Introduksjon

Her kommer en kort presentasjon av hva du kan lese om i de ulike kapitlene. Alle kapitlene avsluttes med noen refleksjonsoppgaver i tilknytning til stoffet som er presentert.

Det første kapitlet er en presentasjon av tankene bak boka Barnehagelæreren og barna. I kapittel 1, En god barnehagelærer i møte med barn, skrives betydningen av barnehagelæreren frem. Understrekingen av den ansatte som barnehagens viktigste ressurs for kvalitativt gode barnehagehverdager vektlegges. Kapitlets hovedfokus er å vise hvor viktig barnehagelæreren er for en barnehage til det beste for barn, noe som er et grunnlag for resten av boka. Kapitlet er skrevet av Mona Halsaunet Frønes.

Pedagogisk grunnsyn er et begrep barnehagelærerne møter i utdannelsen sin. I kapittel 2 vil dere få lese om hvordan pedagogisk grunnsyn kan forstås, og verdien av å arbeide bevisst med å bli kjent med eget grunnsyn. I teksten vil betydningen av å ha et grunnsyn i bevegelse bli understreket. Et pedagogisk grunnsyn skal aldri være ferdig formet, men det må være i utvikling og endring gjennom hele yrkeslivet som barnehagelærer. I kapitlet Pedagogisk grunnsyn som fundament i barnehagelærerrollen vil to studenters arbeid med eget grunnsyn presenteres og gi et lite innblikk i hvordan et arbeid for å bevisstgjøres seg eget pedagogisk grunnsyn kan gjennomføres. Kapitlet er skrevet av Mona Halsaunet Frønes.

Kapittel 3 omhandler betydningen av barnehagelærerens sensitivitet overfor barns signaler og viser hvordan voksen/barn-samspillet og den profesjonelle omsorgen i barnehagen påvirkes av personalets relasjoner til det enkelte barn. Tematikken belyses av observasjonseksempler og intervju med barnehageansatte, og kapitlet Profesjonell nærhet og omsorg i barnehagen peker på personalets etiske forpliktelse til bevisst å etablere og opprettholde gode relasjoner til alle barn, for dermed å styrke kvaliteten i den profesjonelle omsorgen. Kapitlet er skrevet av Maria Selmer-Olsen.

Kapitlet Barnehagelærer – en brobygger mellom alle barn fokuserer på inkludering, lek, fellesskap og samarbeid. Temaer som drøftes, er blant annet: Hvem er alle barn? Og inkluderes alle barn i lek? Barnehagelærerens utfordringer når barn ekskluderes fra lek, og om rollen som brobygger vil også bli belyst. Det å bruke egne livserfaringer

(egen ryggsekk) og ta en tydelig rolle som samarbeidspartner i laget rundt barnet og familien vil fremheves, samt betydningen av å være bevisst på egne holdninger og respekt for at barn er forskjellige. Gjennom praktiske eksempler fra barnehagehverdagen inviteres leseren til å åpne opp for egne refleksjoner og assosiasjoner. Kapitlet er skrevet av Bodil Mørland.

Den sosiale leken har stor betydning for barns trivsel, helhetlige utvikling og identitetsdanning, og det å bli utestengt fra lekens fellesskap har derfor mange implikasjoner for barn. I kapittel 5 kan du lese om hvordan mobbing og utestenging fra lek kan oppstå gjennom den frie lekens sosiale kompleksitet når tilhørighet ikke er gitt, og hvordan du som barnehagelærer kan jobbe for å fremme inkludering i lekens fellesskap. Kapitlet Den frie leken, for alle barns beste? er skrevet av Kari Nergaard.

I kapittel 6 kan du lese om tilrettelegging i en barnehagehverdag for at barna får utvikle språket sitt. Sentralt er at barna kan inngå i ulike språklige aktiviteter, inkludert ulike former for lek. Hoveddelen av kapitlet omhandler hvordan barnehagelæreren kan legge til rette for kvalitet i språklige samhandlingsmønster med barn, og verdien av samtaler, tilstedeværelse og tilgang til variert barnelitteratur. Kapitlet tar opp hvordan barnehagelæreren kan støtte barna i utviklingen av ulike sider ved språket. Kapitlet Systematisk språkarbeid er skrevet av Cecilie D. Fodstad.

