TEGN -TIL-TALE i barnehage og skole
Inger Birgitte Torbjørnsen • Randi Neteland • Edit Bugge (red.)
TEGN-TIL-TALE
i barnehage og skole
Inger Birgitte Torbjørnsen – Randi Neteland – Edit Bugge
TEGN-TIL-TALE
i barnehage og skole
universitetsforlaget
© Universitetsforlaget 2023
ISBN 978-82-15-05992-1
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget AS
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo
www.universitetsforlaget.no
Tegnillustrasjoner er gjengitt med tillatelse fra Statped. Statped har ikke ansvar for det faglige innholdet i dette produktet.
Forsidebildet er fra Solås barnehage og viser kapittelforfatter Gunn Marit Edland sammen med Matheo Zielinski Grastveit og Lodve Haukebø-Bye.
Omslag: Marit Jakobsen (Tekst og Tekstil AS)
Sats: ottaBOK
Trykk og innbinding: Aksell
Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5
Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
NO - 1470
Innhold Forord ................................................... 13 Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Teiknspråk, talespråk og teikn-til-tale. Grensedragingar og møtepunkt ............................................. 19 Arnfinn Muruvik Vonen, OsloMet – storbyuniversitetet Innleiing ............................................... 19 Kva er teikn-til-tale? ....................................... 20 Ein «metode» ......................................... 20 Ei multimodal kommunikasjonsform ....................... 21 Eit språkkontaktfenomen 22 Nemningar og språkbrukargrupper ......................... 24 Videoane ............................................... 27 Analyse av teikn-til-tale og norsk teiknspråk i videoane ............ 28 Likskapar og skilnader mellom teikn-til-tale og norsk talespråk i videoane ................................ 32 Konklusjon ............................................. 33 Vedlegg: transkripsjon av videoane Utdrag frå TegnBrum2 (Statped, 2022a) ........................ 35 Tekst presentert som «norsk teiknspråk» ..................... 36 Tekst på teikn-til-tale (00:28–0:55 på videoen) ................ 38
6 innhold Kapittel 2 Tegn-til-tale – for alle ....................................... 41 Nina Braadland, pensjonert høgskolelektor, NTNU Innledning .............................................. 41 Oppstart av tegn-til-tale i bruk ............................... 41 Med lyst til å lære ......................................... 43 Språk er ikke bare prat 44 Positive sider ved bruk av tegn-til-tale ......................... 44 Trygghet ............................................. 45 Formidling 45 Til hverdagsbruk ....................................... 45 Ansikt til ansikt ........................................ 45 Understreking av talespråket .............................. 45 Evnen til å lytte 46 Uttrykk av følelser ...................................... 46 Naturlige tegn ......................................... 46 Flere sanser i bruk ...................................... 46 Å «gjøre» språket ....................................... 47 Inspirasjon til kreativitet ................................. 47 Valg av tegn ............................................. 48 Variasjon i tegnenes innhold 48 Hvilke tegn er lettest å lære? .............................. 50 Med tegn-til-tale inn i skolen ................................ 51 Tidsbegrep ........................................... 52 Mengdeforståelse ....................................... 52 Romforståelse ......................................... 53 Sanger med tegn ....................................... 54 Tegn-til-tale i fellesskap med andre 54 Kapittel 3 Tegn-til-tale – framvekst og praksis i Norge ...................... 57 Wenche Rognlid og Gunn Irene Suhr, Statped Innledning .............................................. 57 Mange gode grunner til å bruke tegn-til-tale .................... 58 Forståelse og å uttrykke seg selv 58 Bygge ordforråd ....................................... 59 Språkkunnskap ........................................ 59 Tegn øker konsentrasjonen ............................... 59
