• praktisk styring av egen økonomi • finansiering av pensjonistlivet gjennom låneopptak • plassering av sparepengene • skatt på pensjonistinntekter • alderspensjon og tjenestepensjon • arv og gaver Med det økonomiske grunnlaget i orden rommer pensjonist tilværelsen et hav av muligheter og drømmer som kan realiseres. Siviløkonom og dr.oecon. Tor Busch er professor emeritus ved Handelshøyskolen i Trondheim. Han gikk relativt nylig inn i pensjonistenes rekker og erfarte at det også for en økonom med mange lærebøker på samvittigheten er mye å sette seg inn i.
ISBN: 978-82-15-02586-5
PERSONLIG ØKONOMI FOR PENSJONISTER
Boken gir konkrete og uavhengige råd innenfor
TO R BUSC H
Nyt pensjonistlivet med orden på økonomien! I denne lettleste boken viser Tor Busch hvordan du skaper balanse i økonomien og legger grunnlaget for et godt liv som pensjonist.
PERSONLIG
ØKONOMI FOR
PENSJONISTER BEDRE RÅD OG ET GODT L IV SOM PENSJONI ST FÅ
TO R B U S CH
Tor Busch
Personlig økonomi for pensjonister Få bedre råd og et godt liv som pensjonist
universitetsforlaget
3
Personlig økonomi.indd 3
24.07.15 10:03
© Universitetsforlaget 2015 ISBN 978-82-15-02586-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: Arctic Matt 100 g
4
Personlig økonomi.indd 4
28.07.15 13:19
Innhold 9 9 10 10 11 12 12
Kapittel 1 Praktisk styring av egen økonomi. . . . . . . . . . . 1.1 Hvor langt rekker pensjonen?. . . . . . . . . . . . . . . . 1.1.1 Hvor stor blir pensjonsinntektene? . . . . . . 1.1.2 Kan oppsparte midler frigjøres?. . . . . . . . . 1.1.3 Bør det lånes penger til eget forbruk?. . . . . 1.2 Hvordan kontrollere eget forbruk?. . . . . . . . . . . . 1.3 Hvor mye brukes av sparekapitalen hvert år? . . . . 1.4 Kan utgiftene reduseres?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.1 Daglige utgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.2 Renter og avdrag på lån. . . . . . . . . . . . . . . 1.4.3 Forsikringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.4 Energiutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.5 Telefon og medieforbruk. . . . . . . . . . . . . . 1.4.6 Reiser og ferier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.7 Netthandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15 15 15 18 21 22 27 28 28 31 33 35 37 40 49
Innhold
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skap god balanse mellom inntekter og utgifter . . . . . . . Bør det lånes til daglig forbruk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor bør sparepengen plasseres?. . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mye skatt må betales?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan fungerer pensjonssystemene?. . . . . . . . . . . . . . Hvordan er arvereglene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
Personlig økonomi.indd 5
24.07.15 10:03
Innhold
Kapittel 2 Lån for å finansiere pensjonslivet. . . . . . . . . . . 2.1 Bør det lånes til eget forbruk?. . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Hvor mye koster lånet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.1 Effektiv rente. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.2 Rente og skatteeffekt. . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.3 Avdrag på lån. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.4 Annuitetslån eller serielån . . . . . . . . . . . . . 2.3 Kredittkort. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Forbrukslån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Boliglån. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Rammelån/fleksilån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7 Pensjonistlån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8 Noen råd på veien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53 53 55 56 58 58 59 60 63 65 67 69 76
Kapittel 3 Hvor bør sparepengene plasseres?. . . . . . . . . . . 3.1 Avkastning, risiko og tilgjengelighet. . . . . . . . . . . 3.2 Innskuddskonto i bank. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Rentefond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.1 Pengemarkedsfond. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.2 Obligasjonsfond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Aksjefond. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
79 79 81 84 88 89 91
Kapittel 4 Skatt på pensjonsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Skatt på inntekt og formue. . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.1 Inntektsskatt for pensjonister. . . . . . . . . . . 4.1.2 Nettoskatt – skatt på alminnelig inntekt . . 4.1.3 Toppskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.4 Trygdeavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.5 Skattefradrag for pensjonsinntekter. . . . . . 4.1.6 Skatt på andre inntekter. . . . . . . . . . . . . . .
93 93 94 95 99 101 103 107
6
Personlig økonomi.indd 6
24.07.15 10:03
108 111 112 113 116
Kapittel 5 Alderspensjon og tjenestepensjon. . . . . . . . . . . 5.1 Folketrygden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.1 Grunnpensjon, tilleggspensjon og minstepensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.2 Regulering av alderspensjonen. . . . . . . . . . 5.1.3 Levealderjustering av alderspensjonen. . . . 5.1.4 Fleksibel pensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.5 Den nye pensjonsreformen . . . . . . . . . . . . 5.2 Avtalefestet pensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.1 AFP i privat sektor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.2 AFP i offentlig sektor. . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Tjenestepensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3.1 Tjenestepensjon i privat sektor. . . . . . . . . . 5.3.2 Tjenestepensjon i offentlig sektor. . . . . . . . 5.4 Gjenlevende- og ektefellepensjon. . . . . . . . . . . . . 5.4.1 Gjenlevendepensjon i folketrygden . . . . . . 5.4.2 Ektefellepensjon i private tjenestepensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4.3 Ektefellepensjon i offentlige tjenestepensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4.4 Rettigheter til fraskilte ektefeller . . . . . . . .
