Natur, miljø og teknologi i barnehagen

Naturen gir muligheter til lek, læring og aktiviteter. Den er også en kilde til estetiske opplevelser og nye oppdagelser. Den voksnes evne til å videreformidle naturglede, undring og kunnskap vil fremme barnas nysgjerrighet og evne til å legge merke til og glede seg over dyr, planter og naturfenomener. Kunnskap om miljø, bærekraftig utvikling, natur og teknologi, samt evne til problemløsning kan gjøre at den oppvoksende generasjon finner handlingsveier som bidrar til et mer bærekraftig samfunn.

2. utgave er grundig gjennomarbeidet og har økt fokus på barns evne til problemløsning. Målgruppen er studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.

HJØRDIS H.K. BAKKE er førstelektor ved Seksjon for natur, miljø og helse ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.

Natur, miljø og teknologi i barnehagen

Her kan du bli kjent med enkel fysikk og kjemi, planetene og verdensrommet og noe av det biologiske mangfoldet i form av planter, dyr og naturtyper. Boken inneholder mange forslag til aktiviteter og enkle eksperimenter, som gjør naturfenomener mer begripelig for barna.

HJØRDIS H.K. BAKKE

Boken gir en grunnleggende innføring i fagområdet natur, miljø og teknologi i Rammeplan for barnehagen og viser hvordan man kan arbeide praktisk med natur- og realfag sammen med barnehagebarn.

2. UTGAVE

ISBN 978-82-15-06188-7

9

788215

061887

h j ø r d i s h . k . ba k k e

Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2. UTGAVE

Natur, miljø og teknologi i barnehagen

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 1

11.04.2022 16:33

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 2

11.04.2022 16:33

Hjørdis H.K. Bakke

Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2. utgave

universitetsforlaget

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 3

11.04.2022 16:33

© Universitetsforlaget 2022 1. utgave 2018 ISBN 978-82-15-06188-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad Omslagsfoto: Hjørdis H.K. Bakke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Arctic Matt

IA – 2041

03

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 4

11.04.2022 16:33

Forord

Naturen gir muligheter til lek, læring og aktiviteter av mange slag og er en kilde til ­estetiske opplevelser og nye oppdagelser. Barn forsøker å skape mening i tilværelsen ved å sortere hendelser og gjenstander og ved å utforske de kreftene og naturlovene som gjelder i vår fysiske verden. Personalet i barnehagen må kunne støtte barnas forskertrang og vitebegjær ved å legge til rette for eksperimenter, samtaler og undring som tar utgangspunkt i barnas egen interesse for og egne spørsmål om naturen og tilværelsen.

Voksnes evne til å videreformidle naturglede og kunnskap om natur vil ha stor betydning for barnas nysgjerrighet og evne til å undre seg og glede seg over dyr, planter og naturfenomener. For å kunne bidra til å gi barn kunnskap og naturglede kreves det at en selv har en viss innsikt i verden rundt seg, og at en klarer å videreformidle denne innsikten på en positiv måte.

Det er mange metoder som kan støtte opp under barns utforskertrang og undring.

Uteaktiviteter, prosjektarbeid, undring, samtaler og eksperimenter er eksempler på arbeidsmåter som kan anvendes.

Det er viktig å huske at det er barna som skal eksperimentere, undre seg, oppleve og finne løsninger. Vi må ikke overta utforskingen eller komme med kompliserte forklaringer, men heller prøve å stille gode spørsmål, slik at barnas evne til logisk tenkning og problemløsning styrkes.

Denne boken retter seg mot personer som arbeider i barnehagen, og mot studenter i barnehagelærerutdanningen. Boken tar utgangspunkt i fagområdet Natur, miljø og teknologi i rammeplanen for barnehagen fra 2017 og de føringene den gir.

Boken handler om hva som kan gjøres praktisk i barnehagen, og gir dermed ikke noen utfyllende fagkunnskap innen biologi, fysikk, kjemi eller teknologi. Boken inneholder likevel grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å ha utbytte av aktivitetene og eksperimentene, og som man bør ha kjennskap til for å kunne samtale og undre seg sammen med barn. Noe av stoffet er satt i tekstbokser. Dette er stoff som barnehagepersonalet ikke nødvendigvis trenger å kunne, men som kan være nyttig eller morsomt å vite.

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 5

11.04.2022 16:33

6

Forord

Voksne er rollemodeller for barna og bør ha grunnleggende kunnskap innen natur­ fagene, for eksempel kjennskap til de vanligste plantene og dyrene i nærmiljøet og kjennskap til hvordan solsystemet vårt er bygd opp. Å kunne tilrettelegge for og gjennomføre enkle eksperimenter er også en ferdighet de som arbeider med barn, bør ha. Nysgjerrighet og evne til å undre seg over det universet vi er del av, er verdifulle egenskaper for både barn og voksne. Jeg har spredt noen «undringer» rundt i teksten, for å minne om hvor viktig det er å undre seg, både for barn og voksne.

