Oversikt over innhold og tema

Bærekraftsdilemmaer oppstår på mange ulike nivåer. Vi har vært inne på hvordan den overordnede politiske debatten om håndtering av klimakrisen kan forstås som en debatt om tolking og avveiing av ulike bærekraftsmål. Men spørsmål om bærekraft dukker også opp i mer dagligdagse sammenhenger. La oss for eksempel tenke oss at du jobber med å gjøre innkjøp for en stor virksomhet, og at bærekraft er ett av kriteriene du skal ta med i beregningen når du velger tilbyder. Hvis du stiller strenge klimakrav, kan det hende at du utelukker tilbydere fra fattige land, fordi de ikke har tilgang på teknologi som oppfyller akkurat disse kravene. For å ta gode avgjørelser i slike situasjoner må du ha et bevisst forhold til bærekraft.

Å løse utfordringer knyttet til bærekraft krever at en opparbeider seg en viss form for kunnskap. Noe av denne kunnskapen handler om vitenskapelige fakta. Men for å løse dilemmaene rundt bærekraft kreves også en annen type kunnskap. Etikk, politisk filosofi, teknologifilosofi og teorier om natursyn gir noe av denne kunnskapen. Boken er ment som en begynnelse på tilegnelsen av de kunnskapene og ferdighetene som behøves, ikke bare for å finne løsninger på dilemmaer, men også for å reflektere over hvilke hensyn som skal få veie tyngst.

Denne boken er fellespensum for alle ex.phil.-variantene ved NTNU. Boken gir en tematisk fremstilling av en rekke spørsmål. Disse er relevante både fordet utdanningsforløpet den enkelte student befinner seg i ellerstår på terskelen til, og for oppøving i kritisk tenking. I det følgende kommer en kort oversikt over de ulike temaene den omfatter.

Argumentasjonsteori

Argumentasjon er tema for del 1 avdenne boken, som er skrevet av Ole Hjortland og Pål Antonsen. Hva vil det si å argumentere godt? I én forstand har du argumentert godt hvis du på en effektiv måte overtaler andre til å bli enige med deg. Dette kalles for argumentasjonens retoriske funksjon. I denne boken er det imidlertid argumentasjonens logiske funksjon som står i sentrum. Argumenters logiske funksjon består i å gi rasjonelle grunner som støtter ellersvekker en påstand (altså et utsagn som kan være sant ellerusant). En grunn tilat vi har behov for argumentasjonsteori, er at selv svært oppvakte mennesker ofte lar seg overtale av argumenter som ikke gir gode grunner til å tro på et standpunkt. Vi lar oss altså lett lure av retoriske virkemidler, selv i tilfellerhvor argumentasjonener logisk svak. I del 1 presenterer Antonsen og Hjortland en rekke kognitive bias. Kognitive bias er systematiske feilvurderinger som nesten alle mennesker gjør når vi resonnerer på grunn av måten menneskehjernen fungerer på.

Det sentrale målet med argumentasjon er å komme frem til kunnskap. Og det å argumentere saklig er en forutsetning for at argumentasjonenskal bidra til kunnskap. Hjortland og Antonsen gir en introduksjon til flere former for usaklighet. Et usaklig argumentgir ikke en rasjonell grunn til å tro på påstanden argumentet handler om. Usaklige argumenter kan likevel ha en retorisk effekt. Det å kjenne til noen typer av usaklige argumenter gjør oss altså bedre i stand til å gjenkjenne logisk svak argumentasjon.

To viktige tema i del 1 er analyse og vurdering av argumentasjon. Argumentasjonsanalyse handler dels om å identifisere påstanden som det argumenteres for, samt argumentene avsenderen gir for denne påstanden, og dels om å kartlegge hvilkenrolle de ulike argumentene er ment å ha i argumentasjonen. Argumentasjonsvurdering handler om å ta stilling til om en argumentasjon (altså samlingen av argumenter avsenderen gir for en påstand) er god ellermindre god. Hjortland og Antonsen introduserer de to egenskapene som avgjør om et argumenter godt, nemligargumentets riktighet og argumentets relevans. De presenterer også noen redskaper til å vurdereriktighet og relevans i ulike typer av argumentasjon.