119 120 120 125 125 126 131 135 135 139 144 145 151 160 161
Innhold
4.1.7 Andre skattefradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.8 Formuesskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.9 Eiendomsskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Fra lønnsinntekter til pensjonsinntekter. . . . . . . . 4.3 Skatt på ekstra lønnsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . .
165 165 170
7
Personlig økonomi.indd 7
24.07.15 10:03
I n n h o l d
Kapittel 6 Arv og gaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Arv eller personlig forbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Gaver og forskudd på arv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Hvem har arverettigheter?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.1 Slektninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.2 Ektefelle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.3 Samboer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.4 Rettigheter gjennom testamente . . . . . . . . 6.4 Fordeling av arv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5 Uskiftet bo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.1 Ektefeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.2 Samboere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6 Vergemål og framtidsfullmakt. . . . . . . . . . . . . . . . 6.7 Ny arvelov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ektefellenes arverett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samboers arverett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsarvinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Testamente. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
171 171 173 177 178 179 181 182 183 191 192 195 196 198 198 199 199 200
Noen oppsummerende refleksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Vedlegg 1: Årsbudsjett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Vedlegg 2: Beregning – bruk av sparekapital og formue . . . 204 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205
8
Personlig økonomi.indd 8
28.07.15 13:20
Innledning Innledning
Mange pensjonister ser fram til å kunne senke skuldrene og nyte sitt nye liv. Andre er mer usikre på hvordan de vil takle pensjonistlivet. Det som er sikkert, er at alle må finne sin egen vei. Kanskje du vil bruke mer tid med barnebarna, dra på langtidsferie til Spania, gå lange turer i marka eller ta opp gamle hobbyer. Uansett hva du har lyst til å gjøre, må det økonomiske grunnlaget være i orden. Og det kan være en utfordring. De fleste opplever at inntektene blir redusert, og at de må tære på oppsparte midler. Det betyr ikke at drømmene blir uoppnåelige, men de må kanskje justeres og tilpasses en ny økonomisk hverdag. Formålet med denne boka er å være en støtte i denne prosessen.
Skap god balanse mellom inntekter og utgifter Først bør du skaffe deg god oversikt over egen økonomi. Hvor stor blir pensjonen, hvor god avkastning får du på sparepengene, og hvor mye av oppsparte midler kan du bruke hvert år? Det er ikke nødvendig med kompliserte budsjetter, men det er viktig å sette noen grenser. Og du bør planlegge for hele pensjonstiden – ikke bare de første årene. 9
Personlig økonomi.indd 9
24.07.15 10:03
I n n l e d n i n g
Forbruket kan ofte reduseres uten å senke livskvaliteten. Denne boka skal hjelpe deg til å ta gode beslutninger og utnytte de mulighetene som eksisterer. Spesielt er det mye å spare på utgiftsposter som renter, avdrag, energi, forsikringer, telefon, media og ferie turer. Her er det store prisforskjeller. Men du kan også spare penger på det daglige forbruket. Nøkkelen er større bevissthet om egne valg og gode kunnskaper om markedet. Kapittel 1 viser hvordan utgiftene kan reduseres – med mange nyttige lenker til Internett.
Bør det lånes til daglig forbruk? Dersom pensjonen og sparekapitalen ikke strekker til, er det mulig å låne penger til daglig forbruk. Dette blir gjennomgått i kapittel 2. Her er det lett å trå feil. Ender du opp med dyre og kortsiktige lån, kan resultatet bli stress og økonomiske bekymringer. Denne boka gir deg enkle tips for å unngå slike situasjoner. Samtidig har mange god sikkerhet i egen bolig. Da kan du vurdere om et lån kan brukes til å skaffe deg et bedre liv som pensjonist. Kanskje du må velge mellom bokvalitet og livskvalitet? Eller tenke over hvor mye som skal gå til arvingene, og hvor mye du skal bruke selv? Dette er ikke enkle spørsmål – så det gjelder å ta noen kloke valg. Kunnskap om lånetilbud og lånebetingelser kommer godt med i denne prosessen.
Hvor bør sparepengen plasseres? For pensjonister er rentene en viktig del av inntektsgrunnlaget. Dersom du har ledige sparemidler, er det derfor viktig å finne gode 10
Personlig økonomi.indd 10
24.07.15 10:03
I n n l e d n i n g
plasseringer. Det enkleste er å sette pengene i banken. I så fall er det lurt å velge en god bank, og det er enda lurere å bruke flere banker. Da kan du flytte pengene mellom bankene og hele tiden sørge for å få best mulig avkastning. Samtidig er det viktig å vite om alternative plasseringer som kan gi enda bedre avkastning. Dette gjelder spesielt rentefond, som har lav risiko og til dels god avkastning. Aksjefond er også mulig. Spørsmålet er hvor stor risiko du ønsker å ta. Noen liker å arbeide aktivt med forvaltning av egne midler. De synes det er spennende å ta risiko og følger med på børsen hver dag. Andre mister nattesøvnen når aksjekursen synker. Da er det kanskje best å sette pengene i banken. Høy avkastning er ikke alt her i livet og gir ikke nødvendigvis høyere livskvalitet. Kapittel 3 viser ulike muligheter for å plassere ledige sparemidler og hvordan du på en enkel måte kan ta fornuftige valg.
