Kritisk tenking

kunnskap. I denne sammenhengen er det viktig at fagpersoner er i stand til å sette kunnskapen sin inn i en større sammenheng. For eksempel: Hvis en lege vil bidra i en debatt om hvilken medisinsk informasjon gravide bør få tilgang til tidlig i svangerskapet, så er det ikke tilstrekkelig at legen har medisinsk kunnskap. Hvis legen skal gi et verdifullt bidrag til samfunnsdebatten, må hun også ha ferdigheter i å identifisere og vurdere viktige moralske hensyn, og ikke minst må hun ha et reflektert forhold til hva som skal til for at staten skal kunne sette begrensninger overfor borgerne, slik som begrensninger i tilgang til informasjon. Hvis en biolog skal bidra i en debatt om naturvern og utbygging av vindkraftverk, så er det ikke tilstrekkelig at han har kunnskap om vindturbiners innvirkning på økosystemer. Han må også kunne reflektere på en informert og rasjonell måte om bærekraft og avveiningen mellom naturvern og andre hensyn.

Som universitetsstudent læres man opp i de idealene universitetet bygger på, slik som humanisme, vitenskapelig rasjonalitet og forskningsbasert undervisning, der kunnskap er et mål i seg selv. En sentral del av universitetets virksomhet ligger i stadig søking etterkunnskap. Her er det verdt å poengtere at ikke all kunnskapsfrembringelse er orientert mot å være nyttig.Ex.phil. introduserer noen problemstillinger og spørsmål som ikke har nytteverdi som målestokk. Spørsmål om hva som er grensene for vitenskap og hva vi kan ha vitenskapelig kunnskap om, eller hva verden grunnleggende sett består av, er eksempler på dette.Svar på slike spørsmål gir kunnskap med en avledet nytteverdi. De kan neppe brukes uten videre til å skape innovasjon ellerøke BNP. Men det er en forskjell på direkte nytteverdi og verdien av å forstå verden. Å studere betyr å tilegne seg kunnskap som ikke nødvendigvis har en umiddelbar nytteverdi. Men gjennom et studieløp kommer flere studenter til å være med på å skape ny innsikt og dermed bidra til å forstå verden bedre, noe som kan viseseg å være svært verdifullt i en stadig mer kompleks virkelighet.

Mange av spørsmålene som tas opp på ex.phil., har filosofisk karakter. Til tross for at en ikke kommer utenom nødvendigheten av å tilegne seg en del fakta også innen filosofien, er det ved ex.phil. vel så viktig å oppøve en bestemt type ferdigheter. En fellesbetegnelse på disse ferdighetene er «kritisk tenking». I tillegg til spesifikk fagkunnskap er det nettopp ferdigheter i kritisk tenking det forventes at man skal ha tilegnet seg når man har fullført en universitetsutdannelse. Kritisk tenking spiller en sentral rolle i alt kunnskapsrelatert arbeid, både underveis i universitetsstudiene og videre i arbeidslivet.