7 innhold Tegnene har man alltid med seg ........................... 59 Tegn-til-tale som støtte i språkutviklingen ...................... 60 Historisk blikk – hva har påvirket den norske praksisen? 61 Tilbakeblikk på en gammel praksis ......................... 61 Utvikling av tegn-til-tale som alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i Norge ............................ 62 Danmark 63 England ............................................. 63 Finland .............................................. 63 Sverige 63 Norge ............................................... 64 Dagens lovverk og praksis ................................... 65 En lovfestet rett til opplæring i og på tegnspråk ................ 65 Døve barn fra samiske språkområder 66 Alternativ og supplerende kommunikasjon i opplæringen ........ 66 Tilgjengelighet ........................................... 67 Å møte og mestre en framtid – avsluttende kommentar ............ 69 Kapittel 4 Teikn-til-tale til alle i barnehagen .............................. 71 Inger Birgitte Torbjørnsen, Høgskulen på Vestlandet Innleiing ............................................... 71 Teiknspråk og teikn-til-tale .................................. 71 Metode ................................................ 72 Faglitteratur og forsking om teikn-til-tale i barnehagen ............ 74 Bruk av teikn i halvparten av barnehagane ...................... 75 Haldningar og kompetanse blant tilsette ....................... 77 Personalet bruker meir teikn enn barna 78 Nyttig for dei yngste i barnehagen ............................ 80 Teikn gir tryggleik for fleirspråklege barn ....................... 83 Inkludering og medverknad for barna med språkvanskar ........... 84 Rolegare lydmiljø og effektiv barnehageleiing .................... 85 Kvifor er det bra med teikn? ................................. 86 Støtte frå leiinga og tid til opplæring .......................... 86 Avslutning 87
8 innhold Kapittel 5 Mine erfaringer med tegn-til-tale .............................. 89 Mia Johansen Før barnehagen .......................................... 89 I barnehagen ............................................ 90 Barneskola .............................................. 91 Ungdomsskole og videregående 91 I dag ................................................... 92 Kapittel 6 Bruk av tegn-til-tale som supplerende kommunikasjon ved språkvansker .............................................. 95 Elin Stampeløkken, Kristiansand kommune Bakgrunn 95 Kommunikasjon med barn med språkvansker ................... 96 Sirkulær og lineær kommunikasjon ......................... 96 Kommunikasjonsvansker ................................ 97 Det kommunikative miljøet .............................. 97 Kommunikasjonspartneren ............................... 98 Kommunikasjon og språk ................................ 99 Vygotskijs utviklingsteori – et teoretisk syn på utvikling og læring ............................................. 99 Erfaringer med tegn-til-tale ................................. 100 Kartlegging av tegn som barn kjenner til og/eller benytter seg av ... 101 Felles nytte av tegn-til-tale ................................ 101 Støtte i forbindelse med læring og bruk av tegn-til-tale .......... 103 Bekrefte barnets initiativ til kommunikasjon .................. 103 Å begynne arbeidet med tegn-til-tale tidlig 104 Tegn-til-tale i bruk med andre barn ......................... 105 Støttepedagogens samarbeid om tegn-til-tale med andre voksne ... 105 Avslutning .............................................. 106
9 innhold Kapittel 7 «… hvis jeg kunne, så hadde vi kunnet …» ...................... 107 Fellesskap og kommunikasjon på egne vilkår Gro Hege Saltnes Urdal og Tobba Therkildsen Sudmann, Høgskulen på Vestlandet Innledning .............................................. 107 Praksisfellesskapet som en arena for språklig interaksjon og læring 108 Relevante perspektiver og kunnskap på feltet .................... 109 Analoge og digitale læringsverktøy ......................... 109 Praksisfellesskap: lek og vennskap med tegn-til-tale? 110 Kommunikasjon på egne vilkår .............................. 111 Funn og diskusjon ........................................ 112 Forståelse eller misforståelse av behovet for tegn-til-tale? ......... 112 Opplæring og ansvar 113 Rollemodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Tilgang til ulike fellesskap ................................ 115 Verktøy til etablering av nettverk og praksisfellesskap ........... 116 Avsluttende bemerkninger .................................. 117 Takksigelser ............................................. 118 Kapittel 8 Tegn-til-tale i et inkluderingsperspektiv ......................... 119 Nina Braadland, mor og pensjonert høgskolelektor, NTNU Likestilling og tegn-til-tale .................................. 119 Egen erfaring med den inkluderende skolen ..................... 120 Tegn-til-tale i bruk i en inkluderende skole i Fyresdal .............. 123 Hvis vi vil og tør, kan alle skoler forandre seg .................... 124 Trygghet, tilhørighet og trivsel i Skatval 125 Retten til å kommunisere gjelder gjennom hele livet .............. 125 På vei mot et inkluderende samfunn? .......................... 126
