Norsk 5–10 Litteraturboka by Universitetsforlaget

bakside: 216 mm

Forfatterne gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet.

høyde: 226 mm

2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om eventyr og sagn.

................................................................................

Trykklart omslag norsk 5-10 litteraturboka 2utg.indd 1

omslag av stian hole

i s b n 9 7 8 - 8 2 -1 5 - 0 5 7 2 8 - 6

ann sylvi larsen, beret wicklund og ivar sørensen (red.)

Boka er skrevet av fagpersoner med solid litteraturfaglig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning: Even Igland Diesen, Ola Harstad, Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, May Lånke, Per Esben Myren-Svelstad, Rikke van Ommeren, Tatjana Kielland Samoilow, Gun Svartaas, Ivar Sørensen og Beret Wicklund.

norsk 5–10 litteraturboka

I Norsk 5–10. Litteraturboka møter leseren et rikt litteraturutvalg. Forfatterne presenterer faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur.

forside: 216 mm

rygg: 15 mm

Ann Sylvi Larsen, Beret Wicklund og Ivar Sørensen (red.)

norsk 5–10

litteraturboka 2. utgave

02.03.2022 15:35

Norsk 5–10

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 1

09.05.2022 09:45

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 2

09.05.2022 09:45

Ann Sylvi Larsen, Beret Wicklund og Ivar Sørensen (red.)

Norsk 5–10 Litteraturboka 2. utgave

Universitetsforlaget

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 3

09.05.2022 09:45

© Universitetsforlaget 2022 1. utg. 2018 ISBN 978-82-15-05728-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Omslag: Stian Hole Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Bembo 11/14,5 Papir: 90 g Arctic Matt 1,0

IA – 2041

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 4

09.05.2022 09:45

Føreord Norsk 5–10: Litteraturboka er ei grunnbok for norskfaget i grunnskulelærarutdanninga for 5.–10. trinn. Språkboka, som kom ut i 2017, omhandlar språkemna i norskfaget. Den første utgåva av Litteraturboka kom i 2018. I denne nye reviderte utgåva av boka har vi teke omsyn til fagfornyinga av Kunnskapsløftet (Udir, 2020). I tillegg har nokre kapittel vorte utvida, eitt kapittel har kome til, medan eit par kapittel frå førsteutgåva har gått ut. I arbeidet med Litteraturboka har vi følgt retningslinene i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. I den femårige lærarutdanninga er eit viktig mål å styrke fordjupinga i dei

ulike faga, og det har òg vore det overordna målet for denne boka. Litteraturboka er resultat av eit kollektivt arbeid. Vi vil takke alle kapittelforfattarane for å ha lese andre sine kapittel og gjeve innspel til dei. Vi vil vidare takke Institutt for lærarutdanning ved NTNU for støtte til både skriveseminar i arbeid med boka og for støtte til omsetting av ei samisk novelle, som er med i boka, til norsk. Vi vil òg rette ein stor takk til forlagsredaktør Ingrid Louise Ugelvik i Universitetsforlaget for godt samarbeid. I arbeidet med boka har Ann Sylvi Larsen hatt redaksjonelt hovudansvar.

Trondheim, mai 2022 Ann Sylvi Larsen

Beret Wicklund

Ivar Sørensen

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 5

09.05.2022 09:45

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 6

09.05.2022 09:45

Innhald

Føreord ...................................................................................... Innleiing ....................................................................................

5 11

Om tolkning i norskfagets litteraturarbeid – fire innfallsvinkler til «Ringen» av Knut Hamsun .................................................................

Ola Harstad og Lennart Jølle

Ann Sylvi Larsen, Beret Wicklund og Ivar Sørensen Oppbygging av boka ......................................................................

DEL I

TEORETISKE INNFALLSVINKLER ..........................

kapittel 1

Litterær kompetanse og litteraturdidaktikk ........

Beret Wicklund 1.1 Litteraturen i norskfaget .................................................. 1.2 Leseprosessen ................................................................. 1.3 Litterær kompetanse ...................................................... 1.4 Barns leseutvikling .......................................................... 1.5 Lesestimulering og mengdelesing .................................. 1.6 «Readicide» og efferent lesing ........................................ 1.7 Litteraturdidaktiske metoder ........................................... 1.8 Nærlesing og litterære samtaler ..................................... 1.9 Litterære samtaler og muntlige ferdigheter .................... Forslag til videre lesning .............................................................. Omtalt skjønnlitteratur ................................................................. Litteratur .......................................................................................

kapittel 2

15 16 18 20 22 24 25 26 29 29 29 30

2.1 Innledning ........................................................................ 2.2 Hermeneutikk og litteraturdidaktiske forståelseshendelser ........................................................ 2.2.1 Den hermeneutiske sirkel og fordommene vi alltid allerede har med oss ....................................................... 2.2.2 Norsklærerens veier inn i teksten ................................... 2.3 Knut Hamsuns «Ringen» – fire teoretiske innfallsvinkler .................................................................. 2.3.1 Forfatteren som innfallsvinkel ........................................ 2.3.2 Teksten som innfallsvinkel .............................................. 2.3.3 Leseren som innfallsvinkel .............................................. 2.3.4 Konteksten som innfallsvinkel ........................................ 2.4 Litteraturdidaktiske implikasjoner .................................. Forslag til videre lesning ............................................................... Omtalt skjønnlitteratur .................................................................. Litteratur ........................................................................................

