ARKITEKTUR

Kunsten å føle seg hjemme - ute

Å bygge nye boliger handler ikke bare om selve bygget menneskene skal bo i. Like viktig er området utenfor byggets vegger.

TEKST HILDE ERLINGSEN FOTO EVE IMAGES, PIXERY OG LARK LANDSKAP

Den siste tiden har de fleste av oss tilbrakt mer tid hjemme enn tidligere. Med en pandemi og nedstengning ble derfor også uteområdene vi har rett utenfor døren viktigere. I landskapsarkitektfirmaet Lark landskap er dette noe de jobber for på daglig basis. – Forskning viser at grønne omgivelser tiltaler oss mennesker, og det har mye å si for både fysisk og mental helse. Det har kommet enda tydeligere frem under pandemien, og vi ser at grønne områder i nærområdet blir enda viktigere, sier Karine Kvernhaug.

Hun er landskapsarkitekt og skrev masteroppgave om hvordan uteromskvaliteter i boligprosjekter øker bokvaliteten. – Landskapsarkitektens jobb er å sy sammen lappeteppet av alle krav, hensyn og estetiske kvaliteter. De beste uterommene er der alle hverdagsfunksjoner glir godt, og de estetiske kvalitetene trer frem. For å få et handlingsrom for dette, er tverrfaglig samarbeid med arkitektene fra tidlig fase i prosessen helt essensielt. – Forbildeprosjekter vi vet har gode uteromskvaliterer er eksempelvis de gamle hagebyene, og Torshovbebyggelsen med godt naboskap og flotte bakgårdsarealer med mange «år på baken». Med dagens krav og normer til sikkerhet og godt integrert logistikk er denne typen uterom ikke lenger mulig å prosjektere, men vi jobber for å oppnå de samme kvalitetene i nye prosjekter. Det tar i tillegg tid og kjærlighet før trær og planter vokser seg til, sier Kvernhaug.

Karine Kvernhaug er landskapsarkitekt i Lark landskap og har blant annet skrevet masteroppgave om hvordan uteromskvaliteter i boligprosjekter øker bokvaliteten.

– De beste uterommene er der alle hverdagsfunksjoner glir godt, og de estetiske kvalitetene trer frem.

Taket blir tatt mer og mer i bruk som uteområdet. Blant annet i boligprosjektet i Tunkvartalet, som bygges på Lørenskog, legges det til rette for en sosial møteplass på taket.

Uteområdet har stor effekt At uteområder er viktig er noe som landskapsartkitekt i bar bakke, Even Reinsfelt Krogh har erfart. – Uteområdet er noe folk kanskje ikke tenker over, men det er bevist at det har en stor effekt på oss. Et godt uteområde har en positiv helsemessig gevinst, sier Krogh.

Han og kollegaene jobber daglig med å finne de beste løsningene for uteområder. Og det er ikke uten grunn at uteområdene blir prioritert i nye byggeprosjekt. – Et godt utformet uteområde gir folk mulighet til å komme ut og møte hverandre. Det sørger for høyere bokvalitet, sier han.

Fra start til slutt Det er mange hensyn som må tas når et uteområde skal planlegges. Det handler nemlig om mer enn hvor buskene skal plantes. Blant annet stilles det krav til tilgang for utrykningskjøretøy, avfallshåndtering, universell utforming og byggteknisk forskrift (TEK17). – En stor del av jobben er å finne gode løsninger til alle disse kravene. For eksempel skal det tilrettelegges for at stigebil kan komme til på alle balkonger. Det vil si at det kreves en plass på 7x12 meter mellom husene, uten gress eller faste konstruksjoner. Det er klart det kan være en utfordring å få det til å bli et koselig gårdsrom, sier Krogh.

Å løse disse utfordringene er landskapsarkitektens ekspertise. I tillegg handler mye av jobben om å dele uteområdet inn i soner. Disse er nødt til å fungere sammen, men også for alle som bruker området. – Noen områder er felles, mens andre er private. Så det gjelder å finne et godt skille. I noen soner er det lek som gjelder, mens i andre er det lagt til rette for mer avslapning, sier Krogh.

– Det som er viktig, er å lage et oppholdsareal som passer alle grupper og aldre. Et godt uteområde skal ha stor bruksvariasjon og gi noe for alle. Hit skal du kunne komme og velge selv hvor sosialt aktiv du ønsker å være.

Nye bruksområder Våre vaner endrer seg stadig. Det samme gjelder også for bruk av uteområder. Derfor kan ikke alltid en vinneroppskrift gjenbrukes, forteller Karine Kvernhaug i Lark. – For eksempel er det veldig få nye boligprosjekter hvor boligene ikke har egne balkonger eller terrasser. Det gjør at bruken av uteområdene endrer seg, fordi folk heller blir sittende på sine egne balkonger. Da er vi nødt til å legge mer vekt på gode, sosiale møteplasser i fellesområdene, sånn at det blir et sted der naboskapet kan yngle, sier hun. – Vi mener det er viktig fordi uteområdet er en sosial arena i forbindelse med hjemmet. Det skal være et sted der naboer kan møtes og slå av en prat. Et godt naboskap fører til bedre og mer stabile bomiljøer.

Nye boligprosjekter har også en ny dimensjon som ikke var vanlig å ta i bruk tidligere; taket. – Taklandskap er også en del av uteområdet. I hvert fall i en tett by ser vi at taket blir brukt mer og mer. Vi tegner tak som skal huse sosiale soner, skjermede arealer, samt håndtere overvann. Vi har tegnet både utekjøkken, aktivitetsparker og dyrkningsarealer som en del av fellesfunksjoner i flere prosjekter, forteller Kvernhaug.

På lag med naturen En landskapsarkitekts oppgaver består også av å ta vare på og og styrke naturens rolle og funksjon, selv i en tettbygd by. – Det handler om å ta gode valg for vegetasjon og legge til rette for et biologisk mangfold, og dyre- og insektliv.

I tillegg skal regnvannet tas hånd om. – Vi må gjøre av vannet et sted. Åpen overvannshåndtering kan bli en estetisk ressurs i prosjektet, når vannet ledes mot grønne arealer, og det bidrar til en mer robust by i møte med vær- og klimaendringer. Eksempelvis har vi i Malerhaugveien 15 planlagt for et godt bomiljø blant annet ved bruk av en rekke blågrønne løsninger på både tak og terreng. Vi gleder oss til å se dette bli realisert, som en del av et grønt løft i Ensjøbyen, avslutter landskapsarkitekt Kvernhaug.

Det er bevist at uteområdene påvirker oss. Derfor er det viktig å legge til rette for gode uteplasser i et nytt boligprosjekt.