10 innhold Kapittel 9 Trist? Trøytt? Tørst? ......................................... 129 Korleis kan bruk av teikn hjelpa dei yngste i barnehagen til å kommunisera behov og kjensler? Inger Birgitte Torbjørnsen og Gro Hege Saltnes Urdal, Høgskulen på Vestlandet Innleiing 129 Språkleg utvikling ........................................ 130 Sosioemosjonell utvikling og moglegheit til medverknad ........... 132 Teikn – kommunikasjonsfremmande eller -hemmande? 133 Metode ................................................ 134 Presentasjon av funn og diskusjon ............................ 136 Presentasjon av funn – kommunisera og regulera eigne behov og kjensler 136 Diskusjon – omsorg, tryggleik, sjølvkjensle og oppleving av livsmeistring ........................................ 138 Diskusjon – sosioemosjonell utvikling ....................... 139 Oppsummering .......................................... 140 Kapittel 10 Tegn som alternativ og komplementær kommunikasjon som arbeidsmetode i en flerspråklig barnehage ....................... 141 Maria Elofsson, Jönköping kommune Innledning .............................................. 141 Metode ................................................ 142 Flerspråklige barn i barnehagen .............................. 143 Tegn-til-tale i en flerspråklig barnehage ........................ 144 Gleden av å føle seg forstått 145 Å imøtekomme de foresatte ................................. 148 Viktigheten av de rette forutsetningene ........................ 150 Å jobbe språkstimulerende i barnehagen ....................... 150 Avsluttende refleksjoner .................................... 153
11 innhold Kapittel 11 «Når talen går for fort, faller tegnene ut» ........................ 155 Hvorfor tegn-til-tale ikke er tilstrekkelig for hørselshemmede i barnehagen Cathrine Evensen, Høgskulen på Vestlandet og Bergen kommune Innledning .............................................. 155 Barn med hørselshemming i barnehagen 156 Tegn-til-tale ............................................. 157 Tegnspråk ............................................... 157 Tospråklighet 158 Hva viser tidligere forskning? ................................ 159 Gjennomføring av undersøkelsen om bruk av tegn-til-tale i barnehagen ............................................. 160 Formidling gjennom bruk av tegn-til-tale 162 Intonasjon .............................................. 164 Personalet som språkmodeller ................................ 166 Avslutning .............................................. 167 Kapittel 12 Suksesskriterier for vellykket organisering i praksis ............... 169 May Britt Nordtveit og Gunn Marit Edland, Solås barnehage Innledning .............................................. 169 Personalets læring og bruk av tegn-til-tale ....................... 170 Ansattgruppen: nødvendige justeringer underveis . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Barnas bruk av tegn-til-tale ................................. 173 Barnegruppen: nødvendige justeringer underveis ................. 174 Foreldrene – samarbeid og støtte ............................. 175 Foreldresamarbeid: nødvendige justeringer underveis 176 Det fysiske miljøet ........................................ 176 Miljøet: nødvendige justeringer underveis ...................... 177 Hva ser vi i dag? .......................................... 177 Småbarn som ikke har utviklet et verbalt språk ................ 177 Flerspråklige barn ...................................... 179 Barn med nedsatt hørsel – periodisk eller vedvarende ........... 180 Alle barn 180 Avslutning .............................................. 182
12 innhold Forfatterpresentasjon ........................................ 183 Litteratur 187 Stikkordsliste .............................................. 199
Forord
Vi fekk ideen til denne antologien etter å ha arrangert ein konferanse om teikn-tiltale i barnehagen ved Høgskulen på Vestlandet 15. oktober 2020. Den store interessa for konferansen og diskusjonane blant deltakarane tydde på at det var behov for deling av kunnskap og utvikling av faglitteratur. Vi inviterte derfor føredragshaldarane og andre sentrale fagpersonar til å vere med på å lage antologien. Tusen takk til alle dykk som heldt innlegg på konferansen og til alle dykk som høyrde på og kom med kloke spørsmål og innspel! Takk også til dykk som vart med på å skrive i antologien, og takk til dei anonyme fagfellane!
Vi vil også rette ein stor takk til Universitetsforlaget, og særleg forlagsredaktør Laila Brantenberg og manuskoordinator Hilde Haug. Takk også til HVL og særleg til forskargruppene Språk og samfunn og Tegnspråk, tolking og kommunikasjon, som har støtta prosjektet både fagleg og økonomisk.