Vitenskapsfilosofi

Vitenskapelige undersøkelser anses ofte som det viktigste, og kanskje eneste, verktøyet vi har for å skaffe oss kunnskap om virkeligheten utover det som umiddelbart kan observeres.Men hvordan fungerer egentlig verktøyet? Et av spørsmålene vitenskapsfilosofien tar for seg, er imidlertid hva det er –om noe –som kjennetegner vitenskapelig tenkemåte, hva vitenskapelig kunnskap er, og hva som eventuelt skiller dette fra andre kunnskapsformer. Vitenskapens posisjon som premissleverandør for samfunnsdebatt er vanskelig å overvurdere, men i hvilken grad fortjener vitenskapen denne posisjonen?

Et undertema her er skillet mellom vitenskap og såkalt pseudovitenskap, altså hypoteser,teorier og metoder som gir seg ut for å være vitenskapelige uten at de er det. Det å kunne gjenkjenne et vitenskapelig resonnement, og å kunne skille det fra resonnementer som ikke tilfredsstiller vitenskapelige standarder, er en viktig ferdighet innenforkritisk tenking. Et annetviktig undertema er i hvilken grad vitenskapelige undersøkelser kan sies å være verdifrie. I hvilken grad og på hvilke måter styres vitenskapelige spørsmål og svar av politiske hensyn og sosiale forhold? I tillegg til spørsmål omhva god vitenskapelig resonnering er, tar teksten opp spørsmål om hvordan vitenskapelige samfunn bør organiseres, og hvilke stemmer som må gis anledning til å høres. Et tredje undertema er hvorvidt vitenskapen fortjener den statusen vitenskapen har. Gir vitenskapelige undersøkelser oss faktisk kunnskap, ellerer fortellingen om virkeligheten som vitenskapen gir oss, bare en

fortelling blant mange mulige –og hva slags betraktninger er det som har fått noen til å bevege seg i retning av en slik posisjon?

Fredrik Haraldsen tematiserer disse spørsmålene i del 2 «Vitenskapsfilosofi», hvor det blant annetogså gis en innføring i hva som kjennetegner vitenskapelighet med et særlig blikk på vitenskapelig metode.

Natur-, teknologi-og menneskesyn

Bokens tredje delsamler tre kapitler som ved første øyekast kan se ut til å handle om svært ulike ting. Det de har til felles, er imidlertid at de handler om vesentlige sider ved mennesket og forholdet vi har til omgivelsene våre.

I det første kapittelet, «Natur og natursyn», gir Solveig Bøe en gjennomgang av ulike natursyn fra antikken, via det som kalles den vitenskapelige revolusjonen, og frem til vår tids natursyn, slik det fremstår gjennom moderne biologi og fysikk. Et natursyn handler blant annetom hvordan vi forklarer naturfenomener, hvilken verdi vi tilskriver naturen, hvilken rolle mennesker har overfor naturen, og hvordan vitenskapen bør gå frem for å undersøke den. I kapittelet kommer det frem hvordan de ulike natursynene har betydning for både vitenskapelig, teknologisk og samfunnsmessig utvikling.

I det andre kapittelet, «Menneskesyn», behandler Miriam Kyselo ulike perspektiverpå sinn og bevissthet. To grunnleggende spørsmål stilles: spørsmålet om forholdet mellom mentale og fysiske prosesser og spørsmålet om grensene for vårt sinn. Kyselo diskuterer tre tilnærminger som gir forskjellige svar på dette spørsmålet. Identitetsteori, som antar at sinnet i utgangspunktet bare kan forklares av hjerneprosesser, funksjonalisme, hvis tilhengere anser til og med maskiner for å være bevisste, og kroppsliggjøringstilnærminger, som går ut fra at bevissthet kunne ikke forklares uten kroppen og omgivelsene.