32 32 33 34 35 37 37 39 40 42 44 45 45 45

kapittel 3

Fortelleteori ............................................................................

Ann Sylvi Larsen 3.1 3.2

Fortellingen som sjanger ................................................. Historien og fortellingen om den ....................................

48 50

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 7

09.05.2022 09:45

Innhald 3.3 Fortellingens ulike diegetiske nivå .................................. 3.4 Hvem forteller og hvem sanser? Fortellerstemme og fokalisering ................................................................ 3.4.1 Ekstern forteller – tredjepersonfortelleren ...................... 3.4.2 Intern forteller – førstepersonfortelleren ....................... 3.4.3 Hvem sanser? Fokaliseringsinstansen ........................... 3.5 Fortellingens aktører ....................................................... 3.5.1 Hvem er hovedaktøren? .................................................. 3.5.2 Personkonstellasjoner ..................................................... 3.5.3 Flate og runde personer .................................................. 3.6 Fortellingens miljø .......................................................... 3.6.1 Framstilling av tid og rom i forskjellige sjangre ............. 3.6.2 Symbolsk og forventningsskapende f unksjon ................ 3.7 Tidsdimensjonen i fortellinger ........................................ 3.7.1 Hastighet ......................................................................... 3.7.2 Rekkefølge ........................................................................ 3.7.3 Frekvens ........................................................................... 3.8 Hvordan bruke fortelleteorien – i analyser og i klasserommet .................................................................. Forslag til videre lesning .............................................................. Omtalt skjønnlitteratur .................................................................. Litteratur ........................................................................................

50 52 52 54 55 57 58 59 60 61 62 63 63 64 64 66 67 69 70 70

DEL II

LITTERATURENS SJANGRE ........................................

kapittel 4

Om sjanger – hvordan skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur? ......................................

Ivar Sørensen 4.1 Klassifikasjon og sjanger ................................................. 4.2 Nebbdyr .......................................................................... Forslag til videre lesning ............................................................... Omtalte verk ................................................................................. Litteratur ........................................................................................

74 75 78 78 79

May Lånke 5.1 5.2 5.3 5.3.1 5.3.2

Innledning ........................................................................ Hva gjør lyrikken med oss? ............................................ Hva kjennetegner lyrikken som sjanger? ....................... Korthet, konsentrasjon og betydningstetthet ................. Utsigelsesposisjonen og «det lyriske jeget» ..................

80 81 83 83 84

86 88 90 90 91 92 93 96 96 96

kapittel 6

Drama – litterær tekst, framføring og arbeidsmåte ...........................................................................

Gun Svartaas 6.1 Drama som sjanger, litterær tekst og teaterframsyning ............................................................. 6.2 Sentrale element i analyse og fortolking av dramatekstar ............................................................... 6.2.1 Endring eller status quo? ................................................ 6.2.2 Inndeling av dramateksten ............................................ 6.2.3 Story og plott ................................................................... 6.2.4 Komposisjon .................................................................... 6.2.5 Kommunikasjon ............................................................. 6.2.6 Rollefigurar ...................................................................... 6.2.7 Tid .................................................................................... 6.2.8 Rom .................................................................................. 6.3 Ei praktisk tilnærming til dramasjangeren .................... 6.4 Arbeid med dramatekstar ............................................... 6.5 Drama som pedagogisk arbeidsmåte i norskfaget ........ 6.6 Avslutning ........................................................................ Forslag til vidare lesing .................................................................. Omtalt skjønnlitteratur .................................................................. Litteratur ........................................................................................

98 101 102 103 103 104 105 106 106 107 107 110 113 115 115 115 116

kapittel 7

Fortellende prosa for barn og unge .........................

kapittel 5

Å lese lyrikk .............................................................................

5.3.3 Det poetiske språket: lydlige aspekter ............................ 5.3.4 Det poetiske språket: bildene .......................................... 5.4 Hvordan kan vi jobbe med lyrikk i skolen? .................... 5.4.1 Lyrikken og læreplanen ................................................... 5.4.2 Å lese og snakke om dikt ............................................... 5.4.3 Å skrive om andres dikt ................................................... 5.4.4 Å skrive egne dikt ............................................................ Forslag til videre lesning ............................................................... Omtalte dikt og samlinger ............................................................ Litteratur ........................................................................................

117

Ann Sylvi Larsen 7.1 Hva er barnelitteratur? ................................................... 7.2 Forskning på prosa for barn ............................................ 7.2.1 Ambivalente barnebøker – den doble leserhenvendelsen ........................................................... 7.2.2 Kan barnelitteratur ses som en egen sjanger med spesielle særtrekk? .......................................................... 7.2.3 Fra barnet til teksten .......................................................

