Kapittel 1 Hjernen som direktør i mental trening

Første kapittel har som mål å introdusere leseren for hvordan basale mentale prosesser er involvert i utøverens tenkning, emosjonelle reaksjon og handlinger på veien mot sitt mål. En slik forståelse av mentale prosesser er en forutsetning for å lykkes med å påvirke utøveren i riktig retning gjennom mental trening.

Ekstraordinære idrettsprestasjoner beskrives gjerne som en tilstand hvor utøvere fullt og helt fordyper seg i utførelsen uten å tenke på det som skjer eller skal skje. Tanker om press og forventninger forsvinner i bakgrunnen, og det er en total forening i nuet mellom ytre omgivelser, kropp og sinn. I en slik tilstand vil utøverens sanseapparat kontinuerlig sende informasjon til minneregistre i hjernen, både fra de ytre omgivelser i form av for eksempel visuelle stimuli, og indre signaler i form av for eksempel muskulær kontakt og balanse, for videre bearbeiding i utøverens hjerne. Når utøvere er i flyt, vil hjernen automatisk respondere på signalene som sanseapparatet fanger opp på bakgrunn av en sammenligning med det som er lagret i minnestrukturen til utøveren i form av ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Når utøverens hjerne gjenkjenner informasjonen som blir fanget opp av sanseapparatet, vil hjernen automatisk respondere med den lærte handlingen. Dette innebærer at utøvere i flyt i realiteten slipper den bevisste kontrollen over utførelsen og stoler på at automatikken vil løse situasjonen på en god måte. Automatikken vil representere det ferdighets-, kunnskaps-, eller holdningsnivået som utøveren har tilegnet seg på dette tidspunktet i karrieren. Alle disse prosessene er direkte knyttet til utøverens basale mentale ressurser i hjernen. Utøverens mentale ressurser vil dermed være helt avgjørende for at utøveren skal utvikle seg til å bli den beste versjonen av seg selv. Det å tillate seg å slippe kontrollen på denne måten er derimot ofte svært vanskelig, spesielt når utøvere står overfor noe som oppleves som viktig eller avgjørende for dem.

Uttalelsen til Tiril Eckhoff etter et av hennes VM-gull i skiskyting i 2021 viser hvordan utøvere opplever dette:

Reporter: «Hva tenkte du da du kom inn på skyting på siste stå?» Tiril: «Absolutt ingenting – og det er det som er hemmeligheten.»

Det er erfaringsmessig ganske lett å gi råd til utøvere om å slippe seg løs på denne måten, men det er ofte langt vanskeligere å motta slike råd. Dette kan forklares med bakgrunn i hvordan den tenkende delen av hjernen (prefrontal cortex) har utviklet seg i nyere tid. Hos mennesket er det de områder i hjernen som er ansvarlig for abstrakt og avansert tenkning som har utviklet seg klart mest i siste tidsperiode. Denne utviklingen har ført til at utøvere automatisk er mer tilbøyelige til å involvere ressursen i hjernen som styrer konsentrasjon og oppmerksomhet i retning av bevisst tenkning når de utfører idretten sin, og ofte erfarer de at det er spesielt vanskelig å gi slipp på tenkningen når noe er svært viktig for dem. Utøvere ønsker jo å gjøre det best mulig, både i form av å løse sine oppgaver med optimal kvalitet og derigjennom oppnå gode resultater innen sine idretter. Om tenkningen kommer i forgrunnen av utøverens oppmerksomhet, kan dette bidra til at utøvere mister flyten og faller ut av tilstanden hvor det er en total forening mellom omgivelser, kropp og sinn i nuet, og hvor de responderer automatisk på situasjonen. Tenkning under utførelse representerer derfor ofte en potensiell forstyrrelse som kan bidra til at utøvere kontrollerer det de gjør, i for stor grad og dermed faller ut av den optimale flyttilstanden. Denne forskjellen på å slippe seg løs og kontrollere for mye er ofte forskjellen på de beste og nest beste idrettsprestasjonene.

Slike forstyrrende tanker setter de basale funksjonene i hjernen som er ansvarlige for oppmerksomhet og konsentrasjon, på ordentlig prøve. Når utøvere blir oppmerksomme på og konsentrert om tankeprosesser, vil viktig informasjon fra kroppens ytre og indre sanseapparat bli liggende i bakgrunnen i hjernen, noe som raskt fører til at dynamikken og hastigheten på valg og handlinger blir forringet. I tillegg vil et slikt oppmerksomhetsfokus kunne påvirke følelsene negativt. Dette viser hvordan hjernens oppmerksomhets-, hukommelses- og følelsesressurser er sentrale under utførelsen av idrettsprestasjoner. Det er dermed helt avgjørende å utvikle disse ressursene optimalt for å kunne oppnå optimal utvikling. Disse ressursene er alle trenbare, og hensikten i denne boken er å kunne forklare hvordan disse eksekutive hjernefunksjonene er involvert i ulike aktiviteter, og hvordan utøvere kan trene for å optimalisere disse basale funksjonene i hjernen som regulerer våre mentale ressurser, under utførelse.