Boken er bygd opp rundt rammeplanen for barnehagen, med spesiell vekt på fagområdet «Natur, miljø og teknologi». Jeg belyser begreper som er sentrale i rammeplanen, slik som bærekraftig utvikling og naturmangfold, og løfter fram aktiviteter og tema som hører inn under realfagene. Du finner mange forslag til aktiviteter og enkle eksperimenter som kan være med på å konkretisere og gjøre naturfenomener mer begripelige for barna.

Kapittel 9 inneholder beskrivelser av vanlige planter og dyr det er sannsynlig å finne i barnehagens nærområde. Kjennskap til de artene og gruppene som er beskrevet her, mener jeg alle som arbeider i barnehage, bør ha for å kunne formidle noe om planter og dyr til barn.

Av og til har det vært vanskelig å bestemme hvor et tema hører hjemme. I slike tilfeller har jeg noen ganger valgt å komme inn på temaet i flere kapittel for å oppnå en faglig helhet innen kapitlene.

Takk til barn og personale på avdeling Kvisthula på Dalgårdtunet barnehage for mange fine stunder både inne og ute. En spesiell takk til utepedagog og pedagogisk leder Kirsti Trøgstad, som alltid er innstilt på å stille opp på og legge til rette for lek og eksperimenter til glede for både barn og voksne. Også takk til Christine Seehuus for grundige og gode tilbakemeldinger. Takk også til Laila Brantenberg og Universitetsforlaget for at de hadde tro på at denne boken kunne bli et godt hjelpemiddel for personalet i barnehagene og for studenter på barnehagelærerutdanningene.

Trondheim, mars 2022 Hjørdis H.K. Bakke

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 6

11.04.2022 16:33

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Kapittel 1 Rammeplanen for barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva menes med bærekraftig utvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

FNs bærekraftmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Naturmangfoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Naturen har egenverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagområdet Natur, miljø og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Realfagene i rammeplanen for barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er realfag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvor i rammeplanen finner vi realfagene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Realfaglig kunnskap er viktig for samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdien av kunnskap og nysgjerrighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunnskap gir trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunnskap gir naturglede og kan være utgangspunkt for ny undring . . . . .

Vi trenger egen kunnskap for å kunne formidle kunnskap til andre . . . . . .

Undring, refleksjon og samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Undring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Viktigheten av å reflektere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samtaler med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De yngste og de eldste barna i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De yngste barna i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksperimentelle aktiviteter for de yngste barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overgangen mellom barnehage og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Holdninger til læring og kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 14 14 15 15 16 16 16 17 17 18 19 19 20 21 22 22 23 24 27 27 28 28 29

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 7

11.04.2022 16:33

8

Innhold

Kapittel 2 Utforsking og eksperimenter ­i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva menes med utforsking og eksperimentering i barnehagen? . . . . . . . . . . .

Den naturvitenskapelige metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er et eksperiment? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er en teori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er en hypotese? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksempler på hypotesetesting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Problemløsning og kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et eksempel på problemløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måling og veiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er verden laget av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

All masse er bygd opp av atomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atomer blir til molekyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tyngdekraften holder verden sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å studere naturfenomener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdensrom og stjernehimmel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lysår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Solsystemet vårt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktiviteter med solsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Månen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjemiske reaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eddik og bakepulver lager gass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En kjemisk reaksjon kan ta varme fra omgivelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En kjemisk reaksjon kan avgi varme til omgivelsene . . . . . . . . . . . . . . . . .

Syrer og baser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Blandinger og løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vann er et godt utgangspunkt for eksperimenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vannmolekylet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vann utvider seg når det fryser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Varmt vann tar større plass og er lettere enn kaldt vann . . . . . . . . . . . . . . .

Vann er et løsemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vann former landskapet på jorda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lag et miniatyrlandskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vannet avkjøler oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksperimenter og aktiviteter med luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vis at luft tar plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Varm luft tar større plass enn kald luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor flyter båter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 8

30 30 32 32 33 33 34 35 37 38 39 39 41 43 45 45 47 48 51 53 55 56 57 57 58 60 61 62 64 65 67 70 71 72 72 73 74 76 76

11.04.2022 16:33

Innhold

9

Rosiner med oppdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ha utstyr lett tilgjengelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bruke enkle eksperimenter i større prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er teknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enkel hverdagsteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vektstangprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Motorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barn trenger å lære hvordan de skal bruke informasjonsteknologi . . . . . . . . . .

77 79 79 80 81 81 83 84 85

Kapittel 3 Sammenhengene i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vi deler naturen inn i økosystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økosystemer består av levende og ikke-levende faktorer . . . . . . . . . . . . . .