117 118 118 119 120

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 8

09.05.2022 09:45

Innhald 7.2.4 Kognitiv litteraturteori ..................................................... 7.3 Hvordan har prosa for barn utviklet seg? ...................... 7.3.1 Den tidlige barnefortellingen – moralsk og oppdragende ................................................................... 7.3.2 Jørgen Moes I brønnen og i tjernet (1851) ........................ 7.3.3 Realismen i barnelitteraturen i 1890-årene – Dikken Zwilgmeyers «Magrete Kind» (1895) .............................. 7.4 Den realistiske ungdomsromanen .................................. 7.4.1 Moderne problemlitteratur. Katarina von Bredows Hun og han (2015) og Linn T. Sunnes Lille ekorn (2012) ........ 7.4.2 «Pinlig litteratur» – moderne d agbokromaner .............. 7.5 Fantastisk litteratur ......................................................... 7.5.1 High fantasy .................................................................... 7.5.2 Low fantasy og nonsens .................................................. 7.6 Populærlitteratur ............................................................. 7.6.1 Kriminalromanen for barn og ungdom .......................... 7.6.2 Grøsseren ........................................................................ 7.6.3 Dystopien ......................................................................... 7.7 Oppsummering ............................................................... Forslag til videre lesning ............................................................... Omtalt litteratur og tv-serier ......................................................... Litteratur ........................................................................................

122 125 126 127 128 130 132 134 136 137 138 141 141 142 144 145 147 147 148

kapittel 8

Sakprosa, avistekster, nyheter og ny mediesituasjon ..............................................................

151 152 153 154 156 160 163 168 168

Samiske emne i skolen .................................................... Skriftleg samisk litteratur – ein ung tradisjon ................ Eventyr, segner og epos i nye utgåver ............................ Avkolonisering og identitet ............................................. Eventyrmotiv som samfunnskritikk ...............................

Raplyrikk

.................................................................................

188

Even Igland Diesen 10.1 Hiphopkultur og rapmusikk ............................................ 10.2 Raplyrikk – tekst, beat og flow ........................................ 10.2.1 Rapteksters lyriske elementer ........................................ 10.2.2 Beat .................................................................................. 10.2.3 Flow .................................................................................. 10.3 Analyse av en raplåt ........................................................ 10.3.1 «Runaway deathcar» av Lars Vaular ............................... 10.3.2 Tittelen ............................................................................. 10.3.3 Hooket og strofene .......................................................... 10.4 Raplyrikk og fagdidaktikk ................................................ Forslag til videre lesning .............................................................. Musikk ........................................................................................... Litteratur ........................................................................................

189 189 190 190 191 192 193 194 194 198 199 199 200

Noveller og novellearbeid ..............................................

201

11.1 Novella i lærebøkene ....................................................... 11.2 Novella i litteraturvitenskapen ........................................ 11.3 Etymologi og novellehistorie ........................................... 11.4 En uhørt begivenhet ........................................................ 11.5 Amalie Skram: «Madam Høiers leiefolk» (1882) ........... 11.6 Cora Sandel: «Kunsten å myrde» (1935) ......................... 1.7 Novella i klasserommet .................................................. 11.8 Oppsummering ............................................................... Forslag til videre lesning ............................................................... Omtalt litteratur ............................................................................. Litteratur ........................................................................................

201 202 202 203 205 207 210 212 213 213 213

170

kapittel 12

Beret Wicklund 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5

kapittel 10

Beret Wicklund

kapittel 9

Samisk litteratur i norskfaget ......................................

183 185 186 186 186 187

kapittel 11 151

Ivar Sørensen 8.1 Sakprosa, samfunn og norskfaget ................................. 8.2 Avistekster og klasserommet .......................................... 8.3 Form, innhold og klasserommet ..................................... 8.4 Nyheter og nyhetskriterier .............................................. 8.5 Komposisjon og journalistisk språk ................................ 8.6 Nettaviser og en ny mediesituasjon ............................... 8.7 Fake news – et demokratisk problem ............................. Forslag til videre lesning ............................................................... Litteratur ........................................................................................

9.6 Kulturkonfliktar og økokritikk ......................................... 9.7 Litteratur på norsk om samiske emne ............................ 9.8 Oppsummering ............................................................... Forslag til vidare lesing .................................................................. Omtalt skjønnlitteratur .................................................................. Litteratur ........................................................................................

171 172 174 175 177

Grafisk litteratur ..................................................................

214

Silje Warberg 12.1 12.1.1 12.2

Hva er grafisk litteratur? ................................................. Grafisk litteratur som multimodal tekst ......................... Bildeboken ......................................................................

214 217 220

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 9

09.05.2022 09:45

Innhald 12.2.1 Bildeboken som form ...................................................... 12.3 Tegneserien ...................................................................... 12.3.1 Tegneserien og tegneserieromanen ................................ 12.3.2 Tegneserieformen ............................................................ 12.3.3 Ungdomsskolen (2016) av Anders N. Kvammen ........... 12.4 Grafisk litteratur i klasserommet .................................... 12.5 Avslutning ........................................................................ Forslag til videre lesing .................................................................. Omtalte bøker ................................................................................ Litteratur ........................................................................................

220 225 225 227 228 236 238 239 239 240

kapittel 13

Folkedikting: eventyr og segner .................................

241

Per Esben Myren-Svelstad og Ann Sylvi Larsen 13.1 Historia til eventyrsjangeren i kortversjon .................... 13.2 Strukturelle forståingar av eventyrsjangeren ................. 13.3 Samfunnskontekst som analytisk og didaktisk tilnærming ....................................................................... 13.4 Psykoanalytiske og lesarorienterte f orståingar ............... 13.5 Segna – den mørke søstera til eventyret ........................ 13.6 Kva er ei segn? ................................................................. 13.7 Ulike typar segner ............................................................ 13.8 Vandresegna om skatten på Skjervøy ............................. 13.9 Notidssegner – «urban legends» .................................. 13.10 Eventyr og segner i skulen i dag .................................... Forslag til vidare lesing .................................................................. Omtala skjønnlitteratur, eventyr og segner .................................. Litteratur ........................................................................................

