Kapittel 2 Hjernen

Kapittel 2 Hjernen

Kapitlet har som mål å redegjøre for hvordan hjernen er bygget opp, hvordan de ulike delene av hjernen fungerer, og hvordan ulike deler av hjernen samarbeider for å utføre ulike oppgaver. Det er også et mål å redegjøre for hvordan en utøver kan påvirke utviklingen av ulike deler av hjernen for å optimalisere utførelsen av sine oppgaver.

Hjernen er utvilsomt det mest sofistikerte og komplekse organet i kroppen vår, og mange mener også hjernen er det minst utforskede organet i kroppen. Hjernen er bygget opp av mer enn 100 billioner spesialiserte nevroner, også kalt nerveceller, og er det mest sentrale organet i vårt nervesystem (Harung & Travis, 2016). Foruten hjernen består vårt nervesystem av ryggmargen, nervene, spesialiserte nerveender og sanseorganene. Hjernen og ryggmargen utgjør det sentrale nervesystemet, mens nervene, nerveendene og sanseorganene utgjør det perifere nervesystemet. Sanseorganene og nerveendene registrerer hva som skjer i og rundt kroppen, gjerne kalt henholdsvis i de indre og ytre omgivelser, og sender informasjon om dette til sentralnervesystemet for videre behandling. All informasjon til og fra hjernen blir sendt via nerveceller i form av elektriske impulser, enten det dreier seg om inntrykk fra sansene våre, tenkning, følelsesmessige reaksjoner eller beskjeder til kroppen om å utføre bevegelser. Skal noe læres, enten det er ferdigheter, kunnskaper, eller holdninger, må de nevrologiske strukturene i hjernen til syvende og sist påvirkes. Dette er også en av hovedårsakene til at kvalitet på daglig trening er avgjørende. Ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gjentas med riktig kvalitet, vil lagres som en nevrologisk struktur som tilsvarer denne kvaliteten i hjernen. Det som gjentas med dårligere kvalitet, vil på samme måte lagres i vår hjerne og dermed representere tilsvarende dårlig kvalitet.

Nervecellene består av en cellekropp med en cellekjerne, en cellemembran, et akson og flere dendritter som er plassert rundt cellekjernen (Holt, Bremner, Sutherland, Vliek, Passer & Smith, 2019). Aksonet har i oppgave å sende nervesignaler til andre celler, også kalt målceller, mens dendrit-

tene har i oppgave å motta signaler fra andre celler. Nervecellenes dendritter kan sammenlignes med antenner hvor oppgaven er å motta signaler. Nervecellene har også såkalte gliaceller, som benyttes som støtteceller og fungerer som et reisverk rundt nervecellene. Viktigheten av gliacellene i hjernen kan forstås med bakgrunn i at det er ti ganger så mange gliaceller som nerveceller (Herculano-Houzel, 2009). I tillegg har også gliacellene en annen svært viktig oppgave, og dette er å produsere myelin. Myelin består hovedsakelig av fettstoffer og er et viktig stoff som bidrar til å forsterke og øke hastigheten på signalene som blir sendt via aksonet. Dette er en av årsakene til at fettsyrer er viktige for en velfungerende hjerne, spesielt flerumettede fettsyrer. Hjernen er faktisk det organet i kroppen som består av mest fett, bortsett fra fettvev i seg selv, da hele 60 prosent av hjernen består av fettsyrer. Hjernefett er derfor en av de viktige faktorene som får nervecellene til å kommunisere effektivt med hverandre.

Cellekropp Dendritter

Akson

Cellemembran Cellekjerne Myelin

Figur 2.1: En nervecelle med de ulike bestanddelene den består av Figur 2.1: En nervecelle med de ulike bestanddelene den består av

Kontaktpunktet mellom en nervecelle og en annen nervecelle, gjerne kalt målcelle, kalles en synapse. Det er her signaloverføringen foregår. Hjernen består av en grå og en hvit substans hvor den grå substansen er områder som inneholder synapser, mens den hvite substansen er områder som inneholder mye myelin (Atkinson, Nolen-Hoeksema, Fredrickson, Loftus & Lutz, 2014). Hver nervecelle er koblet til minimum 10 000 andre nerveceller, noe som innebærer at hjernen består av et uendelig antall koblinger mellom enkelte nerveceller og andre ulike nettverk av nerveceller. All