Produsenter, konsumenter og nedbrytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedbrytingsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sopp kan være nedbrytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stoffene i naturen går i kretsløp og gjenbrukes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vannets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fordampning og kondensering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Se på skyene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måling av nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karbonets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karbondioksid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nitrogenets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87 87 87 89 89 93 96 96 97 100 101 101 102 103

Kapittel 4 Naturmangfoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mangfold av arter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Genetisk mangfold innen arter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mangfold av forskjellige naturtyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan har naturmangfoldet oppstått? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor er det viktig å gjenkjenne og bevare naturmangfoldet? . . . . . . . . . . .

Naturen er i stadig endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utdødde planter og dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

104 104 107 108 108 109 109 110

Kapittel 5 Planteriket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De grønne plantene er produsentene i økosystemene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mosenes betydning i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vanntransporten i planter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bladene er solfangere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113 113 116 117 119

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 9

11.04.2022 16:33

10

Innhold

Planter må ha vann og sollys for å leve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formering hos frøplanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnet formering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Finn arr og støvbærere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frøspredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frøspiring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vegetativ formering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rota vokser nedover, og stengelen vokser mot lyset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når planter spiser dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121 121 122 123 123 124 126 127 128

Kapittel 6 De uunnværlige smådyrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smådyrene er mat for andre dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Insekter og planter er avhengig av hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smådyrene er nedbrytere i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smådyrenes betydning for mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er smådyr farlige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

131 132 132 134 135 137

Kapittel 7 Aktiviteter i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av å oppleve natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Naturen på barnehagens uteområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

På tur utenfor barnehageområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sporløs ferdsel og allemannsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utstyr til turene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lag bestemmelseslitteratur selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kamera . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Luper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Feller og fangstmetoder for smådyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lysfeller for nattaktive sommerfugler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bankeskjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fallfelle og lokkemat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktiviteter ved ferskvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktiviteter i fjæra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Se på ruren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Saltvann har større oppdrift enn ferskvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Flo og fjære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vis at tang har klorofyll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktiviteter i skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Undersøke stubber og nedfalte trær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139 139 140 140 142 142 142 143 144 144 145 145 145 145 146 147 148 149 150 151 151 151

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 10

11.04.2022 16:33

Innhold

11

Studere maurtuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plukke bær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forsiktig med sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Finn spor etter dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk naturmaterialene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sortering og klassifisering er grunnleggende egenskaper . . . . . . . . . . . .

Turplakat eller naturdagbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Press planter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lag en bildesamling med smådyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Følg med på årstidene i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mål temperaturen i snøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Følg et tre gjennom året . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Se på forråtnelsen av bladene som felles om høsten . . . . . . . . . . . . . . .

Fugleforing og registrering av trekkfugler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

152 153 154 155 157 158 159 160 160 161 162 162 163 163

Kapittel 8 Ta vare på naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trusler mot miljø og naturmangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Giftstoffer og søppel i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plastsøppel i havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overforbruk og overhøsting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Må vi måle velstand i økt forbruk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matsvinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spredning av fremmede arter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arter dør ut i raskt tempo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvor ble det av insektene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagen kan bidra til å bevare naturmangfoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lær barna å ta hensyn til planter og dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vær et positivt forbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ta vare på barnehagens uteområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sett opp insekthus og humlekasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ta vare på de ville blomstene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjenkjenn og luk vekk invaderende arter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Delta på søppelplukkingsdager og plukk søppel på tur . . . . . . . . . . . . . . .

165 165 166 166 168 169 170 170 173 174 175 176 176 177 177 180 182 182

Kapittel 9 Vanlige planter og dyr i norsk natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planteriket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Moser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karsporeplanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bregner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185 186 186 189 189

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 11

11.04.2022 16:33

12

Innhold

Sneller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kråkefotplanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frøplanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bartrær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Løvtrær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vårblomster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planter som blomstrer sommer/høst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tang i fjæresonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planter i ferskvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Giftige planter og sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dyreriket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Snegler og muslinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spretthaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Edderkoppdyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vevkjerring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jordmidd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ekte edderkopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Insekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskjellen på veps, bier, blomsterfluer og humler . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolopendere og tusenbein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smådyr i fjæra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smådyr i ferskvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Insekter i og ved ferskvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fugler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Standfugler og trekkfugler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

191 192 193 193 195 198 201 209 210 211 213 213 215 215 215 216 217 220 225 226 227 232 232 234 234

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 12

11.04.2022 16:33

Kapittel 1

Rammeplanen for barnehagen

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017), heretter kalt rammeplanen, sammen med lov om barnehager (Kunnskapsdeparte­ mentet, 2005) definerer hva det skal arbeides med i barnehagen, og hva som er perso­ nalets rolle og ansvar i norske kommunale og private barnehager. Naturfaglige emner som for eksempel naturmangfold og bærekraftig bruk av naturen har fått en større plass i rammeplanen fra 2017 enn det har hatt i tidligere rammeplanverk. Rammeplanen er forpliktende, men også et hjelpemiddel og arbeidsverktøy som former barnehagens innhold og aktiviteter. Rammeplanen og barnehageloven gir også føringer for samarbeid med hjemmet og med andre institusjoner, som for eksempel barnevern og skole.

Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.

(Rammeplanen for barnehagen)

Rammeplanen er delt i ni kapittel. Det første kapittelet beskriver barnehagens verdi­ grunnlag. Blant annet skal bærekraftig utvikling formidles og praktiseres i barnehagen, og barna skal få kjennskap til mangfoldet i naturen og oppleve at de selv er en del av naturen.

De neste kapitlene beskriver barnehageeiers og de ansattes ansvar og roller, hva som er barnehagens formål og innhold, og barnas rett til medvirkning. Samarbeidet med hjemmet og overganger både innen barnehagen og fra barnehagen til skolen har også fått egne kapittel. Kapittel syv og åtte omhandler barnehagens pedagogiske virksomhet og barnehagens arbeidsmåter.

Rammeplanens siste kapittel beskriver syv fagområder som barnehagen skal arbeide med. Disse fagområdene skal samsvare med fagområdene barna vil møte når de starter i skolen. En inndeling i fagområder betyr ikke at barnehagen skal bli en skoleform der fagene har en egen plass i en timeplan, men at disse fagområdene skal inngå i en helhet i barnehagen:

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 13

11.04.2022 16:33

14

Kapittel 1 Rammeplanen for barnehagen

Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold.

(Rammeplanen for barnehagen)

Fagområdene i barnehagen er i veldig stor grad overlappende, og inndelingen er et hjelpe­middel for å ha kontroll på at alle deler dekkes. Fagområdene Antall, rom og form og Kunst, kultur og kreativitet har for eksempel mange møtepunkter med fagområdet Natur, miljø og teknologi. Temaene innen Natur, miljø og teknologi egner seg godt til både kortvarige og langvarige prosjekter sammen med andre fagområder. I naturen finner vi både matematikk, estetikk og masse muligheter for kreativitet, lek og bevegelse.

Derfor er det viktig at vi klarer å se mulighetene for å kombinere de ulike fagområdene, gjerne i større prosjekter.

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er en del av barnehagens verdigrunnlag og er løftet fram som en viktig formidlingsoppgave som skal gjennomsyre hele det pedagogiske arbeidet i barnehagen: Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn.

(Rammeplanen for barnehagen)

Hva menes med bærekraftig utvikling?

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert av Gro Harlem Brundtland i FN-rapporten Vår felles framtid (1987). FN-sambandet definerer bærekraftig utvikling på denne måten: Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.

(Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987)

Bærekraftig utvikling er et begrep som brukes innenfor flere fagområder. Fra et naturfaglig ståsted betyr bærekraftig utvikling at vi som lever i dag, skal få dekket nødvendige behov for mat, vann, bosted og andre grunnleggende behov uten å drive overforbruk og forringe ressursene på jorda.

Mange av de ressursene vi bruker, er fornybare. Det vil for eksempel si at det vokser opp nye trær selv om vi hogger skog, og det klekkes nye fisker i havet som erstatter dem vi fanger til mat. Men denne fornybarheten gjelder bare så lenge vi ikke overforbruker ressursene. Hvis vi snauhogger store arealer med skog, kan vi endre økosystemet så mye

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 14

11.04.2022 16:33

Naturmangfoldet

15

at skogen ikke vokser opp igjen. Likedan kan fiskearter dø ut hvis vi tar ut for store deler av bestanden. Overforbruk av ressurser er altså en stor trussel mot naturmangfoldet. I takt med at folketallet i verden stiger og krav til levestandard øker i rike land i verden, øker også belastningen på naturen.

Overforbruket gjelder både matvarer og andre varer. Alt som produseres, krever ressurser i form av energi og råvarer. Jo mer vi kjøper og kaster, desto større er belastningen på naturen. Bevissthet om eget forbruk er derfor en viktig del av den bærekraftige tanke­gangen. Det som i dag anses som ønskelig vekst innen økonomi og handel, er ikke nødvendigvis bærekraftig for naturen. Som forbrukere og oppdragere har vi alle et ansvar for hvordan ressursene brukes, og for hva vi formidler videre til kommende generasjoner.

FNs bærekraftmål FN har sytten forskjellige bærekraftmål (De forente nasjoner, 2022). Mange av disse omhandler vern av natur og naturmangfold, men det første av de sytten målene handler om å utrydde fattigdom. Fattigdom er en trussel mot naturmangfoldet fordi mennesker som lever på eksistensminimum, har små muligheter til å velge å handle på en bærekraftig måte (Adams mfl., 2004). For å kunne ta valget om ikke å belaste en ressurs som er truet, må vi ha en reell mulighet til å velge noe annet. Å velge det som er mest bærekraftig for naturen, krever også at vi har kunnskapen om hva det er vi bør velge, og hvorfor. Derfor er utdanning også høyt prioritert og er mål nummer fire på FNs liste over bærekraftmål.