Hvor mye skatt må betales? Selv om pensjonsinntekter beskattes lavere enn lønnsinntekter, er det mange som overvurderer forskjellen. Skattetrekket gir heller ikke noe godt bilde av hvor mye skatt du skal betale av pensjonen. Det inkluderer både skatt av renteinntekter og formuesskatt. Formålet med kapittel 4 er å vise hvordan skatten beregnes for pensjonister. Så kan du selv finne ut hvor stor skatten blir. Alle fradragsmulighetene blir gjennomgått. Hvor mye skatt som må betales på ekstrainntekter, enten det er lønn eller leieinntekter fra egen bolig, blir også viet plass.
11
Personlig økonomi.indd 11
24.07.15 10:03
Hvordan fungerer pensjonssystemene?
I n n l e d n i n g
Pensjonister vet som regel hvor mye de har i pensjon. Likevel er det greit med en viss innsikt i pensjonsreglene. Det gjelder spesielt hvordan pensjonen reguleres, hvor mye som kan tjenes ekstra uten avkorting, reglene for etterlattepensjon og effekten av å komme på sykehjem. Hva skjer med pensjonen når en av ektefellene faller fra? Hvor stor blir etterlattepensjonen fra folketrygden, hvordan påvirkes tjenestepensjonen, og hvilke muligheter har den gjenlevende til å dekke sine utgifter? For dem om ikke har blitt pensjonister, er det ofte uklart hva de vil få i pensjon. Og de må ta mange beslutninger som påvirker framtidige pensjonsutbetalinger. Dette gjelder tidspunkt for uttak av alderspensjon, skifte av jobb, endring av stillingsprosent, tidspunkt for uttak av AFP, hvordan pensjonskapitalen skal investeres (for ansatte i privat sektor) og tidspunkt for pensjonering. Beslutningene er mange, og konsekvensene er store. Pensjonssystemene i Norge er under endring, og det er ikke lett å skaffe seg god oversikt. I kapittel 5 gjennomgås både pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og etterlattepensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) blir også grundig forklart både for offentlig og privat sektor. Formålet er å gi svar på de viktigste spørsmålene knyttet til pensjon.
Hvordan er arvereglene? Som pensjonist er det vanskelig å unngå spørsmål om arv eller gave. Det viktigste spørsmålet er kanskje hvordan oppsparte midler skal fordeles mellom eget forbruk og neste generasjon. Noen ønsker å bruke alt på seg selv, mens andre er opptatt av å gi 12
Personlig økonomi.indd 12
24.07.15 10:03
Innledning
barna en god buffer gjennom arv. Og atter andre ønsker å støtte sine barn mens de selv lever – for eksempel når barna skal inn på boligmarkedet. Dette er viktige spørsmål som får stor betydning for ditt liv som pensjonist. Og hva skjer når ektefellen eller samboeren faller fra? Skal den gjenlevende sitte i uskiftet bo, eller skal en del av boet skiftes mot egne barn? Hvordan kan den gjenlevende sikres best mulig? Når du blir pensjonist, bør du tenke gjennom slike spørsmål – like godt først som sist. Arveloven setter begrensninger, men gir også store muligheter. I kapittel 6 blir de viktigste reglene i arveloven gjennomgått med vekt på å vise hvilken frihet du har til å påvirke hvordan arven skal fordeles mellom ektefelle/samboer og slektninger. Pensjonslivet handler om mye annet enn økonomi. Og livet er som regel best når du slipper å tenke på økonomi i det hele tatt. Men det krever at du vet hvor mye du har å rutte med, og at du setter tæring etter næring – uten å tenke så mye over det. Dersom økonomien tar for stor plass, har du sannsynligvis fått et problem. Og da mister du lett den energien du trenger for å skaffe deg et godt liv som pensjonist. Formålet med boka er derfor ikke å sette økonomien i sentrum. Det er å hjelpe deg med å ta gode beslutninger, slik at du kan leve ut dine drømmer når du forlater arbeidslivet.
13
Personlig økonomi.indd 13
24.07.15 10:03
14
Personlig økonomi.indd 14
24.07.15 10:03
Kapittel 1
Praktisk styring av egen økonomi
Det første som bør gjøres, er å lage en oversikt over hvor mye penger du har. For de fleste består dette av ulike inntekter – pensjonsinntekter, ekstra lønnsinntekter og renteinntekter. I tillegg har de fleste en del oppsparte midler – bankinnskudd, verdipapirer, bolig, fritidsbolig og andre verdifulle eiendeler. Inntektene bør helst dekke dine daglige utgifter. Oppsparte midler er en ekstra sikkerhet som kan benyttes til å spe på pensjonen.
s t y r i n g av e g e n ø ko n o m i
1.1 Hvor langt rekker pensjonen?
Praktisk
De fleste må tilpasse seg en ny økonomisk situasjon når de blir pensjonister. Inntektene blir lavere, og forbruket må ofte reduseres. Dette er derfor et godt tidspunkt for å sette opp en økonomisk status. Du bør finne ut hvor mye du har å rutte med, og hvordan det vil påvirke din personlige økonomi.