Kapittelet «Teknologi, menneske, samfunn» av Asle H. Kiran handler om ulike måter teknologi påvirker mennesker og samfunnet. Kiran diskuterer blant annetom vi har grunn til å frykte teknologisk utvikling, og om ny teknologi kan ha uheldige psykologiske og samfunnsmessige virkninger. Det er også et spørsmål om teknologi overhodet er noe vi mennesker kan kontrollere, ellerom det snarere er teknologien som former oss. Utviklingen av informasjonsteknologi og genteknologi vil etter hvert gjøre det mulig å endre egenskapene til arten vår. Transhumanister mener at vi bør bruke teknologi til å forbedre menneskeheten. Transhumanismen, og kritikken av den, tas også opp i Kirans kapittel.

Etikk

Etikk handler blant annetom hva det er som kjennetegner riktige handlinger. Når vi i dagliglivet tar stilling til hva som er riktig og galt, lar vi oss kanskje styre av følelser ellerav vanen. Å la seg styre av følelser og vaner, uten å reflektere over følelsene og vanene, er det motsatte av kritisk tenking. Filosofisk etikk forsøker å gi rasjonelle grunner for at noe er moralsk riktig ellergalt. Når man skal ta beslutninger med moralsk relevans i jobbsammenheng elleri samfunnsdebatt, fungerer den filosofiske etikken altså som en kritisk utfordring til våre ureflekterte oppfatninger. Normativ etikk er den delen av den filosofiske etikken som forsøker å finne generelle prinsipper for hva som er moralsk riktig og galt, verdifullt og ondt. I delen om normativ etikk presenteres tre grupper av teorier om hva som er moralsk rett og verdifullt. Kjetil M. Skjerve skriver om konsekvensialisme og pliktetikk. Hannah Winther presenterer dydsetikk.

Etikkdelen av pensum diskuterer også noen spørsmål som ikke handler direkte om hva som er moralsk riktig og galt. I kapittelet «Etiske grunnlagsproblemer» tar Espen Lauritzen opp spørsmål om etikkens grunnlag. Finnes det i det hele tatt riktige og gale svar på moralske spørsmål? Er det objektivt og universelt sant at slaveri er galt, og at man ikke bør torturere uskyldige? Ellerer dette bare oppfatninger som er gyldige relativt til normene i en bestemt kultur? Gir det mening å ha en rasjonell diskusjon om moral, ellerer moralutsagn bare uttrykk for følelser? Lauritzen presenterer argumenter for og mot moralsk relativisme, som sier at moralutsagn bare er gyldige relative til en kultur, og moralsk nihilisme, som sier at det ikke finnes noen riktige svar på moralske spørsmål i det hele tatt.

Politisk filosofi

Et sentralt tema innenfor politisk filosofi er spørsmålet om legitim bruk av statsmakt, altså spørsmålet om når og på hvilket grunnlag myndighetene kan gripe inn overfor borgerne. På samme måte som for etikk har de fleste av oss noen ureflekterte oppfatninger om hvor grensene bør gå for statens inngrep overfor borgerne, for eksempel når det gjelder regulering av rusmidler, næringsmidler, prostitusjon, handel, medisin, teknologi ellerforskning. Den politiske filosofien hjelper oss med å erstatte noen av de ureflekterte oppfatningene med begrunnede oppfatninger. Idelen om politisk filosofi tar Kjartan K. Mikalsen opp spørsmålet om grensene for legitim maktutøvelse med utgangspunkt i noen av de mest sentrale posisjonene og begrepene fra den politiske filosofien. I forlengelsen tar Cathrine Holst opp spørsmålet om hvordan politisk makt bør organiseres. Er det slik at politiske beslutninger bør være mest mulig demokratisk forankret, ellerkan ulike former for ekspertstyre være å foretrekke?