Naturmangfoldet Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen.

(Rammeplanen for barnehagen)

Å bli kjent med naturens mangfold handler i stor grad om å lære seg å legge merke til likheter og forskjeller hos for eksempel planter, dyr og naturtyper. En humle er ikke bare en humle. Det er mange forskjellige arter av humler som ser litt ulike ut, og som har litt ulike krav til miljøet de skal leve i. På samme måte er det mange forskjellige naturtyper som gir livsgrunnlag for forskjellige planter og dyr. Om barna lærer seg å se dette mangfoldet, kan det både gi dem estetiske opplevelser og bidra til at de opplever glede ved å være i naturen. Kunnskap om naturens mangfold og hvilke forhold som kan true mangfoldet, er også nødvendig for å kunne verne om naturen.

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 15

11.04.2022 16:33

16

Kapittel 1 Rammeplanen for barnehagen

Naturen har egenverdi En innvending mot FNs definisjon av bærekraftig utvikling er at den tar utgangspunkt i at naturmangfoldet må bevares for menneskets skyld, og ikke i at naturen og alt levende har verdi i seg selv. Argumenter som vektlegger vern av natur fordi det vil gagne menneskeheten økonomisk eller på andre måter, er med på å opprettholde et syn på oss selv som noe annet enn og utenfor naturen (Bakari, 2014). I rammeplanen for barnehagen, derimot, er beveggrunnen for å ta vare på naturen mer nyansert, siden det også legges vekt på å ha respekt for naturen. Hva det betyr å ha respekt for naturen, kan diskuteres, men en mulig tolkning er at det handler om å anerkjenne verdien til de forskjellige livsformene og naturmiljøene de lever i, uavhengig av om de er til nytte for mennesker eller ikke.

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen.

(Rammeplanen for barnehagen)

Fagområdet Natur, miljø og teknologi Fagområdet «Natur, miljø og teknologi» i barnehagen handler om lek, undring, utforsking og læring i og om naturen. Naturfaget skal hjelpe barna med å orientere seg i verden, forstå verden rundt seg og glede seg over nye oppdagelser. Barna skal også få lære om og leke med teknologi og undre seg over naturen og naturfenomener. Fordi de aller fleste norske barn går i barnehage, er barnehagepersonalet viktige bidragsytere til at barn kan lære å glede seg over naturen og få den første grunnleggende forståelsen for hvordan de kan bidra til å ta vare på naturmangfoldet, og ta valg som er bærekraftige for naturen.

Realfagene i rammeplanen for barnehagen Realfag har vært et satsingsområde i alle deler av det norske utdanningssystemet, også barnehagen.

Tett på realfag var regjeringen Solbergs strategi for å få mer realfag i barnehage og skole. Satsingen varte fra 2015 til 2019. Ett av målene i Tett på realfag var å styrke kunnskapen om realfag hos barnehagelærere (Kunnskapsdepartementet, 2015). I tilknytning til satsingen ble det utarbeidet årlige tiltaksplaner. I 2016 var et av hovedgrepene som var rettet mot barnehagen, å revidere rammeplanen for barnehagen for å få mer realfaglig innhold samt å sørge for kompetanseutvikling innen realfag for barnehagelærere

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 16

11.04.2022 16:33

Realfagene i rammeplanen for barnehagen

17

(Kunnskapsdepartementet, 2016). Selve ordet realfag finnes ikke i rammeplanen, og derfor er det ekstra viktig at den som arbeider i barnehagen, klarer å identifisere hvilke punkter i rammeplanen som hører til realfagene, og hvilke aktiviteter som støtter opp om barnas realfaglige forståelse.

Hva er realfag?

Realfag er en felles betegnelse for matematikk og naturvitenskap. Naturvitenskap er kunnskap om planter og dyr, fenomener, krefter og prosesser i naturen, og om hvordan vi kan anvende naturen og naturlovene. Vi deler naturvitenskapen inn i ulike fag som for eksempel kjemi, fysikk, biologi, astronomi, geologi og informasjonsteknologi. Mennesker som har utdannelse innen et av realfagene, kalles realister.

Hvor i rammeplanen finner vi realfagene?

Realfagene er sterkt knyttet til fagområdene Antall, rom og form og Natur, miljø og teknologi. Hvis myndighetenes ønske om å styrke matematikk og naturfag skal etterkommes, er det viktig å identifisere hvilke deler av rammeplanen som faktisk omhandler realfagene, og hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som er hensiktsmessige å bruke i arbeidet med realfag.