Teikn-til-tale er ein metode for å gi språkleg støtte til personar som, i ein avgrensa tidsperiode eller store delar av livet, har behov for det. For mange høyrande personar er dette ein god inngangsport til tale- og skriftspråket. Vi vil framheve at teikn-til-tale ikkje berre er eit praktisk hjelpemiddel for å formidle at ein er svolten eller har lyst til å lese i ei bok. Det handlar om så mykje meir – om å inkludere alle i samfunnet vårt og om å sikre at alle menneske får oppfylt menneskerettane sine: retten til å ytre seg, retten til utdanning og retten til å vere herre over sitt eige liv.
Vi håpar at fleire får oppleve at denne retten blir oppfylt når dei kan kommunisere med omverda, for eksempel gjennom teikn-til-tale.
God lesing!
Inger Birgitte Torbjørnsen Randi Neteland Edit Bugge
Innleiing
Denne antologien presenterer ny kunnskap om bruk av teikn-til-tale og andre typar teikn som språkstøtte for barn, i Noreg og i andre land. Slike teiknsystem til språkstøtte skil seg frå fullverdige teiknspråk, sjølv om teikna oftast er henta frå teiknspråk. I barnehage og skule blir teikn-til-tale særleg brukt med barn som av ulike grunnar har forseinka generell eller talespråkleg språkutvikling, men òg som språkstøtte til alle barn på småbarnsavdelingar, eller som støtte til barn som har norsk som andre talespråk. Teikn som språkstøtte ser ut til å vere nyttig for fleire ulike grupper høyrande barn, fordi dei då kan dra nytte av både talespråk og teikn. Den talespråklege basisen i teikn-til-tale og tilsvarande språkstøttesystem gjer imidlertid at dei eignar seg dårleg for barn som har sterkt hørselstap, og denne barnegruppa skal og må derfor heller få møte eit fullverdig og rikt teiknspråk, som norsk teiknspråk (jf. barnehageloven § 19h og opplæringsloven § 2-6).
I Noreg i dag er teikn-til-tale i bruk i svært mange barnehagar og i ein del skular. Ei undersøking i Hordaland (Torbjørnsen, 2020) viser at over 50 % av barnehagane brukte teikn-til-tale i større eller mindre grad i kvardagen. Frå praksisfelt og fagmiljø opplever vi eit sakn etter forskings- og faglitteratur som kan styrke denne eksisterande praksisen, og denne boka vil bøte på denne mangelen.
Lesarane av denne boka har ulik erfaring både med teikn som blir brukt i språkstøtte, og teiknspråk i Noreg. Vi anbefaler at du har Tegnbanken (www.tegnbanken.no) eller appen Tegnordbok tilgjengeleg medan du les, slik at du kan sjå videoar av teikna som blir omtalt i kapitla. Viss ikkje noko anna er kommentert, er illustrasjonane henta frå Tegnbanken. Forfattarane brukar versalar når dei refererer til teikn: Det vil seie at BOK viser til teiknet for det mentale omgrepet bok (jf. illustrasjon på starten av kapittelet).
Illustrasjon 1 BOK viser til det mentale omgrepet bokDen samansette målgruppa for denne boka gjer at delar av ho femner vidare enn vanlege vitskaplege antologiar. Åtte av dei tolv kapitla presenterer ny vitskapleg innsikt og er fagfellevurderte gjennom double-blind peer review, i tråd med prosessen for å bli vurderte som vitskaplege publikasjonar etter Norsk vitskapsindeks (NVI). Desse kapitla er skrivne av Arnfinn Muruvik Vonen (kapittel 1), Wenche Rognlid og Gunn Irene Suhr (kapittel 3), Inger Birgitte Torbjørnsen (kapittel 4), Elin Stampeløkken (kapittel 6), Gro Hege Saltnes Urdal og Tobba Therkildsen Sudmann (kapittel 7), Inger Birgitte Torbjørnsen og Gro Hege Saltnes Urdal (kapittel 9), Maria Elofsson (kapittel 10) og Cathrine Evensen (kapittel 11). Til saman gir desse kapitla eit kunnskapsoversyn over internasjonal og nasjonal forsking på bruk av teikn som språkstøtte for barn, og forholdet mellom norsk teiknspråk og teikn-til-tale, med bidrag frå sentrale fagpersonar i mellom anna språkvitskap og teiknspråkslingvistikk, pedagogikk og spesialpedagogikk. Dei anonyme fagfellane som har vurdert desse kapitla er ekspertar frå tilsvarande og tilgrensande fagfelt frå heile Norden, og teiknspråklege fagfolk har vore med i alle ledd i arbeidsprosessen med denne boka. Dei fire andre kapitla (kapittel 2 og 8 av Nina Braadland, kapittel 5 av Mia Johansen og kapittel 12 av May Britt Nordtveit og Gunn Marit Edland) gir ny og viktig innsikt i teikn-til-tale frå eit brukarperspektiv, barnehagelærarperspektiv, foreldreperspektiv, og perspektiv frå mange års arbeid med og kamp for barns rett til språkleg inkludering.
