Tverrfaglige lekeprosjekt i begynneropplæringen

Tverrfaglige lekeprosjekt i begynneropplæringen

Aud Berggraf Sæbø

Tverrfaglige lekeprosjekt i begynneropplæringen

Om inkluderende og skapende læreprosesser for engasjement, mestring og dybdelæring

© Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-06857-2

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Foto: Alle bildene er tatt av forfatteren, med unntak av bildet på side 151 og bildene på side 270, som er tatt av Lisabeth Berggraf Aalen.

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell

Boken er satt med: Minion Pro 11/14

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Forord

Betydningen og verdien av å integrere kreativ lek i undervisnings- og læreprosesser er heldigvis sterkt tilbake i Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 (LK20) under punktet Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her står det at lek som kreativ og meningsfull læring inngår i opplæringens verdigrunnlag, og at estetiske læreprosesser er en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling. Målet er å skape trivsel og engasjement for å utvikle og forbedre klasseromspraksis og dermed forbedre elevenes læringsutbytte i hele grunnskolen, spesielt for de aller yngste i skolen.

Som lærerutdanner i over 30 år har jeg forsket på betydningen av å integrere kreative, estetiske og inkluderende læreprosesser i undervisningen. Som en del av forskingen har jeg utviklet lekbaserte dramapedagogiske undervisningsopplegg for barnehage og grunnskole, som har resultert i flere veiledningsbøker for lærere, blant annet Drama – et kunstfag (1998), Drama i barnehagen (2003 og 2010), Drama som læringsform (2016), og et stort antall vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift.

Utviklingsprosjektet som denne boken bygger på, var et samarbeid med drama- og spesialpedagog Lisabeth Berggraf Aalen, som har lang erfaring fra undervisning i barneskolen, og de senere årene særlig med begynneropplæring. Vi gjennomførte prosjektet over en periode på tre–fire år med to skoleår i første klasse og ett skoleår i andre klasse (det siste året med første klasse ble dessverre avbrutt på grunn av koronapandemien). Det var utfordrende, lærerike og spennende læringserfaringer både for oss to lærere og de involverte elevene.

Boken er først og fremst skrevet for lærere i første og andre klasse, men alle oppleggene kan med enkle justeringer tilpasses hele småskoletrinnet, og ved å utvide skrive- og lesedelen kan noen av dem brukes i hele grunnskolen.

Jeg vil spesielt takke min niese, lærer, drama- og spesialpedagog

Lisabeth

Berggraf Aalen, som begeistret takket ja og åpnet sitt klasserom, slik at vi sammen kunne utforske Tverrfaglige lekeprosjekt i begynneropplæringen. Jeg vil også takke elevenes foreldre, som ga tillatelse til deltakelse og fotografering av elevene i aksjon.

Den aller største og viktigste takken går til elevene, som med sin naturlige og kreative deltakelse, interesse og engasjement åpnet for at vi alle kunne oppleve og erfare lekens magiske kraft i læreprosessen.

Sandnes, januar 2023

Aud Berggraf Sæbø

Kapittel 1

Velkommen til første klasse

1.1 Å begynne med første klasse

Det kan være en tøff jobb å starte opp som lærer for første klasse. Alt er nytt, spennende og for mange litt skremmende, særlig for elevene, men også for lærere som mangler erfaring. Selvsagt ønsker læreren å lykkes med å skape et godt klasseog læringsmiljø for elevene fra første skoledag, noe vi vet er viktig for elevenes trivsel og læring (Sæbø, 2016). Men det å skape trygghet og klassefellesskap ved oppstarten av første klasse er ingen lett oppgave fordi elevenes forutsetninger kan være meget forskjellige både personlig, sosialt og kulturelt. Aldersspennet kan være opp mot et helt år i fysisk, emosjonell og kognitiv modningsgrad. Denne forskjellen betyr mye for elevenes møte med skolen, blant annet forutsetningene for å mestre skolens krav om å sitte i ro ved pulten, lytte til og følge beskjeder, innordne seg klassefellesskapet og ikke minst forstå og tilegne seg de faglige erfaringene som begynneropplæringen krever. Det som er grunnleggende her, er lese- og skriveopplæringen fordi den danner basis for all videre læring i alle fag.