I Antall, rom og form har matematikken stor plass, og i Natur, miljø og teknologi dominerer emner fra de andre realfagene. Under fagområdet Antall, rom og form kan vi lese: Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelpe barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet.

(Rammeplanen for barnehagen)

I fagområdet «Natur, miljø og teknologi» finner vi denne formuleringen: Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.

(Rammeplanen for barnehagen)

Begge disse formuleringene er eksempler på den plassen realfagene skal ha i barnehagens hverdag, selv om realfag ikke nevnes eksplisitt.

Sortering, ulike typer spill, utforsking av former og farger, eksperimenter, turer i skog og mark, undersøkelser av plante- og dyreliv, verdensrom og teknologi er allerede en viktig del av de fleste barnehagers daglige virke, uten at personalet nødvendigvis gjenkjenner dette som realfag.

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 17

11.04.2022 16:33

18

Kapittel 1 Rammeplanen for barnehagen

Realfaglig kunnskap er viktig for samfunnet Hva vi vet og tror om verden (verdensbildet vårt), endrer seg stadig. Om vi går bare noen hundre år tilbake i tid, er menneskets kunnskapsnivå og evne til å gjøre bruk av naturen og naturlovene knapt gjenkjennelige. Siden Hubble-teleskopet ble satt i bane over atmosfæren i 1990, har vi fått mer kunnskap om universet vi lever i, enn det menneskeheten har oppnådd siden vi begynte å se på stjernehimmelen. Moderne teknologiske hjelpemidler overtar flere og flere av de daglige oppgavene våre. Vi kan ha robotgressklipper, robotstøvsuger og biler som lukeparkerer helt av seg selv.

Norske barn i dag har ingen forestilling om hvordan det er å vokse opp uten en tv eller en datamaskin. Selv vokste jeg opp i en tid da ingen hadde hørt om noe som kaltes datamaskin, og knapt noen hadde tenkt tanken på at det var mulig å lage noe sånt.

Kommunikasjonsformer som e-post, SMS-meldinger, Snapchat og Skype ville fortont seg som science fiction. På åttitallet måtte vi betale regninger ved å ta dem med til banken, der en funksjonær utførte betalingene. I dag kan jeg betale regningene i nettbanken og overføre penger på Vipps. Min mor husket den første bilen som kom til bygda hun bodde i, og at folk mente det måtte være djevelen som sto bak, fordi det ikke var noen hester som dro den.

Kunnskapsnivået vårt og teknologien vår endrer seg fordi det finnes mennesker med nysgjerrighet nok til å stille nye spørsmål og se nye måter å løse oppgaver på. For å kunne stille spørsmål om og til natur må vi ha en viss ballast av kunnskap med oss, men også en spørrende, nysgjerrig holdning. Det er viktig for framtidige generasjoner at det stadig kommer nye nysgjerrige mennesker som kan finne nye løsninger på de oppgavene og de utfordringene vi mennesker står overfor. Også av den grunn er det viktig å oppmuntre til spørsmål om og undersøkelser av verden rundt oss. Dagens barn blir snart voksne som må finne nye løsninger på energikrise, forurensning og matvaremangel. Satsing på realfag er helt nødvendig for å løse mange av de problemene verden står overfor, for å sørge for den bærekraftige utviklingen vi ønsker oss. Samfunnet trenger engasjerte lærere, forskere, naturvernere, helsepersonell, ingeniører etc. som kan drive kunnskap, teknologi og ferdigheter videre. Dette er noen av grunnene til at barn bør bli kjent med realfagene på et tidlig tidspunkt.

Det er en strategi for det grønne skiftet, fra forurensende til klimavennlige løsninger.

Det er en strategi for utvikling, for å strekke ut en hånd til de landene i verden som trenger ny kunnskap aller mest.

Realfagene er viktige for å løse de store utfordringene vi har foran oss.

(Tett på realfag)

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 18

11.04.2022 16:33

Verdien av kunnskap og nysgjerrighet

19

Hva samfunnet kommer til å trenge i framtiden, er ett argument for hvorfor barn bør få bli kjent med realfagene. Et annet – og etter min mening like tungtveiende argument – er den gleden og nytten barna har her og nå.

Verdien av kunnskap og nysgjerrighet Kunnskap gir trygghet Kunnskap om verden rundt oss er viktig for å mestre livet på jorda og oppleve verden som et noenlunde trygt sted. For eksempel gjør det hverdagen tryggere hvis vi vet at det ikke finnes noen edderkopper i norsk natur som er farlige for mennesker. For veldig mange er det overraskende at det finnes så få insekter som kan bite eller stikke. Å vite hvilke dyr som kan stikke eller bite, og hvilke som er harmløse, kan gjøre det mindre skremmende for dem som i utgangspunktet har fobier mot smådyr, å undersøke edderkopper og insekter (figur 1.1).