Antologien byrjar med kapittelet Teiknspråk, talespråk og teikn-til-tale. Grensedragingar og møtepunkt av professor Arnfinn Muruvik Vonen ved OsloMet storbyuniversitetet. I dette kapittelet gir Vonen ein språkvitskapleg definisjon på teikn-til-tale, og forklarer kva skilnadar og likskapar det er mellom teikn-til-tale, talespråk og teiknspråk. Kapittelet gir også døme på korleis ein kan analysere denne typen språkbruk.
I kapittel 2, Tegn-til-tale – for alle av Nina Braadland, får vi ei praktisk innføring i kva teikn-til-tale er og korleis ein kan ta i bruk teikn-til-tale. I dette kapittelet er det mange konkrete døme. Braadland gir mellom anna forslag til kva teikn ein bør byrje med, og korleis ein kan bruke teikn-til-tale for å snakke om abstrakte omgrep.
Kapittel 3 av Wenche Rognlid og Gunn Irene Suhr ved Statped har fått tittelen Tegn-til-tale – framvekst og praksis i Norge. Kapittelet fortel om korleis teikn-til-tale vaks fram som ein metode, som ei alternativ og supplerende kommunikasjonsform (ASK), for å støtte språkutviklinga og kommunikasjonen til og med menneske som har språk- eller talevanskar, og om kva som er dagens lovverk og praksis.
16 innleiing
Kapittel 4, med tittel Teikn-til-tale til alle i barnehagen av Inger Birgitte Torbjørnsen ved Høgskulen på Vestlandet, fortel om korleis teikn-til-tale brukast i norske barnehagar i dag. I tillegg til det «tradisjonelle» bruksområdet teikn-til-tale som alternativ og supplerande kommunikasjon brukar i dag mange barnehagar teikn til alle barn. Artikkelen går nærare inn på denne praksisen og viser kva som kan vere positivt med ein slik bruk.
I kapittel 5 skriv Mia Johansen om korleis ho sjølv hugsar det å vekse opp med teikn-til-tale, i kapittelet Mine erfaringer med tegn-til-tale. Mia Johansen har Downs syndrom og fortel om erfaringane frå oppstart med teikn-til-tale og om overgangen frå barnehage til skule og vidare til vaksenlivet. Kapittelet gir innblikk i korleis teikn-til-tale har vore viktig som kommunikasjonsmiddel, og at teikn-til-tale var ein føresetnad for ho for å kunne lære seg å lese og skrive. I kapittelet gir ho også gode råd til lærarar og andre som skal arbeide med barn og vaksne som har språkvanskar.
Kapittel 6, Bruk av tegn-til-tale som supplerende kommunikasjon ved språkvansker, av spesialpedagog Elin Stampeløkken skildrar støttepedagogar sine erfaringar med å bruke teikn-til-tale med barn som har språkvanskar. Kapittelet gir særleg innsyn i den viktige vaksenrolla i kommunikasjonssituasjonar med barn som treng støtte, og gir også ein teoretisk bakgrunn for kva som kjenneteiknar god kommunikasjon.
Kapittel 7, av Gro Hege Saltnes Urdal og Tobba Therkildsen Sudmann ved Høgskulen på Vestlandet, har fått tittelen «… hvis jeg kunne, så hadde vi kunnet …» Fellesskap og kommunikasjon på egne vilkår. Tittelen viser til fellesskapets betydning for god kommunikasjon, og kapittelet viser korleis analoge og digitale verktøy kan brukast i arbeidet med barn som kommuniserer med teikn-til-tale.
Kapittel 8 av Nina Braadland har tittelen Tegn-til-tale i et inkluderingsperspektiv. Her argumenterer Braadland for at teikn-til-tale ikkje berre er ein reiskap for kommunikasjon, men også eit verkemiddel for å legge til rette for at alle menneske, også dei som har nedsett funksjonsevne, kan få oppfylt menneskerettane sine.