1.2 Den skapende og kreative leken i begynneropplæringen

Lek og dramatiske aktiviteter var en av fem obligatoriske arbeidsmetoder allerede i læreplanen L97, da seksåringen skulle inn i skolen, men den kreative leken fikk likevel aldri skikkelig innpass i skolen (Øksnes & Sundsdal, 2020). Da L97 ble revidert, og vi fikk læreplanen Kunnskapsløftet i 2006, «forsvant leken» fordi læring skulle stå i sentrum. Det vil si at det ble skapt et kunstig skille mellom lek og læring. De senere årene har forskingen klart vist at dette var feil strategi (Lunde & Brodal, 2022). Forskingsrapporten «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert framover?

Kapittel 1 Velkommen til første klasse

En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse (Bjørnestad, Myrvold, Pedersen Dalland & Hølland, 2022) finner også at leken har mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærerstyrte og lærerledede aktiviteter og formell bokstavlæring. Forskerne bak rapporten mener at det kan bety at barna nå må innrette seg etter et mer lyttende og oppgavefokusert klasserom.

Dermed blir det mindre rom for den nødvendige (fri)leken og andre kreative aktiviteter. Dette blir også understreket i LK20, som sier at for de yngste barna i skolen er lek helt nødvendig for trivsel, utvikling og læring. Seksåringen trenger leken fordi det er barnets naturlige måte å være i verden og lære på (Lillemyr, 2021; Sandvik, 2016; Sæbø, 2010b; Øksnes & Sundsdal, 2020). Det at leken er barnets naturlige måte å være og lære på, er utgangspunktet for denne boken, som handler om å integrere tverrfaglige lekbaserte og inkluderende læreprosesser i begynneropplæringen. Vi ønsker at denne boken også kan være et bidrag til kompetanseheving for lærere på første trinn, noe som ifølge den ovennevnte forskingsrapporten (Bjørnestad et al., 2022) er den viktigste enkeltfaktoren for å få til en bedre tilrettelegging for de yngste i skolen. Dette er fordi både frileken og lærerens tilrettelagte lekbaserte læringsaktiviteter må finnes side om side i framtidens klasserom for de yngste elevene.

Denne boken har derfor som mål å svare på følgende utfordring:

Hvordan kan vi ivareta seksåringenes lærelyst i begynneropplæringen gjennom varierte aktiviteter og kreativ lek for å skape engasjement, inkludere alle og motivere dem for en innsats som kan utvikle dybdelæring og gi mestringsfølelse?

1.3 Læreplanverket Kunnskapsløftet og strategien Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Prosjektet og bokens utgangspunkt er intensjonen i Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) om at skaperglede, engasjement og utforskertrang skal realiseres i alle fag. Læreplanen er meget klar i sin argumentering for lekens plass i begynneropplæringen: «For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, […] Lek gir mulighet til kreativ og meningsfull læring» (s. 11). Ut-

Læreplanverket Kunnskapsløftet og strategien Skaperglede, engasjement og …

fordringen for dagens lærere er deres mangel på kompetanse i hvordan kreative og elevaktive arbeidsformer kan være en del av læringsarbeidet (Sæbø, 2003, 2009, 2016), blant annet fordi de estetiske fagene gjennom årene har mistet sin obligatoriske plass i grunnskolelærerutdanningen. Det bør være et stort tankekors for våre utdanningsmyndigheter at det i dag er mulig å bli grunnskolelærer uten å ha studert et eneste estetisk fag.

Påtrykk og press fra estetiske fag og interesseorganisasjoner gjorde at våre skolemyndigheter tok tak i dette, og i 2019 kom strategien Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Denne strategien, med dens klart angitte hovedmål om å styrke de praktiske og estetiske fagene, deres innhold og arbeidsmetoder i skolen, inngår derfor også i vårt utgangspunkt for å integrere kreative og estetiske læreprosesser i begynneropplæringen. Det skapende og utforskende aspektet i undervisning og læring er på ingen måte noe nytt i norsk læreplansammenheng. Det nye er kravet og forventningen om at dette skal realiseres i dagens skole fordi det vil skape en bedre skole og skolehverdag for elevene (LK20). Derfor tror vi at denne boken trengs for å inspirere og motivere lærerne til å bruke mer lek i begynneropplæringen.

Når det gjelder Opplæringens verdigrunnlag i LK20, vektlegger vi særlig punktene:

• Skaperglede, engasjement og utforskertrang ved at alle undervisningsopplegg tar utgangspunkt i og bygger på kreative og utforskende lekbaserte læreprosesser.