1.1.1 Hvor stor blir pensjonsinntektene? Dersom du ønsker å kartlegge situasjonen før du blir pensjonist, må du kontakte NAV og be om en serviceberegning. Du kan også kontakte dem som har ansvaret for tjenestepensjonen. Dessuten kan du gå inn på hjemmesiden til Norsk Pensjon as (https://www. norskpensjon.no). Her får du gode anslag på pensjonens størrelse. 15
Personlig økonomi.indd 15
24.07.15 10:03
Kapittel 1
Det finnes også gode oversikter på minpensjon.no (http://www. minpensjon.no). Dette er en portal som er utviklet i samarbeid mellom blant annet NAV, Statens Pensjonskasse, Norsk Pensjon og Fellesordningen for AFP. Jeg henviser for øvrig til kapittel 5, som gir en innføring i hvordan alders- og tjenestepensjonen blir beregnet. Hvis det er vanskelig å få oversikt over framtidig pensjon, bør du ta høyde for at nettoinntektene blir sterkt redusert. Dette vil bli nærmere behandlet i kapittel 4.2. Et lite eksempel: Et ektepar har lønnsinntekter på henholdsvis 400 000 og 500 000 pr. år. Det legges til grunn at de har en god pensjonsordning, som gir 66 % av sluttlønn i pensjon. Pensjonsinntektene blir da 264 000 og 330 000. Endringene i inntekt etter skatt blir da: Lønnsmottakere
Pensjonister
Brutto inntekt Inntektsskatt
900 000 179 898
594 000 93 187
Netto inntekt
720 102
500 813
Denne familien får altså en netto inntektsreduksjon på ca. 220 000 pr. år – det vil si vel 18 000 pr. måned. Og familien har en god pensjon – mange pensjonister kommer mye dårligere ut. De fleste pensjonister møter derfor en ny økonomisk hverdag. Pensjonister vet hvor mye de tjener, men ikke alltid hvor mye skatt de betaler. En korrekt beregning av inntektsskatten er viktig. Her kan du ta utgangspunkt i kapittel 4, eller du kan bruke en av skattekalkulatorene som ligger på nettet – for eksempel den som ligger under «Smarte penger» (http://www.smartepenger.no). Velg først «kalkulatorer», deretter «skattekalkulator» og til sist «pensjonskalkulator for 2015». Den er enkel, men det er mulig å legge inn både pensjonsinntekter, lønnsinntekter og renteinntekter. 16
Personlig økonomi.indd 16
24.07.15 10:03
Pr. måned (jan.–nov.)
Inntekt Skatt
300 000 48 185
25 000 4 380
Netto inntekt
251 815
20 620
Ektefellen må gjøre samme beregning. Dere sitter da igjen med netto pensjonsinntekt etter skatt – pr. år og pr. måned (januar– november). Dersom du har ekstra lønnsinntekter eller renteinntekter, kan du også legge dem inn i kalkulatoren. For eksempel kan lønnsinntektene være 20 000 og renteinntektene 15 000. Da vil kalkulatoren beregne den totale skatten til 56 953. Din inntekt etter skatt er da:
s t y r i n g av e g e n ø ko n o m i
Pr. år
Praktisk
Start med å legge inn pensjonsinntektene. Da får du beregnet inntektsskatten for pensjonen. Anta at din pensjon er 300 000, og at du er i skatteklasse 1 (gift). Beregningen viser da at inntektsskatten blir 48 185 i 2015. Skattetrekket skal fordeles over 11 måneder (i desember trekkes ikke skatt). Dette i motsetning til lønnsmottakere, som får skatten fordelt over 10,5 måneder (null skatt i juni og halv skatt i desember). Månedlig skatt blir da 4 380 (48 185/11). Pensjonsinntekt etter skatt blir følgelig:
Pr. år Pensjonsinntekt Ekstra lønnsinntekt Renteinntekter Skatt
300 000 20 000 15 000 –56 953
Netto inntekt
278 047
17
Personlig økonomi.indd 17
24.07.15 10:03
Dette er dine nettoinntekter pr. år, og de bør helst dekke alle løpende utgifter.
Kapittel 1
1.1.2 Kan oppsparte midler frigjøres? Dersom nettoinntekten er for liten, må du se på oppsparte midler. De kan bestå av både penger, verdipapirer og fast eiendom. Midlene kan også være bundet i bil, båt, malerier, smykker etc. Dersom oppsparte penger ikke strekker til, må du vurdere om noen av eiendelene kan selges. Det er ikke noe lett spørsmål. Eiendeler har både en bruksverdi og en personlig verdi. Salg har derfor nesten alltid en negativ side. Men dersom pensjonen er for liten, er det bedre å selge eiendeler enn å låne penger. Du bør altså vurdere: Er det mulig å flytte til en mindre bolig?
