Økologiske perspektiver på kvalitet

intensjoner samt kvalitet ved barnehagelærernes og det øvrige personalets arbeid med barna. Kvalitet er et komplekst og mangefasettert begrep. Da vi skulle studere kvalitet i barnehagenes pedagogiske praksiser, ble også kulturen som danner rammene for personalets pedagogiske arbeid og barns utvikling og læring, sentrale. Barnehagen er en del av utdanningsløpet og bygger på et helhetlig læringssyn forankret i den nordiske sosialpedagogiske tradisjonen (Einarsdottir, Emilson, Johansson, Purola, & Broström, 2015).

Evaluering av kvalitet er ofte knyttet til visse formål og kriterier. Rammeplan for barnehagen og lov om barnehager har vært sentrale rammer for denne studien (Utdanningsdirektoratet, 2017). Vi har videre studert kvalitet basert på et økologisk rammeverk med teoretiske perspektiver som bygger på Bronfenbrenners økologiske teori (Bronfenbrenner, 1979; Bronfenbrenner & Morris, 2006). Et økologisk perspektiv på kvalitet baseres på at kvalitet formes og utvikles i samhandling mellom mennesker og mellom mennesker og objekter. Ifølge dette perspektivet har normer, verdier, tradisjoner, kulturelle egenarter og samfunnets historie betydning for kvalitet – og for denne studien. De økologiske systemene omfatter ifølge Bronfenbrenner (1979) mikrosystemet (familien og barnehagen), mesosystemet (sammenheng hjem–barnehage), eksosystemet (eiernivå: kommunalt eller privat eierskap), makrosystemet (samfunnets økonomiske og sosiale politikk, kultur) og kronosystemene (tid). Alle, både barn, personale, foreldre og eiere, virker gjensidig inn på forholdene i barnehagen.

Det mest sentrale ved et økologisk perspektiv på kvalitet er at kvalitet formes og utvikles i samhandling mellom mennesker, og mennesker og objekter. Studier understreker at kvaliteten på personalets utdanning, inklusive deres kunnskaper om hvordan de skal tilby høy pedagogisk kvalitet i aktiviteter og interaksjoner, er det som bidrar til å fremme barns utvikling, det vil si prosesskvalitet og ikke primært strukturkvalitet (Howard et al., 2018; Neuman & Cunningham, 2009). Dette er forhold som er knyttet til i hvilken grad personalet baserer sitt samspill med barna på barnas interesser og behov, og om de arbeider for å inkludere alle barn i barnehagens aktiviteter. Barnehagepersonalets kommunikasjon med barna om aktiviteter

og tilgjengelig materiell, samt interaksjoner mellom barna, er vektlagt som sentrale egenskaper ved kvalitative prosesser (Slot, Leseman, Verhagen & Mulder, 2015). I GoBaN-studien var vi opptatt av sammenhengen mellom det personalet mener er viktig, hva de mener at de vektlegger, og hva vi har observert at de gjør.

Da vi skulle studere kvalitet i barnehagen, var det spesielt tre områder vi satte søkelys på, basert på Bronfenbrenners (1979) teori. Det første dreier seg om de rammer samfunnet legger for barnehagens virksomhet, det vil si makrosystemene. Innholdet i den nasjonale rammeplanen for barnehagen, som sammen med eieres lokale planer (eksonivå) ble tolket som sentrale forutsetninger for barnehagenes virksomhet. Makro- og eksosystemene kan komme til uttrykk i hvordan barnehagepersonalet formulerer sine intensjoner og verdier. Vi undersøkte hvordan personalet fortolket og arbeidet med de rammer samfunnet har trukket opp for barnehagen. Vi undersøkte hvilke krav og oppgaver barnehagens ledere mente de er pålagt av samfunnet, og hvilke forventninger de opplevde at samfunnet kommuniserer til barnehagene.

Mikrosystemet barnehage er det andre området hvor forhold i en barnehagekontekst i hovedsak er tilknyttet personalet (styrere, pedagogiske ledere, pedagogiske medarbeidere), barn og foreldre. Bronfenbrenner definerer mikrosystemet som «et mønster av aktiviteter, roller og mellommenneskelige relasjoner som individet opplever i en gitt setting med dets spesielle fysiske og materielle egenskaper» (1979, s. 22). I denne kvalitative studien var fokus på mikrosystemet, det vil si på en avdeling eller base i hver av de syv barnehagene med barn i alderen 3–5 år. Vi satte søkelys på samspill mellom personalet og barna og mellom barna, og studerte barnehageavdelingen som arena for danning, lek, læring og omsorg. Grunnlaget for å undersøke hvordan barnas perspektiver ble ivaretatt, ble studert gjennom observasjon av personalets samhandling med barna, om de hadde felles oppmerksomhet rettet mot felles innhold. I tillegg har vi intervjuet styrer, pedagogisk leder (barnehagelærer) og pedagogiske medarbeidere om hva de legger vekt på i arbeidet med barna.

Vi fokuserte i denne kvalitative studien særlig på hvordan barnehagelærere og pedagogiske medarbeidere samspilte med barna, og om innhold og tilrettelegging av fysisk miljø bidro til at alle barn ble invitert til å delta og oppleve fellesskap i barnegruppen. Videre undersøkte vi hvordan ulike