Kapittel 9 har fått tittelen Trist? Trøytt? Tørst? Korleis kan bruk av teikn hjelpa dei yngste i barnehagen til å kommunisera behov og kjensler? og er skrive av Inger Birgitte Torbjørnsen og Gro Hege Saltnes Urdal ved Høgskulen på Vestlandet. Kapittelet gjer greie for forsking om korleis teikn-til-tale kan brukast med dei yngste barna i barnehagen, og særleg korleis dette støttar barna i å uttrykke behov og kjensler.
17 innleiing
Kapittel 10, Tegn som alternativ og komplementær kommunikasjon som arbeidsmetode i en flerspråklig barnehage, av Maria Elofsson, gir innblikk i korleis ein kan bruke teikn-til-tale som kommunikasjonsmiddel i fleirspråklege barnehagar. Kapittelet gir døme på korleis teikn-til-tale fungerer som ei forsterking og tydeleggjering av verbalspråket, og diskuterer korleis dette kan vere fordelaktig i ein overgangsfase for fleirspråklege barn.
Dei føregåande ti kapitla viser altså korleis ulike grupper barn og unge har nytte av å bruke teikn-til-tale, sjølv om fleire kapittel også trekker fram at teikn-til-tale ikkje eignar seg for barn som har sterkt hørselstap. I kapittel 11 viser Cathrine Evensen kvifor det er slik: «Når talen går for fort, faller tegnene ut.» Hvorfor tegn-til-tale ikke er tilstrekkelig for hørselshemmede i barnehagen.
I kapittel 12 gir May Britt Nordtveit og Gunn Marit Edland eit oversyn over Suksesskriterier for vellykket organisering i praksis, med bakgrunn i eigne erfaringar frå Solås barnehage. Kapittelet gir slik eit godt utgangspunkt for lesarar som vil i gang med godt arbeid i barnehage og skule etter å ha lese ut denne boka.
Med dette gir denne antologien ny kunnskap og ny innsikt om bruk av teikn-til-tale og andre typar teikn som språkstøtte for barn i barnehage og skule. Vi håpar at denne boka også vil kunne bidra til å auke den kunnskapsbaserte praksisen i opplæringa der teikn som språkstøtte styrkar inkluderinga av ulike grupper høyrande barn. I tillegg trur vi at auka kunnskap om teikn-til-tale også gjer det lettare å sjå korleis teikn med talespråksbasis ikkje er tilstrekkelig for barn med stort hørselstap, og at denne kunnskapen vil bidra til at alle barn får tilgang til eit fullverdig og rikt språk og språkmiljø.
18 innleiing
Kapittel 1
Teiknspråk , talespråk og teikn-til-tale. Grensedragingar og møtepunkt
Arnfinn Muruvik Vonen, OsloMet – storbyuniversitetetInnleiing
I dette kapittelet skal vi sjå på kva teikn-til-tale er, og ikkje minst undersøke kva for likskapar og skilnader vi kan finne mellom teikn-til-tale, teiknspråk og talespråk. Dette skal vi dels gjere ved å sjå korleis desse omgrepa blir brukte i faglitteraturen, og dels skal vi analysere to korte videosnuttar (Statped, 2022a). I videosnuttane blir eitt og same innhald presentert to gonger, og den eine blir presentert som norsk teiknspråk og den andre som teikn-til-tale. Videoanalysen vonar eg kan hjelpe oss til å gjere samanlikningane våre meir konkrete enn dei elles lett blir.
Det faglege perspektivet i kapittelet er språkvitskapleg, ikkje pedagogisk. Det vil mellom anna seie at eg ikkje kjem til å presentere og diskutere faglitteratur som drøftar kva eit barn kan tape eller vinne på å bli eksponert for teikn-til-tale, samanlikna med å eksponere barnet for talespråk og/eller teiknspråk. I staden skal eg fokusere på å finne døme på likskapar og ulikskapar mellom teikn-til-tale, teiknspråk og talespråk som kommunikasjonsformer.
Illustrasjon 1.1 TEIKNKva er teikn-til-tale?