242 245 250 252 254 255 258 258 263 265 267 267 268

14.3 Skam: arbeid med filmanalyse og tolkning .................... 14.3.1 Analyse av Skam-traileren til sesong 2 ........................... 14.3.2 Intertekstualitet og adaptasjon. Eksempel Romeo + Juliet ................................................. 14.3.3 Romeo + Juliet og Skam – overordnete perspektiver ...... 14.3.4 Analyse av enkeltscener .................................................. 14.4 Skam: arbeid med språk og kommunikasjon ................ 14.4.1 Kommunikasjon og kontekst .......................................... 14.4.2 Ungdommers språklige praksiser – i tale og tekst ......... 14.5 Avrunding ........................................................................ Forslag til videre lesning .............................................................. Omtalt litteratur, film og kunst ..................................................... Litteratur .......................................................................................

274 275 276 280 281 283 284 286 287 288 289 289

kapittel 15

Forsøk med essay! ..............................................................

291

Ivar Sørensen 15.1 Hva er essayets kjennetegn? ........................................... 15.2 Essayet i læreverk og læreplaner .................................... 15.3 Fra produkt til prosess .................................................... 15.4 Eksempel: analyse av Jens Bjørneboes «Til ungdommen» ........................................................... 15.5 Avslutning ........................................................................ Forslag til videre lesning ............................................................... Omtalt litteratur ............................................................................. Litteratur ........................................................................................

291 292 294 295 299 300 300 300

Om forfatterne .....................................................................

301

Stikkord .....................................................................................

303

kapittel 14

Helhetlig norskfaglig arbeid med den gode teksten – eksemplet Skam ............................................

270

Tatjana Kielland Samoilow og Rikke van Ommeren 14.1 14.2

Fenomenet Skam ............................................................ Stasjonsarbeid med Skam .............................................

271 272

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 10

09.05.2022 09:45

Innleiing Ann Sylvi Larsen, Beret Wicklund og Ivar Sørensen

Denne boka tar for seg dei litterære emna i lærarutdanningsfaget norsk for 5.–10. trinn og er ei revidert utgåve av Norsk 5–10. Litteraturboka frå 2018. Den nye utgåva tar omsyn til dei endringane som er gjort i Læreplanen for Kunnskapsløftet (2020). Her kjem litteraturen til syne både i Fagplan for norsk og i den overordna delen av planverket. Norsk 5–10: Litteraturboka byggjer på det utvida tekstomgrepet som har vore brukt i læreplanane for Kunnskapsløftet i 2006 og til 2020, der både bildebøker, teikneseriar, film, tv-seriar og ulike sakprosasjang rar fell inn under litteraturomgrepet.Av sakprosasjang rar har vi valt å ta med avissjangrar og essay. Vi har likevel lagt hovudvekt på dei tradisjonelle skjønnlitterære sjangrane, lyrikk, dramatikk og epikk, og vi har gitt barne- og ungdomslitteratur stor plass. Den gode norsklæraren er ein kompetent tekstlesar. I boka har vi lagt vekt på nærlesing som grunnlag for analyse og tolking av litteratur. Fundamentet for god litteraturundervisning er at læraren sjølv kjenner tekstane godt og har analysert og tolka dei. Rammeplanen for grunnskolelærarutdanninga krev òg at ein

som litteraturlærar på barne- og ungdomstrinnet skal ha solid kunnskap om ulike skjønnlitterære sjangrar, om eldre og nyare litteratur, at ein er i stand til å sjå det lokale og nasjonale i samband med det internasjonale, og at ein har kjennskap til ulike litteraturteoretiske retningar og til litteraturhistoria. Utan at det er nemnt eksplisitt i dei einskilde kapitla i boka, har vi søkt å ta omsyn til dette ved at dei ulike sjangrane i nokon grad vert sett inn i ein litteraturhistorisk samanheng, at både eldre og nyare tekstar samt verk frå verdslitteraturen er med som eksempel, og ved at ulike teoretiske retningar vert trekte inn i drøftingane. I denne boka skil vi mellom analyse og tolking slik ein tradisjonelt gjer det i litteraturforsking. Analyse er «å studere teksten grundig (gjerne med kommentar til utvalgte tekstsitater) med særlig vekt på de språk lige virkemidler, struktur, plott og tematikk» (Lothe, Refsum & Solberg, 1998, s. 14). Analysen er utgangspunkt for tolking, altså korleis vi kan forstå teksten, og kva for meining vi kan seie at den uttrykker. Gjennom studiet skal studentane få grundig kunnskap om sjangrar og verkemiddel og øving i analyse og tolking, 11

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 11

09.05.2022 09:45

Innleiing

slik at dei seinare som lærarar kan hjelpe elevane til å bli gode og kritiske tekstlesarar. Det er vår tanke at alle analyseeksempla vil vere til hjelp i så måte.

