Relasjonell lagkvalitet

Jan Spurkeland

RELASJONELL LAGKVALITET

Relasjonell lagkvalitet

Jan Spurkeland

Relasjonell lagkvalitet

© Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-06754-4

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Jorunn Småland

Sats: ottaBOK

Trykk: Aksell

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS

Boken er satt med: Minion Pro 11/14

Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

Forord

Denne boka er å betrakte som et nytt element i min mangeårige beskrivelse av «det relasjonelle velferdssamfunnet». Det startet med boka Relasjonsledelse og fortsatte med bøkene Relasjonskompetanse, Relasjonspedagogikk og Relasjonell atferd i arbeidslivet. Nå handler det om å forstå mer av den gode samhandlingen i flokkene vi tilhører – for å utvikle lagkvalitet. I boka tar jeg i bruk et større vokabular av uttrykk for relasjonelle fenomener som jeg har utviklet gjennom min faglitteratur.

Trivsels- og helsekomponentene i et arbeidsmiljø har sterk sammenheng med den relasjonelle virkeligheten – hvilke relasjonskvaliteter som finnes i et arbeidsmiljø. Dessuten må vi undersøke hva som gjør et lag robust – lagresiliensen. Relasjoner gir og tar energi – om vi bare forstår hvordan det skjer. Særlig er det viktig å forstå hvordan relasjonell synergi kan skapes – og utnyttes til positive formål. Et lag har alltid et formål – en ambisjon om å tilfredsstille noe ønskverdig. Kompetansen i laget er forutsetningen for ytelsen, men samhandlingen, relasjonell synergi og innsats er ustabile komponenter som det må jobbes profesjonelt med.

Boka henvender seg til alle typer lag som vil utvikle og styrke lagarbeid. Det profesjonelle laget kan benytte denne teorien til å utvikle høyere mellommenneskelig kvalitet. Den kan også leses bare for å utvikle det relasjonelle samspillet i et trivselssamfunn, uten tanke på å konkurrere og prestere.

I skolen kan den benyttes til å utvikle klassemiljøene og lærerstabsmiljøene.

I det offentlige og i det private arbeidslivet vil boka vise noe av framtidens metoder til å skape helsefremmende og effektive arbeidsmiljøer. Den kan gi NAV metoder og konkretisering av hvordan vi kan senke sykefraværet i enheter og organisasjoner.

Boka er skrevet i mitt dikterreir på Madeira og i mitt «reflektorium» på Seim. Begge steder i rolige og naturpregede omgivelser. Det har bidratt til lyriske påfunn midt inne i faglige sekvenser. Under arbeidet kom koronakrisen og satte hele verden på nye prøver. Relasjoner ble satt på vent, mine Norges-turneer ble avlyst, og jeg fikk rolige refleksjonsdager her i min villmarksborg oppunder Husfjellet. Over dette fjellet svever det daglig en

majestetisk ørn og flokker med skrikende ravner og kråker. Det gir inspirasjon til en viktig metafor.

Min takknemlighet går til mine oppmuntrere og mine støttespillere gjennom skaperprosessen. Det er først og fremst nær familie, men også mange innen eliteidrett og organisasjonsutvikling. Professor Geir Kaufmann har lest og veiledet i deler av innholdet. Det setter jeg stor pris på.

Seim, 2023

Jan Spurkeland

Innledning og begrunnelse

Begrepet lag brukes i denne boka synonymt med det engelske begrepet team. Det innebærer at laget har både en målrettet sammensetning og en indre sjel som skiller det fra grupper og organisatoriske enheter. «Lagets sjel» består av den mellommenneskelige kvaliteten og en fastere organisme som gjør tilknytningene sterkere og mer forpliktende. En relasjonell tilknytning starter alltid med to mennesker. Det er grunnprinsippet for et relasjonelt lag – enten det er på tre eller ti medlemmer. Et annet grunnprinsipp er at alt som skjer i laget, har noe med alle å gjøre. Alle må bry seg med alt og med alles ve og vel – noe som innebærer et fokus på relasjoner mellom lagmedlemmene (Hjertø, 2013). Et lag kan også defineres som en oppgavefokusert høyytelsesgruppe (Kaufmann & Kaufmann, 2015). Min definisjon av et lag er: En gruppe på minst tre personer som har utviklet samhørighet og organismekjennetegn, slik at denne relasjonelle unionen kan prestere bedre enn summen av enkeltindividenes bidrag. Men samlivet i et lag har også en rekke andre formål enn bare prestasjoner. «Skal livet mellom mennesker være godt og fruktbart, må vi i våre relasjoner makte å gi de suverene livsytringene rom mellom oss. Uten tillit og åpenhet går små og store menneskelige fellesskap under» (Alvsvåg et al., 2014).