• Respekt for naturen og miljøet ved at mange av oppleggene handler om dyr i naturen og miljøets betydning for både dyr og mennesker.

• Demokrati og elevmedvirkning ved at vi gjennom den utforskende leken åpner for en demokratisk og inkluderende deltakelse og medvirkning ut ifra alle elevenes interesser og forutsetninger i læringsfellesskapet.

Vårt hovedanliggende er en inkluderende begynneropplæring som en integrert del i prosjektbasert tverrfaglig tematisk arbeid. Dette knytter vi særlig til følgende når det gjelder Prinsipper for læring, utvikling og danning i LK20:

• Sosial læring og utvikling ved å etablere et lekende læringsfellesskap hvor elevene får mulighet til å utvikle identitet, selvbilde, meninger og holdninger i samspill med andre.

Kapittel 1 Velkommen til første klasse

• Grunnleggende ferdigheter ved å integrere de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digital kompetanse som en naturlig del av en lekbasert undervisnings- og læreprosess.

• Å lære å lære ved å legge til rette for at elevene reflekterer over sin egen læring og sine egne læreprosesser, og utvikler evnen til å tilegne seg kunnskaper på selvstendig vis som en naturlig del av en lekbasert undervisningsog læreprosess.

• Kompetanse i fagene ved at våre dramafaglige og lekbaserte undervisningsopplegg ivaretar både faglige, personlige og sosiale mål i opplæringen i tråd med LK20s verdier og prinsipp for opplæringen.

1.4 Om tverrfaglige inkluderende dramaforløp i begynneropplæringen

Tverrfaglige undervisnings- og læringsforløp

Våre tverrfaglige lekeprosjekt omfatter og innebærer samarbeid mellom flere ulike fag. Tverrfaglig opplæring forutsetter at man skaper en tematisk ramme for opplæringen som hjelper elevene til å utvikle en helhetlig forståelse av det temaet man arbeider med (Bolstad, 2020). De temaene vi arbeider med i våre tverrfaglige opplegg, inkluderer minst to, som oftest flere, av fagene elevene arbeider med på begynnertrinnet.

Vårt utgangspunkt var at de tverrfaglige dramaprosjektene skulle være lekbaserte. De skulle ta utgangspunkt i lese- og skriveopplæringen i norsk og (etter hvert) engelsk og integrere andre fag som naturfag, kunst og håndverk, mat og helse, matematikk, samfunnsfag, KRLE og musikk ettersom det passet.

Inkluderende begynneropplæring

Å være inkludert vil si å delta i klassens læringsfellesskap sammen med de andre elevene og dermed oppleve sosial tilhørighet med jevnaldrende, samtidig som opplæringen tilpasses elevens evner og behov (Læringsmiljøsenteret, 2020). Det å etablere et inkluderende klassemiljø handler om å skape gode fellesopplevelser og mestring allerede fra første skoledag. Lek og dramaforløp er gruppebaserte sosiale læringsformer som skapes gjennom fantasifullt muntlig og fysisk samspill, hvor det er både enkelt og mulig for alle elevene å delta ut ifra sine evner, interesser og behov.

Lisabeths erfaring var at vi kunne starte første skoleår med å bruke eventyr og fortellinger, som vi antok elevene hadde møtt hjemme, på TV og/eller i barnehagen. Vår tanke var at når elevene (i større eller mindre grad) kjente til eventyret eller fortellingen, ville det være mulig å bygge et klasse- og læringsfellesskap helt fra starten av skoleåret hvor ingen ville føle seg utenfor. Det å ta utgangspunkt i de erfaringene og den kunnskapen elevene allerede har, gjør at det er enklere for alle å lykkes og oppleve mestring i fellesleken.

I tillegg har vi begge erfart at barn er fasinert av og liker fortellinger om alle verdens nålevende og forhistoriske dyr, og at lesebøkenes korte og enkle tekster svært ofte handler om dette. Derfor tar mange av de lekbaserte prosjektene i denne boken utgangspunkt i dyr fordi vi antok at det ville kunne engasjere alle elevene og gi dem mestringsopplevelser, uansett forutsetninger, i en inkluderende begynneropplæring.