Oppbygging av boka Boka har to delar: Teoretiske innfallsvinkler og Litteraturens sjangre. Første del omfattar kapittel 1– 3, og her ser vi på overordna spørsmål om kva litterær kompetanse er, og ulike inngangar til analyse og tolking av litteratur. Andre del gir innføring i ulike litterære sjangrar med eksempel på analyse og tolking av tekstar. Dei fleste kapitla har med didaktiske refleksjonar om korleis ein kan leggje opp praktisk arbeid med dei ulike teksttypane i klasserommet. Boka er ein antologi, og kapitla kan lesast kvar for seg som innføring i dei ulike sjangrane. Men det kan likevel løne seg å starte med første del, slik at ein får eit teoretisk fundament på plass. Der det er aktuelt, har kapitla referansar til andre kapittel der omtalte emne eller omgrep vert drøfta meir inngåande. Det at boka er ein antologi, syner seg òg i språkføringa, som vil variere i dei ulike kapitla. Nokre kapittel er skrivne på bokmål, andre på nynorsk, og forfattarane har sjølv valt kva for bokmåls- og nynorskformer dei bruker. I kapittel 1 drøftar Beret Wicklund kva som ligg i omgrepet litterær kompetanse, ulike teoriar om barns leseutvikling og kva som skjer i ein leseprosess. Kapittelet presenterer òg ulike metodar innan lesarorientert litteraturdidaktikk. I kapittel 2 gir Lennart Jølle og Ola Harstad ei kort innføring i hermeneutikk som grunnlag for tolkingsarbeid, og dei viser korleis «Ringen» av Knut Hamsun kan tolkast ut frå fire ulike innfallsvink lar, der anten forfattar, tekst, lesar eller kontekst er utgangspunktet. Kapittel 3 har fortelje teori som emne. Ann Sylvi Larsen gir her ei innføring

i nærlesing med strukturalistisk innfallsvinkel ved å presentere narratologien som metode. I tillegg tek kapittelet opp analyse av personar og miljø. I andre del av boka kjem først eit kapittel der Ivar Sørensen skriv om sjanger og klassifisering. Her blir særleg skiljet mellom hovudsjangrane sakprosa og skjønnlitteratur problematisert, og dette blir illustrert med eksempel. Deretter kjem fire kapittel (5–8) som gir ei innføring i dei tre skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, drama tikk og epikk, og til sakprosasjangrar vi særleg finn i aviser. May Lånke innleiar denne delen med kapittel 5, som gir ei innføring i lyrikk som sjanger, med vekt på både formelle trekk og arbeid med dikt i klasserommet. Kapittel 6 av Gun Svartaas gir ei innføring i drama historie og drama analyse med eksempel frå kjente drama frå verdslitteraturen. Kapittelet tek òg opp arbeid med dramatisering som metode i litteraturarbeid generelt. Kapittel 7 omhandlar prosa for barn og unge. Ann Sylvi Larsen gir her eit innblikk i forsking på barne- og ungdomslitteratur, og ho viser korleis barne litteraturen har utvikla seg fram til i dag. Hovudvekta er lagt på nyare litteratur, og kapittelet inneheld fleire korte analyseeksempel. I kapittel 8 gir Ivar Sørensen ei oversikt over ein type sakprosa: avissjangrar. Avisa er ofte i bruk i klasserommet, og ho tek i bruk ei rekkje ulike sjangrar. I kapittelet blir òg den nye digitale mediesituasjonen diskutert og problematisert. I dei siste kapitla i boka (9–15) møter vi nær lesing og djupdykk i ulike sjangrar. Kapittel 9 av Beret Wicklund tar opp korleis ein i norskfaget kan arbeide med omsette samiske tekstar, der ein ser på dei både som litterære tekstar, òg som kjelde til kunnskap om samisk historie og kultur og som opning for å drøfte generelle tema som økologi, identitet og kulturelt mangfald. Kapittelet inneheld ei nyare samisk novelle. Både denne novella og ein nyare samisk roman for

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 12

09.05.2022 09:45

Oppbygging av boka

ungdom vert analysert, og ulike tolkingar vert drøfta. I tillegg har kapittelet med fleire eksempel på andre litterære tekstar om samiske emne. I kapittel 10 gir Even Igland Diesen ein introduksjon til raplyrikken. Kapittelet drøftar rap som kulturelt uttrykk i relasjon til hiphopkulturen og gir innblikk i uttrykksformer som er sentrale for forståinga av rap. I kapittelet blir Lars Vaulars «Runaway deathcar» brukt som eksempeltekst. Kapittel 11 omhandlar novellesjangeren. Beret Wick- lund drøfter definisjon, historikk og typiske sjangertrekk, og analyserer to klassiske norske noveller: Amalie Skrams «Madam Høiers leiefolk» og Cora Sandels «Kunsten å myrde». Kapittelet har òg med eksempel frå fleire eldre og nyare noveller, og presenterer ulike metodar for arbeid med noveller i klasserommet. I kapittel 12 gir Silje Warberg ei innføring i grafisk litteratur.Warberg viser korleis dette er eit vidt omgrep som omfattar mange ulike typar tekstar, som til dømes bildebøker, teikneseriar og «ordfrie bøker». I kapittelet blir teikneserieromanen Ungdomsskolen (2016) av Anders N. Kvammen analysert og tolka. Kapittel 13 handlar om tradisjonstekstar. Per Esben Myren-Svelstad og Ann Sylvi Larsen tar for seg even

