Forord

Denne bokas tittel har et underliggende spørsmål i seg: Hva slags mening gir skolen i dag? Å gi seg i kast med dette spørsmålet kan kjennes som en svimlende oppgave. Og hvordan skal vi ramme spørsmålet inn? Skal vi velge å se skole og utdanning i et historisk, filosofisk, pedagogisk, sosiologisk eller psykologisk lys? Denne boka rommer flere av disse synsvinklene. For folk med mange år bak seg i skolen kjennes nok disse lagene i spørsmålet – både når de behandles hver for seg, og når de kombineres – som unødvendige eller sågar forvirrende. Skolen er jo bare der. Denne selvfølgeligheten ligger dessuten under som et delvis skjult premiss når fem–seksåringer blir bedt om å svare på spørsmål som dette: «Gleder du deg til å begynne på skolen?»

Vår inspirasjonskildeskilde til å sette sammen denne antologien er Nils Christies bok Hvis skolen ikke fantes fra 1971. Når vi blar oss gjennom denne boka, finner vi snart ut at ordet mening også har hatt en sentral betydning for ham. Et sted viser han til betydningen av at samfunnsmessige og teknologiske endringer kan gi skolegangen en ny mening. Eksemplet han bruker, tar utgangspunkt i utbyggingen av jernbanenettet i en fransk region ved forrige århundreskifte. For mange unge innbyggere førte dette til at skolekunnskapene fikk en ny og utvidet verdi og ble knyttet til en mer kompleks virkelighet på en annerledes måte enn tidligere. Christie beskriver det slik: «Det lukkede system ble sprengt. Da fikk skolen sin mening» (s. 13). I en annen del av teksten peker han på at det å bryte med skolens normer kan oppleves som meningsfullt ved at disse handlingene «symboliserer hvilken side man befinner seg på i den evige kamp mot myndighetspersoner» (s. 114). Viktigst for ham var det nok likevel å se

de konstruktive mulighetene som skolen kan skape når elevene utfører noe sammen som kjennes betydningsfullt (s. 122):

I det samfunnet som er blitt vårt, er det et hovedproblem å skaffe barn oppgaver med mening, oppgaver som de kunne mestre, og som det samtidig var selvinnlysende at de måtte mestre.

Som redaktører ønsker vi at denne boka skal være med på å danne et godt grunnlag for en nødvendig og faglig mangesidig debatt om hva skolen er i dag – og hva den bør kunne bli. For å få dette til har vi samlet et lag av sakprosaskribenter med bakgrunn fra fagområder som filosofi, sosiologi, idehistorie, naturvitenskap, pedagogikk, teologi og psykologi. Blant forfatterne er det i tillegg et verdifullt tidsmessig spenn fra den som i sin tid anmeldte Christies bok da den kom ut, til de to som sto bak den viktige beslutningen å sørge for at Christies tanker om skole og utdanning ble tilgjengelige på engelsk.

Velkommen som lesere av en bok som vi håper har kraft i seg både til å provosere og utfordre – og til å glede og stimulere!