Konkreter inspirerer, engasjerer og bidrar til læring

De fleste fem–syvåringer er (i større eller mindre grad) avhengig av konkreter for å forstå og lære. De er i det Piaget kalte den konkretoperasjonelle fasen, det vil si at de trenger konkreter for å utvikle tenkning og forståelse (Imsen, 2020). Bruner stilte seg kritisk til Piagets noe fastlåste stadier. Han mente at det er tre hovedmåter å tilegne seg og forstå verden på, og at forståelsen er avhengig av konteksten læringen skjer i. De tre hovedmåtene mennesket kan lære på, er: enactive (egen aktivitet), iconic (ved konkreter og bilder) og symbolic (gjennom ord) (Bruner, 1960). Ifølge Bruner er dermed egenaktivitet og bruk av konkreter og bilder helt grunnleggende for å skape forståelse for et barn som skal lære å lese og skrive. Derfor trengte vi konkreter og særlig konkrete dyr. Mitt lager av plastdyr, finger-, hånd- og dyredukker, som mine barnebarn nå var vokst fra, ble dermed en god ressurs gjennom de årene prosjektet varte. I tillegg tok elevene med seg lekedyr hjemmefra når det passet og var behov for det. Foruten dyr er små barn opptatt av sykehuslek. Dermed ble de to lekesykehuskoffertene jeg også hadde etter mine barnebarn, en god ressurs når dyrene i våre fortellinger ble syke, sammen med teip, gasbind, plaster og annet «medisinsk» utstyr. Mangler disse ressursene på skolen, kan nok elevene bidra med det de har hjemme. Hvis ikke anbefaler vi at førsteklasselæreren sørger for at dette settes på skolens innkjøpsliste snarest mulig. Det finnes et stort utvalg plastdyrpakker som kan kjøpes relativt billig på nettet.

Kapittel 1 Velkommen til første klasse

Alle elevene hadde hver sin iPad, som vi bevisst integrerte på ulike måter i opplæringen. I begynneropplæringen om høsten i første klasse brukte vi den spesielt for å skrive av og skrive etter STL+-metoden, det vil si å skrive seg til lesing med lydstøtte på appen Skoleskrift. Denne appen gjør det mulig å tilpasse lese- og skrivekravene til den enkelte elevens forutsetninger. Selvsagt kan læreren benytte andre typer skriveprogram, som AppWriter på Chromebook i stedet. Du kan lese mer om vår bruk av iPad i neste kapittel.

Det er absolutt ikke lett å skape en felles interesse for et tema for første- og andreklassinger, uansett antall, og derfor trengte vi flere konkrete hjelpemidler og ressurser. Lisabeth hadde i løpet av sommeren funnet og kjøpt en gammel rokokkostol, som hun malte i gull. Den ble til Den magiske Eventyrstolen. Denne brukte vi fra starten av skoleåret i første klasse, og den skapte virkelig glitrende, interesserte øyne og fanget oppmerksomheten til ALLE elevene. For å skape variasjon i måten vi startet oppleggene våre på, særlig i første klasse, skapte og introduserte jeg Reiseskinnet eller Reiseteppet, Fortellersjalet og Trylletauet. Dette kan du lese mer om i kapittel 6.

1.5 Dybdelæring, kunnskapssyn og skapende læreprosesser

«Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært, i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning» (Utdanningsdirektoratet, 2019). Dybdelæring defineres som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i og mellom fag og fagområder.

Vi ser at direktoratet knytter definisjonen til kunnskap og forståelse. Dermed blir det kunnskapssynet som læreren legger til grunn for undervisningen, avgjørende for elevenes læring, det vil si hvordan mennesket utvikler kunnskap og forståelse. Selv om dette ikke sies direkte, går det indirekte fram av begrepsbruken i LK20s overordnede del at den tar utgangspunkt i et skapende, utforskende og sosiokulturelt perspektiv på kunnskap og læring. Jeg har foran referert til Bruners (1960) tre hovedformer for å utvikle og skape forståelse: ved konkrete erfaringer (enactive), ved konkreter og bilder (iconic) og ved språk og symboler (symbolic).

I tillegg kan det være nyttig å ta med hvordan begrepet (lese)forståelse forklares

og brukes, fordi det handler om menneskets mest avanserte måte å lære noe på – det abstrakte (jf. Bruner). I Utdanningsdirektoratets leseprøver er det tre hovednivå som testes ved lesing: fakta, faktas betydning og faktas betydning i en gitt kontekst (Utdanningsdirektoratet, 2008).