tyr og segner, både historisk, teoretisk og didaktisk. Kapittelet har forslag til didaktisk arbeid med tradisjonstekster og også analyseksempel. I kapittel 14 tar Tatjana Kielland Samoilow og Rikke van Ommeren utgangspunkt i eit stasjonsarbeid dei har gjennomført om NRK-serien SKAM ved grunnskulelærarutdanninga i Trondheim, og drøftar korleis ein kan trekke inn emne som intertekstualitet og film, språk og kommunikasjon i arbeid med tv-serien. Boka avsluttast med kapittel 15 – «Forsøk med essay!» – der Ivar Sørensen drøftar essayet som sjanger, både historisk og formelt. Han framhevar at essayet er ein sjanger som er særleg godt eigna for elevane si eiga skriving ved at dei kan øve på å finne si eiga stemme. Kapittelet har med ei nærlesing av eit essay av Jens Bjørneboe som eksempel. Norsk 5–10: Litteraturboka byggjer på den tradisjonelle inndelinga i sjangrar og det tradisjonelle skiljet mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Dette er gjort ut frå fleire omsyn. For det første er det snakk om etablerte og kjende kategoriar studentane må kjenne til før dei kan problematisere dei. Vi finn dei òg igjen i lærebøkene i norskfaget i skulen.

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 13

09.05.2022 09:45

DEL I

TEORETISKE INNFALLSVINKLER

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 14

09.05.2022 09:45

kapittel 1

Litterær kompetanse og litteraturdidaktikk Beret Wicklund

1.1 Litteraturen i norskfaget Hva skal elevene lære av å arbeide med skjønnlitteratur? Hva slags litterær kompetanse skal de tilegne seg? Hvordan utvikler barn seg som lesere fra mellomtrinn til ungdomstrinn, og hvordan kan vi som lærere legge til rette for at elevene på best mulig måte utvikler den litterære kompetansen sin gjennom arbeid med skjønnlitteratur? Disse spørsmålene vil vi ta opp i dette kapitlet. La oss først se på hva som sies i læreplanene om norskfaget generelt, for å finne ut hvilke overordnede mål arbeidet med litteratur har. Under punktet «Fagets relevans og sentrale verdier» står følgende: «Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære.» Som vi ser, skal norskfaget bidra til elevens personlige utvikling og til å gjøre elevene til gode samfunnsborgere. I siste avsnitt nevnes skjønnlitteratur spesielt: «Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de

får respekt for menneskeverdet og for naturen» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det at litteraturen ikke bare skal bidra til kunnskap og kommunikasjon, men også gi en personlig opplevelse, utdypes videre under «Kjerneelementer: Tekst i kontekst», der også engasjement og undring nevnes: «Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Formuleringene i læreplanen tilkjenner altså litteraturen en viktig rolle som en vei til kunnskap om en selv og andre og om egen kultur og andre kulturer. Å oppleve litteratur knyttes til elevens utvikling, både som enkeltindivid og som samfunnsborger. Dette synet utdypes ytterligere i formuleringene om hvordan de tre tverrfaglige temaene som nå er kommet inn i læreplanene, angår det å lese litteratur i norskfaget. Her heter det under «Folkehelse og livsmestring»: «Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.» Under «Demokrati og medborgerskap» står det: «Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. D ette kan bidra 15

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 15

09.05.2022 09:45

1 Litterær kompetanse og litteraturdidaktikk

til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.» Videre heter det under «Bærekraft»: «I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Innføring av de tverrfaglige temaene kan vi se som svar på utfordringene vi står overfor i vår tid, både lokalt og globalt.Vi vet at mange unge sliter med psykisk uhelse, vi lever i samfunn som er preget av møter mellom ulike kulturer, og vi ser at miljøødeleggelser truer artsmangfoldet og levekårene på hele kloden. Disse temaene speiles i samtidslitteraturen, også i skjønnlitteratur for barn og unge, så mulighetene er mange til å ta dem opp i norskfaget gjennom å lese og snakke om litteratur. Innføringen av disse tverrfaglige temaene angir også at innholdet i det elevene leser, er relevant. Lesing skal ikke bare tjene andre mål, som det å gi lesetrening og utvikle kommunikative ferdigheter. Det bringer oss over på det vi kaller litterær kompetanse, altså det å finne mening i tekster og få noe ut av det en leser. For å utdype dette er det nødvendig å se på hva en leseprosess innebærer.

1.2 Leseprosessen I forskning på leseprosessen har resepsjonsestetikken og Wolfgang Isers begrep «tomme plasser» (Leerstellen) stått sentralt. Lesing blir sett på som en transaksjon mellom tekst og leser, der leseren møter teksten med sine personlige erfaringer og fyller tekstens tomme plasser. Det vil si at vi danner oss forstillinger om det teksten ikke sier noe om. Louise Rosenblatt beskriver lesing som en selektiv prosess der leseren velger uli-