Figur 1.1 Kunnskapen om at det som kan se ut som en brodd hos denne kjempetrevepsen, er et eggleggingsrør som brukes for å legge egg under barken på trær, kan gjøre den mindre skremmende.

For personalet i barnehagen er det også viktig å vite hvilke dyr som kan gi alvorlige allergiske reaksjoner ved stikk eller bitt, og å vite hvilke vekster som kan gi dødelige forgiftninger om de spises. Dette kan være avgjørende for om barnet får den behandlingen det trenger i en kritisk situasjon.

Realfaglig forståelse er viktig for den enkelte, for å forstå samfunnet vi lever i og for å mestre hverdagen.

(Tett på realfag)

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 19

11.04.2022 16:33

20

Kapittel 1 Rammeplanen for barnehagen

Godt å vite En treåring og moren hennes sitter og ser på et naturprogram på tv sammen. Programmet handler om store kattedyr. Familien har selv to huskatter. Midt inne i programmet er det en gjenfortelling/dramatisering av en hendelse der en panter klarer å ta seg inn i en gjeterhytte og spise en liten gjetergutt. Dramatiseringen er laget ved at filmen viser en panter som står utenfor en gjeterhytte, før det klippes til en liten gutt som kryper sammen i redsel inne i hytta mens det er krafselyder fra klør utenfor. Deretter klippes det igjen til en scene der døra til hytta er brutt opp, og hytta er tom. Moren håper treåringen ikke forstår hva dette handler om, men der tar hun feil. Treåringen snur seg og ser alvorlig på mor og sier: «Den store katten åt opp gutten. Kan våre katter spise meg?» Moren svarer: «Nei, våre katter er altfor små til å spise deg.» Da vil treåringen vite om det finnes slike store katter i skogen i nærheten av der hun bor. Moren avkrefter det. Da slapper treåringen av og ser fornøyd på resten av programmet.

Kunnskap gir naturglede og kan være utgangspunkt for ny undring Gjennom mer enn tjuefem år med undervisning på barnehagelærerutdanning har jeg møtt mange studenter som forteller at de ser på naturen med nye øyne og finner mer glede i å være i naturen når de lærer mer om den. Det blir mer meningsfullt å se på mosene i skogbunnen når de vet at det finnes så mange forskjellige typer, og det blir mer spennende å undersøke forskjellige smådyr når de vet litt mer om dem, og hvordan de lever. Det samme har jeg sett hos barn. Når de får svar på noe de lurer på, eller oppdager nye sammenhenger, kan dette føre til mange oppfølgende spørsmål, og de får lyst til å vite mer om temaet de er interessert i.

Fly mot lyset, veps En fem år gammel gutt hadde fått vite at de fleste insekter vil fly bort fra mørket, mot lyset.

Det er derfor det er så mange insekter rundt utelamper. Dette var tidlig om sommeren, og noen dager etterpå hadde det kommet en veps inn i garderoben i barnehagen der femåringen gikk. En voksen ville slå vepsen i hjel, men femåringen ville heller at den skulle slippes ut.

Vepsen fløy rundt i rommet og var vanskelig å få tak i uten at man risikerte å bli stukket. Da kom gutten på ideen om at de kunne slukke lyset og sette opp døra slik at vepsen fløy mot sollyset og ut. Han fikk lov til å forsøke, og det virket akkurat slik gutten hadde tenkt. Etter kort tid hadde vepsen funnet veien ut i dagslyset. Gutten ble både stolt og glad da metoden hans virket. Kunnskapen om at insektene flyr mot lyset, fikk også gutten til å undre seg videre på hvorfor det er slik, og hvilken nytte insektene kan ha av det ute i naturen.

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 20

11.04.2022 16:33

Verdien av kunnskap og nysgjerrighet

21

Figur 1.2 De fleste synes fluer er ekle og irriterende dyr, men i barnehagen har man et ansvar for å formidle at alt har sin plass i økosystemene. Fluene kan spre sykdom, men de er også veldig viktige nedbrytere i naturen og mat for andre dyr.

Vi trenger egen kunnskap for å kunne formidle kunnskap til andre Både faglig kunnskap og innsikt i metoder er viktig når vi skal formidle noe til andre.

Det betyr selvsagt ikke at det forventes at personalet i barnehagen skal kunne svare på alle spørsmål som kommer fra barn, om alt som finnes i naturen. Det helt grunnleggende, slik som rekkefølgen på planetene og hva de heter, og navnet på de vanligste plantene i nærmiljøet bør man likevel kunne uten å måtte slå opp i bøker eller på internett. Hvis man aldri kan svare på noe av det barna spør om, gir det et signal om at kunnskap om naturen ikke er viktig.