Innledningsvis vil jeg understreke betydningen av mellomrommet der relasjonen skapes. Relasjonen skapes alltid av to og to mennesker. Deretter kan alle deltakere i en gruppe ta ansvar for kvaliteten på sine relasjoner. Rommet mellom oss muliggjør en relasjon og et forhold mellom mennesker. «Forholdet er det grunnleggende, det er gitt oss, i begynnelsen er forholdet» (Buber, 1992/1923). Relasjonell lagutvikling handler om å beherske og mestre dette forholdet bedre ved å ta ut relasjonell synergi. Den sjette lagkvaliteten er den sjette kraftkilden i tillegg til tradisjonell lagbygging i form av rett kompetanse, rette systemer, rette mål, rett ledelse og rett mental trening. Denne kraftkilden er summen av synergiene i et relasjonelt utviklet lag.

Mine mange lagerfaringer

Etter å ha jobbet lenge i store offentlige og private organisasjoner med lagutvikling og sett og brukt mange av de kjente teoriene har jeg mer og mer følt på begrensningene i disse tilnærmingene. Mennesker er ikke systemer, firebokstavskombinasjoner og rollebeskrivelser. Vi er ikke forutsigbare tekniske innretninger som kan kobles sammen til større slagkraft. Vi er ikke født inn i roller og stereotypier som kan programmeres til å utføre et arbeid. Alt dette i de tradisjonelle gruppeteoriene er forenklinger av det komplekse mennesket, og vi må søke etter flere forklaringer. Det relasjonelle samspillets store potensial må ta hensyn til alle de usynlige med- og motkreftene som jobber i og mellom menneskene i laget. Dette er selve kjernestoffet i lagkvalitet og en videreutvikling av det vi tradisjonelt oppfatter med begrepet gruppedynamikk. Vi må trenge inn i energibølger og finne frekvensene som kommuniserer mellom samarbeidende mennesker – uten det er det bare administrative teorier uten virkning (Jung, 1990). Veien fram til resultater er ikke rettlinjet – den må spesialdesignes for hvert lag. Først og fremst må lagets formål og type virksomhet være utgangspunkt for tilpasning. Og når det er klart, kommer en flokk mennesker som skal «smeltes» sammen til en organisme som fortjener å bli definert som et lag. Denne boka beskriver de prosessene som skal til for å få effekt av de mellommenneskelige mulighetene. Det krever forståelse av mellommenneskelige energifelt – og synergier som kan skapes der. Når 1 + 1 blir 3, kan vi tale om at relasjonen mellom to individer teller og har skapt en ekstra faktor. Relasjonen er «satt i arbeid». Kan vi monitorere den relasjonelle virkeligheten slik jeg har forklart i denne boka, vil en lagledelse ha et avgjørende virkemiddel i jakten på et velfungerende lag.

Min påstand er at de fleste lederlag, eller andre lag, ikke har høy lagkvalitet i denne bokas definisjon av begrepet, men fungerer som en gruppe mennesker som møtes regelmessig omkring en saksagenda eller en oppgave. Det samme gjelder mange andre team. Idrettsteam ser ut til å strekke seg etter noen effekter av relasjonelle samspill, men også de har mye mer å hente i dette energifeltet. Innen idrettsmiljøer i vintersport snakker deltakerne ofte om effekten av lagtilhørighet fordi de reiser og bor sammen. Men dette synes å være mest det alminnelige sosiale resultatet av langvarig samvær og noe relasjonell utvikling. Det norske alpinlandslaget har fått oppmerksomhet fordi de kun er konkurrenter når de står på startstreken. Etter målpassering gir de råd og tips til nestemann som skal kjøre.