Ved å flytte til en mindre bolig kan du frigjøre mye penger. I tillegg vil en flytting sannsynligvis redusere utgiftene til energi, forsikring og kommunale avgifter. Dersom du flytter fra enebolig til leilighet, kan også utgiftene til TV og bredbånd bli lavere. Viktige spørsmål er hvor du ønsker å bo, og hvilken standard du har behov for. Det er også viktig å tenke over om naboene representerer et viktig sosialt nettverk. Når man blir pensjonist, mister man arbeidsfellesskapet, og da bør man være forsiktig med å svekke andre sosiale nettverk. Før du planlegger å bytte bolig, bør du også vite hva nåværende bolig er verdt. Det er risikofylt først å kjøpe ny bolig og deretter selge sin egen. Det verste som kan skje, er at du må trekke deg fra et kjøp. Da kan kostnadene bli store – noe som går hardt utover sparepengene.
18
Personlig økonomi.indd 18
24.07.15 10:03
Er det mulig å leie ut deler av egen bolig?
Utleie av en hybel eller en liten leilighet kan gi en stabil inntekt i pensjonistlivet. Selv om det må gjøres en del endringer i boligen, kan det være en god investering. Så fremt du fortsatt bor i den største delen av boligen, er utleieinntektene skattefrie.
s t y r i n g av e g e n ø ko n o m i
Det betyr i praksis at barna gir et langsiktig rente- og avdragsfritt «lån» til sine foreldre. Barna kan bruke boligen som pant for å låne penger til lav rente i banken. Dersom de har god betalingsevne og i fellesskap kan håndtere renter og avdrag, kan dette være en god og fleksibel løsning. Ettersom arveavgiften er null, gir ikke et salg noen omkostninger utover dokumentavgiften på 2,5 %. Dersom boligen selges rimelig til barna, skal avgiften likevel beregnes ut fra markedspris. Dokumentavgift skal betales ved salg av alle boliger unntatt obligasjons- og borettslagsleiligheter. Avgiften utløses av tinglysning. Dersom salget ikke blir tinglyst, oppstår det ikke noe krav om dokumentavgift. Men da er kjøpernes rettsikkerhet vesentlig dårligere. Den bør i så fall forsterkes ved at det tinglyses en urådighetsklausul på eiendommen. Det gir barna sikkerhet for at foreldrene ikke i vanvare tar opp lån på eiendommen eller forsøker å selge den til andre. Samtidig er det viktig at avtalen sikrer foreldrene mot at barna misligholder sine lån eller selger boligen mens foreldene fortsatt bor der.
Praktisk
Er det mulig å selge boligen rimelig til egne barn og samtidig få bruksrett til boligen?
Er det mulig å selge en fritidsbolig?
Dette er heller ikke noe lett spørsmål. Salg gir mye penger, men kan samtidig redusere livskvaliteten. Alternativt kan du selge hytta rimelig til egne barn. Det vil både redusere årlige kostnader og 19
Personlig økonomi.indd 19
24.07.15 10:03
frigi penger. De årlige kostnadene kan være store – forsikringer, strøm/ved, vedlikehold og kommunale avgifter. Salg av hytta til barna utløser også dokumentavgift i forbindelse med tinglysning. Er det mulig å leie ut en fritidsbolig i deler av året?
Kapittel 1
Ved utleie av fritidsbolig er de første 10 000 skattefri. Ved utleieinntekter utover dette er 85 % skattepliktig. Skattepliktige utleieinntekter beskattes med 27 %. Det er viktig at fritidsboligen også brukes i rimelig omfang av eieren. Hvis ikke blir den betraktet som utleiehytte. Overskuddet (inntekter minus utgifter) skal da beskattes fullt ut med 27 %. Er det noen andre eiendeler med liten bruksverdi og personlig verdi som kan selges?
Dette kan være en båt / ekstra bil som brukes lite og verdifulle eiendeler som kun «ligger og samler støv». Etter å ha gått gjennom alt du eier, sitter du til slutt igjen med en pengeformue som kan benyttes til å forbedre egen økonomi. Hvor mye kan du så bruke hvert år før det går tomt? Det avhenger av hvor mange år du regner med å ha bruk for ekstra penger. Dersom formuen skal brukes til å dekke daglige utgifter til mat, hus og hjem, bør du ha et langsiktig perspektiv. Dagens pensjonister må regne med å leve lenge, og det er synd å lage et opplegg som skaper økonomiske problemer når du passerer 80 år. Dersom formuen bare skal brukes til reiser og spesielle investeringer, kan du regne med et mindre antall år. Det vil si at du kan legge til grunn at forbruket blir høyere tidlig i pensjonslivet og lavere senere. Når pengene er brukt opp, vet du at du kan leve av pensjonsinntektene. For å vise hvor mye penger som kan trekkes ut av en penge20
Personlig økonomi.indd 20
24.07.15 10:03
formue, kan vi sette opp en tabell som viser noen viktige sammenhenger. Det er tatt utgangspunkt i en rente etter skatt på 2 % – noe som i dag (januar 2015) fortsatt kan oppnås gjennom bankinnskudd. Tabellen viser hvor mye penger som kan benyttes hvert år ut fra formuens størrelse og tidshorisont. Pengeformue
20 år
25 år
55 000
39 000
31 000
25 000
1 000 000
111 000
78 000
61 000
51 000
2 000 000
223 000
156 000
122 000
102 000
500 000
Tabellen viser at dersom du har en pengeformue på 1 000 000, så kan du ta ut 111 000 hvert år i 10 år. Det første året vil dette beløpet bestå av renteinntekter på 20 000 og en reduksjon av formuen på 91 000.