I noen tilfeller i barnehagehverdagen må det legges til rette for multisensorisk språkutvikling i barnehagen. Kapittel 7, Kroppslig utfoldelse og språklæring, vil vise betydningen av dette. Barnehagelæreren som samspillspartner er sentral når barna skal utvikle et godt språk, og må legge til rette for situasjoner der språk og sansestimulering går hånd i hånd. Selv om det ikke kan settes likhetstegn mellom kroppslig utvikling og språkinnlæring, er det grunn til å tro at barns fysiske og sansemotoriske utvikling kan ha betydning for deres språkutvikling. Kapitlet er skrevet av Anne Berg.

Kapittel 8, Den interkulturelle barnehagelæreren, handler om møtet med en mangfoldig barnehagehverdag. I møte med barn, foreldre og ansatte må barnehagelæreren være bevisst på hvem en selv er, og hvordan egne holdninger og væremåter er preget av egen kultur. Samtidig forventes det at andre møtes med åpenhet og nysgjerrighet. Som barnehagelærer har du ansvar for å bygge broer og lage gode fellesskap med plass for forskjellighet. Kapitlet er skrevet av Marianne Schram.

I 2020 var 19 % av barn i norske barnehager minoritetsspråklige, i den betydning at begge foreldrene har et annet morsmål enn samisk, norsk og engelsk. I kapittel 9 vektlegges det hvordan barnehageansatte kan skape utviklende språkmiljø for alle de flerspråklige barna. For å utvikle vokabularet sitt trenger barn å interagere i varierte språklige situasjoner sammen med både voksne og barn. Kapitlet gir en innsikt i barns flerspråklige utvikling og hvordan barnehagelæreren på ulike måter kan bidra til at barna blir aktive deltagere i språklig samspill, også når du og barnet

ikke deler språk. Kapitlet Språkarbeid i barnehagen når barna er flerspråklige er skrevet av Cecilie D. Fodstad.

I kapittel 10, Barnehagelæreres respekt for barns gruppefellesskap, vil du få lese om verdien av barnefellesskap for barna, og om hvordan barnehagelærere kan respektere disse fellesskapene. Mening skapes gjennom preferanser og konflikter i barns fellesskap. Gjennom tema som barns tilhørighet til hverandre, barns ledelse av andre barn, barns skaping av samhold ved å lure voksne og gjennom konflikter mellom barnegrupper drøftes betydningen av respektfull voksenstøtte. Et kompetansebegrep som rommer relasjoner på gruppenivå, vil kunne være egnet for institusjonen barnehage, fordi det kan ivareta både hensynet til individet og hensynet til fellesskapet på samme tid. Gjennom dette kan barns sosiale kompetanse, eller relasjonskompetanse, utvides til å gjelde overfor flere mennesker og livet deres i samfunnets institusjoner ikke bare her og nå, men også senere i livet. Kapitlet er skrevet av Marit Kanstad.

I det siste kapitlet, kapittel 11, vil du få lese om hvordan barnehagelærere kan og bør vektlegge sine lederskap for grupper av barn. Samtidig som barnehagelærere ivaretar samspill med enkeltbarn, kan de også bevisst lede barnefellesskapet slik at det blir meningsfullt for barna. Å utøve relasjonskompetanse for noen barn kan gi medlæring for andre. Å støtte barns kroppslige fellesopplevelser kan styrke barns fellesskap. Å se materielle forhold i aktørperspektiv kan være en støtte for barnehagelærernes pedagogiske ledelse. Å skape fellessamtaler i større grupper kan gi barna opplevelser av fellesskap. Å slippe noe kontroll ved å la barn være medskapere kan også være en måte å lede på. Analyser og drøftinger rundt disse eksemplene viser at bevisst ledelse av barnegrupper bør være et pedagogisk mål. Kapitlet Barnehagelærere som ledere for barnegrupper er skrevet av Marit Kanstad.

Vi håper at du ved å lese denne boka vil bli inspirert til å bli en enda bedre barnehagelærer enn du allerede er. Du har stor betydning som inspirator og motivator, både for barna og for dine medarbeidere. Tenk gjennom hvem du vil være i utøvelsen av yrket ditt, og arbeid for å realisere den beste versjonen av deg selv. Barn fortjener at barnehagelærerne de møter i hverdagen sin, er så gode som mulig, noe som krever engasjerte barnehagelærere som er motivert for å skape gode barnehagehverdager til det beste for barn.