Vi må skille mellom lag som bare har gruppekjennetegn, og lag som har lagkjennetegn. I grupper mangler de relasjonelle tilknytningene profesjonell utvikling, og de psykologiske, mellommenneskelige styrkene er overlatt til «naturens kjemi». Alle energikildene som finnes medlemmene imellom, er mindre aktive, og all synergi av relasjonelt lagspill er uten større effekt. De opplever noe sympati og empati når medlemmer har utfordringer, men dette er ikke slik det kunne ha vært om relasjonell energi ble bygget opp og «satt i arbeid». Medlemmer lever i hovedsak i et fremmed land med hver sin kompetanse som bidrag til gruppas leveranse. Hensikten med denne boka er å vekke til live alle ubrukte kraftkilder og å skape synergier av forholdene mellom aktørene. Den beskriver ulike kvalitetsanalyser på lagkvalitet.

Vi er skapt for samhandling

Allerede som spedbarn påvirkes hjernens fysiske struktur av sosiale relasjoner. Så viktig er kontakt og samarbeid (Siegel, 1999) for vår utvikling. Vi er i stor grad et resultat av samspillet med våre nære og kjære. Senere skal vi bruke dette grunnleggende elementet i vår oppvekst til mestring av livet. Tilhørighet, tilknytning og relasjonell mestring er noe av det vi regner som våre grunnleggende behov. Vi er alle eksponert hele livet i en eller flere relasjonelle settinger der vi skal fungere sammen med andre. Vi skal samarbeide, samhandle eller levere et stykke arbeid som utfyller de andres bidrag og utgjør et felles produkt. Gjensidig pålitelighet og troverdighet er noe av kvaliteten i effektive lag (Schei et al., 2020). Dermed er vi i en relasjonell setting som gjør oss mer eller mindre avhengige av hverandre. Når vi konstaterer at vi lever i avhengighet, vet vi at vi bør utfylle hverandre og ikke bare gjøre som vi selv vil. Noe av vår evne til å fungere sammen med andre og utnytte hverandres medvirkning har gjort hele menneskeheten til jordens dominerende skapninger (Keltner, 2015). I disse interpersonlige mellomrommene skapes det kraft som kan merkes og tas i bruk. Det er i de høyst komplekse interaksjonene, slik de eksisterer i relasjoner mellom personer, mellom en person og en gruppe eller mellom grupper, at vi kan merke denne kraften (Rogers, 1986). Men vi er ikke alle like avhengige av andre for å få tak i ekstra kraft. Noen kan være ekstremt selvgående, mens andre trenger relasjonell energi for å yte mer. Noen henter mest energi fra omgivelsene, mens andre henter mest energi inni seg selv (Jung, 2016). Noe av vår styrke finnes i vår evne til å skape mer kraft gjennom felles

Innledning og begrunnelse

anstrengelser og oppnå større resultater ved komplementær tenkning og arbeidsutførelse. Mange er født som lagspillere, andre har stort behov for å kunne operere alene i store deler av tilværelsen. Vi er likevel et flokkdyr som har overlevd via bidrag til og fra hverandre og ved å ha «compassion», sympati og empati som emosjonelle bånd (Keltner, 2015). Når flere ser hensikten med felles innsats og koordinerte anstrengelser, kan vi skape en kraft som oftest overgår det beste individets kapasitet. Vi opplever også den indre belønningen vi får ved å tjene andre og gjøre dem gode. Dermed har vi et enda viktigere mål med samarbeidet enn bare å skape effekt og resultater: Vi får en emosjonell belønning av andres suksess og av vår felles anstrengelse. Dette altruistisk-egoistiske perspektivet gjør oss mer motiverte til å søke samhandling. De fleste vil glede seg over sitt bidrag til andres suksess og inspireres til å bidra mer. Vi vil også kjenne på medfølelse når en vi hjelper, opplever nederlag. Det kan bli til en viktig kraftinnsats av hjelp for å snu nederlag til seier. Mellomrommet mellom oss er fylt av energi, den relasjonelle energien som gjør oss sterkere og mer robuste i møte med utfordringer. Vi henter energi fra hverandre som batterier gjør fra ladestasjoner. Vi er bokstavelig talt hverandres ladestasjoner. Samtidig må vi være klar over at vi er hverandres utladningsstasjoner. Vi kan tappe all energi ut av hverandre ved å motarbeide, neglisjere og hindre hverandre. De fleste av oss er sensitive for omgivelsenes respons. Vi kan få og miste krefter bare ved å se andre mennesker, bare ved å vite at de er i nærheten, eller bare ved å sende dem en tanke. Disse usynlige kraftfeltene finnes mellom to mennesker på tvers av hele kloden når de en gang har etablert en relasjon. De virker uten konkrete forbindelser eller digitale signaler, men de er der som «varmetepper eller kjøleelementer» hvor vi går og står. Disse kreftene kjenner ikke distanse, men har styrkevariasjoner – og de flyter med oss hvor vi befinner oss. Vi kan ikke bare skru dem av fordi de lever i vår mentale bevissthet.