s t y r i n g av e g e n ø ko n o m i
15 år
Praktisk
10 år
1.1.3 Bør det lånes penger til eget forbruk? Dersom du ikke har noen oppsparte midler, kan du vurdere å låne penger med sikkerhet i egen bolig. Dette blir nærmere gjennomgått i kapittel 2. Ulempen med et lån er at du må betale renter og avdrag – noe som reduserer hvor mye av pengene som kan brukes til forbruk. Et lån på boligen øker «husleien» og gjøre det dyrere å bo. Dersom du lever lenge, kan du få dårlig økonomi på dine gamle dager. Salg av eiendeler er alltid å foretrekke fremfor å ta opp lån. Et ordinært boliglån kan best forsvares dersom pensjonsinntektene gir mulighet til å spare penger hver måned. Anta at et pensjonistektepar har en bruttopensjon på henholdsvis 200 000 og 350 000 pr. år. De har ingen andre inntekter. Etter skatt vil 21
Personlig økonomi.indd 21
24.07.15 10:03
Kapittel 1
dette ekteparet sitte igjen med ca. 476 000 i netto pensjon pr. år. Det kan videre antas at ekteparet har totale utgifter på 440 000 pr. år (unntatt reiser). Det betyr at de har 36 000 pr. år til reiser eller sparing. Dersom de synes dette er for lite, kan de ta opp et boliglån som gir renter og avdrag opp til 36 000 pr. år. Anta at de får anledning til å låne 600 000 med 3 % rente og 25 års avdragstid. Renter og avdrag etter skatt utgjør da ca. 30 000 de første årene. Dersom lånet settes i banken, får de også renteinntekter. Ekteparet har da forskjøvet sine inntekter slik at de disponerer en større del i de første årene og en mindre del de siste årene av pensjonistlivet. Dette gir dem større mulighet til å realisere noen av sine drømmer tidlig i pensjonslivet. Baksiden er en trangere økonomi på slutten av pensjonslivet; noe som kan bli en utfordring dersom det skulle oppstå nye, store utgifter.
1.2 Hvordan kontrollere eget forbruk? De fleste pensjonister har lagt til seg vaner og inngått avtaler som binder opp utgiftene. Det gjelder alt fra valg av bolig til innkjøp av mat i nærbutikken. Dersom utgiftene må ned, har de derfor et problem. Det er som med nyttårsforsetter – lette å gi og vanskelig å holde. Hvis du ikke passer på, er det lett å bruke for mye penger. Det kan gå greit på kort sikt, men kan bli et problem når sparepengene begynner å ta slutt. Når du blir pensjonist og inntektene synker, bør du derfor skaffe deg oversikt over hva du bruker pengene til. Dette trenger ikke å være detaljert, men det bør gi deg et grunnlag for å kunne redusere forbruket. Start med faste utgifter som betales gjennom tilsendte fakturaer. De viktigste er: 22
Personlig økonomi.indd 22
24.07.15 10:03
s t y r i n g av e g e n ø ko n o m i
Dersom du har tatt vare på kvitteringene, er det lett å beregne hvor mye du betaler pr. år. De som bruker nettbank, kan gå gjennom sine kontoutskrifter på nettet. Dersom du betaler faste utgifter fra egen konto, er også denne jobben enkel. Hvis ikke bør du vurdere å opprette en slik konto; da blir det lettere å skaffe seg en slik oversikt senere. Hvis det er umulig å lage en oversikt over faste utgifter, bør du registrere utgiftene etter hvert som de forfaller. I løpet av et år får du da god oversikt. Når du vet hvor store de faste utgiftene er pr. måned, kan du raskt beregne hvor mye du har igjen til daglige utgifter (mat, husholdning, klær, fornøyelser). Dette gir en god ramme for å kontrollere eget forbruk. Oversikten blir enda bedre dersom du hver måned overfører et fast beløp til egen konto for betaling av faste utgifter. Dersom det viser seg at pensjonsinntektene minus faste utgifter ikke dekker det daglige forbruket, må du enten redusere forbruket eller lage et opplegg hvor du systematisk bruker av oppsparte midler. Det finnes ikke noen andre muligheter.
