ANNE TJØNNDAL, ANNE KAMILLA LUND OG MAJA NILSSEN (RED.)
Bærekraft i idrett og friluftsliv
Anne Tjønndal, Anne Kamilla Lund og Maja Nilssen (red.)
Bærekraft i idrett og friluftsliv
Universitetsforlaget
Redaksjonelt arbeid, utvalg og introduksjon © Anne Tjønndal, Anne Kamilla Lund og Maja Nilssen 2022.
Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2022.
Boken ble første gang utgitt i 2022 på Universitetsforlaget.
Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverkloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.
Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å mikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater.
NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legal code.no
Boken er utgitt med støtte fra Forskningsutvalget ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet.
ISBN trykt utgave: 978-82-15-06116-0
ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-06115-3
DOI: 10.18261/9788215061153-2022
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no
Omslagsdesign: Gundersons
Sats: PHi Business Solutions Ltd.
Innhold
Figurer ................................................................ 9 Tabeller ............................................................... 11 Forkortelser 13 Takk .................................................................. 15
1. Bærekraft i idrett og friluftsliv ......................................... 17
Anne Kamilla Lund og Maja Nilssen
Innledning 17 Hvordan forstår vi bærekraft og bærekraftig utvikling? .................. 19
Bærekraft og bærekraftig utvikling i idrett og friluftsliv ................. 20 Økologisk bærekraft i idrett og friluftsliv 21 Sosial bærekraft i idrett og friluftsliv.................................. 23 Økonomisk bærekraft i idrett og friluftsliv ............................ 25 Bokas oppbygning 26 Referanser ........................................................ 27
2. «Når vi sender masse folk ut i naturen, så fører det til slitasje og andre negative konsekvenser som vi må håndtere»: Potensialer og paradokser i DNTs arbeid for økologisk bærekraft i friluftsliv .......... 33 Anne Tjønndal, Marlene Andrea Daleng og Stian Røsten Innledning ....................................................... 34 Tidligere forskning på friluftsliv og bærekraft 36 Metode .......................................................... 39 Analyse: friluftsliv og bærekraft 41 Avslutning ........................................................ 51 Referanser ........................................................ 52
3. Miljøbevissthet og økologisk bærekraft på idrettsarrangementer 55
Frida Austmo Wågan og Anne Tjønndal
Innledning 55 Kontekst: Intensjoner og gjennomføring av EcoTrail Oslo 2021 .......... 57 Tidligere forskning på bærekraft og idrettsarrangementer 58
Klimaidentitet og naturbasert aktivitet ................................ 61 Forskningsprosessen, data og analyse ................................. 63 Resultater 64
Diskusjon: Miljøtiltak og deltakelse på EcoTrail Oslo 2021 .............. 71 Konklusjon ....................................................... 74 Referanser 76
This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
4. God helse og bærekraftig utøverutvikling i vektsensitive idretter: Erfaringer fra forebygging av spiseforstyrrelser i klatring .................. 81 Martine Limstrand, Anne Tjønndal og Frida Austmo Wågan
Innledning ....................................................... 82 Tidligere forskning på idrett og spiseforstyrrelser 83 Bærekraftig utøverutvikling og treneres rolle i forebygging av spiseforstyrrelser .................................................. 86
Teoretiske perspektiver på styringsmidler for bærekraftig utvikling 87 Forskningsdesign og data ........................................... 88 Analyse: Bærekraftig utøverutvikling og forebygging av spiseforstyrrelser i klatring 91
Konklusjon: Hva kan idrettsorganisasjoner lære om tiltak for bærekraftig utøverutvikling av erfaringene fra klatring? 98 Referanser ........................................................ 99
5. Sosialt entreprenørskap og inkludering: BUA som bærekraftig samskapingsaktør 103 Berit Irene Vannebo og Anne Tjønndal
Innledning 103 Økonomiske barrierer for deltakelse i idrett ........................... 105 Studiens metodikk og data 108 BUA – konseptets historie og utvikling ............................... 109 Utfordringer med samorganisering – drift av lokale BUA-ordninger ...... 113 Konklusjon 117 Referanser ........................................................ 118