Kunnskap om naturen er nødvendig for å kunne ta gode valg, for eksempel i naturvernspørsmål. Derfor må personalet i barnehagen vite hvordan de kan arbeide med og formidle naturvern på en positiv måte i barnehagen, uten å skremme barna. Spesielt innen temaet naturvern og bevaring av biologisk mangfold kan det lett bli et negativt fokus på alt som er galt. Hvis vi vil ha engasjerte barn som er glad i naturen, er det kanskje bedre å fokusere på hvor fantastisk vår verden er, og at hver enkelt av oss kan bidra til å ta vare på planter og dyr, enn å legge vekt på miljøproblemene vi har.

Voksne er med på å skape atferdsmønster og holdninger hos barn, selv om måter å handle og tenke på ikke formidles eksplisitt. Det voksne gjør, tar barn gjerne etter (Bandura, 1986). Derfor har det stor betydning hvordan vi selv oppfører oss i naturen,

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 21

11.04.2022 16:33

22

Kapittel 1 Rammeplanen for barnehagen

og at vi er bevisste på at vi er rollemodeller for barna. Vi må ha respekt for liv, selv om det er livsformer som ofte anses som «stygge» eller «ekle», og forstå at alt har sin plass i naturen, uavhengig av hva vi synes er estetisk og ikke (figur 1.2).

Undring, refleksjon og samtaler Personalet skal legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring.

Personalet skal gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd.

(Rammeplanen for barnehagen)

Undring, refleksjon og samtaler kan dreie seg om så mangt og er ikke forbeholdt noen fag eller fagområder. Likevel vil jeg hevde at naturen og alt som kan oppleves i naturen, er spesielt godt egnet for å sette i gang slike prosesser. Barn kan for eksempel undres over om det finnes liv på andre planeter, hvordan et frø kan bli en stor plante, eller om en flue kan høre musikk, og om den vet at den selv lever (figur 1.3).

Undring Begrepet undring kan ha mange betydninger. I sin bok Barns undring (2013) beskriver Hilde Merete Amundsen undring på flere måter. Vi kan få en følelse av undring når vi opplever noe vi aldri har opplevd før, eller om vi opplever noe som er skremmende. Undring kan også ses på som tenkning, grubling eller fundering og kan ha utspring i at det er noe vi ønsker å få svar på. Da er undringen en forutsetning for at vi skal lære noe nytt. I Barns undring utforsker Amundsen også sammenhengen mellom undring og filosofiske samtaler med barn. Hun beskriver hvordan filosofiske samtaler kan utføres i barnehagen, og hvordan vi kan utfordre barns evne til refleksjon og resonnering (Amundsen, 2013).

Kanskje trenger barn å bli oppmuntret til undring? For voksne kan det være vanskelig å sette seg inn i hva som kan være en fantastisk ny opplevelse som kan gi grobunn for nye spørsmål. Det vi kan oppleve som ganske hverdagslig og kjedelig, kan kanskje være som et eventyr for et barn som opplever det for første gang. Den første gangen et barn ser at snø smelter når den tas inn, eller at det kommer snø fra himmelen, kan oppleves som et mirakel for barnet. Det å se et løvetannfrø fly i vinden kan være en stor opplevelse for de minste. Undringen over dette lille frøet som flyr forbi, kan også skape nye spørsmål: Hvor kom det fra, og hvor skal det, og hvorfor blir den gule løvetannen til en hvit kule som slipper av gårde frø i vinden?

9788215061887_Bakke_Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2 utg.indd 22

11.04.2022 16:33

Naturen gir muligheter til lek, læring og aktiviteter. Den er også en kilde til estetiske opplevelser og nye oppdagelser. Den voksnes evne til å videreformidle naturglede, undring og kunnskap vil fremme barnas nysgjerrighet og evne til å legge merke til og glede seg over dyr, planter og naturfenomener. Kunnskap om miljø, bærekraftig utvikling, natur og teknologi, samt evne til problemløsning kan gjøre at den oppvoksende generasjon finner handlingsveier som bidrar til et mer bærekraftig samfunn.

2. utgave er grundig gjennomarbeidet og har økt fokus på barns evne til problemløsning. Målgruppen er studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.

HJØRDIS H.K. BAKKE er førstelektor ved Seksjon for natur, miljø og helse ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.

Natur, miljø og teknologi i barnehagen

Her kan du bli kjent med enkel fysikk og kjemi, planetene og verdensrommet og noe av det biologiske mangfoldet i form av planter, dyr og naturtyper. Boken inneholder mange forslag til aktiviteter og enkle eksperimenter, som gjør naturfenomener mer begripelig for barna.

HJØRDIS H.K. BAKKE

Boken gir en grunnleggende innføring i fagområdet natur, miljø og teknologi i Rammeplan for barnehagen og viser hvordan man kan arbeide praktisk med natur- og realfag sammen med barnehagebarn.

2. UTGAVE

ISBN 978-82-15-06188-7

9

788215

061887

h j ø r d i s h . k . ba k k e

Natur, miljø og teknologi i barnehagen 2. UTGAVE