Praktisk
– Energi – Forsikringer – Renter/avdrag på lån – Kommunale avgifter – Bilutgifter (avgifter, service etc. – ikke drivstoff) – Telefon – TV – Bredbånd – Bomveiavgifter – Aviser – Diverse abonnementer
23
Personlig økonomi.indd 23
28.07.15 13:20
Det er også mulig å lage mer detaljerte budsjetter. Først kan ferier og spesielle utgifter tas med. Dette kan vises ved et lite eksempel for et pensjonistektepar som har 450 000 i brutto pensjon pr. år – skatten er ikke beregnet helt nøyaktig.
Kapittel 1
Pr. år
Pr. måned
Brutto pensjonsinntekter Inntektsskatt
450 000 35 000
37 500 2 917
Netto pensjonsinntekter Faste utgifter pr. år
415 000 120 000
34 583 10 000
Disponibelt etter faste utgifter Avsatt til ferier Avsatt til spesielle utgifter
295 000 50 000 20 000
24 583 4 167 1 667
Disponibelt til daglige utgifter
225 000
18 749
Denne familien sitter igjen med 18 749 pr. måned til dekning av daglige utgifter (mat, husholdning, klær, gaver, kino etc.). For å kontrollere egen økonomi kan de sette 18 750 på en brukskonto (eventuelt fordelt på to brukskontoer) pr. måned. Da vil de lett se om de holder seg innenfor budsjettet eller ikke. Faste utgifter og avsetninger til ferie og spesielle utgifter kan trekkes fra pensjonsinntektene og settes på en annen konto hver måned. I vedlegg 1 finnes et mer detaljert budsjett som er satt opp ved hjelp av Excel. Her er først netto inntekter spesifisert. Skatten er altså trukket fra. Som et alternativ er det mulig å sette opp brutto inntekter og deretter trekke fra inntektsskatten. Det viktigste er netto inntekter etter at skatt er beregnet. I tillegg er det mulig å spesifisere hvor mye som skal brukes av sparemidler det aktuelle året. Derved framkommer hvor mye penger som disponeres til eget forbruk. Etter å ha budsjettert faste og spesiell utgifter be24
Personlig økonomi.indd 24
24.07.15 10:03
Praktisk s t y r i n g av e g e n ø ko n o m i
regnes hvor mye som disponeres til daglig forbruk – både pr. år, pr. måned og pr. dag. I praksis varierer faste utgifter mye fra måned til måned. Hver gang store utgifter til energi, kommunale avgifter, forsikringer og renter/avdrag skal betales, blir de månedlige utgiftene store. I andre måneder blir de mindre. Om det settes av 10 000 til faste utgifter i januar, kan utgiftene denne måneden bli 14 000. Derved er det ikke penger nok på kontoen til å betale alle utgiftene i januar. For å løse dette problemet bør et større beløp settes på denne kontoen. I dette eksemplet kunne familien ha satt inn 20 000. Da går kontoen sannsynligvis aldri tom – så lenge de faste utgiftene ikke blir høyere enn 120 000 pr. år. Tilsvarende bør gjøres på kontoen for ferier og spesielle utgifter. Da har du alltid penger nok til planlagte ferier og spesielle utgifter. Dersom du ikke har mulighet til å sette et ekstra beløp på disse kontoene, kan du bruke et kredittkort. Så lenge du kun bruker den kreditten som er gratis, kan dette fungere som en god buffer. Men da må du være disiplinert og ikke bruke kredittkortet til å skaffe deg et dyrt lån. Se mer om kredittkort i kapittel 3. Det er sikkert mange som lurer på hvor store utgifter det er vanlig å ha hver måned. Ligger du under eller over gjennomsnittet? Slike spørsmål er det vanskelig å svare på. Og det har kanskje heller ikke noen hensikt; forbruket må uansett tilpasses egen økonomi. Men det finnes noen generelle opplysninger. Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) utvikler hvert år såkalte referansebudsjetter. Det er budsjetter som indikerer månedlig forbruk for ulike familiesammensetninger. Budsjettene skal vise et rimelig utgiftsnivå som kan «godtas av folk flest». De som er interessert, finner mange opplysninger på SIFOs hjemmesider (http://www.sifo.no).
25
Personlig økonomi.indd 25
24.07.15 10:03
Kapittel 1
Her finnes også en kalkulator som gjør det mulig å beregne et budsjett for egen husholdning. På hjemmesiden til SIFO skal du først velge «Lenke», deretter «SIFOs referansebudsjett» og «Kalkulator». Dersom du her legger inn et pensjonistektepar hvor begge er over 66 år og disponerer en bil, får du et budsjett som summerer seg opp til 14 090 i utgifter pr. måned. Her er både bilutgifter, telefon og mediebruk tatt med. Budsjettet fordeler seg slik på de enkelte postene (fra januar 2015): Individspesifikke utgifter Mat og drikke Klær og sko Personlig pleie Lek og fritid Reise (kollektiv)
4 080 1 440 1 130 1 900 650
Sum individspesifikke utgifter
9 200
Husholdningsspesifikke utgifter Andre dagligvarer Husholdningsartikler Møbler Telefon og medieforbruk Bil – drift og vedlikehold
290 360 360 1 480 2 400
Sum husholdningsspesifikke utgifter
4 890
Sum forbruk
14 090
Individspesifikke utgifter er knyttet til enkeltindividenes forbruk, mens husholdningsspesifikke utgifter omfatter varer og tjenester som benyttes av flere personer. Budsjettet inneholder ikke utgifter til bolig, strøm, tobakk, alkohol, helsetjenester, fritidsinteresser, feriereiser, uteliv og gaver. 26
Personlig økonomi.indd 26
24.07.15 10:03
I praksis har de flest pensjonister et forbruksnivå som avviker mer eller mindre fra referansebudsjettet til SIFO. Dersom forbruket er vesentlig større, er det sannsynligvis mulig å redusere utgiftene hvis dette er ønskelig eller nødvendig. Uansett er det fornuftig å analysere både inntekter og utgifter når du blir pensjonist.