6. En bærekraftig idrettsorganisasjon: Lang vei fra vedtak til implementering 121 Dag Vidar Hanstad og Anna-Maria Strittmatter
Innledning ....................................................... 121 Implementering av politikk: Hvorfor lykkes man sjelden? ............... 123 Fotballforbundet kan få det til, men brukes muligheten? 126 Konklusjon ....................................................... 134 Referanser ........................................................ 135
7. Bærekraft i idrett og friluftsliv: Sammenlikninger på tvers av studiene
........................................................... 139
Anne Tjønndal, Anne Kamilla Lund og Maja Nilssen
Innledning ....................................................... 139 Hovedfunn om økologisk og økonomisk bærekraft i idrett og friluftsliv....................................................... 140 Hovedfunn om sosial bærekraft i idrett og friluftsliv .................... 143
6
Innhold | Bærekraft i idrett og friluftsliv
Refleksjoner omkring funnenes betydning for videre forskning 145
Refleksjoner omkring funnenes betydning for praksis i idrett og friluftsliv . 147
En mulig vei videre for bærekraftig utvikling i idrett og friluftsliv ......... 149
Referanser ........................................................ 150
Forfattere ............................................................. 153
7 Innhold
Figurer
Figur 3.1: Deltakeres klimaidentitet og oppmerksomhet om miljøtiltak under idrettsarrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Figur 3.2: Klimaidentitet og tro på grønne idrettsarrangementers påvirkningskraft på miljøbevissthet ............................. 67
Figur 3.3: Klimaidentitet og ideer til miljøtiltak i hverdagen ................. 68
Figur 3.4: Naturbasert aktivitetsnivå og oppmerksomhet om miljøtiltak under idrettsarrangementer .......................... 70
Figur 3.5: Naturbasert aktivitetsnivå og troen på grønne idrettsarrangementers påvirkningskraft på miljøbevissthet ......... 70
Figur 3.6: Naturbasert aktivitetsnivå og ideer til miljøtiltak i hverdagen ....... 71
Figur 6.1: Fotballforbundets bærekraftsmodell 130
This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
Tabeller
Tabell 2.1: Oversikt over informantene ................................... 40
Tabell 2.2: Oversikt over kategorisering og koding av datamaterialet .......... 40
Tabell 3.1: Deskriptive analyser av deltakelse på EcoTrail Oslo 2021 65
Tabell 3.2: Kjønnsforskjeller i deltakeres holdninger til miljøtiltak på EcoTrail Oslo 2021 ........................................ 69
Tabell 4.1: Intervjuutvalg 89
Tabell 4.2: Koding og kategorisering av data ............................... 91
Tabell 5.1: Oversikt over analyserte dokumenter 108
This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
Forkortelser
BMI Body mass index
DNT Den Norske Turistforening
FN De forente nasjoner
IFSC International Federation of Sport Climbing
NIF Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
NFF Norges Fotballforbund
NKF Norges klatreforbund
OL Olympiske leker
SDP Sport for Development and Peace
This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
Tjønndal, A., Lund, A. K. & Nilssen, M. (red.) (2022). Bærekraft i idrett og friluftsliv. Universitetsforlaget. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215061153-2022-00
1. Bærekraft i idrett og friluftsliv
Anne Kamilla Lund og Maja Nilssen
Sammendrag Dette kapittelet gir en oversikt av tidligere forskning innen økologisk, sosial og økonomisk bærekraft i idrett og friluftsliv. Et hovedfunn fra litteraturgjennom gangen er at omfanget av forskning på bærekraft i idrett og friluftsliv er begrenset. Forskningsfeltet er ungt og lite systematisert, de internasjonale forskningsbidragene er teoretisk, tematisk og metodisk spredt. Avslutningsvis i kapittelet presenteres en oversikt over bokas øvrige kapitler.
Nøkkelord bærekraftig utvikling | klima og miljø i idrett og friluftsliv | sosial bærekraft | økologisk bærekraft | økonomisk bærekraft | litteraturgjennomgang
Abstract The chapter provides an overview of previous research on ecological, social and economic sustainability in sport and leisure organisations. A main finding from the literature review is that research on sustainability in sport and leisure is still limited. It is a young research field, which lacks systematic approaches. Current research on sustainability in sport and leisure organisations appears to be theoreti cally, thematically and methodologically scattered.
