlins to frihetsbegrep som utgangspunkt for en presentasjon av den eldre, republikanske frihetstradisjonen . 3 Skinner påpekte at Berlins begrepspar er lite gjennomtenkt: Man kan ikke skille mellom frihet til og frihet fra på den måten Berlin gjør, fordi enhver frihet alltid innebærer et element av begge deler . Er man fri til å forlate rommet, er man også fri fra å måtte bli . Er man fri til å stemme

1 En vanlig misforståelse som formidles i i flere norske bøker for lærerutdanningene, er at republikanismen dreier seg om en tradisjon for hva Isaiah Berlin kalte «positiv frihet», noe som ikke er korrekt . 2 Se for eksempel Trond Solhaug (2021), Skolen i demokratiet. Demokratiet i skolen, Oslo: Universitetsforlaget, s .36—37 . 3 Skinners tiltredelsesforelesning ble utgitt på Cambridge University Press under tittelen Liberty before Liberalism, og er utgitt på norsk under tittelen «Et tredje begrep om frihet» i bøkene Quentin Skinner (2009), Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet, Oslo: Res Publica, og i antologien Håvard Friis Nilsen og Helge Jordheim (2014), Politisk frihet, Oslo: Res Publica .