Konteksten: prestasjon

intelligens vil være helt avgjørende for at utøvere med høye ambisjoner skal lykkes med å nå sine målsettinger, eller i alle fall lærer på veien og er i kontinuerlig positiv utvikling.

Det er vel kjent at den mentale kapasiteten til utøvere i stor grad forklarer hvorfor noen lykkes og andre ikke. Både forskning og praksis diskuterer et mangfold av mentale dimensjoner som forklaring på sammenhengen mellom prestasjon og mentale forhold: personlighet, miljø, motivasjon, målsetting, målorientering, psykologisk robusthet, mental tøffhet, indre dialog, visualisering, selvtillit, selvoppfatning og mange andre dimensjoner (Murphy, 2012). I denne boken vil forfatterne ta for seg viktigheten av «direktøren» i hjernen som en metafor for «den» som regulerer våre basale mentale ressurser på veien mot målet: de eksekutive funksjonene i hjernen. Eksekutive funksjoner er dermed ikke det å vite hva man skal gjøre, men å gjøre det man vet. Utøvere med svikt eller utfordringer i slik funksjon kan derfor vite godt hva de egentlig skal gjøre, men ikke klare å utføre dette i praksis (Urnes, 2018).1

Ofte starter en karrierevei innen idrett med en tidlig drøm om å oppnå noe stort. Mange barn og unge drømmer om å bli den neste Messi, Hegerberg, Sagosen, Mørk, Bjørgen, Klæbo, Bjørndalen eller Svindal, for å nevne noen forbilder innen idrett. Idrettene og forbildene er mange, og eksponeringen av de beste har økt enormt som en følge av utviklingen innen informasjons- og medieteknologien. Det er i dag mulig å følge sine forbilder og hva de gjør daglig, gjennom sosiale medier og andre mediekanaler.

En utøver med høye ambisjoner vil vanligvis bli stilt overfor en rekke svært høye krav både i hverdagen, i treningssituasjoner og i konkurransesituasjoner. I hverdagen kan det handle om å kombinere flere oppgaver og gjøremål som utøveren mener er viktige; de skal eksempelvis mestre skolesituasjonen og familien, og de skal ha tid til eventuelle andre fritidssysler i tillegg til å satse hardt på idrett. I tillegg skal utøveren ha et godt forhold til seg selv som person, gjennom blant annet sitt sosiale liv med venner og andre nære relasjoner. Dette er eksempler på at hverdagen potensielt kan føre til et generelt stress fordi oppgavene utøveren skal håndtere, i sum blir for mange. I forbindelse med idretten til utøveren og treningen som skal gjennomføres, er det også mange oppgaver som skal løses og ferdigheter og kapasiteter som skal utvikles. I treningskonteksten kan det også oppstå

1 Urnes, Eksekutive funksjoner, 93.

mange utfordringer som fører til stress hos utøveren. Oppgavene som utøveren må løse for å skape utvikling, kan være vanskelige å forstå for utøveren, og når utøveren ikke forstår oppgaven og/eller konteksten den skal løses i, er det selvfølgelig vanskelig å løse den. Det kan også være for vanskelige å løse oppgaven fordi oppgaven er for kompleks og vanskelig å løse i forhold til de ferdighetene og kapasitetene som utøveren er i besittelse av. Samtidig kan det også være vanskelig for utøveren å slippe seg løs i utførelsen fordi frykten for å feile er for stor. Dette er eksempler på treningsstress som oppstår i forbindelse med daglige treninger i hverdagen. I konkurranse handler det om å være den beste utgaven av seg selv akkurat der og da. For utøvere med ambisjoner er konkurranser svært viktige, det er her de får mulighet til å vise hvor konkurransedyktige de er. Det kan sammenlignes med en form for viktig eksamen. I motsetning til en eksamen innen utdanning vil det i idrettskonteksten derimot kåres bare én vinner blant alle som går opp til «eksamen». Det er bare én utøver som får topp karakter. Dette innebærer at det står mye på spill for utøvere i konkurransesituasjoner. Det er en mulighet for at utøveren presterer dårligere enn hva treningsresultater skulle tilsi, og oppnår et dårligere resultat enn hva som er forventet. Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for utøveren: for eksempel å bli utelatt fra uttak til viktige lag og team (landslag) og konkurranser, som for

Personen

Være Prestasjonen

Gjøre

Figur 1.1: Generelt, trenings- og konkurransestress knyttet til person og utøver (Moen, 2013)