Keywords climate change and the environment | social sustainability | economic sustainability | literature review | volunteer sport organisations
INNLEDNING
FNs generalforsamling presiserer at idrettsorganisasjoner utgjør viktige bidrags ytere til bærekraftig utvikling (UNOSDP, 2014). Dette gjelder også i Norge, hvor idrettsorganisasjoner og frivillige organisasjoner som har sitt virke innen friluftsliv og fysisk aktivitet, spiller en betydelig rolle i arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Denne typen organisasjoner involverer millioner av mennesker, både i sitt prak tiske virke og i verdibasert holdnings- og kunnskapsutvikling (Dingle & Mallen, 2022; McCullough & Kellison, 2017; McCullough et al., 2022; Triantafyllidis & Mallen, 2022). Idrettsorganisasjoners praktiske virke omfatter organisering av treninger, konkurranser og turneringer. Dette er aktiviteter som involverer barn,
This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
ungdom og voksne som utøvere, trenere, dommere, publikum, ansatte, adminis trasjon, frivillige og tillitsvalgte ledere. Verdibasert holdnings- og kunnskapsut vikling innebærer utdanning, kurs og kompetanseheving internt i idretten, som for eksempel trener-, dommer- og lederkurs.
Fordi dette er organisasjoner som når ut til svært mange norske barn, ung dommer og voksne, ønsker vi i denne boka å rette et forskerblikk på hvordan ledere, ansatte og medlemmer i idretts- og friluftslivsorganisasjoner møter øko logiske, sosiale og økonomiske bærekraftsutfordringer. Én årsak er at dette har vært lite utforsket tidligere (Dingle & Mallen, 2022; Triantafyllidis & Mallen, 2022), en annen at det er i sivilsamfunnets lokale kontekster at bærekraftsarbeid realiseres (Holden & Linnerud, 2021). Med utgangspunkt i beskrivelser av orga nisasjoners arbeid med bærekraft innen idrett og friluftsliv bidrar kapitlene til å sette søkelys på tilstander og utfordringer i idretts- og friluftslivsorganisasjoners bærekraftsarbeid i 2022. Sentrale spørsmål som belyses og diskuteres i boka, er: Hvordan arbeider idretts- og friluftslivsorganisasjoner for å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling? Hvilke bærekraftsutfordringer opplever frivillige og ledere i sin praksis i idretts- og friluftslivsorganisasjoner? Og hvordan opplever lederne i disse organisasjonene potensialer og vilkår for å innfri politisk press om å bidra til bærekraftig utvikling? Kapitlenes empiriske fokus og analyser er dermed relevante både på nasjonalt og lokalt nivå. Vi henvender oss derfor i hovedsak til to ulike lesergrupper: ledere, ansatte og frivillige i idretts- og friluftslivsorganisasjoner som arbeider for å minimere klimaavtrykk og sosiale utfordringer i egen organisasjon, samt forskere innen idrettsvitenskap, organisasjon og ledelse, og studenter innen disse fagområdene.
Vi har valgt å rette vårt primære analytiske fokus mot den økologiske og den sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling. Det betyr at flere av kapitlene ikke i like stor grad tematiserer den økonomiske dimensjonen av bærekraft. Den før ste grunnen til dette valget er at regjeringens handlingsplan for å nå bærekrafts målene peker ut to hovedutfordringer for bærekraftig utvikling i Norge. Disse er (1) høyt materielt forbruk og (2) høye CO2-utslipp. Som land skårer Norge lavt på bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene (Meld. St. 40 (2020–2021)). Disse bærekraftsmå lene knyttes til den økologiske dimensjonen av bærekraftig utvikling, og er altså områder Norge som nasjon må jobbe for å forbedre. Den andre årsaken til val get vi har tatt, er FNs beskrivelse av idrettsorganisasjoners bidrag til bærekraftig utvikling. FN fremhever at idrettsorganisasjoners bidrag til bærekraftig utvikling er størst innen den sosiale bærekraftsdimensjonen og problemstillinger knyttet til likestilling, helse og sosial inkludering. FN beskriver idrettens rolle i bærekraftig samfunnsutvikling slik:
18
Lund
og Nilssen | Bærekraft i idrett og friluftsliv
1. Bærekraft i idrett og friluftsliv
Sport is also an important enabler of sustainable development. We recognize the growing contribution of sport to the realization of development and peace in its promotion of tolerance and respect and the contributions it makes to the empowerment of women and of young people, individuals and communi ties as well as to health, education and social inclusion objectives. (UNOSDP, 2014, s. 2)
Sammen viser dette hvordan idretts- og friluftslivsorganisasjoner, både i et nasjo nalt og internasjonalt politisk perspektiv, først og fremst knyttes til bærekraftig utvikling innen sosiale forhold, klima og miljø.
