
1 minute read
Barnehagelæreren som profesjonsutøver
sentrale egenskaper ved prosesskvalitet. Dette peker mot en barnehagehverdag med høy kvalitet på relasjonene barna imellom og mellom barn og ansatte, og mot en barnehagehverdag som stiller store krav til barnehagelærerens kompetanse på ulike plan i hverdagssamspillet. Kvaliteten på selve samspillet er én side av saken, men kvaliteten på det pedagogiske innholdet i barnehagen fordrer kunnskapsrike og engasjerte barnehagelærere som er aktivt deltakende i barnehagehverdagen. Barnehagelæreren må ut ifra dette være tett på barna.
Forskningsresultatene til forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBan-prosjektet) (Alvestad et al., 2019; Barnehage.no, 2019) viser at en god barnehage er kjennetegnet av høy kompetanse og profesjonell entusiasme, gode barnehager har høy voksen–barn-tetthet og tilstedeværende pedagoger. De gode barnehagene er de barnehagene hvor det er nærhet mellom ansatte og barn i hverdagen. I GoBan-prosjektet påpekes det at mange barnehager har en vei å gå for å utvikle kvaliteten. Forskningsresultatene fra GoBan blir svært relevante for innholdet i boka Barnehagelæreren og barna. De ulike forfatterne vil med sine kapitler skrive frem nettopp betydningen av ansatte som er tett på barna og tilstedeværende i det daglige samspillet. Når GoBan-prosjektets resultater påpeker at mange barnehager har en vei å gå for å utvikle kvaliteten på flere områder (som for eksempel å sikre at alle barn blir inkludert i lek og samspill, synliggjøring av kulturelt mangfold, og gode språklige samspill), vil innholdet i denne boka peke på mulige veier å gå. Og ikke minst vise betydningen av ulik kompetanse i barnehagens hverdagssamspill. Forfatterne vil skrive frem betydningen av tilstedeværende og engasjerte barnehagelærere som har mye å by på i hverdagen.
Barnehagelærerrollen er en profesjonsrolle formet ut ifra eksterne forventninger i lovverket, og da først og fremst barnehageloven (2021) og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) samt miljørettet helsevern for barnehage og skole (2014) og ulike forskrifter til barnehageloven. De formelle forutsetningene (Gunnestad, 2018) for barnehagen setter noen rammer, som barnehagelæreren må tolke sin yrkesutøvelse inn i. I denne sammenhengen velger jeg å trekke frem betydningen av at en profesjon står i relasjon til samfunnet. Via barnehagelov og tidligere påpekt rammeverk for barnehagehverdagen gis barnehagelæreren en spesifikk tillit, og ressurser, til å utøve profesjonens oppgaver. Med andre ord skal barnehagelæreren forvalte et samfunnsmandat, og da med utgangspunkt i sin faglige kunnskap og etiske verdier (Hennum & Østrem, 2016). Samfunnsmandatet som står omtalt i