ARKITEKTUR
Kunsten å føle seg hjemme - ute Å bygge nye boliger handler ikke bare om selve bygget menneskene skal bo i. Like viktig er området utenfor byggets vegger. TEKST HILDE ERLINGSEN FOTO EVE IMAGES, PIXERY OG LARK LANDSKAP
D
en siste tiden har de fleste av oss tilbrakt mer tid hjemme enn tidligere. Med en pandemi og nedstengning ble derfor også uteområdene vi har rett utenfor døren viktigere. I landskapsarkitektfirmaet Lark landskap er dette noe de jobber for på daglig basis. – Forskning viser at grønne omgivelser tiltaler oss mennesker, og det har mye å si for både fysisk og mental helse. Det har kommet enda tydeligere frem under pandemien, og vi ser at grønne områder i nærområdet blir enda viktigere, sier Karine Kvernhaug. Hun er landskapsarkitekt og skrev masteroppgave om hvordan uteromskvaliteter i boligprosjekter øker bokvaliteten. – Landskapsarkitektens jobb er å sy sammen lappeteppet av alle krav, hensyn og estetiske kvaliteter. De beste uterommene er der alle hverdagsfunksjoner glir godt, og de estetiske kvalitetene trer frem. For å få et handlingsrom for dette, er tverrfaglig samarbeid med arkitektene fra tidlig fase i prosessen helt essensielt. – Forbildeprosjekter vi vet har gode uteromskvaliterer er eksempelvis de gamle hagebyene, og Torshovbebyggelsen med godt naboskap og flotte bakgårdsarealer med mange «år på baken». Med dagens krav og normer til sikkerhet og godt integrert logistikk er denne typen uterom ikke lenger mulig å prosjektere, men vi jobber for å oppnå de samme kvalitetene i nye prosjekter. Det tar i tillegg tid og kjærlighet før trær og planter vokser seg til, sier Kvernhaug. 46
Karine Kvernhaug er landskapsarkitekt i Lark landskap og har blant annet skrevet masteroppgave om hvordan uteromskvaliteter i boligprosjekter øker bokvaliteten.
