1.6 Konklusjoner

at organisasjoner derfor bare kan forstås og forklares gjennom sitt dynamiske vesen, altså som prosesser. Organisasjoner bør derfor forstås mer som film enn stillbilder, men hvor regien kan være utfordrende fordi manuset endres hele tiden.

Men selv om vi har naturlig drahjelp når det gjelder endring og utvikling, må vi kunne kontrollere slike prosesser for at de ikke skal skape kaos og ta organisasjonen i retninger som strider mot vedtatte mål og strategier.

1.2 Organisasjoner er treghetssystemer

Samtidig som organisasjoner er naturlig dynamiske, er de også naturlige treghetssystemer. Det skyldes at det i nær sagt alle typer organisasjoner er formelle og uformelle rutiner for alt som foregår. Rutiner er der for å skape effektivitet og forutsigbarhet. Som en konsekvens av dette vil det også etableres sosiale og kulturelle mønstre. Ansatte lærer å omgås på spesielle måter, og det skapes felles oppfatninger av hva som er rett og galt, viktig og uviktig, moralsk og umoralsk. Organisasjoner vil derfor over tid både rutiniseres og institusjonaliseres (jf. Schein, 2010).

Produktiviteten og rasjonaliteten sammen med den sosiale tryggheten som skapes, vil da utgjøre naturlige treghetselementer eller bremser for endring og utvikling. De fleste vil nemlig ikke forlate noe som fungerer godt og føles trygt (jf. Kelly & Amburgey, 1991). Ledere som skal ta fatt på endringer i veletablerte organisasjoner blir ofte møtt med følgende uttrykk: «Sånn har vi alltid gjort det, og det har da fungert – så kom ikke her». Å få løsnet slike rutiniserte og institusjonaliserte bremser er derfor en sentral oppgave for endringsledere.

1.3 Organisasjoner er selvstabiliserende systemer

Ettersom organisasjoner fungerer best når de får jobbe uforstyrret, vil de besvare forstyrrelser, som endringer ofte oppleves som, med å forsøke å stabilisere seg igjen (jf. Kelly & Amburgey, 1991). Slik selvstabilisering omtales også som kybernetikk, som primært er et styringssystem for å holde organisasjonen på sporet – det vil si at den ikke skal ha for store avvik verken den ene eller andre veien, og ikke for lite eller for mye av noe. I praksis betyr selvstabilisering at