Innledning

Willy Aagre og Espen Schaanning

Da Nils Christie utga sin bok Hvis skolen ikke fantes i 1971, vakte det en oppmerksomhet som var langt større enn det andre norske samtidige sakprosaforfattere kunne håpe på. Dette var desto mer oppsiktsvekkende siden forfatteren kom fra et helt annet fagfelt enn det pedagogiske. Han hadde riktignok gjennom flere år vært en markant stemme innen sosiologien og kriminologien, men denne utgivelsen var hans første utdanningssosiologiske verk. Det skulle også vise seg å bli hans eneste. Til gjengjeld traff den en nerve i sin samtid. I løpet av sine første år på markedet ble boka utgitt på flere språk, både svensk, tysk og bulgarsk. Den engelskspråklige utgivelsen If schools didn’t exist, på MIT Press nå ved inngangen til 2020-årene, er den foreløpige kronen på verket. Vår intensjon med denne antologien er å skape en fornyet interesse for Christies tenkning om skolen, og dermed bidra til å sette preg på den norske skoledebatten i årene som kommer.

I løpet av kort tid utløste boka debatter blant elever, studenter og skolefolk. Den ble anmeldt, omtalt og diskutert i flere titalls aviser og tidsskrifter, blant annet i form av kronikker i Aftenposten, Dagbladet og Arbeiderbladet. Boka ble diskutert på fjernsynet i en tid med høye seertall og uten konkurranse fra andre kanaler.1 Da boka kom ut på svensk i 1972,

1 Blant de mange som omtalte Christies bok, var Edvard Befring, en av denne antologiens forfattere. Dette skjedde i NRKs programpost Dagens bok den 1. desember 1971. Kilde: nb.no.