32.12.2014
31.12.2015
Endring
Bankinnskudd Rentefond
300 000 100 000
250 000 100 000
–50 000 0
Sum sparekapital Gjeld
400 000 180 000
350 000 150 000
–50 000 –30 000
Netto sparekapital
220 000
200 000
–20 000
s t y r i n g av e g e n ø ko n o m i
Til sist bør det foretas en kontroll hver gang selvangivelsen sendes inn. Det enkleste er å «telle opp» alle kontanter og bankinnskudd og trekke fra alle lån. Hvis dette beløpet er positivt, har du mer penger enn gjeld. Utviklingen fra år til år viser hvor mye du tapper sparekapitalen hvert år. Det gir en god indikasjon på hvor mye du bruker i tillegg til pensjonsinntektene. En slik kontroll kan gi følgende resultat for et pensjonistektepar:
Praktisk
1.3 Hvor mye brukes av sparekapitalen hvert år?
Her er for det første sum sparekapital redusert med 50 000. Samtidig er gjelden redusert med 30 000. Det betyr at 30 000 av sparekapitalen er benyttet til å betale avdrag på gjeld. Resultatet er at sparekapital minus gjeld er redusert med 20 000 i løpet av 2015. Ekteparet har altså brukt 20 000 mer enn nettoinntektene 27
Personlig økonomi.indd 27
24.07.15 10:03
Kapittel 1
(etter skatt). Det er lett å lage en slik analyse hver gang selvangivelsen sendes inn. Da ser du hvor mye du har brukt av oppsparte midler i løpet av siste år – og får noen impulser til hva du skal gjøre kommende år. I vedlegg 2 finnes en mer detaljert oppstilling i form av en Excel-modell. Her er både sparekapital og gjeld spesifisert noe mer detaljert. I tillegg er det lagt inn en linje for salg av verdifulle eiendeler. Dette kan være bil, båt, bolig eller andre eiendeler som det er ønskelig å holde utenfor daglig forbruk. Inntektene fra et salg blir derved med i beregningene. På samme måten er det mulig å legge inn kjøp av verdifulle eiendeler. Modellen viser til sist hvor mye som er brukt av sparekapitalen – eventuelt hvor mye som er spart. Et negativt beløp viser at sparekapitalen er redusert, mens et positivt beløp viser at det er spart penger det aktuelle året. Det er også satt opp en liten modell som viser størrelsen av formuen for hvert år. Her er det viktig å legge inn markedsverdien av bolig, hytte, bil og båt. På den måten blir beregningene mer korrekte enn i selvangivelsen.
1.4 Kan utgiftene reduseres? Tusenkronersspørsmålet er naturligvis om utgiftene kan reduseres. Det kan egentlig kun besvares av den enkelte pensjonist – ut fra inntektsnivå og egne preferanser. I praksis er det mange muligheter til å redusere både faste utgifter og daglig forbruk. 1.4.1 Daglige utgifter Alle kan redusere sine daglige utgifter. Hver dag må du ta stilling til hva du skal kjøpe, hvilken kvalitet du skal ha, og hvor mye du 28
Personlig økonomi.indd 28
24.07.15 10:03
• praktisk styring av egen økonomi • finansiering av pensjonistlivet gjennom låneopptak • plassering av sparepengene • skatt på pensjonistinntekter • alderspensjon og tjenestepensjon • arv og gaver Med det økonomiske grunnlaget i orden rommer pensjonist tilværelsen et hav av muligheter og drømmer som kan realiseres. Siviløkonom og dr.oecon. Tor Busch er professor emeritus ved Handelshøyskolen i Trondheim. Han gikk relativt nylig inn i pensjonistenes rekker og erfarte at det også for en økonom med mange lærebøker på samvittigheten er mye å sette seg inn i.
ISBN: 978-82-15-02586-5
PERSONLIG ØKONOMI FOR PENSJONISTER
Boken gir konkrete og uavhengige råd innenfor
TO R BUSC H
Nyt pensjonistlivet med orden på økonomien! I denne lettleste boken viser Tor Busch hvordan du skaper balanse i økonomien og legger grunnlaget for et godt liv som pensjonist.
PERSONLIG
ØKONOMI FOR
PENSJONISTER BEDRE RÅD OG ET GODT L IV SOM PENSJONI ST FÅ
TO R B U S CH