Nytt nivå på lagkvalitet

I tradisjonell lagutvikling har vi i hovedsak benyttet logiske og strukturelle metoder for å skape lagkvalitet. Det er nå på tide å introdusere et neste nivå for å overskride gamle tankemodeller og teorier om lagbygging. Vi beveger oss inn i framtidens mellommenneskelige kjerneproblematikk – hvor sterkt et lag kan linkes sammen til en relasjonspsykologisk organisme, og hvordan vi kan utvikle lagresiliens. Lagresiliens er en robusthet som hindrer at et lag får negative effekter av kollektivt stress (Morgan et al., 2017). Resiliens er en

motstandskraft som hindrer skader. Relasjonell resiliens betyr at belastninger i relasjonen ikke gir varige skader.

Sammenbindingene i relasjoner består mest av den positive følelsen tillit. Den kan beskrives som «en positiv emosjon som oppstår mellom to personer som har grunn til å stole på hverandre». Da er pålitelighet og troverdighet i lagarbeid det som bygger tillit. Vi kan også forstå mer av alle positive emosjoners påvirkning på relasjoner. Relasjoner får kvalitet gjennom gjensidige positive emosjoners kraft. Det har jeg kalt «den sjette lagkvaliteten» med grunnlag i de fem kjente kvalitetskjennetegnene: god fagkompetanse, gode systemer, ambisiøse mål, dyktige ledere og mental trening. Det er et ambisiøst mål, men jeg har praktisk erfaring for at det kan lykkes å bringe et lag langt inn i den sjette lagkvaliteten. Jeg tror det norske landslaget i kvinnehåndball brukte denne kraftkilden i andre omgang mot Frankrike da de ble verdensmestre i desember 2021.

Derfor er intensjonen i denne boka å flytte gamle grenser og åpne for mer avanserte former for vurdering av lagkvalitet – det jeg har kalt relasjonell synergi. Det er en del dybdedimensjoner som stiller strenge kvalitetskrav til lagets relasjonelle robusthet og slitestyrke. Bare ved å se på lagets relasjonelle kapital på et gitt tidspunkt vet vi mye om denne kvaliteten. Lagets relasjonelle kapital er summen av positive relasjonskvaliteter i laget. Bare ved å se på lagets relasjonelle praksis og atferd vet vi mye om hvor internalisert slik praksis er. Relasjonell praksis og atferd kan forklares som et repertoar av uttrykk som etablerer, utvikler og vedlikeholder relasjoner. Lagmedlemmer stimulerer eller hindrer hverandre i større eller mindre grad hver dag. Det setter mellommenneskelige forhold i bevegelse. Relasjonell robusthet er det eneste virkemiddelet som hindrer at gode lagfølelser svekkes, og at forhold svekkes eller opphører. Denne robustheten kan bygges opp av profesjonelle prosesser mellom lagmedlemmer. Lagmedlemmer kan skape større tålestyrke og dermed høyere terskel for brudd. Relasjonell lagresiliens innebærer en evne til å gjenfinne en relasjonell kvalitet etter en belastning. Slitesterke relasjoner bryter ikke sammen ved forstyrrelser i hverdagen. To menneskers relasjon blir alltid utsatt for mindre eller større påkjenninger når samværet skaper uenighet og motsetninger. Evne til å gjenfinne stabilitet og kvalitet er derfor et nødvendig utviklingstema når avhengigheten blir stor. Når en serie relasjoner er koblet sammen til en kollektiv styrke, vil vi kunne vokte hver eneste relasjon. Et fotballag med 11 spillere + trener har 66 enkeltrelasjoner. Et eneste relasjonelt sammenbrudd i et lag vil svekke hele lagets funksjonsevne, prestasjonsevne og sosiale klima. Stemninger er

Innledning og begrunnelse

et resultat av emosjoner, og det skaper et organisasjonsklima (Ashkanasy & Humphrey, 2011). Følelser smitter og kan prege et helt arbeidsmiljø fra glede til frykt (Kaufmann & Kaufmann, 2015). Mennesker som kjenner hverandre og har en tett relasjon, har en positiv kommunikasjon som påvirker prestasjoner i laget (Marlow et al., 2018).