ke elementer fra teksten for å bygge opp en forestillingsverden av bilder, følelser og tanker (Rosenblatt, 1995). Dette er også sentralt i kognitiv litteraturteori, som er aktuell i de senere års forskning om lesing av skjønnlitteratur. Her legges det vekt på at lesing er en kompleks mental prosess der leseren i møte med teksten danner seg forestillinger ut fra sine personlige erfaringer, men teorien trekker også inn det at leseren blir sanselig og følelsesmessig engasjert. Dette personlige engasjementet er utgangspunkt for at leseren kan identifisere seg med karakterene i ei fortelling, føle empati og forstå andres livsverdener. Kognitiv litteraturteori utdypes i kapittel 7, så vi skal ikke gå nærmere inn på det her, men ha det med som en forutsetning for litteraturarbeidet at vi alle har evnen til å forestille oss fiksjonsunivers og identifisere oss med fiktive karakterer. Hvor godt denne evnen er utviklet, vil imidlertid variere med elevenes bakgrunn. Judith Langer har i boka Envisioning Literature (1995/2011) systematisert denne prosessen der leseren danner seg forestillingsverdener i ulike faser eller holdninger (stances), som ikke følger hverandre lineært, men kan komme og gå både under og etter lesningen: I orienteringsfasen kommer man utenfra og inn i fiksjonsuniverset, «being out and stepping into an envisionment». I forståelsesfasen gjør man seg kjent i tekstens verden, «being in and moving through an envisionment». I tilbakekoblingsfasen går man ut av teksten, tenker over hva man har skjønt, og knytter det til egen erfaring, «stepping out and rethinking what one knows». I overblikksfasen sorterer man leseopplevelsen og den nye kunnskapen, «stepping out and objectifying the experience». Her kan leseren innta distanse til teksten, sette ord på erfaringene sine, knytte den til andre tekster og se på struktur. Langer har også en femte fase, «leaving an envisionment and going

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 16

09.05.2022 09:45

1.2 Leseprosessen

beyond» som ikke inntrer så ofte som de andre, der forestillingsbildene er så riktige og godt utviklede at leseren kan bruke dem i nye og helt andre sammenhenger (Langer, 2011, s. 21). Jeffrey D. Wilhelm snakker om leseprosessens responsformer, som på flere måter er sammenfallende med Langers modell, men som konsentrerer seg om leserens handlinger i leseprosessen.Wilhelm opererer med tre ulike dimensjoner i leserens respons: de interessevekkende, de konnektive og de reflekterende. De interessevekkende dimensjonene innebærer at vi kommer inn i fortellinga, får interesse for den, får tak i plottet, får et forhold til personene og danner oss forstillingsbilder av personer og miljø. De konnektive dimensjonene innebærer at vi leter etter spor i teksten og danner forbindelser som hjelper oss til å skape mening og sammenheng.Videre knytter vi teksten til verden ved å se de fiktive personenes erfaringer i lys av våre egne. Denne dimensjonen rommer altså momenter fra både forståelsesfasen og tilbakekoblingsfasen i Langers modell. De reflekterende dimensjonene i Wilhelms modell innebærer distanse til teksten, slik som i Langers overblikksfase, for her vurderer vi på hvilke måter teksten skaper mening.Vi kan gjenkjenne litterære konvensjoner vi kjenner fra før, og vi kan ta stilling til det forfatteren står for, og vurdere vår egen lesing (Wilhelm, 2008). Vi kan illustrere leseprosessen ved et eksempel fra klasserommet. En gruppe lærerstudenter som hadde praksis i en Trondheim-skole, presenterte novella «Ispigen» (1998) av den danske forfatteren Bent Haller for en gruppe elever på 5. trinn. Teksten handler om utestenging blant jenter, et velkjent tema i skolen. En student leste teksten høyt med innlagte lesestopp, etter metoden som presenteres av Elise Seip Tønnessen i kapitlet «Kort og utfordrende. Nærlesing av korttekster» i boka Inn i teksten – ut i livet (Lillesvangstu,Tønnessen

& Dahll-Larssøn, 2007, s. 60 ff). Denne metoden starter med at elevene først blir bedt om å notere tankene sine om tittelen ut fra spørsmålet: «Hva tror du ei fortelling med denne tittelen kan handle om?» Deretter utveksler hver elev sine tanker med en medelev, og det er en kort oppsummering i plenum før læreren begynner å lese. Dette er en førlesingsaktivitet som skaper motivasjon, forventning og nysgjerrighet, slik at elevene engasjerer seg i teksten. De er i orienteringsfasen og beveger seg inn i fiksjonsuniverset. Metoden går videre ut på at læreren stopper på utvalgte steder i teksten. Det vil gjerne være der personene blir presentert, dernest der konflikten er antydet, og til sist ved høydepunktet når slutten nærmer seg. Ved hver slik lesestopp blir elevene bedt om å notere og snakke sammen. Når elevene må sette ord på inntrykkene og tankene sine underveis, får de hjelp til å merke seg detaljer og bli bevisst på de forstillingene de danner seg, om personer, konflikt og handlingsgang etter hvert som handlinga går sin gang. Metoden fungerer dermed slik at den synliggjør for elevene hva de faktisk gjør i en leseprosess, og den hjelper dem til å bli bevisste på lesningen. Spørsmålene som stilles ved hvert lesestopp, skal hjelpe til med å utdype «forståelsesfasen» i Langers modell. Ved siste lesestopp blir elevene bedt om å forestille seg hva som vil skje videre. Dette utfordrer evnen til å bruke tidligere erfaringer med litteratur til å forutse slutten. Når teksten er ferdig lest, kommer «tilbakekoblingsfasen», der leseren går ut av teksten og reflekterer over den. I vårt eksempel hadde elevene blitt svært engasjerte i hovedpersonen Ibens skjebne. Mange ble oppriktig skuffet og irritert over å høre slutten, der Iben, etter å ha blitt oversett av de to jentene hun gjerne ville være sammen med, fryser til is på en benk i parken på en varm sommerdag. Ei av jentene i klassen forklarte 17