I dette kapittelet gir vi en oversikt over hovedfunn fra tidligere forskning innen de to bærekraftsdimensjonene som bokas empiriske studier berører: Vi redegjør først for det vi vet om økologisk bærekraft i idrett og friluftsliv, og deretter for kunnskap om sosial bærekraft i idrett og friluftsliv. Fordi kapittel 2 og 5 knytter funn og drøftelser til forskning innen den økonomiske bærekraftsdimensjonen, gir vi også en kort presentasjon av tidligere forskning innen dette feltet. Før vi beskriver kunnskapsstatus på forskningsfeltene, vil vi imidlertid redegjøre for hvordan vi forstår bærekraftig utvikling som begrep. Kapittelet avsluttes med en gjennomgang av bokas oppbygning.
HVORDAN FORSTÅR VI BÆREKRAFT OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING?
Definisjonen av bærekraftig utvikling som FN benytter i dag, ble først presentert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i rapporten Vår felles framtid fra 1987 (FN, 2021a). Bærekraftig utvikling beskrives her som «utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfreds stille sine behov» (FN, 2021a). Det er altså denne definisjonen som ligger til grunn for FNs 17 bærekraftsmål og 169 delmål, som ble lagt frem i 2015 (FN, 2021b). Her fremhever FN at for å skape bærekraftig utvikling må verden jobbe globalt, nasjonalt og lokalt på tre områder samtidig. Disse områdene er (1) klima og miljø, (2) økonomi og (3) sosiale forhold (FN, 2021a). Dette blir kalt de tre dimensjo nene av bærekraft og bærekraftig utvikling, og betegnes også som den økologiske dimensjonen, den økonomiske dimensjonen og den sosiale dimensjonen.
Den økologiske dimensjonen av bærekraftig utvikling (klima og miljø) hand ler om at verden står overfor en klimakrise, der menneskelige klimagassutslipp skaper global oppvarming. Klimagassutslippene våre varmer opp havet og lufta, ødelegger hele økosystemer og bidrar til at arter utryddes for godt. En annen krise, som henger sammen med klimakrisen, er miljøkrisen, som omhandler tapet av
19
verdens naturmangfold (biologisk mangfold). FNs naturpanel melder at natur mangfoldet, som ville dyr og økosystemer, aldri før har vært så truet som det er i dag (IPCC, 2019, 2022).
Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre øko nomisk trygghet for mennesker og samfunn. Økonomisk vekst er viktig på den måten at en skaper nye arbeidsplasser og skatteinntekter til å betale for velferds tjenester som skoler og sykehus. Utfordringen er å gjøre økonomien bærekraftig, slik at den sikrer menneskers behov, og samtidig tar hensyn til naturens tåleevner (FN, 2021a).
Den sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling (sosiale forhold) handler om bekjempelse av fattigdom og sosial ulikhet, altså å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettighetene er det vik tigste utgangspunktet for dette, både i og utenfor frivillig sektor (FN, 2021a; Næss, 2021a). Utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt hel setilbud er noen av områdene som vektlegges i FNs sosiale dimensjon av bærekraftig utvikling (FN, 2021a). Til sammen utgjør de tre bærekraftsdimensjonene og FNs bærekraftsmål verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 (FN, 2021b). Denne planen er altså ment å stake ut en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Vi vil nå gå over til å redegjøre for tidligere forskning innen bærekraft i idrett og friluftsliv.
UTVIKLING I IDRETT OG FRILUFTSLIV
Både lokalt, nasjonalt og globalt opplever idretts- og friluftslivsorganisasjoner økende politisk press om at deres virksomhet skal bidra aktivt til bærekraftig sam funnsutvikling (Carson & Skauge, 2019). Det har ført til at det ikke lenger stilles spørsmål om hvorfor organisasjoner skal arbeide for FNs bærekraftsmål, men heller om hvordan de bidrar til å nå bærekraftsmålene innen 2030. Bærekraftsstrategier og -tiltak anses nå som en viktig forutsetning for at organisasjoner skal holde seg relevante gjennom å gi økt legitimitet, bedre forholdet til aktører i andre sektorer samt identifisere og håndtere bærekraftsutfordringer i egen sektor (van Zanten & van Tudler, 2021).
Disse forventningene til bevisst bærekraftsarbeid i norske organisasjoner har på kort tid blitt gjeldende også innen idrett og friluftsliv (Hanstad et al., 2021; Triantafyllidis & Mallen, 2022). Dette er synlig gjennom et stadig økende tilfang av strategiske bærekraftssatsinger i frivillige idretts- og friluftslivsorganisasjoner. Eksempelvis har Norges største frivillige organisasjon, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), presisert at idrettsbevegelsen må bidra
20 Lund og
Nilssen | Bærekraft i idrett og friluftsliv
BÆREKRAFT OG BÆREKRAFTIG
