14
Kapittel 1
intelligens vil være helt avgjørende for at utøvere med høye ambisjoner skal lykkes med å nå sine målsettinger, eller i alle fall lærer på veien og er i kontinuerlig positiv utvikling. Det er vel kjent at den mentale kapasiteten til utøvere i stor grad forklarer hvorfor noen lykkes og andre ikke. Både forskning og praksis diskuterer et mangfold av mentale dimensjoner som forklaring på sammenhengen mellom prestasjon og mentale forhold: personlighet, miljø, motivasjon, målsetting, målorientering, psykologisk robusthet, mental tøffhet, indre dialog, visualisering, selvtillit, selvoppfatning og mange andre dimensjoner (Murphy, 2012). I denne boken vil forfatterne ta for seg viktigheten av «direktøren» i hjernen som en metafor for «den» som regulerer våre basale mentale ressurser på veien mot målet: de eksekutive funksjonene i hjernen. Eksekutive funksjoner er dermed ikke det å vite hva man skal gjøre, men å gjøre det man vet. Utøvere med svikt eller utfordringer i slik funksjon kan derfor vite godt hva de egentlig skal gjøre, men ikke klare å utføre dette i praksis (Urnes, 2018).1
Konteksten: prestasjon Ofte starter en karrierevei innen idrett med en tidlig drøm om å oppnå noe stort. Mange barn og unge drømmer om å bli den neste Messi, Hegerberg, Sagosen, Mørk, Bjørgen, Klæbo, Bjørndalen eller Svindal, for å nevne noen forbilder innen idrett. Idrettene og forbildene er mange, og eksponeringen av de beste har økt enormt som en følge av utviklingen innen informasjons- og medieteknologien. Det er i dag mulig å følge sine forbilder og hva de gjør daglig, gjennom sosiale medier og andre mediekanaler. En utøver med høye ambisjoner vil vanligvis bli stilt overfor en rekke svært høye krav både i hverdagen, i treningssituasjoner og i konkurransesituasjoner. I hverdagen kan det handle om å kombinere flere oppgaver og gjøremål som utøveren mener er viktige; de skal eksempelvis mestre skolesituasjonen og familien, og de skal ha tid til eventuelle andre fritidssysler i tillegg til å satse hardt på idrett. I tillegg skal utøveren ha et godt forhold til seg selv som person, gjennom blant annet sitt sosiale liv med venner og andre nære relasjoner. Dette er eksempler på at hverdagen potensielt kan føre til et generelt stress fordi oppgavene utøveren skal håndtere, i sum blir for mange. I forbindelse med idretten til utøveren og treningen som skal gjennomføres, er det også mange oppgaver som skal løses og ferdigheter og kapasiteter som skal utvikles. I treningskonteksten kan det også oppstå 1
Urnes, Eksekutive funksjoner, 93.
9788215059945_Moen_Hjernekraft 250122.indd 14
04.03.2022 13:47