La oss se nærmere på disse tre nivåene gjennom et eksempel. I en kort tekst som elevene i andre klasse skal lese, forstå og diskutere, fortelles det om to venner som har vært på trening, men ikke får skyss hjem med andre treningsvenner. Det står blant annet: Vi tar bussen.

1) fakta: å vite hva ordet/begrepet BUSSEN representerer, det vil si hva det står i stedet for. Fakta er blant annet at bussen er ordet for et litt langt kjøretøy med mange hjul, at den har en sjåfør, og at det er plass til mange folk inni den.

2) faktas betydning: å vite at bussen bare går til bestemte tider, at det koster penger å ta bussen, at den kan være forsinket, osv.

3) faktas betydning i en gitt (denne tekstens) kontekst: hva det betyr når to barn venter på bussen som ikke kommer, det pøser ned, de er klissvåte, og en bil stopper og spør om de vil ha skyss hjem.

Å forstå alle implikasjonene og komplikasjonene som kan oppstå når elevene skal forstå og diskutere barnas valgmuligheter i teksten, handler om fordypet læring på tvers av flere fagområder enn norsk. Det være seg livsmestring, helse/ naturfag, rutetabeller/matematikk, å stole eller ikke stole på noen / KRLE osv. Hvis elevene i det hele tatt skal bidra i denne «diskusjonen», må de forstå hva fakta og faktas betydning er i denne teksten, før noen dybdelæring kan skje. Derfor er konkreter, i form av gjenstander og bilder, viktige for fem–syvåringenes læring, siden de for eksempel kan mangle egen erfaring med å reise med buss, vente i all slags vær, bli tilbudt skyss av fremmede, osv.

I tillegg til konkreter trenger fem–syvåringene, som de fleste av oss, å gjøre sine egne praktiske og estetiske erfaringer for å lære, ifølge Bruner (1960). Bruner hevdet at det aller beste er å gjøre sine egne reelle erfaringer relatert til lærestoffet, men det er ofte ikke mulig og av og til ikke ønskelig. Erfaringer med å reise med buss og vente på bussen i pøsregn har vel de aller fleste i dag, men det er kanskje ikke alle som har blitt tilbudt skyss hjem av en fremmed. Dersom vi utforsker og diskuterer denne teksten i et rollespill, kan både elevene og læreren bidra med sine forskjellige tanker og problematisering rundt situasjonen. Dermed vil

Kapittel 1 Velkommen til første klasse

rollespillet kunne gi elevene egne (enactive) «erfaringer» med ulike måter denne teksten kan forstås og tolkes på.

Den utforskende og skapende (rolle)leken er en estetisk læreprosess som bygger på et sosialkonstruktivistisk og skapende kunnskapssyn, hvor dekonstruksjon (hva er tekstens fakta), rekonstruksjon (vi gjenskaper teksten i rollespillet) og kreativ konstruksjon (vi utforsker ulike måter å forstå teksten på) inngår (Dewey, 1958; Sæbø, 2009). Her integreres kroppslige og estetiske læringsaktiviteter med kognitive, og i tillegg inngår elevenes personlige opplevelser og følelser i arbeidet med lærestoffet. I dette kunnskapssynet er det samspillet mellom tanken (det kognitive), følelsene (det emosjonelle) og handlingen (praksis / det fysiske) som er selve grunnlaget for elevenes mulighet til å skape sin forståelse av et lærestoff, og til fordypet læring.

Det å lykkes med tverrfaglige, inkluderende og kreativt utforskende læringsforløp som åpner for fordypet læring, handler også om at læreren først må fange elevenes interesse for det aktuelle temaet. Det gjorde vi ved å legge til rette for estetiske fellesopplevelser i starten av en undervisningstime. Dermed fikk vi elevenes oppmerksomhet og tanker rettet inn mot timens tema og lærestoff. Det handler også om å veksle mellom at elevene gjør sine egne estetiske erfaringer i det lekbaserte og skapende arbeidet, og lærerens innspill – i og ute av rolle – i begynneropplæringen, enten det er norsk, engelsk, kunst og håndverk eller andre fag som inngår i det tverrfaglige arbeidet. I tillegg dreier det seg om lærerens og elevenes faglige og estetiske refleksjoner omkring leken og spillets innhold og utvikling og om arbeidsinnsats og resultat. Dermed kan elevene gradvis utvikle fordypet forståelse og dybdelæring.

