innledning
13
Demokratiteori og demokratihistorie er to enorme forskningsfelt verden over, og den lille revolusjonen på feltet som kort ble nevnt i innledningen, er et godt eksempel på en debatt som ikke har nådd den norske skolen, selv om den er helt fundamental i debatten om medborgerskap (Skinner & Stråth, 2003; Skinner & van Gelderen 2013; Niederberger & Shink, 2015; Pettit, 2014). Det dreier seg om avdekkingen av en gammel og klassisk politisk tenkning om stat, folk og politisk frihet, der frihet defineres som «fravær av dominans» snarere enn liberalismens «fravær av innblanding» (Pettit, 1997; Skinner, 1998). Fordi gjenoppdagelsen av den såkalte republikanske teorien er så lite vektlagt i norsk skolesammenheng, er det den som vi legger vekt på i denne boken. Begrepet om «republikanisme» kan være forvirrende fordi de fleste av oss tenker at det handler om motstand mot kongedømmet, men det er ikke det som menes i denne sammenhengen. Det dreier seg om en forståelse av politikkens grunnkategorier: stat, folk, individ og samfunn; hva som gjør et individ eller en stat fri, hva som er grunnlaget for et godt samfunn, og hvordan borgerne i et samfunn bør delta aktivt i en demokratisk samfunnsbygging. Begrepet «demokrati» er som kjent hentet fra gresk, der demos betyr folk og kratein styre. I politisk historie har imidlertid også begrepet republikk i mange sammenhenger nærmest vært et synonym for demokrati fordi det betegner «res publica», folkets område, folkets anliggender, de felles ting, eller rett og slett «staten» uten monarkisk overherredømme; det er altså snakk om en styreform som institusjonaliserer folkesuvereniteten.
Bokens tredeling Vi ønsker å formidle betydningen av republikansk teori for undervisning i demokrati og medborgerskap på tre måter: For det første ønsker vi å gi en tydelig introduksjon til den svært innflytelsesrike republikanske tradisjonen i demokratiforskningen og historieforskningen fordi den så lenge har vært nærmest oversett i Norge, men er helt sentral i spørsmål om nettopp forståelsen av demokrati og medborgerskap som historiske og politiske begreper. Den republikanske tradisjonen er også sentral fordi man raskt forstår at den har hatt særlig stor innflytelse nettopp i Norge, i en nærmest ubrutt linje fra 1814-Grunnloven over Wergeland til Bjørnson, parlamentarismen og moderne partidannelse. Dette er ennå i liten grad påaktet. Blant bøker som er utkommet på skolefeltet på norsk, ser vi gjerne
9788215049243_Nilsen_Myndig medborgerskap.indd 13
21.12.2021 11:56