Kjent lagteori har en logisk begrunnelse

Lagutvikling har som nevnt oftest vært preget av de fem kvalitetsområdene 1) rett kompetanse, 2) rett lagsystem, 3) rette mål, 4) rett ledelse og 5) rett mental trening. Disse fem kvalitetsområdene er godt innarbeidet i moderne lagutvikling. Men det er ingen stor kunst å samle sammen en gruppe kompetente fagfolk. Det som alltid er begrensningene ved å samle en flokk dyktige fagfolk, er om de kan samhandle. Det har vi oftest bare tatt for gitt – eller håpet på. Vi har brukt vår intellektuelle kapasitet til å konstruere et lag med de fem lagkvalitetene. Det er den fornuftsbaserte og logiske tenkningens teori om lag. Vi er vant til å stille intellektuelle krav til en lagkomposisjon: målsetting og plan, et strategisk kart, et målesystem, regler for samspill og en lagkultur (Bryant, 2020). Nå må vi ta et neste trinn. Det er grunnlaget for det jeg her vil kalle «den sjette lagkvaliteten» – de relasjonelle synergiene. Denne tilnærmingen betyr å komponere og sammenkoble mennesker til et lag. Den kjente konstruksjonen av et lag bør vi beholde og bygge på med en ny komponent – det relasjonelle potensialet. Da kan vi betrakte et lag som en relasjonell union med organismekvalitet. Det er like mye en musisk teori. Den handler om den hittil nokså tilfeldige utnyttelsen av de relasjonelle kreftene. Det er mest et spørsmål om det som ikke kan observeres tydelig med sansene våre, men som ser ut til å avgjøre mer enn noen forstår – noe koordinerende som oppstår eller uteblir mellom dyktige fagfolk. Vi har ofte verdsatt og beundret «radarpar», to mennesker som fungerer godt sammen, men vi har ikke helt forstått hva det kommer av. Dette er det usynlige mentale samspillet som kan føre til noe kollektivt genialt. Grunnelementet i relasjonell lagkvalitet starter alltid med en relasjon mellom to mennesker. Karsten Warholm og treneren Leif Olav Alnes ser ut til å få utnyttet sin relasjonelle synergi. Kompleksiteten øker imidlertid mye når samarbeidet utvides til tre og flere. Men den relasjonelle synergien kan også bli mye større når samhørigheten vokser.

Når kraftkilden som finnes i mellomrommet mellom menneskene, blir virksom, tror vi gjerne at noe magisk skjer. Alle lagutviklere jakter på

De fleste lag eller team når ikke sitt potensial og ender med å samarbeide på temmelig mekaniske måter.

I denne boken viser Jan Spurkeland hvordan lag kan smeltes sammen til en organisme som kan løse målrettete oppgaver på en effektiv og god måte, til glede for både medlemmene, organisasjonen og omgivelsene. Sentralt i dette arbeidet er relasjonene mellom lagmedlemmene. Relasjoner som enten kan tappe eller tilføre laget energi.

Relasjonell lagkvalitet henvender seg til alle som jobber med eller i lag, enten det er innenfor privat eller offentlig virksomhet, idrett eller frivillige organisasjoner.

Jan Spurkeland har over 40 års erfaring med ledertrening og organisasjonsutvikling. I en periode var han tilknyttet AFF, som blant annet driver Solstrand-kursene. Han har også erfaring fra lederoppgaver som skolesjef og personalsjef. Spurkeland har skrevet en rekke bøker som på forskjellige måter ser på relasjoner i arbeidslivet. Blant bestselgerne er Relasjonsledelse og Relasjonskompetanse

I SBN 978-82-15-06754-4

ISBN: 978-82-15-06754-4