Målet med alt dette er å oppfylle og ivareta både eleven og LK20 i begynneropplæringen.

Kapittel 1 Velkommen til første klasse

1.6 Bokens oppbygning – hvordan læreren kan bruke boken

Etter dette innledende kapitlet følger et kapittel om rollelek i fem–syvårsalderen (kapittel 2). Det handler om hvordan rollelek og drama kan fordype den faglige læreprosessen og vår bruk av lese- og skrivestøttende programvare. I kapittel 3 utdyper jeg hva rollelek og dramaforløp kan bidra med i begynneropplæringen for å ivareta opplæringens verdigrunnlag, prinsipp for læring, utvikling og danning og prinsipp for skolens praksis. Deretter, i kapittel 4, går jeg nærmere inn på det kunnskaps- og læringssynet som ligger til grunn for bokens tverrfaglige, lekbaserte og inkluderende praksis. Videre presenterer jeg de dramametodene og teknikkene som inngår i forløpene (kapittel 5), før jeg i kapittel 6 forteller hvordan vi skapte et felles engasjement ved oppstarten av et tema ved å bruke estetiske opplevelser.

Et godt råd

Jeg anbefaler deg å starte med å lese, eller skumme gjennom, bokens seks første kapitler fordi disse forteller om vårt grunnleggende syn på undervisning og læring, spesielt begynneropplæring.

I resten av kapitlene følger jeg gjennomgående årets gang i første og andre klasse, og for hvert tema har vi med de kompetansemålene vi jobbet ut ifra. Fordi vi jobbet med første klasse i to år, men kun ett år med andre klasse (på grunn av koronapandemien), er det flere eksempler og opplegg for første klasse enn for andre klasse. I hovedsak er forløpene tverrfaglige, altså at temaet inkluderer arbeid med lærestoff fra flere fag, men til noen av forløpene har vi også knyttet LK20s tre tverrfaglige emner livsmestring, demokrati og bærekraftig utvikling.

Jeg starter i kapittel 7 med å fortelle hvordan vi skapte et demokratisk og inkluderende klasse- og læringsfellesskap gjennom rollelek og dramaforløp ved oppstarten i første klasse. I kapittel 8 forteller jeg om hvordan elevene fikk noen av sine første mestringsopplevelser i enkle kunst- og tegneprosjekt tidlig om høsten i første klasse.

I kapittel 9 er det blitt senhøstes, og vi bruker bildebøker om dyr, som kan relateres til livsmestring, og legger opp til en noe mer kritisk utforsking av bilde-

Hvordan kan skolen skape og ivareta lærelyst i begynneropplæringen? Hvordan kan du som lærer bruke lek i undervisningen?

Leksituasjonen er barns naturlige måte å være i og å lære i. I denne boken viser Aud Berggraf

Sæbø hvordan lærere kan legge til rette for lekbaserte og inkluderende læreprosesser i begynneropplæringen.

Forfatteren har som del av sin forskning utviklet lekbaserte, dramapedagogiske undervisningsopplegg for barnehage og grunnskole. Erfaringen er at kreative, estetiske og inkluderende læreprosesser i undervisningen både kan styrke elevenes interesse og engasjement, og skape og ivareta lærelyst.

Boken består av konkrete og varierte undervisningsopplegg, og presenterer faglig arbeid med kompetansemålene gjennom lek og rollelek. Forfatteren gir flere konkrete tips underveis, og utdyper betydningen av lek og kreative læreprosesser i begynneropplæringen med teori og forskning. Intensjonen er å vise hvordan du som lærer kan inkludere alle elevene i en lekbasert læreprosess, og styrke deres mestringsfølelse og mestringsglede.

Boken er skrevet spesielt for lærere i første og andre klasse, men alle oppleggene kan med enkle justeringer tilpasses hele småskoletrinnet.

Aud Berggraf Sæbø er professor emerita ved Universitetet i Stavanger. Hennes forskningsinteresse er kreative og estetiske læreprosesser i faglig og tverrfaglig arbeid. Hun har blant annet skrevet bøkene Drama – et kunstfag (1998), Drama i barnehagen (2010), Drama som læringsform(2016) og er medforfatter av IbsenogHolbergiskolen(2007).

ISBN 978-82-15-06857-2