Eksekutiv intelligens

Alle mennesker er utrustet med en viss intelligens som ofte betegnes som vår intelligenskvotient (IQ). Dessverre er den menneskelige IQ i stor grad genetisk betinget og kan i all hovedsak ikke utvikles. Heldigvis finnes det andre former for viktige intelligenser som er mer trenbare og påvirkelige. Den ene hovedformen kalles eksekutiv intelligens og handler om hvor godt de eksekutive funksjonene i hjernen fungerer. Den eksekutive intelligensen består av oppmerksomhetsfunksjonen og minnestrukturen i hjernen og inneholder mange delkomponenter som i større eller mindre grad er avhengige av hverandre. Hver delkomponent er mer eller mindre viktig i ulike idretter og i sammenhenger i livet for øvrig. For en fotballspiller er det helt avgjørende å ha overblikk over medspillere, motspillere, ballen og rommene vedkommende skal stenge av eller utnytte på banen (Jordet, 2004, 2005). Disse eksekutive delintelligensene defineres som evnen til å rette oppmerksomheten mot konkrete stimuli og raskt kunne flytte oppmerksomheten til andre stimuli for å kontinuerlig oppdatere arbeidsminnet i hjernen med viktig informasjon (konsentrasjon og oppdatering).

I en idrett som fotball skjer endringene i omgivelsene på banen svært raskt, spesielt på toppnivå, og da vil delintelligensene bli svært avgjørende. Disse delintelligensene er knyttet til oppmerksomhetsfunksjonen i hjernen, og oppmerksomhetsfunksjonen er en av hjernens mest sentrale eksekutive funksjoner (Miyake & Friedman, 2012). I et ytre miljø som konstant skifter, som for eksempel bevegelsene til med- og motspillere i fotball, er det helt avgjørende for hjernen å oppfatte disse ytre signalene fra miljøet slik at spilleren skal kunne ta optimale valg. I dette tilfellet blir visuell oppmerksomhet helt avgjørende. Fotballspilleren skal bruke informasjonen som er samlet, til å ta optimale valg og beslutninger i et spill–motspill for å hindre motstanderen i å score mål og selv score mål. Prosessen som skjer i hjernen, er dermed å samle viktig informasjon i omgivelsene og bearbeide dette raskt og effektivt, for deretter å gjennomføre effektive valg basert på det som skjer i omgivelsene (Jordet, Bloomfield & Heijmerikx, 2013).

Dette er en viktig del av spilleforståelsen i lagspillidretter som fotball, og disse eksekutive delintelligensene kalles strategisk tenkning og hukommelse. De kommer optimalt til uttrykk i form av gode valg basert på gode analyser og repetert øving i gjenkjennbare situasjoner over lang tid (Ericsson, Krampe & Tesch-Römer, 1993). Valgene er et resultat av utøverens evne til å være observant, analysere situasjonen, gjenkjenne situasjonen i forhold til hva utøveren har trent på over tid, og å utføre effektive valg som hentes fra minnestrukturen i hjernen basert på hva utøveren har trent på. I moderne fotball er spilleforståelse det som skiller Barcelona fra norsk elite-

serie, og Rosenborg ballklubb fra de andre lagene i norsk eliteserie på sent 80- og 90-tallet. Eksemplet viser hvordan de ulike eksekutive funksjonene i hjernen arbeider sammen for å utføre oppgaver (strategisk tenkning, oppmerksomhet og hukommelse). På samme måte er det viktig for en alpinist å kontinuerlig oppdatere arbeidsminnet i hjernen med visuell informasjon om linjevalg, terreng og snøforhold gjennom å aktivt benytte sitt sanseapparat, samtidig som det er viktig å huske hvordan portene er satt i terrenget, hvor skarpe svingene er, og hvor flatt eller bratt terrenget er. Denne eksekutive delintelligensen er også en del av hukommelsen og kalles spesifikk episodisk hukommelse. I den praktiske hverdagen er det viktig å kunne håndtere distraksjoner gjennom god oppmerksomhetskontroll om utøvere skal kunne fungere best mulig. Forstyrrende tanker i form av grubling knyttet til fortiden (Hvorfor gikk det slik det gjorde? Hva skulle jeg ha gjort annerledes) eller bekymringer knyttet til framtiden (Hva skal jeg gjøre hvis …? Hvordan kan jeg forhindre at …?) kan raskt legge beslag på hele utøverens oppmerksomhetsressurs. Om dette vedvarer og målet er å koble av, kan det raskt bli svært belastende og være ødeleggende for god restitusjon. Utøvere som har god oppmerksomhetskontroll, vil kunne unngå å vie slike forstyrrende tanker oppmerksomhet, da vil de operere mer i bakgrunnen og etter hvert forsvinne helt av seg selv. Utøvere trenger også gode ferdigheter i strategisk tenkning for å kunne planlegge når og hvordan de skal trene, spise, restituere, gjennomføre eventuelle studier eller jobb, og være sosiale. Hverdagen til utøvere må ofte være svært strukturert for at de skal få benyttet tiden effektivt og gjennomføre daglige gjøremål med god kvalitet.

Vi har også en annen viktig form for intelligens, og det er emosjonell intelligens. Denne intelligensen omhandler i hvilken grad du klarer å oppfatte og forstå egne og andres følelser og emosjoner, kunne skille mellom dem og bruke denne informasjonen i tenkning og handlinger (Mayer & Salovey, 1997). En person med høy emosjonell intelligens er bevisst på egne følelser og hvilken potensiell tilbøyelighet til handling som er knyttet til denne følelsen, og vil dermed være i bedre stand til å håndtere både egne og andres følelser. En idrettsutøver som for eksempel føler seg urettferdig behandlet og krenket, vil mest sannsynlig bli sint, og følelsen sinne vil automatisk motivere utøveren til å forsvare seg mot dette. Et slikt forsvar kan potensielt innebære fysisk eller verbalt angrep, noe man kan tenke seg vil være en lite hensiktsmessig strategi. Da gjelder det å være bevisst både følelsen og hvordan den utvikler seg, og den handlingen som automatisk er knyttet til den opplevde følelsen. Utøvere opererer i et spenningsfelt mellom tvil og tro hvor de både under trening, men spesielt i forbindelse med konkurranse, ofte er utsatt for stort press for å få ut det beste av seg selv. Da er det