Forord

Inspirasjonen til å skrive denne boken oppsto i 2009 gjennom mitt forsknings- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hovedtyngden av FoU-prosjektet var knyttet til tre ulike barnehager på Østlandet. Barnehagene representerte ulike størrelser og ulike organiseringsformer. Ett feltarbeid fant sted i en avdelingsorganisert mellomstor barnehage med over 100 barn fordelt på ti avdelinger, der 45 barn var i alderen opp til tre år. Mitt andre feltarbeid fant sted i en mindre aktivitets- og soneorganisert barnehage med litt under 100 barn i fleksible grupper, både aldershomogene og aldersblandede barnegrupper. Min tredje feltarena var en stor baseorganisert barnehage med barnegrupper organisert i flere mindre baser. Jeg konsentrerte feltarbeidet om en base med 36 barn opp til tre år. I barnehagene nedtegnet jeg blant annet hendelser med småbarns utforskning og lek. Iblant var observasjonene løpende, og lekende samspill ble beskrevet der og da. Som oftest noterte jeg ned mine observasjoner av hendelser og opplevelser etter at de hadde funnet sted, når jeg kunne trekke meg tilbake fra den aktuelle situasjonen. Denne dokumentasjonen tok form som praksisfortellinger. Praksisfortellingene ble igjen brukt i dialoger og refleksjonssamtaler med personalet i barnehagene, og flere av fortellingene anvendes i denne boken. I tillegg til nedtegnelser av hendelser, dokumentert som praksisfortellinger, tok jeg fotografier av materiell og innredninger i omgivelsene som jeg oppfattet som betydningsfulle, knyttet til barnas lekende samspill. Jeg leste dokumenter i barnehagene, som årsplaner, andre didaktiske planer og ulike former for dokumentasjon som kunne knyttes til forståelser for lekens plass og betydning i barnehagenes hverdag og pedagogiske arbeid. En stor takk til alle barna i barnehagene

jeg fikk besøke, og til foreldrene som på barnas vegne ga meg tillatelse til å undersøke barnas lek og være del av deres barnehagehverdag. Takk til personalet i barnehagene, som ga meg tilgang til sine arbeidsplasser og åpnet for mitt feltarbeid.

Deler av FoU-arbeidet har også vært knyttet til tidligere førskolelærerstudenters tverrfaglige prosjektarbeid, «Lek, kultur og hverdagsaktiviteter – barn som kulturskapere», på enheten småbarnspedagogikk, fordypning og videreutdanning fra 2009 til 2013. Data er samlet inn gjennom refleksjonssamtaler med studenter ved HiOA, observasjoner av studentenes arbeid med skaping av estetiske opplevelser for små barn samt skriftlige refleksjonsnotater fra til sammen ca. 360 studenter gjennom fire år. En stor takk til studentene på småbarnspedagogikk, som har gitt meg tilgang til sine refleksjoner og opplevelser.

At forlagsredaktør Laila likte min bokidé, ga meg mot til å skrive ideen ut og la den ta form og utvikle seg til det resultatet den ble i 2014. Lailas interesse, alle kommentarer og spørsmål var viktige for meg i denne skriveprosessen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg nå, syv år etter, fikk fortsette skrivingen og revidere boken. Det kjennes som en ny sjanse og en mulighet til å reflektere videre over barns samspill og lek, barndom og barnehagelivet. Mye har skjedd på barnehagefeltet de siste syv årene, som også har innvirkning på tematikk som ble belyst i førsteutgaven av denne boken. I denne andre utgaven har jeg endret på avsnitt og tematikk som ikke er like relevant lenger. Jeg trekker også inn relevant forskning fra de siste årene som er aktuell for små barns lek og samspill og livet i barnehagen. Tusen takk for denne sjansen, Laila!

Takk, kjære familie, som alltid støtter og holder ut med meg, selv om jeg iblant «forsvinner» ned i bøker, papirer og pc. Takk, kjære nære, Axel, Rebekka, Marie, Nicolai og Marthe, for alltid å minne om og bringe inn det lekende i mitt liv og våre opplevelser. Gjett hvor glad jeg er i dere! Takk også til mine foreldre, storfamilien, venner og kolleger som på så mange måter har betydning for meg og skrivingen, både den gang for syv år siden og nå – en stor takk til alle! En særlig takk til min kjære venn og kollega Bente for alle de gode samtalene vi hadde den gang, og Ninja for lesing og gode innspill, og til tikA teater-damene som alltid deler, inspirerer og leker med. Illustrasjonen på forsiden av boken er laget ut fra en blyanttegning fra

et av mine barn, Marie, som hun laget da hun var fem år. Jeg er så heldig å ha fått låne dette uttrykket til begge utgavene av denne boken. Tusen takk for lånet, Marie!

Alle fotografier i boken er tatt av undertegnede.

Alle engelske og tyske sitater er også oversatt til norsk av meg selv.

Kristin Danielsen Wolf

Mai 2021