
2 minute read
En kvalitativ god barnehagehverdag
boka å understreke hvor sammensatt en barnehagelærers kunnskap og kompetanse må være for å ta valg i en uoversiktlig og sammensatt hverdag. I sum vil kapitlene bidra til å vise betydningen av den enkelte barnehagelærer i samspill med barna, og den viktige ressursen den enkelte utgjør i egen yrkesutøvelse.
I de daglige møtene mellom barnehagelærer og barn, både individuelt og i grupper, må den enkelte barnehagelærer ta mange ulike valg for handling. Vi kan si at barnehagelæreren handler med utgangspunkt i erfarte opplevelser og stopper opp og tar valg i hverdagen basert på egen kunnskap og erfaringer (Schön, 2001). De erfaringene den enkelte barnehagelæreren har med seg, er med og former den enkeltes handlinger. Om man opplever at handlingen hadde positive konsekvenser, er dette en handling som mest trolig blir med videre i yrkesrollen. Men om barnehagelæreren opplever at konsekvensen av en handling ikke blir så positiv, vil han/ hun mest trolig handle annerledes neste gang en lignende hendelse oppstår. For å ta de riktige valgene for handling må barnehagelæreren ha grunnleggende kunnskap om barn og barndom, ha relevant erfaringskunnskap og ha etiske begrunnelser for valg (Lauvås & Handal, 2014). I et slikt arbeid vil det være essensielt for barnehagelæreren å reflektere over handling i møte med barna: På hvilken måte kan jeg være den best mulige barnehagelæreren i møte med de ulike barna? Hvordan den enkelte kan være best mulig, handler i stor grad om kvaliteten på barnehagen, og det å arbeide med egen kompetanse handler også om å arbeide med barnehagens kvalitet, jf. understrekingen av personalet som barnehagens viktigste ressurs.
Kvalitet i barnehagen henger tett sammen med hvem som arbeider i barnehagen, og er nær knyttet opp mot «… prioriteringer, valg og handlinger som personalet tar i hverdagen» (Tungland, 2021, s. 45). Den didaktiske kompetansen for å planlegge den pedagogiske hverdagen er en forutsetning for en barnehagehverdag som er i samsvar med samfunnsmandatet. Men en barnehagehverdag er også full av spontane hendelser som gjør at ikke alt kan planlegges, noe som viser at en annen viktig kompetanse i barnehagelærerens yrkesrolle er å ta reflekterte valg for handling til det beste for barna. Her vil fokuset være å skrive frem barnehagelærerens arbeid for å fremme barns omsorg, lek, læring og danning. Slik vil teksten knyttes tett opp mot en kvalitetsforståelse som handler om det erfarte hverdagslivet. Dette kan kalles prosesskvalitet, noe som kan sees ved å ha søkelys på barns deltakelse og ikke minst muligheter for deltakelse i hverdagen sin. Ifølge Alvestad og Gjems (2021) vil barnehagepersonalets kommunikasjon med barna og samspill mellom barn være