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 17

09.05.2022 09:45

1 Litterær kompetanse og litteraturdidaktikk

da sine medelever at denne slutten selvsagt skulle vise hvordan det føles å bli utestengt. Dette er en kommentar vi kan knytte til «overblikksfasen», der leseren ser på teksten med distanse og kan gjenkjenne litterære konvensjoner, i dette tilfellet det å innføre et fantastisk element. Eksemplet viser flere sider ved litterær kompetanse. Disse elevene hadde tydelig evne til innlevelse og til å danne seg forestillingsverdener. Dette henger sammen med det å kunne følge plottet i ei fortelling. Plott (fra engelsk plan eller handling) er synonymt med intrige og betegner «dynamisk og kompliserende handlingsutvikling i en dramatisk eller fortellende (narrativ) tekst» (Lothe, Refsum & Solberg, 2007, s. 171). Det gjelder altså det å kunne følge fortellinga fra begynnelsen der karakterene introduseres, gjennom konflikt- og spenningsoppbygging, videre til et høydepunkt og fram til en avslutning. Eleven i eksemplet tolket det å fryse til is som et bilde på opplevelsen av å bli fryst ut. Hun viste altså forståelse av at en tekst kan ha flere lag, slik at et tekst element kan tolkes i overført betydning. Den danske pedagogen og leseforskeren Bo Steffensen kaller det å kunne følge et plott å ha narrativ kompetanse, mens fiksjonskompetanse er å kunne «lese med fordobling», slik jenta i eksemplet gjorde (Steffensen, 2005, s. 191). Fiksjonskompetanse innebærer å kunne innta en viss distanse til teksten og se at den er et estetisk objekt, og til å forstå at den litterære verden er en fiksjon, en konstruert verden. Steffensen hevder at elever flest ikke er mentalt modne for dette før på ungdomstrinnet. Elever på mellomtrinnet ser litteraturens verden som et speil av virkeligheten og leser «naivt refererende». Vårt eksempel viser at det er grunn til å stille spørsmål ved Steffensens påstand.Trolig er det som elever mest rer på ulike trinn, mer et spørsmål om leseerfaring. Elevenes reaksjoner på teksten i eksemplet tyder

på dette, for da de fikk i oppgave å skrive en ny slutt, valgte flertallet en harmonisk slutt der den utfryste Iben ble «tatt inn i varmen». Elevenes forventninger, eller deres mentale «skjema», som det kalles i kognitiv teori, var i dette tilfellet tydelig formet av tidligere lesning av realistisk barnelitteratur, som ikke bruker slike underliggjørende grep, og som har en lykkelig slutt. I fantasy og eventyr er derimot slike grep vanlige, men «Ispigen» framstår som ei realistisk fortelling helt fram til det punktet i handlinga der hovedpersonen fryser til is. I møte med en slik uvant slutt måtte elevene danne seg et nytt mentalt skjema. Eleven som oppfattet at forfatteren spiller på uttrykket «å bli frosset ut», viser at hun forstår det vi kaller språklige bilder. Åsmund Hennig viser til at det er vanskelig å forstå metaforer, og at det tar tid å lære for barn (Hennig, 2010, s. 60). Vi vet ikke hvilke reaksjoner elevens innspill skapte i elevgruppa, og om innspillet ble fulgt opp, men vi kan anta at selv om det ikke umiddelbart åpnet medelevenes blikk for det å lese med fordobling, så vil de huske denne opplevelsen i møte med lignende uventede grep i andre tekster senere. Elevene kan med slike innspill om tekster i klassesamtaler bringe hverandre videre i litteraturfaglig innsikt. Gode samtaler om tekstopplevelser er altså viktig for å utvikle forståelse for ulike måter å skape mening i en tekst på. Litterære samtaler kommer vi tilbake til senere i dette kapitlet.

1.3 Litterær kompetanse Begrepet «litterær kompetanse» ble lansert av littera turforskeren Jonathan Culler i Structural Poetics (1975/ 2002). I nordisk sammenheng har blant andre Bo Steffensen, Örjan Torell og Hallvard Kjelen brukt begrepet i skoleforskning (Culler, 2002;Torell et al., 2002;

9788215057286_Larsen mfl_Norsk 5-10 Litteraturboka 2 utg 150222.indd 18

09.05.2022 09:45

bakside: 216 mm

Forfatterne gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet.

høyde: 226 mm

2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om eventyr og sagn.

................................................................................

Trykklart omslag norsk 5-10 litteraturboka 2utg.indd 1

omslag av stian hole

i s b n 9 7 8 - 8 2 -1 5 - 0 5 7 2 8 - 6

ann sylvi larsen, beret wicklund og ivar sørensen (red.)

norsk 5–10 litteraturboka

forside: 216 mm

rygg: 15 mm

Ann Sylvi Larsen, Beret Wicklund og Ivar Sørensen (red.)

norsk 5–10

litteraturboka 2. utgave

02.03.2022 15:35