Ein «metode»
Teikn-til-tale forstår ein gjerne som det å snakke talespråk i roleg tempo samtidig som ein bruker handteikn (handrørsler) til eitt eller fleire av orda i setninga (sjå Torbjørnsen, 2020). Den norskspråklege faglitteraturen (Tetzchner & Martinsen, 2002; Braadland, 2005; Fjæran-Granum & Granum, 2007; Suhr & Rognlid, 2009; Engelstad, 2011; Stampeløkken, 2016; med fleire) omtaler ofte teikn-til-tale som ein «metode» for å fremje språk og kommunikasjon. Ein metode er jo ein måte å gjere noko på, noko ein bruker for å nå eit mål, altså eit slags verktøy, og det er gjerne pedagogiske samanhengar som blir brukte som døme i denne litteraturen. Den vaksne, til dømes barnehagelæraren, vel å bruke metoden teikn-til-tale for å leggje til rette for at barnet, eller barna, skal få ei best mogleg talespråkleg utvikling. I slike omtalar er ein ofte nøye med å få fram at teikn-til-tale ikkje er noko språk, slik som norsk talespråk og norsk teiknspråk, men ein metode, eit hjelpemiddel.
Men kva tyder eigentleg dette at teikn-til-tale er ein metode, til skilnad frå eit språk? Tenk på ein talespråkleg forelder eller ein talespråkleg barnehagelærar som les ei bok høgt for eit barn, eller som på ein skogtur passar på å peike på tinga som barnet og den vaksne ser rundt seg på skogturen, og seie kva dei heiter. Også slike handlingar frå den vaksne si side kan sjåast som «metodar» for å fremje språkutviklinga hos barnet. Og «metodar» kan vi kalle dei sjølv om språket den vaksne nyttar til det, er norsk talespråk. Er ikkje då norsk talespråk òg ein «metode»? Og tilsvarande er vel òg norsk teiknspråk ein «metode» om det er ein teiknspråkleg vaksen vi snakkar om.
Alle tre kommunikasjonsformene kan i og for seg seiast å vere både «metodar» (for dei kan jo brukast som verktøy for eit mål) og «språk» (for dei er system som kan brukast til å kommunisere). Det kjem til dømes an på om vi ser på dei med språkvitskaplege eller pedagogiske auge. Det er likevel ein viktig språkvitskapleg skilnad mellom «metoden» teikn-til-tale og «språka» norsk og norsk teiknspråk, men det er mogleg at nemningane «metode» og «språk» ikkje er dei beste til å setje ord på han. Med eit språk meiner språkforskarar gjerne eit uttrykkssystem som har blitt til og blitt halde ved like ved at barn har vakse opp i eit miljø der dette systemet har vore det primære, det som vanlegvis blir brukt av omgjevnadene. Teikn-til-tale er ikkje eit system som har blitt til og blitt halde ved like på denne måten. Høyrande barn som veks opp i ein talespråkleg familie, har full tilgang til dei kommunikasjonsformene som foreldra vanlegvis bruker til kvarandre og til barnet. Sjåande barn, om dei så er høyrande eller døve, som veks opp med teiknspråklege foreldre som snakkar teiknspråk med kvarandre og med barna sine, har òg full tilgang til dei kommu-
20
kapittel 1 teiknspråk, talespråk og teikn-til-tale. grensedragingar og møtepunkt
Tegn-til-tale er en metode for språkstøtte der man kombinerer talespråk i rolig tempo med tegn til ett eller flere ord i setninga. Tegna er (ofte) henta fra tegnspråk, og tegn som språkstøtte ser ut til å være nyttig for ulike grupper hørende barn. Tegn-til-tale blir brukt i mange barnehager og skoler i dag, særlig i kommunikasjon med barn med forsinka språkutvikling, men også i hele barnegrupper på småbarnsavdelinger eller med barn som har norsk som andre talespråk.
Tegn-til-tale i barnehage og skole er en fagfellevurdert, vitenskapelig antologi med mål om å styrke eksisterende praksis med forsking og faglige begrunnelser. Boka har bidrag fra sentrale fagpersoner fra utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet, blant annet språkforskere, pedagoger, spesialpedagoger, ei mor og en som selv brukte tegn-til-tale i oppveksten.
Boka passer for alle som vil lære mer om god kommunikasjon og inkludering i barnehage og skole.
Inger Birgitte Torbjørnsen, Randi Neteland og Edit Bugge har med seg bidragsyterne Nina Braadland, Gunn Marit Edland, Maria Elofsson, Cathrine Evensen, Mia Johansen, May Britt Nordtveit, Wenche Rognlid, Elin Stampeløkken, Tobba Therkildsen Sudmann, Gunn Irene Suhr, Gro Hege S. Urdal og Arnfinn Muruvik Vonen.
ISBN 978-82-15-05992-1
9 788215 059921
788215 9 059921